Gå til innhold

Kalorier og karbohydrater ved vektnedgang


Opheliia

Anbefalte innlegg

Jeg har finni ut at variasjonene i vekt over døgnet er såvidt store, at det er viktig å veie meg på samme klokkeslett hver dag. Da vil forskjellene jevne seg ut over tid. For meg er morran, rett etter toalettbesøk med før turen på badet ( fordi jeg alltid føler for å drikke en haug vann etter at jeg har pussa tenner :D ) et godt utgangspunkt.

Asle: er det mulig å ha for " stort " energiunderskudd. Med min vekt skal jeg ha ehem - 600-800 kalorier i underskudd pr døgn, ved en normalaktivitet. Diverse kalkulatorer sier at min nåværende aktivitet tilfører ca 1000kalorier ekstra på underskuddet. Altså at underskuddet totalt er på nærmere 1600-1800kalorier pr døgn. Det begynner nærme seg at jeg har 50% underskudd, iaf 40%. Ville du spist mer og fått til en mer langsom reduksjon ?

Må legge til at målsetning #1 er å gå ned 25kg. Kombinert med å øke muskelmassen med minst 7kg. Jeg må altså ha vekk 30kg spekk..( hørs sykt ut når jeg sier det på den måten.... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hehe, ja. VEKT-nedgangen stopper ikke ( litt når du dør), men problemet er at ved å ikke gi kroppen nok næring begynner den å hente det fra hjertet, leveren, og muskulaturen, noe som på sikt gjør at ja, du går ned i vekt..Men du mister også fettfri masse, noe du ikke vil.

Derfor er et moderat underskudd sammen med styrketrening og mye aktivitet som kan dekkes inn av flesk mens kroppen får sitt til å fungere langt, langt bedre.

Men sulting fungerer- helt til man sprekker og voldtar kjøleskapet.

Så, en gang for alle, jeg bør ligge rundt 1800 kcal for å ikke stjøle næring fra hjertet, leveren og muskulaturen. Men selv om jeg har dager med lavere kcalinntak er det ikke direkte farlig med mindre jeg kjenner sult og ignorerer sultfølelsen (og ender opp med å voldta kjøleskapet)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så dramatisk, her er det snakk om stort underskudd over lang tid, som uker og måneder. 1800 kcal kan være et godt utgangspunkt, og det behøver heller ikke være dumt om du varierer og spiser når du vil ha mat, men med et lite øye på hvor mye det blir. Enkelte dager blir det kanskje 1500, noen 1800, noen 2000 og andre 1600, men på sikt er 1800 nok en grei mengde du vil gå litt ned med om du trener hardt ved siden av og er i aktivitet.

Da puster jeg ut og tenker ikke så mye mer på denne saken, annet enn at jeg har det i bakhodet. Takk for svar :) Litt mer sikker på hvordan jeg skal spise nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har finni ut at variasjonene i vekt over døgnet er såvidt store, at det er viktig å veie meg på samme klokkeslett hver dag. Da vil forskjellene jevne seg ut over tid. For meg er morran, rett etter toalettbesøk med før turen på badet ( fordi jeg alltid føler for å drikke en haug vann etter at jeg har pussa tenner :D ) et godt utgangspunkt.

Asle: er det mulig å ha for " stort " energiunderskudd. Med min vekt skal jeg ha ehem - 600-800 kalorier i underskudd pr døgn, ved en normalaktivitet. Diverse kalkulatorer sier at min nåværende aktivitet tilfører ca 1000kalorier ekstra på underskuddet. Altså at underskuddet totalt er på nærmere 1600-1800kalorier pr døgn. Det begynner nærme seg at jeg har 50% underskudd, iaf 40%. Ville du spist mer og fått til en mer langsom reduksjon ?

Må legge til at målsetning #1 er å gå ned 25kg. Kombinert med å øke muskelmassen med minst 7kg. Jeg må altså ha vekk 30kg spekk..( hørs sykt ut når jeg sier det på den måten.... )

Anbefaler å ikke veie seg hver dag, men heller 1 dag i uka. Gjør det på en dag du har sånn noenlunde lik rutine hver uke, slik at tallene blir mest mulig riktig. Hvis man koser seg i helgene, ikke ta mandag, men kanskje torsdag når kroppen har regulert seg igjen. Er målet vektnedgang, så bør den ukentlige vekten gå ned over tid. Ikke freak ut om du ikke går ned fra en uke til en annen, men vurder å gjøre tiltak dersom vedstagneringen vedvarer eller om vekten går opp - igjen over et lengre tidsperspektiv...Ta også økt muskelmasse med i betraktning! Går man ned i cm, men ikke i vekt, er det mest sannsynlig redusert fettprosent/økt muskelmasse som er årsaken. Vann i kroppen har også betydning...

Tall kan lett gå til hode på en, og man kan lett begynner å overanalysere: var det den skiva med bacon eller den halve skiva med gulost som gjorde at jeg gikk opp?

...Ikke bra!:meh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Anbefaler å ikke veie seg hver dag, men heller 1 dag i uka. Gjør det på en dag du har sånn noenlunde lik rutine hver uke, slik at tallene blir mest mulig riktig. Hvis man koser seg i helgene, ikke ta mandag, men kanskje torsdag når kroppen har regulert seg igjen. Er målet vektnedgang, så bør den ukentlige vekten gå ned over tid. Ikke freak ut om du ikke går ned fra en uke til en annen, men vurder å gjøre tiltak dersom vedstagneringen vedvarer eller om vekten går opp - igjen over et lengre tidsperspektiv...Ta også økt muskelmasse med i betraktning! Går man ned i cm, men ikke i vekt, er det mest sannsynlig redusert fettprosent/økt muskelmasse som er årsaken. Vann i kroppen har også betydning...

Tall kan lett gå til hode på en, og man kan lett begynner å overanalysere: var det den skiva med bacon eller den halve skiva med gulost som gjorde at jeg gikk opp?

...Ikke bra!:meh:

Du har mye klokt hver eneste gang Lily! Du har helt rett, også nå:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler å ikke veie seg hver dag, men heller 1 dag i uka.

Igjen, hva som funker, er forskjellig fra person til person. For MEG funker det å veie hver dag, jeg går opp lørdag. søndag og mandag morgen, sikkert fordi man spiser / drikker ekstra i helga, og ikke minst sent på kvelden. Tirsdag er jeg på vekta jeg hadde forrige tirsdag, så går det javnt mer ned mot helga. Kurvene stemmer veldig godt fra uke til uke. Jeg hadde noen dager da vekta OVERHODET ikke stemte, og måtte tenke litt. Dagen før spiste jeg blomkålsuppe og spekeskinke til middag. Og skinke er jo salt, og dermed bestod resten av kvelden av inntak av ca 200glass vann. Som var VELDIG synlig på vekta dagen etterpå.

Jeg syns det er MORRO å starte dagen med å veie meg, det hjelper meg å få fokuset på plass for å spise en RIKTIG frokost, og lage meg en RIKTIG lunch som skal være med meg på jobben. Altså funker det for meg. Det er ikke selve vekta som er påenget, det er det med å starte dagen med å fokusere riktig....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, hva som funker, er forskjellig fra person til person. For MEG funker det å veie hver dag, jeg går opp lørdag. søndag og mandag morgen, sikkert fordi man spiser / drikker ekstra i helga, og ikke minst sent på kvelden. Tirsdag er jeg på vekta jeg hadde forrige tirsdag, så går det javnt mer ned mot helga. Kurvene stemmer veldig godt fra uke til uke. Jeg hadde noen dager da vekta OVERHODET ikke stemte, og måtte tenke litt. Dagen før spiste jeg blomkålsuppe og spekeskinke til middag. Og skinke er jo salt, og dermed bestod resten av kvelden av inntak av ca 200glass vann. Som var VELDIG synlig på vekta dagen etterpå.

Jeg syns det er MORRO å starte dagen med å veie meg, det hjelper meg å få fokuset på plass for å spise en RIKTIG frokost, og lage meg en RIKTIG lunch som skal være med meg på jobben. Altså funker det for meg. Det er ikke selve vekta som er påenget, det er det med å starte dagen med å fokusere riktig....

Man må selvfølgelig finne ut hva som passer for en selv, og tydeligvis liker du å veie deg hver da. Men for mange kan dette med å veie seg hver dag føre til et "hysteri", dvs at man rett og slett blir for opptatt av det. I fare for at trådstarter skulle få det sånn, anbefalte jeg henne å veie seg en dag i uka. Hva du gjør, og hva som funker for deg, er det kun du som vet. Regner også med at du er gutt "Espen", og dette med "veie-hysteri" er nok litt mer utbredt blant den kvinnelige delen av befolkningen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må selvfølgelig finne ut hva som passer for en selv, og tydeligvis liker du å veie deg hver da. Men for mange kan dette med å veie seg hver dag føre til et "hysteri", dvs at man rett og slett blir for opptatt av det. I fare for at trådstarter skulle få det sånn, anbefalte jeg henne å veie seg en dag i uka. Hva du gjør, og hva som funker for deg, er det kun du som vet. Regner også med at du er gutt "Espen", og dette med "veie-hysteri" er nok litt mer utbredt blant den kvinnelige delen av befolkningen ;)

Jeg er sånn "veie-person". Jeg kan veie meg hver dag, morgen og kveld..og lar vekta bestemme om dagen min blir bra eller ikke. Type "å nei, jeg veier 400 gram mer enn i går"---->sur/sint/lei hele dagen.

Men for dem som klarer å veie seg hver dag er det jo greit ;-) Ikke alle er som meg og blir helt manisk av den greia..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 kg fett=140 l cola.

400 g=56 l cola.

Har du fått i deg energi tilsvarende 56 l cola iløpet av dagen? Om du har det kan du ha lagret 400 g fett. Om ikke, glem vekten.

ALT påvirker den, hvor mye mat du har i tarmene, hvor mye du har drukket, når i måneden det er..Veier du deg oftere enn annenhver uke vil du jevnt over kun registrere variasjoner i væske og tarminnholdsbalansen.

Problemet er ikke å gå på vekten, det er det som får deg opp på den og det som ødelegger dagen i ettertid - og det er en god blanding av manglende forståelse og følelsesmessige ting knyttet til kroppen som gjør at kunnskap ikke overstyrer det en føler.

Det er nok det siste du sier, som er problemet, følelsemessige ting knyttet til kroppen som gjør at jeg reagerer slik jeg reagerer til tross for at jeg vet hvorfor vekta viser forskjellige tall som "ikke stemmer".

Jeg får aldri i meg 56 l cola i løpet av en dag, så du har helt rett i alt du skriver :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er det som er så skummelt. Kognitiv kunnskap og emosjonelle mønstre kan være helt adskilt. Å hele tiden se etter tegn på at en gjør noe galt kan være et dyptliggende psykologisk og emosjonelt behov, men det kan hjelpe å realitetsorientere seg selv før den onde sirkelen med opp i vekt på vekten->skam, dårlig selvfølelse-> jeg er ikke verdt noe og er feit og stygg-> trøstespising->skam for at en har trøstespist i det hele tatt begynner.

'Opheliia, har du drukket 100 flasker cola den siste uken? Neivel? Så drit i vekten og gå og gjør noe kjekt'. Bli din egen bestevenn ;)

Du er ganske flink med å overbevise meg, med logiske ting som også min hjerne aksepterer:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du gjør, og hva som funker for deg, er det kun du som vet. Regner også med at du er gutt "Espen", og dette med "veie-hysteri" er nok litt mer utbredt blant den kvinnelige delen av befolkningen ;)

Det som er så bra med denne siden, er at vi kan DISKUTERE. Å få et ekspert-tips av Kari Jaquesson blir litt kleint for mange, men noen liker veie seg ofte, andre er fiende med vekta, og må fokusere på andre ting. Å vite at det sikter ekte mennesker i andre enden av linja, med sine ekte problemer, som er beslektede med sine egne, gjør egentlig veldig godt. Slanking, vektkontroll og mat er fortsatt litt tabu; jeg svarer fortsatt " neida bare tilfeldig " om noen spør meg om jeg " ser mindre ut " . Å innrømme ovenfor folk jeg kjenner at jeg slanker meg, gjør jeg iallefall ikke.......:blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, Kari Jaquesson har jeg litt opp i halsen. Jeg kjenner henne ikke som person, og det skal mye til for at jeg ikke liker en person. Men som spiseforstyrret tar du til deg ALT av slanke-, diett- og kostholdstips, og så legger du sammen alles nei-lister i forhold til mat, så sitter du igjen med veldig lite. Kari sa at ost var som "fett i fin forpakning" og *vips* der stod jeg å gråt før kveldsmaten fordi jeg ikke kunne spise ost. Er nemlig en levende ku og elsker meieriprodukter, så det var skikkelig nedtur! hehe

Syntes også det er kjempeflott at vi faktisk kan diskutere her, samt at man faktisk finner noen som er enige! Det finnes dog noen kverulanter, men de finner man overalt i samfunnet ellers, så det må man bare regne med :thumbsup:

Synd at du føler at du ikke kan fortelle om det, men det er et valg du må ta selv. Noen ganger kan det være vanskelig å være alene om noe sånt, andre ganger er det faktisk litt befriende. Der er det igjen opp til en selv hva en ønsker. Jeg har dog sett spiseforstyrrelser hos både jenter og gutter, og en "uskyldig" diett/slanking kan ende opp i sykdom.

Beklager at jeg er litt "ivrig" på den delen, men jeg er sterk forkjemper i kampen mot spiseforstyrrelsens helvete, så det er en hjertesak for meg. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint du tar det opp Lily, og man lærer noe hver dag.

Jeg har hele livet hatt et negativt syn til mennesker med psykiske lidelser av alle slag. Skjerp deg og kom deg på jobb, har vært mitt mantra. Så ble pappa`en min, verdens sterkeste mann både fysisk og psykisk, alvorlig psykisk syk. Nå er han innlagt på psykiatrisksykehus, og ingen i familien eller helsevesenet kan helt si hvordan det kommer til å gå......

Lærdom: mindre fordommer og mer toleranse og forståelse er aldri helt feil.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig, for min del, er det greit å kunne skrive her inne og faktisk få konstruktive tilbakemeldinger på det jeg spør/skriver om. Det er veldig greit! Og som dere sier, det sitter ekte mennesker bak hvert brukernavn og alle har forskjellige erfaringer. Så når jeg spør om noe kan jeg få flere ulike svar, nettopp av den grunnen at dere er alle ulike.

Og ikke minst; ved å skrive her inne og være ærlig (både her og i virkeligheten) at jeg har som mål å gå ned i vekt så er det mye lettere å ikke falle i sf-helvete for min del. Der har jeg vært før og jeg vil ikke si jeg har kommet meg helt ut av det en gang..når jeg da loggfører om dette emnet får jeg en tilbakemelding som er så mye mer objektiv enn hva jeg ofte kan tenke selv. Det blir nesten litt som et sikkerhetsnett for meg, at å prate om det hindrer meg i å falle tilbake til det som en gang fikk meg til å være ganske ille ifh til mat.

Jeg er glad for at det finnes personer som de som er på dette forumet, som bruker tid og energi på å komme med skikkelige svar når folk spør, uten å være nedlatendes og komme med forslag som er totalt feil for kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint du tar det opp Lily, og man lærer noe hver dag.

Jeg har hele livet hatt et negativt syn til mennesker med psykiske lidelser av alle slag. Skjerp deg og kom deg på jobb, har vært mitt mantra. Så ble pappa`en min, verdens sterkeste mann både fysisk og psykisk, alvorlig psykisk syk. Nå er han innlagt på psykiatrisksykehus, og ingen i familien eller helsevesenet kan helt si hvordan det kommer til å gå......

Lærdom: mindre fordommer og mer toleranse og forståelse er aldri helt feil.....

Når en har et slikt negativt syn handler det som oftest om at man ikke har kjennskap til det og vet hva det dreier seg om. Jeg var akkurat som deg og syntes faktisk det var ekkelt bare å være på området hvor psyk lå. Nå som jeg vet mye bedre hva det er, er jeg ikke redd i det hele tatt. Ja, jeg har møtt mange rare og helt fantastisk herlige mennesker, men det gav bare litt ekstra krydder i hverdagen...:thumbsup:

Personlig, for min del, er det greit å kunne skrive her inne og faktisk få konstruktive tilbakemeldinger på det jeg spør/skriver om. Det er veldig greit! Og som dere sier, det sitter ekte mennesker bak hvert brukernavn og alle har forskjellige erfaringer. Så når jeg spør om noe kan jeg få flere ulike svar, nettopp av den grunnen at dere er alle ulike.

Og ikke minst; ved å skrive her inne og være ærlig (både her og i virkeligheten) at jeg har som mål å gå ned i vekt så er det mye lettere å ikke falle i sf-helvete for min del. Der har jeg vært før og jeg vil ikke si jeg har kommet meg helt ut av det en gang..når jeg da loggfører om dette emnet får jeg en tilbakemelding som er så mye mer objektiv enn hva jeg ofte kan tenke selv. Det blir nesten litt som et sikkerhetsnett for meg, at å prate om det hindrer meg i å falle tilbake til det som en gang fikk meg til å være ganske ille ifh til mat.

Jeg er glad for at det finnes personer som de som er på dette forumet, som bruker tid og energi på å komme med skikkelige svar når folk spør, uten å være nedlatendes og komme med forslag som er totalt feil for kroppen.

Jeg prøver å være aktiv her på fitnessbloggen, nettopp fordi jeg vet at det er ekstra mye av nettopp spf. i fitness/treningsmiljøet. Mange som ikke har problemet selv har lett for å glemme det, og da prøver jeg å komme inn å stramme litt opp :p For meg er det nok å lese "førsteposten" (det første innlegget) for å forstå om en person har spf. eller ei. Jeg vil ikke kristisere noen, jeg er KUN her for å hjelpe! Trening kan være en positiv del av det å bli frisk, men det må gjøres riktig! Så da prøver jeg å rettlede litt...

Håper virkelig du kan få orden på dine utfordringer Opheliia, en spf. er en belastning i hverdagen. Det krever mye tid og energi, og er skjeldent noe annet enn selvdestruerende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok det siste du sier, som er problemet, følelsemessige ting knyttet til kroppen som gjør at jeg reagerer slik jeg reagerer til tross for at jeg vet hvorfor vekta viser forskjellige tall som "ikke stemmer".

Jeg får aldri i meg 56 l cola i løpet av en dag, så du har helt rett i alt du skriver :)

Og når vekta viser 400 g opp, da viser ofte speilet minst 800 g, eller? :whistling:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...