Gå til innhold

Hvorfor skal trening være dumt? Hvorfor skal folk se ned på deg fordi du trener og spiser sunt???


Arel

Anbefalte innlegg

Akkurat nå føler jeg meg forbanna, frustrert og irritert. Derfor velger jeg å skrive ned all frustrasjonen min og fordi jeg ønsker å høre hva andre mener/tenker om saken.

Jeg fikk meg medlemskap på treningssenter for 3 uker siden. Jeg tok kontakt med en tidligere beskjent, eller en jeg har gått på barneskole med og som kom fra samme plass som meg når jeg var å så på gymmen før jeg ordnet meg medlemskap..
Jeg ønsket og begynne å trene styrke og tenkte at han kunne vise meg litt ang trenings maskinene, teknikker og øvelser. Hørte litt angående hvordan det var å trene osv med han også når jeg var der. Etter det har det bare blitt til at vi trener i lag. Han er ingen personlig trener, men jeg synes han er veldig flink å følge opp på treningen, vite hva og hvor mye man skal spise. alt som kreves for å bygge muskler. Han lager blant annet program til meg som jeg følger når jeg kommer på trening. Han pusher meg og støtter meg, slik at jeg får fremgang i treningen min og klarer å øke i stryke,rep osv. Ja, han kan være noe bestemt og sjefete med meg ang hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal løfte osv, Men det han vil er at jeg skal øke i styrke og nå mine mål. Han vil bare mitt beste. Noe som er bra!
Han kan dirigere meg og "kjefte, og bestemme litt over meg, men han er super dyktg. PÅ disse 3 ukene jeg har trent har jeg oppnådd ting jeg aldri kunne tru jeg ville klare. Jeg har løftet så tungt jeg aldri har gjort før. Jeg har forstått hva som krever for at jeg som jente skal klare å bygge muskler. Det kan være noe drit at han pusher meg der og da når vi er på trening, når jeg syter og ikke orker meg, presser han meg til å klare enda mer. Så går jeg ut fra treningssenteret hver dag å tenker "yes, jeg overlevde denne økta også" og er super stolt av meg selv. Vi trener 5 ganger i uken og har 2 hvilepauser. Vi trener ben, bryst, armer, rygg, mage osv. (Bare sjekk loggboken min om mer info om treningen min).
Poenget er at de jeg bor meg, eller min samboer og min svigermor skjønner ingenting. Det er ingen rundt meg som forstå noe som helst ang trening og kostholdt. De er kritiske mot meg hele tiden når det kommer til treningen og kostholdet. Jeg kjøper min egen mat, og jeg lager den, som oftest er det masse grønnskaker, laks, kylling osv. Men de mener jeg er for ekstrem..... Enda får jeg i meg massevis av karbohydrat osv i maten jeg spiser. Jeg ønsker å spise slik for å kunne øke i stryke og oppnå mine mål innen treningen. Jeg bruker også kreatin og proteinpulver. Noe alle rundt meg mener er tull. Hvorrfor gjør jeg det liksom? Kommer alltid meg kommentarer "slutt med det pulveret, spis ordentlig mat blablabla", men jeg spiser jo hele tiden. Jeg tar disse tingene fordi kroppen trenger det for at kroppen skal reparere seg, for å klare prestere bra. Jeg tar disse tingene uten om kostholdet liksom...
Jeg tror de er fordomsfulle fordi han jeg trener meg har tidligere vært innen rus osv. Men de kjenner han jo ikke, men de mener han påvirker meg for mye og at jeg bør holde meg unna han. de gjør alt for at jeg ikke skal komme meg på trening om dagen osv... Han er selvfølgelig rusfri nå og jeg har virkelig troen på han. Ja han har litt rar oppførsel, men jeg stoler på han og har troen på han. Jeg kjenner han sånn som han er, og bryr meg ikke noe om fortiden hans, så lenge han er grei med meg på trening og oppfører seg ordentlig, og selvfølgelig er rusfri...Han har virkelig ståpå vilje og jeg ser opp på han for alt det han tidligere har vært igjennom, og at han har kommet ditt han er i dag... Men hvorfor skal alle rundt meg bestemme over hva jeg skal spise? Kan de ikke godta at jeg ikke vil spise potet, brødskive, pølse i mos hver dag, kjøttboller i brunsaus osv?? jeg liker det ikke, har aldri likt det og jeg velger å spise sunt.
i går for eksempel fikk jeg beskjed om å spise så og så mye mat før jeg kom på trening. Men gjorde det ikke i dag før jeg kom i gymmen. Jeg klarte ikke en neste øvelse. jeg klarte ikke ta det jeg har gjort før. Fikk beskjed om å løpe på butikken og kjøre brus,banan osv og spise det med engang. Eetter jeg hadde spist det tok jeg det dobbelte av det jeg prøvde meg på først og feilet på.. Jeg skjønte liksom da hvor viktig det er å spise tilstrekkelig, sunn og næringsrikmat 3 timer før trening for å klare å gjennomføre alle øvelsene og for å klare å øke i styrke... Men det er ingen rundt meg som forstår noe og mener som sagt at det er helt tullete det jeg holder på meg..De sier jeg ikke kan leve sånn osvosv....
såååå...nå trenger jeg å høre hva andre mener og synes? Er det ekstremt det jeg holder på meg? er det dumt å trene og spise sunt?
Jeg må spise mye, jeg må spise sunt, og jeg må spise tilstrekkelig for å klare løfte og øke i styrke... hva er problemet? Hvorfor skal alle rundt meg forby meg å trene og spise slik???
 
(Beklager for mye skrivefeil og noen rare formuleringer.. Håper noe av det jeg har skrevet er forståelig :D)
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så lenge du er over 18 år bestemmer helt over deg selv, og gjør du det du selv vil. Det er ditt liv som du lever på den måten som gjør deg glad og gir deg mening. Det at enkelte familiemedlemmer og andre i din omgangskrets ikke liker at du endrer deg får være deres problem og ikke ditt. Livet er for kort til at man skal føye seg etter andre sine meninger og forventinger til deg som person. 

Riktignok, så er bekymringene sikkert vel ment og det at han har vært rus-avhengig tidligere gjør nok at varsellampene blinker. Det ville de nok gjort for de fleste. Det er ikke et miljø man vanligvis forbinder med "ren og sunn idrett".

At samboeren din misliker at du trener og henger i lag med en annen mann så mye virker jo egentlig normalt. Du tok kontakt med han og plutselig trener dere sammen 5x ganger i uka? jeg vet hvordan jeg ville tolket det.

Jeg tror jo også at om du endringene dine innenfor kosthold/treningen hadde skjedd uten at denne andre "mannen" var i bildet, så ville det heller ikke vært like mye uro. 














 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 12.8.2016 at 18.02, Arel skrev:

Akkurat nå føler jeg meg forbanna, frustrert og irritert. Derfor velger jeg å skrive ned all frustrasjonen min og fordi jeg ønsker å høre hva andre mener/tenker om saken.

Jeg fikk meg medlemskap på treningssenter for 3 uker siden. Jeg tok kontakt med en tidligere beskjent, eller en jeg har gått på barneskole med og som kom fra samme plass som meg når jeg var å så på gymmen før jeg ordnet meg medlemskap..
Jeg ønsket og begynne å trene styrke og tenkte at han kunne vise meg litt ang trenings maskinene, teknikker og øvelser. Hørte litt angående hvordan det var å trene osv med han også når jeg var der. Etter det har det bare blitt til at vi trener i lag. Han er ingen personlig trener, men jeg synes han er veldig flink å følge opp på treningen, vite hva og hvor mye man skal spise. alt som kreves for å bygge muskler. Han lager blant annet program til meg som jeg følger når jeg kommer på trening. Han pusher meg og støtter meg, slik at jeg får fremgang i treningen min og klarer å øke i stryke,rep osv. Ja, han kan være noe bestemt og sjefete med meg ang hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal løfte osv, Men det han vil er at jeg skal øke i styrke og nå mine mål. Han vil bare mitt beste. Noe som er bra!
Han kan dirigere meg og "kjefte, og bestemme litt over meg, men han er super dyktg. PÅ disse 3 ukene jeg har trent har jeg oppnådd ting jeg aldri kunne tru jeg ville klare. Jeg har løftet så tungt jeg aldri har gjort før. Jeg har forstått hva som krever for at jeg som jente skal klare å bygge muskler. Det kan være noe drit at han pusher meg der og da når vi er på trening, når jeg syter og ikke orker meg, presser han meg til å klare enda mer. Så går jeg ut fra treningssenteret hver dag å tenker "yes, jeg overlevde denne økta også" og er super stolt av meg selv. Vi trener 5 ganger i uken og har 2 hvilepauser. Vi trener ben, bryst, armer, rygg, mage osv. (Bare sjekk loggboken min om mer info om treningen min).
Poenget er at de jeg bor meg, eller min samboer og min svigermor skjønner ingenting. Det er ingen rundt meg som forstå noe som helst ang trening og kostholdt. De er kritiske mot meg hele tiden når det kommer til treningen og kostholdet. Jeg kjøper min egen mat, og jeg lager den, som oftest er det masse grønnskaker, laks, kylling osv. Men de mener jeg er for ekstrem..... Enda får jeg i meg massevis av karbohydrat osv i maten jeg spiser. Jeg ønsker å spise slik for å kunne øke i stryke og oppnå mine mål innen treningen. Jeg bruker også kreatin og proteinpulver. Noe alle rundt meg mener er tull. Hvorrfor gjør jeg det liksom? Kommer alltid meg kommentarer "slutt med det pulveret, spis ordentlig mat blablabla", men jeg spiser jo hele tiden. Jeg tar disse tingene fordi kroppen trenger det for at kroppen skal reparere seg, for å klare prestere bra. Jeg tar disse tingene uten om kostholdet liksom...
Jeg tror de er fordomsfulle fordi han jeg trener meg har tidligere vært innen rus osv. Men de kjenner han jo ikke, men de mener han påvirker meg for mye og at jeg bør holde meg unna han. de gjør alt for at jeg ikke skal komme meg på trening om dagen osv... Han er selvfølgelig rusfri nå og jeg har virkelig troen på han. Ja han har litt rar oppførsel, men jeg stoler på han og har troen på han. Jeg kjenner han sånn som han er, og bryr meg ikke noe om fortiden hans, så lenge han er grei med meg på trening og oppfører seg ordentlig, og selvfølgelig er rusfri...Han har virkelig ståpå vilje og jeg ser opp på han for alt det han tidligere har vært igjennom, og at han har kommet ditt han er i dag... Men hvorfor skal alle rundt meg bestemme over hva jeg skal spise? Kan de ikke godta at jeg ikke vil spise potet, brødskive, pølse i mos hver dag, kjøttboller i brunsaus osv?? jeg liker det ikke, har aldri likt det og jeg velger å spise sunt.
i går for eksempel fikk jeg beskjed om å spise så og så mye mat før jeg kom på trening. Men gjorde det ikke i dag før jeg kom i gymmen. Jeg klarte ikke en neste øvelse. jeg klarte ikke ta det jeg har gjort før. Fikk beskjed om å løpe på butikken og kjøre brus,banan osv og spise det med engang. Eetter jeg hadde spist det tok jeg det dobbelte av det jeg prøvde meg på først og feilet på.. Jeg skjønte liksom da hvor viktig det er å spise tilstrekkelig, sunn og næringsrikmat 3 timer før trening for å klare å gjennomføre alle øvelsene og for å klare å øke i styrke... Men det er ingen rundt meg som forstår noe og mener som sagt at det er helt tullete det jeg holder på meg..De sier jeg ikke kan leve sånn osvosv....
såååå...nå trenger jeg å høre hva andre mener og synes? Er det ekstremt det jeg holder på meg? er det dumt å trene og spise sunt?
Jeg må spise mye, jeg må spise sunt, og jeg må spise tilstrekkelig for å klare løfte og øke i styrke... hva er problemet? Hvorfor skal alle rundt meg forby meg å trene og spise slik???
 
(Beklager for mye skrivefeil og noen rare formuleringer.. Håper noe av det jeg har skrevet er forståelig :D)
 

Skal svare veldig enkelt på dette. Trives du med treningen og kostholdet ditt? Hvis ja, fortsett med det. Ikke bry deg om hva alle andre måtte mene. Ut i fra posten din virker det mer som at de rundt deg skulle ønske de var like flinke som deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk generelt sett liker ikke endringer. Det er én ting.

I tillegg: prøv å se det fra de andre sitt perspektiv. Plutselig har du begynt å tilbringe masse tid sammen med denne tidligere rusmisbrukeren, og plutselig liker du ikke lenger å spise alle de tingene som du tilsynelatende har likt før. Du lager dine egne greier, kjører ditt eget løp og har på en måte "hoppet av laget" - og du går i tillegg i forsvar og blir aggressiv når de tar det opp. Hadde min kone plutselig utvist samme oppførsel, hadde jeg antakelig ikke reagert veldig ulikt din kjæreste - enda jeg selv er treningsinteressert.

De er nok bekymret for deg og usikre på hva det egentlig er som foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 08/12/2016 at 18.02, Arel skrev:

Akkurat nå føler jeg meg forbanna, frustrert og irritert. Derfor velger jeg å skrive ned all frustrasjonen min og fordi jeg ønsker å høre hva andre mener/tenker om saken.

Jeg fikk meg medlemskap på treningssenter for 3 uker siden. Jeg tok kontakt med en tidligere beskjent, eller en jeg har gått på barneskole med og som kom fra samme plass som meg når jeg var å så på gymmen før jeg ordnet meg medlemskap..
Jeg ønsket og begynne å trene styrke og tenkte at han kunne vise meg litt ang trenings maskinene, teknikker og øvelser. Hørte litt angående hvordan det var å trene osv med han også når jeg var der. Etter det har det bare blitt til at vi trener i lag. Han er ingen personlig trener, men jeg synes han er veldig flink å følge opp på treningen, vite hva og hvor mye man skal spise. alt som kreves for å bygge muskler. Han lager blant annet program til meg som jeg følger når jeg kommer på trening. Han pusher meg og støtter meg, slik at jeg får fremgang i treningen min og klarer å øke i stryke,rep osv. Ja, han kan være noe bestemt og sjefete med meg ang hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal løfte osv, Men det han vil er at jeg skal øke i styrke og nå mine mål. Han vil bare mitt beste. Noe som er bra!
Han kan dirigere meg og "kjefte, og bestemme litt over meg, men han er super dyktg. PÅ disse 3 ukene jeg har trent har jeg oppnådd ting jeg aldri kunne tru jeg ville klare. Jeg har løftet så tungt jeg aldri har gjort før. Jeg har forstått hva som krever for at jeg som jente skal klare å bygge muskler. Det kan være noe drit at han pusher meg der og da når vi er på trening, når jeg syter og ikke orker meg, presser han meg til å klare enda mer. Så går jeg ut fra treningssenteret hver dag å tenker "yes, jeg overlevde denne økta også" og er super stolt av meg selv. Vi trener 5 ganger i uken og har 2 hvilepauser. Vi trener ben, bryst, armer, rygg, mage osv. (Bare sjekk loggboken min om mer info om treningen min).
Poenget er at de jeg bor meg, eller min samboer og min svigermor skjønner ingenting. Det er ingen rundt meg som forstå noe som helst ang trening og kostholdt. De er kritiske mot meg hele tiden når det kommer til treningen og kostholdet. Jeg kjøper min egen mat, og jeg lager den, som oftest er det masse grønnskaker, laks, kylling osv. Men de mener jeg er for ekstrem..... Enda får jeg i meg massevis av karbohydrat osv i maten jeg spiser. Jeg ønsker å spise slik for å kunne øke i stryke og oppnå mine mål innen treningen. Jeg bruker også kreatin og proteinpulver. Noe alle rundt meg mener er tull. Hvorrfor gjør jeg det liksom? Kommer alltid meg kommentarer "slutt med det pulveret, spis ordentlig mat blablabla", men jeg spiser jo hele tiden. Jeg tar disse tingene fordi kroppen trenger det for at kroppen skal reparere seg, for å klare prestere bra. Jeg tar disse tingene uten om kostholdet liksom...
Jeg tror de er fordomsfulle fordi han jeg trener meg har tidligere vært innen rus osv. Men de kjenner han jo ikke, men de mener han påvirker meg for mye og at jeg bør holde meg unna han. de gjør alt for at jeg ikke skal komme meg på trening om dagen osv... Han er selvfølgelig rusfri nå og jeg har virkelig troen på han. Ja han har litt rar oppførsel, men jeg stoler på han og har troen på han. Jeg kjenner han sånn som han er, og bryr meg ikke noe om fortiden hans, så lenge han er grei med meg på trening og oppfører seg ordentlig, og selvfølgelig er rusfri...Han har virkelig ståpå vilje og jeg ser opp på han for alt det han tidligere har vært igjennom, og at han har kommet ditt han er i dag... Men hvorfor skal alle rundt meg bestemme over hva jeg skal spise? Kan de ikke godta at jeg ikke vil spise potet, brødskive, pølse i mos hver dag, kjøttboller i brunsaus osv?? jeg liker det ikke, har aldri likt det og jeg velger å spise sunt.
i går for eksempel fikk jeg beskjed om å spise så og så mye mat før jeg kom på trening. Men gjorde det ikke i dag før jeg kom i gymmen. Jeg klarte ikke en neste øvelse. jeg klarte ikke ta det jeg har gjort før. Fikk beskjed om å løpe på butikken og kjøre brus,banan osv og spise det med engang. Eetter jeg hadde spist det tok jeg det dobbelte av det jeg prøvde meg på først og feilet på.. Jeg skjønte liksom da hvor viktig det er å spise tilstrekkelig, sunn og næringsrikmat 3 timer før trening for å klare å gjennomføre alle øvelsene og for å klare å øke i styrke... Men det er ingen rundt meg som forstår noe og mener som sagt at det er helt tullete det jeg holder på meg..De sier jeg ikke kan leve sånn osvosv....
såååå...nå trenger jeg å høre hva andre mener og synes? Er det ekstremt det jeg holder på meg? er det dumt å trene og spise sunt?
Jeg må spise mye, jeg må spise sunt, og jeg må spise tilstrekkelig for å klare løfte og øke i styrke... hva er problemet? Hvorfor skal alle rundt meg forby meg å trene og spise slik???
 
(Beklager for mye skrivefeil og noen rare formuleringer.. Håper noe av det jeg har skrevet er forståelig :D)
 

Det er veldig typisk at folk rakker ned på ens rutiner rundt trening og kosthold når disse er annerledes og sunnere enn deres egne rutiner, og spesielt når de andre ikke eier noen rutiner i det hele tatt.

Jeg har opplevd det selv tusen ganger,  på jobb, med familie,  samboer,  i det hele tatt i alle sosiale sammenhenger.

Og av en eller annen grunn er det slik at hvis du for eksempel takker nei til et glass vin så klarer enkelte å automatisk sette det i sammenheng med "Åja han er jo en sånn fitnessfyr spiser bare salat han vettu ha-ha"

At man faktisk ikke har lyst på det av helt andre årsaker er selvsagt utenkelig,  man blir stemplet og forhåndsdømt svært ofte.

Ekstra irriterende er det jo i perioder man er på diett,  man blir lettere paranoid,  og tror at alle rundt en har som agenda å få deg til å bryte dietten din,  jeg tenker det er mange her inne som vet hvor kjipt det er å sitte i et selskap hvor folk trøkker nedpå alt fra a-å og du er stuck med et glass Pepsi max eller vann.

Jeg får stort sett kommentarer alltid når jeg er ute på jobb (Offshore)  og velger fisken foran pizzaen. Jeg opplever ofte at min 160ish tunge kollega ler av dette,  og får med seg andre på det også - Jeg ler med,  men samtidig ler jeg også inni meg fordi jeg er glad jeg ikke ser ut som en vandrende svinekotelett.

Det er aldri de som trener / spiser sunt som rakker ned på de som spiser junk og sjokolade daglig,  gud forby,  da hadde vi sikkert fått en ny pappakropp-kampanje igjen.

Noen lyspunkter er det imidlertid: Samboeren og svigermoren din vil etter alle sannsynlighet med tiden få en større forståelse for hvorfor du gjør det du gjør,  etterhvert blir ting en vanesak, og forhåpentligvis vil menneskene rundt deg begynne å støtte deg i det du gjør når de får en økt forståelse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt naturlig at folk reagerer på det ekstreme. Når folk blir ekstreme så legger det bånd på både tid og sosiale relasjoner, og det kan det fort bli betente situasjoner. Hvis man ofte nok nedprioriterer å bruke tid på å møte venner, familie eller kjæreste (fordi en skal trene), eller kun spise medbrakt mat når en først tar seg tid til å treffes, så blir det fort kleint. Jeg skjønner ikke poenget heller, det er tross alt det en gjør i hverdagen som virkelig betyr noe for hvorvidt en spiser sunt, og en utskeielse av og til skader ingen, tvert imot.

Egotripper med 100% fokus på trening og kosthold, kan fungerer ok en periode hvis man er singel og barnløs, men fungerer dårlig i et forhold hvor den man er sammen med ikke har samme "livssyn". Dersom man i tillegg har barn kan man også skape spiseforstyrrelser hos barn(a) når en som rollemodell ikke spiser felles mat ved middagsbordet. I ditt tilfelle har jeg stor forståelse for at samboeren din reagerer. Fra og gå fra inaktivitet, til altoppslukende trening og kosthold er en stor forandring på bare 3 uker. Det hjelper sikkert ikke at det er en annen fyr med i bildet heller. Du hadde kanskje reagert dersom samboeren din plutselig ble muslim, og måtte gå å be i moskeen 5 ganger i uka med en kvinnelig muslim, og kun spise halal slaktet kjøtt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

24 minutter siden, SterkARE skrev:

Det er helt naturlig at folk reagerer på det ekstreme. Når folk blir ekstreme så legger det bånd på både tid og sosiale relasjoner, og det kan det fort bli betente situasjoner. Hvis man ofte nedprioriterer å bruke tid på å møte venner, familie eller kjæreste (fordi en skal trene), eller kun spise medbrakt mat når en først tar seg tid til å treffes, så blir det fort kleint. Jeg skjønner ikke poenget heller, det er tross alt det en gjør i hverdagen som virkelig betyr noe for hvorvidt en spiser sunt, og en utskeielse av og til skader ingen, tvert imot.

Egotripper med 100% fokus på trening og kosthold, kan fungerer ok en periode hvis man er singel og barnløs, men fungerer dårlig i et forhold hvor den man er sammen med ikke har samme "livssyn". Dersom man i tillegg har barn kan man også skape spiseforstyrrelser hos barn(a) når en som rollemodell ikke spiser felles mat ved middagsbordet. I ditt tilfelle har jeg stor forståelse for at samboeren din reagerer. Fra og gå fra inaktivitet, til altoppslukende trening og kosthold er en stor forandring på bare 3 uker. Det hjelper sikkert ikke at det er en annen fyr med i bildet heller. Du hadde kanskje reagert dersom samboeren din plutselig ble muslim, og måtte gå å be i moskeen 5 ganger i uka med en kvinnelig muslim, og kun spise halal slaktet kjøtt?

Men nå sier hun jo at det er det hun gjør i hverdagen som blir sett ned på, rakket ned på osv.

Og det er jo intet nytt, dette er er svært vanlig fenomen,  at folk rakker ned på ting de ikke forstår.

Det er jo de aller færreste som ikke skeier ut en gang i blant,  og du har helt rett i at det er det man gjør i hverdagen som teller - samtidig forteller hun jo også at det er det hun gjør i hverdagen som blir sett ned på.

Man må spise det en selv trives med,  ikke det de rundt en trives med at du spiser. Det er faktisk den parten som på død og liv skal blande seg inn i hva en person spiser og gjør som må skjerpe seg,  ikke motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, NoBro skrev:

Men nå sier hun jo at det er det hun gjør i hverdagen som blir sett ned på, rakket ned på osv.

Og det er jo intet nytt, dette er er svært vanlig fenomen,  at folk rakker ned på ting de ikke forstår.

Det er jo de aller færreste som ikke skeier ut en gang i blant,  og du har helt rett i at det er det man gjør i hverdagen som teller - samtidig forteller hun jo også at det er det hun gjør i hverdagen som blir sett ned på.

Man må spise det en selv trives med,  ikke det de rundt en trives med at du spiser. Det er faktisk den parten som på død og liv skal blande seg inn i hva en person spiser og gjør som må skjerpe seg,  ikke motsatt.

Du kan jo forsøke å se det fra familiens synspunkt også? Det kan vel tenkes at det oppleves som en stor forandring når samboer og mor ikke spiser samme mat som resten av familien, og går på trening nesten hver dag? Det handler vel ikke om at samboer rakker ned på henne, men at det er uttrykk for frustrasjon.

Hva med å gjøre ting litt gradvis så familien kan følge med? Man kan jo begynne med å ta initiativ til å lage mat fra bunnen av så det ikke blir noe sær egengreie? Makroer er uansett ikke viktig når man allikevel er relativt fersk med trening. Det viktigste er å spise variert, bruke gode råvarer og få i seg nok mat.

"Man må spise det en selv trives med" skriver du. Nugattimannen gjorde jo det og satt alene ved stuebordet, mens familien spiste middag ved spisebordet. Som foreldre har man et ansvar for å skape trygge omgivelser for barna, og det innebærer blant annet å spise felles mat og måltider sammen. Samtidig vil jeg også si man har et ansvar for å lage sunn mat og skape gode matvaner for barna, og der er kanskje @Arel nærmere fasiten enn samboeren. Utfordringen blir vel å bli enige om lage sunnere mat, slik at man ikke ender opp med å sitte i hvert sitt hjørne og spise "sin" mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SterkARE skrev:

Du kan jo forsøke å se det fra familiens synspunkt også? Det kan vel tenkes at det oppleves som en stor forandring når samboer og mor ikke spiser samme mat som resten av familien, og går på trening nesten hver dag? Det handler vel ikke om at samboer rakker ned på henne, men at det er uttrykk for frustrasjon.

Hva med å gjøre ting litt gradvis så familien kan følge med? Man kan jo begynne med å ta initiativ til å lage mat fra bunnen av så det ikke blir noe sær egengreie? Makroer er uansett ikke viktig når man allikevel er relativt fersk med trening. Det viktigste er å spise variert, bruke gode råvarer og få i seg nok mat.

"Man må spise det en selv trives med" skriver du. Nugattimannen gjorde jo det og satt alene ved stuebordet, mens familien spiste middag ved spisebordet. Som foreldre har man et ansvar for å skape trygge omgivelser for barna, og det innebærer blant annet å spise felles mat og måltider sammen. Samtidig vil jeg også si man har et ansvar for å lage sunn mat og skape gode matvaner for barna, og der er kanskje @Arel nærmere fasiten enn samboeren. Utfordringen blir vel å bli enige om lage sunnere mat, slik at man ikke ender opp med å sitte i hvert sitt hjørne og spise "sin" mat.

Men nå har det seg sånn at TS er et voksent menneske, ikke et barn.

Hvorfor skal hun velge mat utifra andres preferanser og ikke sine egne? 

Nevner hun noe sted at hun forlanger at menneskene rundt henne skal begynne å følge de rutinene hun følger? 

Jeg påstår ikke at det er unaturlig at de reagerer,  men jeg påstår at deres reaksjon ikke skal være en faktor som får henne til å endre på rutinene sine og begynne å spise det alle andre synes hun skal spise.

En utskeielse er forresten noe som skal komme fordi man selv har lyst på det.  ikke fordi andre har lyst til at du skal det. Ikke fordi du har dårlig samvittighet ovenfor andre mennesker fordi du har spist bare egg og fisk og grønnsaker i noen uker.

Det er også noe som sier meg at hvis det var en mann som skrev et identisk innlegg som det TS skriver,  så hadde flere andre svart annerledes,  "Dama må skjønne at du vil bli svææær"  osv. Ref. Innlegget til han som omtrent sier at det er automatikk i at det er noe mellom TS og denne treningskameraten hennes.

Til TS: la familien din vite at du brenner for dette,  at det er viktig for deg. Forhåpentligvis vil de forstå etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, NoBro skrev:

Men nå har det seg sånn at TS er et voksent menneske, ikke et barn.

Hvorfor skal hun velge mat utifra andres preferanser og ikke sine egne? 

Nevner hun noe sted at hun forlanger at menneskene rundt henne skal begynne å følge de rutinene hun følger? 

Jeg påstår ikke at det er unaturlig at de reagerer,  men jeg påstår at deres reaksjon ikke skal være en faktor som får henne til å endre på rutinene sine og begynne å spise det alle andre synes hun skal spise.

En utskeielse er forresten noe som skal komme fordi man selv har lyst på det.  ikke fordi andre har lyst til at du skal det. Ikke fordi du har dårlig samvittighet ovenfor andre mennesker fordi du har spist bare egg og fisk og grønnsaker i noen uker.

Det er også noe som sier meg at hvis det var en mann som skrev et identisk innlegg som det TS skriver,  så hadde flere andre svart annerledes,  "Dama må skjønne at du vil bli svææær"  osv. Ref. Innlegget til han som omtrent sier at det er automatikk i at det er noe mellom TS og denne treningskameraten hennes.

Til TS: la familien din vite at du brenner for dette,  at det er viktig for deg. Forhåpentligvis vil de forstå etterhvert.

Du misforstår. Jeg mener ikke at hun er et barn, men at hun har barn. Det står i alle fall i loggen hennes. Det er rollen som mor i en familie jeg snakker om. Det hadde vært like aktuelt om det hadde vært far det hadde vært snakk om. Jeg har selv barn og gjort mange kompromisser da det er naturlig å sette familie høyere enn trening og kosthold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, SterkARE skrev:

Du misforstår. Jeg mener ikke at hun er et barn, men at hun har barn. Det står i alle fall i loggen hennes. Det er rollen som mor i en familie jeg snakker om. Det hadde vært like aktuelt om det hadde vært far det hadde vært snakk om. Jeg har selv barn og gjort mange kompromisser da det er naturlig å sette familie høyere enn trening og kosthold.

Kjøper ikke helt det argumentet. 

Vi lever i en tid hvor unger flaskes opp på godteri, hurtigmat,  inaktivitet og dataspilling.

Hvor foreldre røyker, drikker,  mere enn noengang før.

Og hvor usunne, forfalne og direkte helsefarlige kropper og fysikker fremstilles som det man bør strebe etter å bli som.

Enhver forelder som bedriver trening,  sunn mat og aktivitet er i mitt hode et sunt forbilde for enhver unge som vokser opp i dette racet som burde vært døpt "Førstemann til diabetes" 

Hvorfor er det ingen som noengang angriper de som satser innen feks langrenn med de samme kortene (Barnekortet) hver gang dette diskuteres?  Ungdom og unge voksne som satser hardt i slike sporter bruker langt langt mer av sin tid. Forskjellen ligger i sosial aksept.

Jeg vet for eksempel om mange som stiller innen fitness / bygging og fint klarer å ta vare på kvalitetstid med familien sin. Det er ikke noe som heter at det ikke er mulig å følge en slik kostholdsrutine og samtidig være en god familiefar/mor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...