Frustrasjonstråd, fun! Advarer mot wall of text btw.
Jeg jobber deltid i en dagligvarebutikk, og som nevnt tidligere - jobber som omfatter kundebehandling/service er som regel ganske krevende. Krevende i form av at folk som regel er like smarte som en brødfjøl, eller har total mangel på folkeskikk. Man kan miste troen på menneskeheten etter en god stund for å si det sånn. Uansett hvor positivt innstilt man prøver å være, kommer det alltid en eller anna drittsekk og ødelegger dagen for deg.
Generelt, er dette de største gjengående irritasjonsmomentene jeg kommer på i skrivende stund:
Kunder som plukker med seg ting de skal ha, for så å ombestemme seg. Helst en fra kjølen/frysen eller en lett fordervelig vare. Legger de den tilbake der de fant den? Vanligvis ikke. Jævla morro å finne svindyre laksefiléter i tørrvarehyllene, smådiskré gjemt bak hermetikken. Har også flere ganger funnet ost i frysedisken (som er 2 meter unna ostehylla). Snakk om latskap! Den store poseproblematikken; folk blir fly forbanna over at de må betale 70 øre for en plastikkpose. Dette skal pokker sprøyte meg være gratis av prinsippsak! Skal man være prinsippfast og vanskelig, kan jeg meddele at en pose utrolig nok er en vare som du betaler for, som alle andre ting i butikken. Kjøp deg et forbanna handlenett om det skal være så vanskelig, kanskje du redder litt regnskog i samme slengen. Nå gir jeg vanligvis blanke i om folk syter og bare slenger med en gratis, hvem gidder å henge seg så hardt opp i noe så smått? Verdensproblemer altså. De eneste gangene jeg faktisk reagerer er om jeg spør om du skal ha en, du sier "nei", og deretter skriker "POSE!11" når alle varene er scannet ferdig. FFFFFFFFFF... Innsidertips: om du sjekker kvitteringen etter at du har handlet, og vi ikke har tatt oss betalt for en pose; ta det som et lite kompliment - vi gjør det vanligvis om vi synes du var hyggelig og allright : ) Når du legger på varer på båndet, gjerne en handlekurv full, og sier "sorry, jeg glemte noe", for så å bli borte en liten evighet. Artig med sure kunder bak deg som lar det gå utover meg; som om det er min feil? Ikke hjelper det om jeg sier "beklager så mye" eller ringer på noen for å åpne opp en kasse til heller. Når kunder klikker i vinkel over hvor dyrt alt er, etter å ha lesset på en trailerlast med og med øl, røyk og den dyreste indrefiléten som finnes i markedet. Dette også, er jo selvfølgelig min feil, og alle penger som går inn i butikken går rett i min lomme. I think not. Folk som på den mest frekke måten du kan tenke deg sier, "det går jo an å SMILE LITT da eller?". Du skjønner, vi som jobber i butikk er roboter. Vi har aldri dårlige dager, er aldri slitne eller syke. Vi er blitt pumpa inn med tigerblodet til Charlie Sheen og etter åtte timer i kassa er alt regnbuer og rosa skyer. Favoritten min må være de som kommer 2 minutter på elleve på en onsdagskveld og bare "skal ha et par ting" og ender opp med å ta helgehandelen istedenfor. Er ikke som at vi har hatt åpent i 16 timer allerede. De gangene du prøver å være hyggelig med litt småprat, tar noen dette som at det er greit å dele hele livshistorien sin, gjerne med mongolang kø bak de. Andre deler gjerne sine problemer og personlige detaljer som om du skulle vært sertifisert psykolog.
OK, når sant skal sies så er det meste av dette satt på spissen, og kanskje har blitt litt påvirket av jobbkvelden jeg kom hjem fra for en snau halvtime siden. Det finnes også mange hyggelige mennesker og kunder jeg treffer iløpet av en arbeidsdag. Men, det triste er at det jeg skriver om skjer omtrent hver gang jeg er på jobb. Jeg skjønner ikke at folk ikke eier litt mer folkeskikk, og oppfører seg deretter. Hadde vært morsomt å se hvordan noen av de fæleste kundene hadde trives bak kassa selv en dag eller to. Det høres også ut som jeg hater jobben min - og ja, det må jeg ærlig innrømme at jeg faktisk gjør. Nå har jeg jo valget med at jeg kan slutte, men akkurat nå er jeg desverre i en situasjon hvor jeg ikke har mulighet til det. Når det vinduet åpner seg, går jeg på dagen, definitivt. Jeg merker hvor negativt jobben påvirker dagliglivet mitt også, og selv om jeg prøver å ha en positiv innstilling/godt humør, pleier som regel slutten av dagen å være slik: FOR GODS SAKE, PLEASE LET IT END. Og jeg er ateist, til og med.