Fortjener folk som har slanket seg skryt?

[Gjest Jester]

Det som unders er hvorfor Plyo omtaler seg selv i 3.person:

-Kan det ha likhetstrekk med at han anser seg selv som et objekt?

-Vrangforestillinger?

-Er han en enhet? Kaller han seg i såfall "The Unit?"

-Hva er egentlig en Plyo?

-Hva synes jenter om Plyoer?

-Fortjener Plyoer skryt?

-Etc...

[IdaL007]

- Er det et negativt personlighetstrekk å ha mange one-night-stands?

- Er menn med mange partnere konger i vennegjengen mens tilsvarende jenter er "billige"?

- Etc...

- Kommer ann på hvem såklart

- kommer ann på hvem såklart

[RobinJ]

Virket veldig negativt av trådstarter, men trur jeg "skjønner" hva du mener.

Kanskje at de som har slanket seg en del får mer skryt en de, som virkelig har jobbet hardt år etter år for å bli bedre. Kanskje du rett å slett syns at de som virkelig har ofret sitt liv og stått på kommer litt i skyggen av de som startet med å slanke seg og forrandre livet sitt?

Uansett så syns jeg vel at alle burde få litt ros, som har vært flink, dog det ikke blir overdrevet mye da

[Kristian]

1. Overvektige som klarer å gå ned i vekt, fortjener skryt. Å nå målsettingen sin fortjener ros, uansett utgangspunkt.

2. Personer som er godt trent fortjener også ros. Det er imponerende av dem å klare å opprettholde fysikken sin.

Vi nordmenn er alt for dårlig til å gi skryt. Jeg tror ikke alle forstår betydningen av skryt, ros og positiv oppmerksomhet.

Hvorfor skal det koste oss så mye å være hyggelig mot hverandre, spesielt når det er fortjent?

Jeg forstår poengene til Plyo - men jeg synes uansett at det er viktig å bygge hverandre opp. I en ideell verden hadde vi gått rundt som tikkende bomber, proppet med glede, lykke og trivsel. Det gjør vi dessverre ikke. Et riktig steg på veien vil være å vise at vi setter pris på hverandre, at vi skryter av dem rundt oss, og gir ros når det er på sin plass. Et vekttap er mer enn grunn nok til å gi ros.

Utfordring til denne trådens lesere: Jeg fikk en utfordring for noen år siden. Det var å kunne gi ros hver eneste dag. Minst 1 ros til folk jeg møter i hverdagen. Ikke lov å bruke samme type ros hver dag. Det viktigste er at du skal mene dette også. Det skal sies at jeg røk etter 6 uker (det er vanskelig og ikke typisk nordmenn å gi ros) Tenk litt på dette og prøv (gjør dette RL og ikke her inne )

Dessuten PLYO - Jeg tror egentlig de som har vært flinke år etter år får på en måte ros hele tiden men i en annen form for ros,

ala:

1) Faen kompis, hvordan klarer du å holde formen din år etter år

2) Du ser bra ut kompis, skulle ønske jeg hadde like bra armer og skuldre som deg!

3) Jenter som ikke er overvektig får komplimenter hele tiden - osv

Det jeg liker med denne forumet er at leserne gir råd/ros /ris til hverandre (et forum for lesere, av lesere) - Ikke lett å trene mye/ spise riktig når venner kommenterer i negativ retning ala boler/skal du ikke leve livet osv

Hvor ofte får man ros for å flekse på bilder?? Hadde jeg gjort det til venner, så hadde jeg blitt kalt for en som tror han er noe...men her inne så er det motivasjon til tusen. Ros er herlig vøtt!!!!

[Gamla]

Det finnes uendelig mange årsaker til at folk ender opp overvektige, noe alt for få klarer å ta inn(trangsynte kanskje.....?)

En person som har blitt overvektig kan ha fått helt feil kosthold hjemmefra i barndommen, og de fleste barn står ikke for innkjøp eller matlagning i heimen.. Disse uvanene kan det jo hende de tar med seg videre i voksenlivet, for de kjenner ikke annet.. Er sikkert også studenter som legger på seg fordi de ikke var helt klar til å overleve på egenhånd, hverken med å lage sunn og god mat, eller å prioritere økonomisk. Hva med de som har skader eller lyter som gjør det vanskelig for dem? Det kan gjelde både aktivitet og kosthold. Skader, kroniske plager, fordøyelsesykdommer osv.. Mennesker som går på trening til tross for at det KAN være skadelig, eller trosser smerter, hva med dem..? Fortjener de ingenting for stålvilje...??

Jeg er skikkelig slækkis, jeg jogger ikke pga ev løs ryggvirvel. Syns ikke det er rettferdig at de andre i salen må skrape meg ned fra speilet bak tredemølla når jeg har flydd av den pga lammelser;) Men man kompanserer..

Enkelte menneskesyn som blir delt her inne, skremmer meg, ikke for min egen selvtillits del, men for hva slags menneskeskjebner dette kan være:eek:

[Velvet]

Wow...jeg kjenner at dette var litt sårt å lese...

Jeg har ALLTID vært tjukkas. Helt fra babybildene og fram til for to år siden kan man se at jeg veide mer enn jeg burde...Så det er litt vondt å få i trynet at det er BARE min feil, ene og alene at jeg var stor og at jeg har levd usunt hele livet mitt...

Ett av mine første minner fra barnelegen er da jeg skulle bli satt på diett. Den diettlista har mamma enda. Den inneholdt bananer, poteter, brød og ingen margarin eller fett. La meg si det slik, jeg var 6 år og spiste det jeg fikk servert. Godteri på lørdagene pleide å være druer og en halv sånn barnetv-posegodt. + en kjeft. Dette er hva noen av dere trykker i dere nå i jakten på drømmekroppen og det funker. Jeg ble bare feitere. Dessuten spilte jeg både fotball, basket og håndball, men sluttet etter hvert med det fordi jeg har en sykdom som gjør meg "klumsete"

Bestefar kalte meg tjukkerompa og passet på at jeg ikke fikk fett på potene og den ene fiskebiten min. Faren min sa det rett ut til mora mi at han skjemtes over å ses offentlig med meg fordi jeg ikke var pent kledd. Jeg fikk ikke lov å være på kjøkkenet utenom måltidene. Og jeg ble fortsatt tykkere, på brødskiver, bananer og poteter og lørdagsgodt en gang i uka.

Jeg er ikke naiv. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg økte i vekt etter 16årsalderen, og det var økt tilgang på penger og økt inntakt av sjokkis og brus, som jeg aldri hadde fått før. Jeg fikk aldri spise pizza ute med venninnene, jeg fikk aldri chips og pølser etter kamper som de, jeg fikk aldri gå bananas i kiosken på turneringer. Osv. Så når jeg fikk sjansen, klart jeg spiste det.

Jeg har ett ganske greit forhold til min overvekt nå. Jeg velger å ikke legge skylden for overvekten på masse forskjellige grunnlag som mange andre, men rett og slett at jeg har spist feil. Det skulle altså ta meg noen år fra jeg fikk tilgang på min egen kost til jeg bestemte meg for å gjøre endringer, og hvorfor fortjener jeg ikke i det minste ett klapp på skuldra når jeg har endra totalt opp og ned på mitt eget liv?

Jeg blir litt lei meg på alles vegne når noen bagatelliserer vektreduksjon på "spis mindre, og få ræva i gir, feiten". Det er faktisk ikke så lett verken mentalt eller fysisk å gjøre det. Man har selvsagt aspektet med at svært overvektige mennesker trenger å redusere vekta si litt FØR de går i gang med knallhard trening, men det er underordna det faktum at det er kjempe, kjempevanskelig å komme til konklusjonen "vet du hva, meg selv, jeg er faktisk feit og dette må gjøres noe med" og det er faktisk bare en selv som kan bestemme å være mentalt sterk nok til å klare det. Jeg klarte det ikke, selv om mange både sa det rett ut og hinta om det, før jeg en kveld selv fant ut av det...jeg har aldri sett tilbake. Selv om det er drittungt i disse dager hvor vekta ikke rører seg og jeg faktisk går opp litt, noe jeg håper er vann pga økt karboinntak. Klart, jeg er en størrelse 40/42 og det er litt mindre enn den 54 som jeg starta på...meeen det skjærer meg litt når vekta går opp.

Jeg kjenner ett søskenpar på 3 stk. Den eldste er tynn, den yngste er tynn, den midterste er, for å si det mildt, smellfeit. Han er 6 år gammel og spiser det samme som sine søsken. Det burde være soleklart at for han blir den maten han får hjemme feil for han. Jeg har observert han og merker at når de får f.eks brødskiver så blir han ikke mett, og det er noe galt når du som 6åring ikke blir mett på 6 brødskiver. Ja, han må ha en større andel av ett annet makronæringsstoff for å bli mett. Han har sannsynligvis ADHD, med klassisk diabeteskropp. Dette er altså en turboladet, tjukk 6åring som ikke greier å bevege seg i takt med jevnaldrende. Det er ikke hans feil!! Om han snur livet sitt rundt om 10 år så fortjener han ros, for han har aldri kjent til ett annet spisemønster. Om foreldrene hans bestemmer seg for å endre ting, så fortjener de ros, for det koster mye å gjøre opp ned på en familie på 5 + 4 kaniner!

Også har man faktisk det fysiske også, som at 90% av overvektige er insulinresistante, det finns kvinner med PCOS, diabetes er helt normalt, stoffskifteproblemer, osv hos overvektige, som kanskje ikke gjør det like lett å gå ned i vekt som det høres ut som ...

Om jeg får ett ønske på vegne av alle overvektige så er det at andre mennesker kan utvise en viss større forståelse for at det ikke er alle de som ligger flat ut på sofa hele dagen og trykker i seg big mac med den ene og slurper cola med den andre og forsøker og få inn så mye pottis som mulig mellom slagene. Vær så snill å forstå at det kan være diverse fysiologiske årsaker til at ett menneske legger på seg.

[Deportista]

Wow...jeg kjenner at dette var litt sårt å lese...

Takk for at du delte dette med oss. Ble rørt av innlegget ditt. Du fortjener virkelig skryt og en klem

[Kristian]

Wow...jeg kjenner at dette var litt sårt å lese...

Godt skrevet og glad for framgangen din.

[cami87]

Ja, jeg skjønner at det er mer naturlig for mange å heller skryte av dem som har forandret livet, men lurer bare på HVORFOR dette er mer natulig? De har jo bare blitt slik de burde ha vært hele tiden. Er ikke som om de har vært lamme i halve kroppen og gradvis arbeidet seg tilbake til livet, eller nettopp overvunnet kreft. Disse overvektige kunne ha vært tynne hele tiden hadde de bare gjort en innsats hele tiden.

Nå er det kaanskje litt feil å sette alle "overvektige" i samme bås og gå ut i fra at man har vært lat. det kan være mange grunner til at en er overvektig, det kan være medisinske grunner eller dårlige vaner fra barndommen. hva om man har trøstespist fordi man har forskjellige problemer psykisk for eksempel? klarer man faktisk å forandre på dette , så burde man få ros, så man ikke mister motivasjon. Jeg har selv vært overvektig, dette ble jeg av flere grunner, blant annet bivirkning av medisiner som jeg måtte gå på, i tillegg har det ikke hjulpet å ha vokst opp med dårlige vaner. På toppen av det hele, så hjelper det ikke at man har blitt mobbet. så hvordan du kan si at disse overvektige kunne ha vært tynne hele tiden bare de hadde gjort en innsats, synes jeg at er litt trangsynt å si. for har du da sett alle sider av en sak? uten å være klar over det kan du støte og såre mange med utsagnet ditt, du kan også bidra til at folk mister motivasjonen sin igjen.

når det er sakt, så pleier jeg personlig å motivere/ gi ros til alle jeg kjenner som jeg synes er flinke til å trene, enten de opplever resultater eller ikke. For hvor lett er det å fortsette trening om man aldri får høre noe positivt tilbake? særlig hvis man ikke ser resultater mer.

[Gjest]

I morgen lover jeg å skryte av alle jeg ser på jobb som hadde hatt godt av litt hverdagsskryt. Takk for mange fine svar dere fitnessbloggere

Hverdagsskryt er det fineste jeg får, og prøver å gi så mye som mulig av det tilbake. Enten det gjelder sveisen, en ny genser, arbeidsoppgaver eller trening. Skryt får meg, og sikkert andre, også til å ville fortsette det gode arbeidet sitt

[Gjest]

"Hei, jeg har brukt heroin i 15 år nå, men i den siste måneden har jeg ikke brukt noe" = Vill jubel

"Hei, jeg har aldri i mitt liv prøvd heroin" = ?

Jeg har aldri prøvd å røyke eller å snuse. Og når jeg sier det, får jeg litt skryt

[Minelly]

Synes det er herlig å gi skryt til andre jeg,uansett hva de har gjort/oppnådd.

Er du positiv så vil du få andre rundt deg positive og de vil da trives i ditt nærvær.

Sånt gir energi og et stort smil rundt munnen:)

Føles alltid bra ut å si noe fint til andre som du mener da..må ikkje vær falskt eller overdrevent.

[Gamla]

Jeg tviler sterkt på at jeg er alene om å bli motivert av skryt.

[Linjemannen]

@Plyo.

Det er lettere for en tjukkas å gå ned 30 kg i fettmasse enn det er for en tynnis å gå opp 15 kg i muskelmasse.

Folk flest reflekterer ikke over slikt, så dermed blir cred. fordelt litt "urettferdig".

Sånn er det med den saken.

[Gamla]

Lett å gå ned 30kg.....?

[BROrilla]

Ja, jeg skjønner at det er mer naturlig for mange å heller skryte av dem som har forandret livet, men lurer bare på HVORFOR dette er mer natulig? De har jo bare blitt slik de burde ha vært hele tiden. Er ikke som om de har vært lamme i halve kroppen og gradvis arbeidet seg tilbake til livet, eller nettopp overvunnet kreft. Disse overvektige kunne ha vært tynne hele tiden hadde de bare gjort en innsats hele tiden.

enig

[Gamla]

What a shame..

[Gjest aaa]

Hva med bare å rose alle de som både har holdt seg i god form og de som har endret livsstil til det bedre? Det er mye vanskeligere å bråsnu og endre en usunn livsstil enn å holde seg slik man alltid har vært...

I tillegg er det jo slik at slank ikke nødvendig vis betyr sunn, selv om det er en indikasjon

[BROrilla]

What a shame..

mye av grunnen for dette er latskap og dårlig kosthold. ikke altid men for det fleste er det. Jeg syntes jo det er bra at de snur denne trenden, og ikke minst sunt men å trene 6 månder for å oppnå noe er ikke godt nok for mg. men det er meg

[Gamla]

Men du sier deg enig i følgende:

"Disse overvektige kunne ha vært tynne hele tiden hadde de bare gjort en innsats hele tiden."

Jeg syns det er trist når folk er så snevre..

Les deg igjennom hele tråden og se hva folk har å si, spesiellt de som har vært/er overvektige.