Ønsker hjelp litt kostholdsråd... Fordi media osv gjør meg en smule forvirret!

[verolima]

Hei

Jeg går rett på sak

Hva skal jeg spise og hva skal jeg ikke spise?

jeg kunne blitt gal av all info som florerer over alt! det gjør en stakkars hvem som helst passe forvirret vil jeg tro.....

Jeg trener styrke og kardio. har en fortid som aktiv svømmer, og har slitt med spiseforstyrrelser av alle slag. friskmeld for snart 8 år siden.

Så det er en selvfølge for en med erfaring av SF å alltid vite hva som går i magen.

Men hvordan fungerer dette egentlig`?

Har jeg ett bra kosthold? Jeg spiser sunt, dvs reint kjøtt og masse gr.saker. jeg spiser egg, frukt, osv.. all den basicen som alle kan.. men likevel, så leser jeg kanskje " pass deg for frukten, den gjør deg feit" og da tenker jeg WTF?! Kan jeg plutselig ikke spise 5 frukter iløp av en dag?

jeg er jo nesten blitt redd enkelte matvarer som poteten og pastaen.......og ikke minst ola nordmann sin kjære grovskive med brunost

Jeg er forstått med at skal man ha økt styrke så trenger kropen karbo og protein, noe den får.

(jeg trener ihvertfall 4 ganger i uken)

Okey, hvor skal jeg med innlegget mitt?

jo, det skal jeg fortelle..

jeg trenger rett og slett helt og holdent en god forklaring på hva jeg skal spise.

egentlig for å se om jeg virkelig har forstått det, og at jeg er så sunn som jeg tror jeg er..

For meg så kan en dagsmeny se slik ut

Frokost

2 knekkebrød med magert pålegg ( alltid gr.sak av ett slag på pålegget) og seff smør..

En frukt

Lunsj

Som regel blir det bare 2 knekkebrød det og og en gulrot og en frukt gjerne...

Middag

2 laksefilet`er med masse gr.saker, og en dråpe sursøt saus. Svært skjelden jeg spiser pasta, ris eller potet..

Kvelds

2 egg jeg lager til omelett. da har jeg masse brokkoli, gulrot, paprika, what ever av gr.saker i også litt skinke eller reker.

Tåler ikke melk, så det får ikke kroppen i seg.

drikker kanskje ett glass juice til frokost. ellers kaffi og vann..

Vet ikke jeg, men er det bra?

Håper noen skjønte hva jeg skulle fram til her og hva problemet mitt er, jeg blir bare så forbanna forvirra av alt.. jeg er ikke et naut liksom som ikke skjønner at en gulrot er sunnere enn en hotdog

[verolima]

har lest litt her på bloggen og blir mer klok av det enn andre plasser. kan godt hende jeg spiser for lite..

[verolima]

ja, tror nok kanskje jeg må sette meg grundig ned en kveld å se nøye igjennom alt sammen. Jeg er en av de "hysteriske" med panikk for ett gram for mye mat skal utgjøre på kroppen, men jeg har en god unnskyldning for det, og det er erfaringen jeg har med SF

hele mitt syn på mat er helt psykisk ødelagt tror jeg egentlig.. men det må jo kunne gå an å fikse på ett vis

[Chrika]

Det er vel hva man spiser i hverdagen som er viktigst, ikke om man skeier ut en dag med en sjokolade eller så. Men dog kan det være nokså forvirrende å lese ditten og datten om hva man skal spise. Og veldig ofte står det "spis mindre!" Men hvor går grensen over hva som er for LITE å spise på en dag (både med og uten trening)? Tror veldig mange av oss jenter ligger i underkant av hva som er bra (kan være litt skumle disse kaloriene forstås).

Hvilken måte er best å finne ut hva man trenger iløpet av en dag?

[jallajalla]

Den beste måten å finne ut hva du trenger er først å fremst å finne ut hva som er ditt vedlikeholdsnivå.

Det vil si : Hvor mange kalorier trenger kroppen din for å ligge på en stabil vekt og fettprosent?

En "enkel" måte å finne ut dette på er å skrive ned ALT du spiser i f.eks. 14 dager. -Vei deg før du begynner, og etter at "oppskrivingen" er avsluttet.

Er du gått ned i vekt, vel, så ligger du under vedlikeholdsnivå og er du gått opp ligger du litt over. Står vekta stille ligger du greit å forhold til vedlikeholdet. Så er det bare å justere kalorimengden etter hva som er målet ditt. Er målet å gå litt ned legger du deg litt under ditt vedlikeholdsnivå, for så å justere etterhvert..

Men gå ikke for hardt ut - da blir man gjerne demotivert og kan ende med å gå på en "lørdagssmell"- dvs plyndre 7eleven for alt som heter digg.

[Chrika]

Etter å ha skrevet ned hva jeg spiser (og regnet kcal), så var jeg overrasket over hvor lite jeg fikk i meg. Og uten å gå ned i vekt eller størrelse. Så om jeg da skal gå ned i inntak for å gå ned i vekt, så må jeg jo et stykke under 1000kcal for dagen, noe jeg ikke vil tro er spesielt sunt for en jente som er aktiv både i jobbsammenheng og fritid.

Det hender dog at det kommer en liten smell ja, men heldigvis ikke ofte og ikke bare på digg..

[jallajalla]

Dersom du ligger på 1000 kcal om dagen er det nesten umulig å ikke gå ned i vekt, dersom du da ikke lider av en eller annen sykdom (feks lavt stoffskifte, men dette har jeg ikke så greie på).

Da er det kanskje større sjans for at du:

1: ikke er helt ærlig med deg selv når du skriver ned det du spiser

2: Feilberegner det du spiser, enten i kaloritetthet eller imengde.

Tenk for eksempel over at bare én rute melkesjokolade er 50 kcal

[verolima]

Hmm, jeg har ikke gått ned i vekt etter jeg gikk skikkelig inn for trening igjen i mai.

Jeg har kanskje heller lagt på meg muskelmasse.. men så er jeg ikke helt sikker på om badevekta mi er i form heller..

Men skal ta rådet om å skrive ned alt jeg spiser over en 14 dager periode for å se hva jeg får i meg.

Har som regel en dag i uken der jeg legger all fokus på sunn mat på hyllen. Den MÅ jeg ha.. jeg er jente, og jeg trenger sjokolade

[jallajalla]

Ah,tror ALLE jenter trenger sjokolade ;D

det eneste som kan være litt "farlig" med slike spisedager, er at de lett går over i fråtsedager og at vinninga dermed går opp i spinninga.. Si at man ligger 400 kcal under vedlikehold ihverdagen - 400 X 6 = 2400.

så spiser man en sjokoladeplate og en halv peppes pizza i tillegg til maten på lørdag, ogVIPS! det var det underskuddet

Gjør det selv hele tiden, og forbanner verden dagen etterpå...

[verolima]

heheh jeg kjenner meg igjen! men jeg har nok tildels kontroll på frotsingen min.. Tror jeg da.. jeg lagde meg ett motto til meg selv, som ett utgangspunkt for å klare å legge om kostholdet mitt fra det det var og til det der er nå og det var 5/7 med sunnhet. Nå skal jeg gå for en 7/7 og heller unne meg en liten sjokolade sammen med sønnen min på lørdagskvelden Det er jo noe å se fram til, familiekos, men kontrolert kos. Ett nytt mål

men jeg lurer litt på, jeg er 24 år, 1.63 høy, og 63 kilo. tjukk er jeg ikke, men jeg føler meg tjukk. sliter meg ihjel med den forbanna magen som ikke vil gå vekk! Stor er den ikke ( for å ha født ett barn) men vet du liksom om jeg har en "grei" vekt`? Har jo det i følge BMI.. Men hele mitt syn må meg selv er så vrengt. selv den gang da jeg veide 44 kilo var jeg fortsatt tjukk. Skulle så inderlig vite hvordan jeg ser på kroppen min i forhold til kjæresten min kanskje.

Han er fit i formen, eier ikke ett gram for mye, trener mye sjøl, er 20 centi høyere enn meg, noe som gjør at jeg føler meg som en hvalross vedisden av han hehe nei, men seriøst jeg vet ikke hva jeg vil ha svar på... Bare om jeg liksom kjører ett greit løp med kostholdet mitt og kardio og styrke.. vinne på det gjør jeg jo uansett.. jaffal helsa mi!

Det er det som er kjipt med Anorexi, det ødelegger så utrolig mye for en jente, selv når hun er frisk.

[Chrika]

Jeg er ærlig på hva jeg skriver ned, i det siste litt irriterende ærlig da jeg loggfører hver eneste bit som inntas.. Bruker diett.no, så da er det kanskje dem som er litt uærlig? Eller, så blir det kanskje inntatt hakket for mye noen dager, slik at det jevnes ut. Eller så har jeg en rar kropp!

[jallajalla]

Jeg syns ikke vekta forteller det minste om hvordan en person ser ut.

For å sette det litt i perspektiv har jeg gått opp 3 kg de siste 2 mnd, men er mer fornøyd med kroppen min nå enn noen sinne.

Vet akkurat hvordan det er å tenke; "jeg lurer på hva han eeegentlig syns om kroppen min..", og jegtror kanskje jeg torturerte eksen min halvveis til døde med å stille det spørsmålet til han hver bidige dag. Han syns, sa han i allefall og det tror jeg også på, at jeg varlike pen da jeg veide 80, som da jeg veide 64. Han ville selvsagt ikke ha meg tilbake på 80 når jeg først hadde gått ned,hehe, men hans syn på meg hadde ikke endret seg likevel -om du skjønner?

Tror vi jenter må bli flinkere tilå tenke på hva VI faktisk syns om oss selv,hvordan VI mener vi skal se ut.

Se deg selv i speilet og vær ærlig, det er faktisk lov til å tenke "dæven, jeg er jo reint fin!"

[Chrika]

Egentlig bryr jeg meg døyten om hva vekten sier, mer opptatt av hva målebåndet viser. Dog viser det bare forskjell der jeg helst ikke trenger mindre fett, som armer, bein og pupper.. Nei, det skal ikke være enkelt dette.

Men en viktig ting til gutta (deriblant min sambo), er å gi komplimenter! En jente trenger litt positiv feedback når man føler seg dvask og slask. =)

[verolima]

Helt enig med dere egentlig så skal jo det indre bety mer enn det ytre, men dette handler jo om MIN egen selvtillit

Jeg maser hull i hode på gubben , og han sier ifra at han er drit lei av å høre meg rakke ned på meg selv.. Forstår han, men klarer jo ikke gjøre noe med det :/ Meg i ett nøtteskall..

Heldigvis er han kjempe flink å gi meg komplementer, virkelig flink. Så jeg veit jo innerst inne at han elsker meg for den jeg er, ikke for noe jeg ønsker å være meeeeen, der igjen.. det er ikke lett hele dette bestyret med kropp ......

[Chrika]

Det er lett for at man blir litt besatt. Det er en hårfin grense mellom engasjert og besatt, og jeg føler meg enkelte dager mer besatt enn sprek. Kommer mye an på om jeg har en dårlig dag eller ei. På dårlige dager så innbiller jeg meg at jeg ser ut som Keiko, selv om jeg vet at jeg er et godt stykke fra. Dessverre har jeg en sambo som er dårlig på komplimenter!

[verolima]

Ikke sant.. jeg føler meg jo stortsett som keiko, ikke fordi andre sier det eller sier det bak ryggen på meg. jeg er bare besatt av at jeg ser tjukk ut. Er helt merkelig, for jeg føler det, men jeg vet jeg ikke er det. Høres helt merkelig ut, men det er jo tilfelle..

så kjedelig at du har en sambo som ikke er flink med det alle kvinner fortjener å høre daglig at de er elsket

[Chrika]

Som sagt, hva tallet på vekten sier bryr jeg meg fint lite om da jeg vet at det varierer utifra hva en spiser osv.

Det er og sant det at det mentale kroppsbildet henger igjen, spesielt når man tidligere har fått kommentarer på vekten fra folk som står en nær.

Heldigvis er jeg glad i mat, og vil derfor aldri finne på å sulte meg. Jeg nyter maten, samme hva det er (alt går i grisen!).

Jeg håper og tror at med mer fornuftig trening, sterkere kropp og sunt kosthold, så vil selvfølelsen stige jevnt og trutt. Forutsatt at man ser bedring såklart.

Edit: Ser forsåvidt at jeg har et kcalbehov en smuuuule større enn daglig inntak, tror jeg må ete litt mer...

[Treningsglad jente!]

Jeg bruker målebånd og bodyscanning for å finne ut hvordan jeg ligger ann. Måler meg 1 gang i mnd og body Scaning ca. hver 4mnd... Prøver å ikke bli for opphengt i vekta... Selv om jeg til stadighet finner meg selv stående på den ;-D

[Treningsglad jente!]

Målebånd og speil er tingen ja, like så greit å ikke ha vekt egentlig :-)

[verolima]

Hehe, ja det lureste er kanskje ikke å ha vekt. Har roa meg litt på den vegingen.. Tror det var lurt, ellers så fikk jeg jo ett hardt slag i tryne hvergang fordi vekta ikke svarte på forventingene mine...

hode mitt sier less is more, men er det nå virkelig det.. Er bedre å være fit og stram og ha former, en ei flis vel.. den må eg jobbe litt med jaja, det viktigste er vel at jeg ikke stapper kroppen full i søppel mat og tetter det som er innvendig.. og trener regelmessig.. det er en start i allefall på noe som kommer til å bli kanonbra resultat av