Gå til innhold

Patellofemoralt smertesyndrom


Anbefalte innlegg

Hei, ser at det er en del andre som også har plager som linker PFS. Legger ved en artikkel på dette fra lege. Noen som har fått diagnosen og vært til behandling hos fysioterapaut? hvilke øvelser ble anbefalt?

Hva er patellofemoralt smertesyndrom?

623-10-kne-side.jpg?size=200zoom.png

Røntgen av kneet

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen. Andre navn på tilstanden er "fremre knesmerter" og "løperkne". I de fleste tilfeller finnes ikke noe galt med kneet bedømt ved røntgen og andre bildeundersøkelser.

Tidligere kalte man tilstanden chondromalacia patellae, det vil si bruskdannelse på baksiden av kneskålen. Nyere kunnskap har imidlertid vist at bare hos et fåtall av de med patellofemoralt smertesyndrom kan bildeundersøkelser eller artroskopi (kikkertundersøkelse inne i kneleddet) avdekke synlige skader på brusken i leddet mellom kneskålen og lårbenet (kondromalasi). 90% av alle personer over 50 år har kondromalasiforandringer ved obduksjon uten nødvendigvis å ha hatt knesymptomer.

Hvor hyppig er det?

3182-10-28562132.jpg?size=200zoom.png

Illustrasjonsfoto

Patellofemoralt smertesyndrom er en meget vanlig tilstand hos idrettsaktiv ungdom, faktisk er det den vanligste idrettsmedisinske kneskaden. Den rammer hyppigst unge kvinner og jenter, og spesielt lang- og mellomdistanseløpere. Hos mosjonistjoggere har tilstanden størst hyppighet i 40-årsalderen.

Hva forårsaker patellofemoralt smertesyndrom?

Patella er en del av den store lårmuskelen på forsiden av låret, kvadricepsmuskelen som strekker ut kneleddet. De fire musklene i kvadriceps fester seg til overkanten av patella. Fra nedre del av patella går en kraftig sene som fester seg fortil på øvre del av leggbeinet (tibia). Denne senene heter patellarsenen. Patella danner et ledd med nedre del av lårbeinet, det patellofemorale leddet. Anleggelsen av patella er fra naturens side en smart løsning fordi det fremmer bøyingen og strekkingen av kneleddet, og det gir mindre slitasje enn om det bare var en sene som gled frem og tilbake i furen på nedre del av lårbeinet. Slik det er nå glir patella opp og ned i denne furen. Brusk kler både overflaten av lårbeinsfuren og baksiden av patella slik at patella glir glattest mulig opp og ned.

Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken til patellofemoralt smertesyndrom. I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse av den delen av kvadricepsmuskelen som befinner seg på innsiden av låret (musculus vastus medialis). En slik svekkelse kan komme etter at man f.eks. har hatt betennelser med vann i kneet.

Skade av brusken i det samme leddet kan også være en årsak. Dette kan være ettervirkninger av direkte støtskade mot kneskålen, eller en følge av langvarig overbelastning.

Flere faktorer kan disponere for utvikling av patellofemoralt smertesyndrom via endringer i trekkretningen av patella, det vil si at patella dras litt "skjevt" opp og ned i det patellofemorale leddet. Det kan være medfødte skjevstillinger i foten/føttene som f.eks. plattforhet eller uttalt utovervridning av foten i ankelleddet (pronasjon). Overbelastning av kvadricepsmuskelen synes å være en annen viktig disponerende faktor. F.eks. overdreven aktivitet som pasienten ikke er vant til, som løping på hardt underlag, bruk av skotøy med dårlig støtabsorbsjon. Kneleddsskade kan også føre til patellofemoralt smertesyndrom.

Hva er symptomene?

Hovedplagen er smerter i kneet. Smerten er lokalisert bak, rundt eller under kneskålen. Noen ganger kjennes smerten også i knehasen. Smerten er typisk dump og verkende, men noen ganger akutt og sterk. Smerten forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig.

Tilstanden kan ramme kun det ene kneet i starten, men etter hvert rammes begge knærne.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie og fysisk undersøkelse. En grundig legeundersøkelse av en kyndig lege kan i de fleste tilfeller fastslå diagnosen med god sikkerhet. I noen tilfeller er det påkrevd med bildeundersøkelser for å utelukke andre forklaringer på smertene. Helt unntaksvis gjøres kikkhullsundersøkelse, der spesialisten ser inni kneet med et kamera (artroskopi).

Hva er behandlingen?

Avlastning og deretter systematisk opptrening er hovedbehandlingen. Medisiner har ingen helbredende effekt. Men paracetamol og betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs) gis likevel ofte tidlig under behandlingen for å mildne smertene.

Egentrening

Avlastning er første trinn i behandlingen for å lindre smerten. Unngå bevegelser eller aktiviteter som utløser plager. Eksempler på dette er huksitting, styrkeløft med dyp knebøy, løping på hardt underlag, sykling med lavt sete, spensthopp, stillinger med direkte trykk på kneskålen. Løpere bør redusere løpedistansen til en lengde som ikke utløser smerte. Vurder om skotøyet er hensiktsmessig og gir riktig støtdemping. Alternative aktiviteter som sykling, svømming eller bruk av en eliptisk "trener" kan brukes til å opprettholde formen mens opptreningen pågår. Is eller andre metoder for nedkjøling kan også dempe symptomene. Varme anbefales vanligvis ikke.

Styrketrening av knestrekkemuskelen på fremsiden av låret og tøyning av knebøyemusklene bak på låret er ofte effektivt. Sykling med høyere sete hjelper også.

Annen behandling

Et fornuftig, individuelt oppsatt rehabiliteringsprogram er det viktigste behandlingstiltaket, og flere studier har vist at fysioterapi er effektiv behandling ved patellofemoralt smertesyndrom. Programmet fokuserer på å korrigere skjevbelastninger på patella gjennom f.eks. å styrke kvadriceps eller løse på stramme strukturer på utsiden av patella. Fysioterapi for å trene opp eventuell svekket muskulatur på innsiden av låret (musculus vastus medialis) kan være virksomt hos så mange som 80% av pasientene. Ultralyd kan bidra til å bedre resultatene. Dersom ingen bedring er oppnådd etter ca. 6 til 12 måneder, kan det bli aktuelt å vurdere operasjon.

Teiping av kneskålen er antatt å kunne være nyttig ved å korrigere eventuelle skjevbelastninger på patella og lårmuskelens virkning på patella. Resultater fra forskningen spriker imidlertid. Heller ikke bruk av støttebandasjer og ortoser er vist med sikkerhet å ha effekt.

Kirurgi gjøres i unntakstilfeller først etter at et rehabiliteringsprogram har vært gjennomført over 6-12 måneder uten resultat. Ulike operasjonsmetoder anvendes. Imidlertid finnes ingen operasjonsmetode som har vist seg å være god for alle.

Hvordan er prognosen ved patellofemoralt smertesyndrom?

I milde tilfeller går tilstanden gjerne spontant over uten noen form for behandling. 90% av jenter som får plager i tenårene, er symptomfrie i 18-20 års alder. I lettere tilfeller kan det være tilstrekkelig å redusere belastningen i ca 3-6 måneder. Det finnes imidlertid få langtidsstudier av pasienter med patellofemoralt smertesyndrom.

Hos andre kan smertesyndromet bli en langvarig lidelse. Dersom operasjon blir nødvendig, vil idrettsutøveren sjelden nå opp på sitt tidligere prestasjonsnivå.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har hatt dette i begge knærne i 6-7 år nå, har ikke vært til fysio.

Fikk anbefaling av lege om å trene lårmusklene, og om å presse til smertene kommer, for deretter å ta en pause og forsøke det samme igjen, og på denne måten styrke musklene.

Sykling med høyt sete har jeg også hørt hjelper mange.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter litt research fant jeg en grei artikkel(randomisert kontrollert studie, fra okt. 2011) som testet hva som faktisk kan fungere greit, selvom mye av det er blitt nevnt ovafor.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22135495 (denne linken viser kun et abstrakt, selve artikkelen er 10 sider)

http://www.dovepress.com/a-systematic-review-of-randomized-controlled-trials-on-exercise-parame-peer-reviewed-article-JMDH (på bunn av denne siden kan du laste ned artikkelen og lese den i fulltekst(10sider) hvor det står litt mer grundig, forskjellige trenings prog. osv.)

Det her er det de kom fram til:

Conclusion

Implications for practice

This systematic review builds on the current body of evidence which supports the use of exercise in reducing pain and increasing function ability in patients with PFPS. This review provides clinicians with specific parameters in order to devise an evidence-based exercise program to treat PFPS. Based on evidence from the literature, results are optimal when exercises are performed on a daily basis for 6 or more weeks. The interventions shown to be most effective are knee extension, squats, stationary cycling, static quadriceps, active straight leg raise, and step up and step down exercises combined with flexibility exercises. The evidence suggests that a progressive program of two to four sets of ten or more repetitions has the most benefit. These myriad of exercise options provide clinicians with the flexibility to tailor their exercise programs to suit individual needs and

requirements of their patients. The findings from this review also suggest that exercise programs can be effective when used independently, or in combination with other treatments such as patella mobilization, taping, and education. This, too, provides clinicians with options as part of their management strategies, which can then be incorporated into an exercise program for patients with PFPS.

:thumbsup:

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Runners knee er vel iliotibial trakt friksjonssyndrom? Og jumper's knee er patellar teninitt. PFPS er prpblemer med patella og dens bevegelighetsmønster over det tibiofemorale leddet.

Du må trene det som er i ubalanse. Detter er ofte svake abduktorer (glute med), underaktiv VMO (vastus medialis oliquus: innerste del av quads nære kneet), stram ITB, feil i hamstring/quadriceps ratio (hams skal være 0.6 ganger så sterk i alminnelige folk og nærmere 1:1 ratio i atleter). Jobb med glut aktivering i gange og bevegeligheter. Ankel og hoftemobilitet er også viktig.

Er vanskelig å gi en generell anbefaling uten å ha testet deg som individ, men dette er i allefall et sted å starte :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Du skriver i førsteposten at patellofemoralt smertesyndrom er det samme som løperkne (runners knee). Her mener du vel hopperkne (jumpers knee)?
artikkelen er kopiert...fra legehandboka, om knesmerter...mest trolig det er en feilskriving, ja, for løperkne gir jo smerter mer lateralt på knærne.
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...