Jump to content
Keller

Jeg søker hjelp, støtte, og et par motiverende gloser!

Recommended Posts

Så. Jente, 24 år. Har slanket meg siden jeg var 12 år, og ser vel enda ingen ende i galskapen :p:oops:

Pr. dags dato er jeg 166 cm høy, 90 kg. BMI på 33 eller noe. Fatass!

Jeg er et klisjebarn, jeg "har prøvd alt", problemet for meg er definitivt det mentale. Deriblant motivasjonen, viljestyrken og alt det innebærer.. Ligger nok selvfølgelig litt på kunnskapen også, men man vet jo ikke mer enn man vet :p

Ifjor vår begynte jeg med styrketrening (4x4 set med tyngste vekter) og cardio, kuttet ut sukker og spiste sunt og bra, samtidig som jeg prøvde å leve normalt, da jeg med mann og barn ønsker å ha en sunn livsstil men som ikke er for ekstrem.

Jeg gikk ned åtte kg, og de SLEIT jeg med. Det gikk saaakte og jeg ble utrolig demotivert, og ved sommerens begynnelse hadde jeg mistet alt som het motivasjon. Dermed... Ja.

Så her er jeg nå:

Jeg vet at det trengs hardt arbeid, disiplin, motivasjon og viljestyrke - jeg bare klarer ikke å lete det frem noen plasser ;)

Så dette er mitt hjertesukk. Jeg lurer også derfor på om noen her har gått ned mange kg, eller som har kunnskapen nok til å lære meg litt om hva som skal til matmessig, treningsmessig, uten at det blir for ekstremt, noe jeg kan leve med som småbarnsmor, heltidsstudent, deltidsansatt og alenemor på deltid? (samboer på nordsjøen)

Har ikveld sittet å sett på alle de herlige før og etter bildene og ble litt gira bare der! Så utrolig mange flinke mennesker det er her inne, altså!! Jeg vil være en av dere!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Motivasjon / Driv kommer jo fra forskjellige steder hos folk, du må nesten finne det som driver deg til å gå ned vekta du ønsker.

Ønsket om å være der lenge for barna sine, ønske å yte bedre i hverdagen, se bedre ut og generelt ha det mye mye bedre er nok det som driver mange. Det er kanskje en kamp i starten, å trene, spise sunt og ofre litt "kos" som man er vant til, men pokkerfaenihelvete som det er verdt det når man når målet man har satt seg samt får gode tilbakemeldinger fra folk rundt seg :)

Du har rett i at det trengs hardt arbeid, men som alt annet så blir det enklere og enklere etterhvert, så det handler om å ikke gi opp.

I teorien er det enkelt å gå ned i vekt, du må ligge i kcal-underskudd, få i deg nok protein og trene styrke og kondis.

Så handler det om å finne den formelen som fungerer for deg. Hva spiste du sist, når du måtte slite deg ned de 8 kiloene?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Motivasjon / Driv kommer jo fra forskjellige steder hos folk, du må nesten finne det som driver deg til å gå ned vekta du ønsker.

Ønsket om å være der lenge for barna sine, ønske å yte bedre i hverdagen, se bedre ut og generelt ha det mye mye bedre er nok det som driver mange. Det er kanskje en kamp i starten, å trene, spise sunt og ofre litt "kos" som man er vant til, men pokkerfaenihelvete som det er verdt det når man når målet man har satt seg samt får gode tilbakemeldinger fra folk rundt seg :)

Du har rett i at det trengs hardt arbeid, men som alt annet så blir det enklere og enklere etterhvert, så det handler om å ikke gi opp.

I teorien er det enkelt å gå ned i vekt, du må ligge i kcal-underskudd, få i deg nok protein og trene styrke og kondis.

Så handler det om å finne den formelen som fungerer for deg. Hva spiste du sist, når du måtte slite deg ned de 8 kiloene?

Ja, du har helt rett.. Jeg finner jo motivasjon og et ønske om å gjøre noe med meg selv i alle de grunnene du nevner - men det er langt fra tanken til handling hos meg denne gangen :oops: I og med at jeg vet hvor hardt jeg jobbet og hvor hardt jeg kjempet mot meg selv på den tiden, virker det dessverre veldig demotiverende å gjøre det helt på nytt igjen..

Jeg skrev en sporadisk dagbok på hva jeg spiste i hovedsak rundt den tiden, og den så høvelig slik ut. Med litt variasjon i pålegg og middagene, var det dette som var utgangspunktet.

Frokost:

2 knekkebrød med kaviar og egg

1 halvt rundstykke med hjemmelaget eggesalat (påskefrokost i bhg.)

Lunsj:

2 brødskiver med leverpostei

Middag:

2 tynne laksefileter med kesam, brokkoli og blomkål.

Mellommåltid:

Litt kålrot

Kvelds:

2 knekkebrød med leverpostei og agurk

1 knekkebrød med hvitost

Må bare nevne at jeg er tilbake til startvekten nå da, før de 8 kg'ene. Så jeg veide ikke 98 i utgangspunktet. ... :sick:

Share this post


Link to post
Share on other sites

På hvilken måte kjempet du mot deg selv sist? Var det for lite mat og du gikk ofte sulten? Var det søtsuget som rev og slet? Ikke tid til å trene?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Klassiske knekkebrødfella ja ;) Jeg kan forstå hvordan man blir demotivert av et slikt kosthold.

Et godt kosthold handler jo om variasjon, da går man ikke lei og man ser ikke på det man spiser som en kjip diett som aldri tar slutt. Hvordan liker du å spise? Kunne Lavkarbo / redusert karbo ha vært noe for deg? Hvor ofte liker du å spise?

Du må bare vite at det ikke er så vanskelig så lenge du har nok kunnskap og oppfinnsomhet til å skape et kosthold du TRIVES med samtidig som du går ned :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
På hvilken måte kjempet du mot deg selv sist? Var det for lite mat og du gikk ofte sulten? Var det søtsuget som rev og slet? Ikke tid til å trene?

Nei, maten var jeg høvelig fornøyd med, jeg hadde egentlig ikke tid til så mye mer mat i løpet av dagen.

Men jeg slet med søtsug, dørstokkmila, det mentale rundt veiingen, generelt sett følte jeg at jeg var delt i to: den delen av meg som ville bli slank, og den delen som var grunnen til at jeg er blitt overvektig, som gjerne ville forbli slik.

Jeg kunne, og kan enda, resonnere meg frem til hvorfor jeg burde, hvorfor jeg skal og så har jeg gode perioder hvor jeg føler meg sterk og jeg klarer det. Dette er den delen som vil bli slank. Men så kommer denne andre delen av meg, som er feit og stygg og egentlig litt slem, og bare tar over etter en periode. Gjør meg giddaløs, tiltaksløs, slapp og demotivert.

Det er vanskelig å forklare, det ligger mye i det som jeg ikke får ned på "papiret". Men det beste jeg kan forklare det med, er rett og slett at jeg føler det er en evig kamp med meg selv. Selv om jeg vil tørre å påstå at jeg er høvelig oppegående i det daglige liv. :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Klassiske knekkebrødfella ja ;) Jeg kan forstå hvordan man blir demotivert av et slikt kosthold.

Et godt kosthold handler jo om variasjon, da går man ikke lei og man ser ikke på det man spiser som en kjip diett som aldri tar slutt. Hvordan liker du å spise? Kunne Lavkarbo / redusert karbo ha vært noe for deg? Hvor ofte liker du å spise?

Du må bare vite at det ikke er så vanskelig så lenge du har nok kunnskap og oppfinnsomhet til å skape et kosthold du TRIVES med samtidig som du går ned :)

Det er faktisk noe som heter knekkebrødfella ja :D Byttet litt med hjemmelaget grovbrød også da, ikke kun knekkebrød. :)

Jeg liker godt variasjon, men den oppfinnsomheten stopper meg kanskje litt.

Som du sier, jeg ønsker ikke å gå på en kjip diett som aldri tar slutt, jeg vil virkelig finne noe som jeg kan leve med.

Jeg har prøvd LCHF, det var ikke noe for meg. Men noe ala redusert karbo kunne fungert. Jeg liker å spise med jevne mellomrom, hovedmåltider som frokost, lunsj, middag, kvelds syns jeg fungerer bra, og det fungerer også med det "forbildet" jeg ønsker å være for datteren på tre år.

Åh, ja. Jeg ønsker en dag å føle at dette ikke er vanskelig :thumbsup:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er faktisk noe som heter knekkebrødfella ja :D Byttet litt med hjemmelaget grovbrød også da, ikke kun knekkebrød. :)

Jeg liker godt variasjon, men den oppfinnsomheten stopper meg kanskje litt.

Som du sier, jeg ønsker ikke å gå på en kjip diett som aldri tar slutt, jeg vil virkelig finne noe som jeg kan leve med.

Jeg har prøvd LCHF, det var ikke noe for meg. Men noe ala redusert karbo kunne fungert. Jeg liker å spise med jevne mellomrom, hovedmåltider som frokost, lunsj, middag, kvelds syns jeg fungerer bra, og det fungerer også med det "forbildet" jeg ønsker å være for datteren på tre år.

Åh, ja. Jeg ønsker en dag å føle at dette ikke er vanskelig :thumbsup:

Søtsuget kan komme av mye karbohydrater (som knekkebrød og brød inneholder) ikke alle får det, men jeg merker selv at jeg får det. Det virker også som du sliter med søtsug så da bør du nok vurdere å redusere på karbohydratene, ikke helt ned i LCHF-Land, men øke proteininntaket ved å spise mer omeletter (funker bra i matboksen) salater, cottage cheese, mager kesam, rent kjøtt som kyllingfilet og egg :) Det er ikke noe galt i å ikke spise brød / knekkebrød og havregrøt til frokost og kveldsmat, så spis det som faktisk metter best for deg ( for meg er det protein ). Finnes også ganske mange gode (dog dyre) lavkarbobrød nå, som metter bra.

Tror du først bør slutte å se på deg selv som en tjukkas, og heller få det inn i pæra at du også kan oppnå målet ditt. Du trenger faktisk ikke være noe du ikke trives med, selvom du har vært det store deler av livet.

Det blir litt lettere å trene, spise sunt og se på seg selv i et bedre lys da :)

Du må starte et sted, før eller siden, og det er bedre å starte nå som du er ung og lovende.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nei, maten var jeg høvelig fornøyd med, jeg hadde egentlig ikke tid til så mye mer mat i løpet av dagen.

Men jeg slet med søtsug, dørstokkmila, det mentale rundt veiingen, generelt sett følte jeg at jeg var delt i to: den delen av meg som ville bli slank, og den delen som var grunnen til at jeg er blitt overvektig, som gjerne ville forbli slik.

Jeg kunne, og kan enda, resonnere meg frem til hvorfor jeg burde, hvorfor jeg skal og så har jeg gode perioder hvor jeg føler meg sterk og jeg klarer det. Dette er den delen som vil bli slank. Men så kommer denne andre delen av meg, som er feit og stygg og egentlig litt slem, og bare tar over etter en periode. Gjør meg giddaløs, tiltaksløs, slapp og demotivert.

Det er vanskelig å forklare, det ligger mye i det som jeg ikke får ned på "papiret". Men det beste jeg kan forklare det med, er rett og slett at jeg føler det er en evig kamp med meg selv. Selv om jeg vil tørre å påstå at jeg er høvelig oppegående i det daglige liv. :D

Skjønner godt hva du mener til tross for at jeg egentlig aldri har vært tjukk. Men jeg har vært større enn jeg er nå og har funnet ut at dit vil jeg ikke tilbake fordi jeg ikke likte meg selv og jeg fikk også kommentarer fra andre som ikke var så hyggelige. Jeg er en naturlig latsabb, samtidig som jeg elsker å trene.

Både treningen og kostholdet går i bølger for min del. Det er 3 uker siden jeg spiste usunn mat hver dag og følte meg på bunn, og så har vi nå hvor motivasjonen/drivet er tilbake og jeg kjører en passelig stram linje. Grunnen til smellen for tre uker siden tror jeg var mye fordi jeg prøvde å kjøre ennå strammere linje enn jeg gjør nå. Jeg skrev opp alt jeg spiste, men ble aldri fornøyd med inntaket av kcal, proteiner, karbo og fett. For all del, det er sikkert lurt å skrive opp en stund, men så tror jeg en må prøve å slappe litt av.

Og det er viktig å vite at ting tar tid. Om du bruker tid på å gå ned i vekt og velger en normalt sunn livsstil så går det nok til slutt, du må bare holde ut nedturene:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Søtsuget kan komme av mye karbohydrater (som knekkebrød og brød inneholder) ikke alle får det, men jeg merker selv at jeg får det. Det virker også som du sliter med søtsug så da bør du nok vurdere å redusere på karbohydratene, ikke helt ned i LCHF-Land, men øke proteininntaket ved å spise mer omeletter (funker bra i matboksen) salater, cottage cheese, mager kesam, rent kjøtt som kyllingfilet og egg :) Det er ikke noe galt i å ikke spise brød / knekkebrød og havregrøt til frokost og kveldsmat, så spis det som faktisk metter best for deg ( for meg er det protein ). Finnes også ganske mange gode (dog dyre) lavkarbobrød nå, som metter bra.

Tror du først bør slutte å se på deg selv som en tjukkas, og heller få det inn i pæra at du også kan oppnå målet ditt. Du trenger faktisk ikke være noe du ikke trives med, selvom du har vært det store deler av livet.

Det blir litt lettere å trene, spise sunt og se på seg selv i et bedre lys da :)

Du må starte et sted, før eller siden, og det er bedre å starte nå som du er ung og lovende.

For det første, TUSEN takk for at du tar deg tid til å svare meg så utfyllende og veldig treffende (!).

Den traff rimelig bra den at jeg må slutte å se på meg selv som en tjukkas, det gjenspeiler ganske godt hva jeg føler om meg selv om dagen, og at det er litt av grunnen til hvorfor jeg aldri kommer meg i gang.

Jeg skal prøve å spise mer omeletter og rent kjøtt og sånt, men salater, cottage cheese, mager kesam (og litt kesam da jeg egentlig hater mager kesam), spiser jeg en del av :) Kanskje finne en god oppskrift på proteinbrød?

Jeg er litt avhengig av den brødmaten, rett og slett fordi det er kjapt og lettvint på morran f.eks.

Blir det overflødig med så mye proteiner når man ikke trener så mye som "dere"?

Nå er tiden kommet føler jeg, hvorfor har jeg aldri vært her inne før egentlig?? :p

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skjønner godt hva du mener til tross for at jeg egentlig aldri har vært tjukk. Men jeg har vært større enn jeg er nå og har funnet ut at dit vil jeg ikke tilbake fordi jeg ikke likte meg selv og jeg fikk også kommentarer fra andre som ikke var så hyggelige. Jeg er en naturlig latsabb, samtidig som jeg elsker å trene.

Både treningen og kostholdet går i bølger for min del. Det er 3 uker siden jeg spiste usunn mat hver dag og følte meg på bunn, og så har vi nå hvor motivasjonen/drivet er tilbake og jeg kjører en passelig stram linje. Grunnen til smellen for tre uker siden tror jeg var mye fordi jeg prøvde å kjøre ennå strammere linje enn jeg gjør nå. Jeg skrev opp alt jeg spiste, men ble aldri fornøyd med inntaket av kcal, proteiner, karbo og fett. For all del, det er sikkert lurt å skrive opp en stund, men så tror jeg en må prøve å slappe litt av.

Og det er viktig å vite at ting tar tid. Om du bruker tid på å gå ned i vekt og velger en normalt sunn livsstil så går det nok til slutt, du må bare holde ut nedturene:)

Ja, jeg har prøvd å skrive opp hva jeg spiser men det endte opp i en vond sirkel hvor jeg aldri ble fornøyd, spiste mindre, glemte noe av, og da igjen følte det ble ugyldig og bare tull og tøys. Jeg skriver opp sporadisk, når jeg kommer på det. Det er greit å ha i ettertid :) Men ikke noe jeg orker å stresse med :p

Det går veldig i bølger her også, men akkurat denne bølgen har vart siden sommeren 2011, syns på en måte den ble litt lang denne gangen :D:eek:

Share this post


Link to post
Share on other sites
For det første, TUSEN takk for at du tar deg tid til å svare meg så utfyllende og veldig treffende (!).

Den traff rimelig bra den at jeg må slutte å se på meg selv som en tjukkas, det gjenspeiler ganske godt hva jeg føler om meg selv om dagen, og at det er litt av grunnen til hvorfor jeg aldri kommer meg i gang.

Jeg skal prøve å spise mer omeletter og rent kjøtt og sånt, men salater, cottage cheese, mager kesam (og litt kesam da jeg egentlig hater mager kesam), spiser jeg en del av :) Kanskje finne en god oppskrift på proteinbrød?

Jeg er litt avhengig av den brødmaten, rett og slett fordi det er kjapt og lettvint på morran f.eks.

Blir det overflødig med så mye proteiner når man ikke trener så mye som "dere"?

Nå er tiden kommet føler jeg, hvorfor har jeg aldri vært her inne før egentlig?? :p

Bare hyggelig :) Har selv vært der hvor jeg godtok at min rolle var å være en tjukkas, men hvorfor skal man det? Det er en rolle ingen egentlig vil ha. Ønske om å leve et sunt, langt og fint liv bør komme foran "alt".

Finn et kosthold du kan leve med over tid, det finnes en del oppskrifter på proteinbrød, lavkarbobrød o.l på siden her og på internett. Om kaloritelling ikke er greia for deg så ikke gjør det, spis deg passe mett, spis når du er sulten, og velg mat du har nytte av. Protein er ikke kun for å bygge muskler, men å bevare de du har, det metter mer og kroppen bruker mye energi på å forbrenne det.

Les denne: http://fitnessbloggen.no/veie-maten/

Selv lever jeg etter 80/20-prinsippet (sånn ca) hvor jeg er sunn 80% av tiden og spiser "usunt" 20% av tiden (dette betyr at jeg i praksis kan unne meg en pizza på lørdag eller søndag, kose meg med potetgull, ta en tur på byen osv - med god samvittighet ) dvs jeg oppnår 80% av potensialet mitt, og det kan jeg leve med :)

Mitt råd er at du spiser sunnere, finner et kosthold du trives med.

Trener styrke om du kan (dette kan du også gjøre hjemme, flere guider her på siden)

Går og beveger deg så mye du kan ( Finn noe du liker å gjøre - Hverdags aktivitet er veldig viktig)

og lærer deg å slappe av og like deg selv.

Lykke til :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kanskje finne en god oppskrift på proteinbrød?

http://dedication.blogg.no/1299523656_det_er_perfekte_brd.html

Dette var det første protein-/lavkarbo brødet jeg noensinne laget, og det er utrolig godt og saftig! Det bør du absolutt prøve ut :) Siden den gang har det gått i mange andre typer brød, og jeg baker stort sett etter eget hode. Men dette anbefales :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Lykke til :)

Tusen takk for mange gode råd, jeg har gått å tenkt på disse tingene idag og har allerede kommet meg litt på vei.

Jeg satser på at mandag (uu, klisjé), da er jeg igang med treningen, kostholdet har jeg allerede begynt sånn smått på. Spennende!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du har fått så mange gode svar allerede, så eg sender over ein klem og seier dette:

Du er verdt det! Du fortjener å ta godt vare på deg sjølv!

Det som hjalp meg var å gradvis gjere små endringar i kosthaldet, og å ha som mål å være sunn i vekene, men ha lov til litt kos laurdags kveld. Eg har også lagt om kosthaldet til å spise meir protein og færre måltid, og det har fått søtsuget mitt under kontroll.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hva med å snikinnføre nye og sunnere vaner?

Ja, jeg har laget en liten plan om å snike meg innpå den sunne livsstilen, jeg skal hoppe frem og skremme den til livs! :p

Noe ala det du har gjort tenker jeg også å gjøre, for det som er viktigst for meg er til syvende å sist å kunne leve slik. Men så har vi den delen av meg som er utålmodig og vil oppnå resultater raskt... Jaja. Tar det som det kommer! :D

Tusen takk for svar :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Du har fått så mange gode svar allerede, så eg sender over ein klem og seier dette:

Du er verdt det! Du fortjener å ta godt vare på deg sjølv!

Det som hjalp meg var å gradvis gjere små endringar i kosthaldet, og å ha som mål å være sunn i vekene, men ha lov til litt kos laurdags kveld. Eg har også lagt om kosthaldet til å spise meir protein og færre måltid, og det har fått søtsuget mitt under kontroll.

Tuuuusen takk, dette var gode ord :wub:

Snek litt i loggen din, du har vært kjempeflink, en stor inspirasjon!

Jeg har skjønt at det proteinet er virkelig noe å satse stort på altså. :p Dette skal jeg klare, jeg er jo tross alt verdt det? ;)

Og litt off topic; Kom forresten på et "word of wisdom" som traff meg en gang i tiden: TØR å jobbe for deg selv! Syns den var fin, og gjenspeiler litt det som gjør at jeg holder litt tilbake. Redselen for å mislykkes!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dette skal jeg klare, jeg er jo tross alt verdt det? ;)

Og litt off topic; Kom forresten på et "word of wisdom" som traff meg en gang i tiden: TØR å jobbe for deg selv! Syns den var fin, og gjenspeiler litt det som gjør at jeg holder litt tilbake. Redselen for å mislykkes!

Ja, det skal du, for du er verdt det! Ta bort spørsmålstegnet, og rop det ut! Eg fortjener det, kan du rope høgt kvar morgon! :)

Eg har også vore veldig redd for å mislykkes, og er det vel avogtil fortsatt. Og så går eg på ein smell innimellom også. Og blir sur på meg sjølv, men har gått bort frå katastrofetankegang, og fortsetter heller med dei gode vanene, for det er det lange løpet som teller!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Blir spennende å følge med på deg. Jeg har sånn noenlunde samme utgangspunkt som deg.. Er motivert for trening, men sliter litt med å være like flink med maten. Har lovet å løpe halvmaraton med en venninne om et par år så jeg har ikke noe valg - fett skal av og muskler skal på ;) Må trene endel kardio og løping også mot dette løpet, men kommer nok nå til å konsentrere meg mest om styrke :thumbsup: Masse lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...