Et slankere liv . Motivasjon å gå ned i vekt

[Tanty]

Mange av mine beskjente og venner blir ganske så sure på meg når jeg prater mye om vekta , kosthold, treninga og diett . Mange tror at vis jeg er tynn og slank , så trenger jeg ikke å prate om det . Men de som ikke veit , så sleit jeg med fedme selv . Tro det eller ei så veide jeg 80 kg , med mine 160cm , detter tilsværer en BMI på 31,25 . Sjokkerende , ikke sant ? Her kommer historien om den lange kamp mot kiloene ...

Hele mitt liv var jeg lita og tynn jente som dreiv aktivt med kampsport , vis jeg skulle bodd i Norge så ville alle trodd at jeg hadde ADHD , lita spretten jentunge som klarte ikke å sitte stille 1minutt . Taekwon-do gjorde at jeg brukte energien fornuftig , mange timer med trening gjorde at livet mitt var perfekt , greie resultater på skole , mange venner og fantastisk familie , hva skjedde ???

Året var 2006 , august måned , jeg sitter på benken ved huset mitt og venter på å starte en lang bil tur til Norge , jeg var på veien til å endre livet mitt totalt , forlate det jeg var vant med og ta en stor skritt til en tøff liv . Man var full av forventninger , men når man kom frem, kom man bare til en stor skuffelse etter en annen . Jeg tok det tungt, å ikke ha noen venner i nærheten , ingen å prate med , ingen å dele opplevelsene med . Som alle veit , nordmenn er en egen folke rase , som bruker lang tid på å slippe en person i sitt liv , jeg var ikke vant med det , kulturene krasjet . Slik startet en land intigrerings prosess . Det første året gikk , man spiste mye , man beveget seg lite , man ville sitte på skype hele dagen for å prate med venner i Ukraina , jeg blei passiv og kanskje litt deprimert jente som var i permanent sjokk tilstand . I løpet av det første året , gikk jeg fra størrelse XS til M/L , bukse størresle fra 34/40 og selv skostørrelse økte fra 37 til 39 . Fra 50 kg gikk jg opp til 75-80 kg . Selv nekter jeg å tro at jeg veide på mitt verste 80kg , men vitnene sier at de kan huske 80tallet på baderomsvekta .

Man eset opp som gjærdeig , men jeg sleit så mye i hue , at tanken på å gjøre noe med det var aldri innom . Jeg husker som det var i går , jeg satt på en kaffe , bestillte stor hamburger tallerken med mye ketchup og stor Cola , så kikka på ei jente som satt ved nabo bordet , hu var kanskje dobbel så stor som meg , satt i rullestol , trist annsikt , stor kropp , beina som ikke fungerer pga stor kroppsmasse . Så husker jeg at mamma sa til meg , du er på veien til å bli slik som henne om noen år . Plutselig fikk jeg noe å tenke på , vil jeg det ? Hvorfor skjedde det ? Etter å ha tenkt og drøftet litt , tenkte jeg , jeg kan gjøre noe med det og jeg SKAL !

Årene gikk og skadene allerede blei gjort , strekk merker ved hoftene og under puppene , huden som henger og slenger , jeg hadde en stor jobb foran meg . Sommer 2007 bestemte jeg for å sette i gang slankinga . Jeg kutta alt som har med mel/korn/gjær og sukker å gjøre . Jeg klistret ei bildet av meg selv på kjøleskapet , hver gang jeg skulle innom for å spise , påminna jeg meg selv om hvordan jeg var. Ingen små spising , siste måltid var senest kl 18:00 , trena kun kondisjon . Begynte på fotball , bevege kroppen er bra , men det gjorde vondt , det svei i lungene , jeg følte meg som en ubevegelig potetsekk som var klistret til bakken .

Beste motivator jeg hadde var baderomsvekta , som visste mindre og mindre for hver gang , det er dette som dreiv meg fremover til målet mitt ! Året når man fylte 18 år kunne jeg endelig si at jeg var normal , med vekt på 60kg og BMI på 23,4 Jeg fikk tilbake gløden og gleden av å leve .

2 turbulente år , 1 året når man gikk opp og andre året når man gikk ned nesten 25kg . Jeg tok den vanskelig veien , jeg gikk sulten hele tiden , jeg spiste minimalt og trena maksimalt , jeg kunne ikke tenke at med så lite overskudd kunne man gjøre så mye .Riktig som noen sier , vi tåler mer enn vi tror !!! Deprisjon forsvant , jeg blei ei blid 18år gammel jente , fikk noen venner og begynte med kampsport igjen .

De neste årene som gikk , skulle jeg bare finpusse formen og kroppen , huden var slapp og jeg hadde minimalt med muskler . Kostholdet blei mer vannlig , det var fantastisk å kunne spise brød igjen , ta litt sjokolade , men alt med måte , jeg var livredd å komme tilbake til hvor jeg var .

Man fullførte videregående , begynte å jobbe i Color Line , fikk eget sted å bo og hadde bare en fantastisk liv ! Selv etter jeg gikk ned i vekt , hadde jeg kraftig lår , så sykkel sport var midt i blinken for meg , overføre kraften fra beina til pedallene var utrolig gøy , teste egene grenser og bare være aktiv ! Herlig følelse !

Jeg klarte det , og det kan mange , det finnes mange måter å gjøre det på , fra egen erfaring , det er første halve året som er tyngst , man må gå på underskudd av kalorier og være aktiv ! Men når man ser resultatet , er det mer gøy å fortsette med det. Sett en diett , kontakt evt en personlig trener på studio for å få tips , ikke overtren , prøv å finne en treningspartner , det er mer motiverende å trene og gå ned i vekt sammen med andre . Lytt til kroppen , lag en trenings kalender , noter de forskjellige økter og følelsen under økta .

Årsaken til hvorfor det skjedde er nok mange , jeg har gener som fører fort til overvekt , jeg sluttet å røyke , jeg sleit psykisk . Det er viktig å finne hvorfor det skjedde , sette seg mål og sette i gang .

Jeg håper at historien min kan være motiverende og hjelpe deg med å oppnå målene dine !

Lykke til !

[Tonje_86]

Steike bra jobba Er så gøy å lese slike historier som dette!