Jump to content
Elastica

"Why cant i loose weight"

Recommended Posts

Fortsetter under...

Kan ikke si annet enn at slik jeg ser det, forfekter den artikkelen et svært forenklet og tullete syn på overvekt. Det er ingen automatikk i at insulinutskillelse automagisk fører til insulinresistens og overvekt overhodet.

Hadde ikke kroppen økt insulinutskillelsen etter et måltid hadde vi dødd av forhøyet blodsukker, alle sammen.

Grunn numero uno til overvekt per idag er at man inntar mer energi enn man forbruker. Å peke på en haug med lutfattige populasjoner som kun spiser basisråvarer uten å bli feite og bruke det som et poeng på at for noen så vil det ikke funke med lavkarbodiett er intellektuellt lavmål.

Men ellers er jeg helt enig i at den beste måten å få til varig vekttap på, er å ta utgangspunkt i pasientens vaner og livsstil, og legge gradvis over til gjennomførbare vaner som gjør det mulig å nå målene man har satt seg. Å bruke samme mal på alle tilfeller har nok veldig lite for seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er litt usikker på at jeg skjønner helt hva du mener? Så du mener at metabolske tilstander i kroppen ikke har noe å si for vektnedgang?

Jeg er enig i at hovedgrunnen til all overvekt i dag skyldes for mye energi inn, men hva hvis det omvendt?

Du overspiser fordi du har metabolske/hormonelle fortyrrelser.

Er det ikke da viktig å ta utgangspunk i den enkeltes metabolske tilstand?

Er det ikke naturlig å tenke at alt vi lærer gjennom nyere forskning viser biokjemiske forskjeller, og at ikke gammel ernæringsvisdom nødvendigvis er det rette for alle?

Eksempel: vi har drevet å testet litt blodsukker på jobb på oss selv. Jeg har reaktiv hypoglykemi, dvs blodsukkeret mit skyter i været etter inntak av karbohydrater for å synke til jeg får følelsen av føling. Ingen god følelse for de som ikke har kjent det på kroppen. Spiser derfor ketogent. (Før jeg fikk reaktiv hypoglykemi spiste jeg "normalt sunt", med grove karbohydrater - raske iblant- lite fett, og normalt med proteiner. Et normalt norsk kosthold.)

En annen kollega har jevnt blodsukker og får såvidt økning etter inntak av raske karbohydrater, og etter to timer er det tilbake til samme nivå. Blir det riktig å sette oss på samme diett?

Nå har ingen av oss behov for å gå ned i vekt, men hvis så var hadde hun hatt samme effekt/ behov for restriksjoner i kostholdet som jeg har?

Det jeg prøver si at ingen vet , men at man må se muligheten for at ting kan være anderledes enn det vi tror/ eller tidligere har lært.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det han mener å si er at det der er en tendensiøs artikkel som mener å ha funnet svaret. Å ha funnet den ene grunnen til hvorfor folk blir feite, og forblir sånn.

De metabolske tilstander er veldig viktige, men at de metabolske forstyrrelsene er årsak til overspising er en hypotese som ikke veier veldig tungt.

Hormonelt kan det stille tyngre, men dette fordrer at depresjoner og liknende regnes som hormonelle forstyrrelser.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det han mener å si er at det der er en tendensiøs artikkel som mener å ha funnet svaret. Å ha funnet den ene grunnen til hvorfor folk blir feite, og forblir sånn.

De metabolske tilstander er veldig viktige, men at de metabolske forstyrrelsene er årsak til overspising er en hypotese som ikke veier veldig tungt.

Hormonelt kan det stille tyngre, men dette fordrer at depresjoner og liknende regnes som hormonelle forstyrrelser.

Så da vil det si at cortisol, adrenalin, insulin, østrogen, testosteron ikke spiller noen rolle for vektøkning?

Så alle kvinner som kommer i overgangsalderen og legger på seg ikke skyldes hormonforstyrrelser, men økning av kalorier/ nedsatt kaloriforbruk.

Hva skyldes egentlig det nedsatte kaloriforbruket da? Hormonelle forandringer/ metabolske forstyrrelser.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest
Gjør du et aktivt forsøk på å ikke forstå?

Satt nettopp å tenkte på at det faktisk finnes en nedre grense på hvem man bør svare til på slike forum :p. Hun overnevnte virker som et typisk tulletroll.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er litt usikker på at jeg skjønner helt hva du mener? Så du mener at metabolske tilstander i kroppen ikke har noe å si for vektnedgang?

Jeg er enig i at hovedgrunnen til all overvekt i dag skyldes for mye energi inn, men hva hvis det omvendt?

Du overspiser fordi du har metabolske/hormonelle fortyrrelser.

Er det ikke da viktig å ta utgangspunk i den enkeltes metabolske tilstand?

Er det ikke naturlig å tenke at alt vi lærer gjennom nyere forskning viser biokjemiske forskjeller, og at ikke gammel ernæringsvisdom nødvendigvis er det rette for alle?

Eksempel: vi har drevet å testet litt blodsukker på jobb på oss selv. Jeg har reaktiv hypoglykemi, dvs blodsukkeret mit skyter i været etter inntak av karbohydrater for å synke til jeg får følelsen av føling. Ingen god følelse for de som ikke har kjent det på kroppen. Spiser derfor ketogent. (Før jeg fikk reaktiv hypoglykemi spiste jeg "normalt sunt", med grove karbohydrater - raske iblant- lite fett, og normalt med proteiner. Et normalt norsk kosthold.)

En annen kollega har jevnt blodsukker og får såvidt økning etter inntak av raske karbohydrater, og etter to timer er det tilbake til samme nivå. Blir det riktig å sette oss på samme diett?

Nå har ingen av oss behov for å gå ned i vekt, men hvis så var hadde hun hatt samme effekt/ behov for restriksjoner i kostholdet som jeg har?

Det jeg prøver si at ingen vet , men at man må se muligheten for at ting kan være anderledes enn det vi tror/ eller tidligere har lært.

Hadde du tatt deg bryet med å lese det siste avsnittet jeg skrev, så ville du sett at jeg var riktig så klar på at forskjellige mennesker nødvendigvis må behandles ulikt for å få optimale resultater,med tanke på livsstil, kosthold og vaner.

Case in point; du har.. Ja la oss kalle det motsatt-diabetes. Det har ikke kollegaen din. Følgelig bør du ikke spise høykarbo,hvorhen kollegaen din kan det, hvis h*n vil.

Men så lenge dere får i dere like mange kcal som dere forbruker, så vil vekten holde seg stabil, uavhengig av hvor stor mengde karbohydrater kostholdet inneholder.

Det finnes selvfølgelig enkelte tanker mange tror blindt på innen ernæring og,slik er det innen de fleste områder, men det betyr ikke at man skal skrote alt man har brukt før, såfort noen fremmer en ny hypotese. Da har man grovt misforstått hvordan vitenskapen fungerer.

Hvis endring i vekt utelukkende kunne attribueres til andre faktorer enn forskjell mellom inntak og output, måtte vi skrotet ikke både hele ernæringsfaget, men også alt av klassisk fysikk og en god del organisk kjemi også. Occams barberhøvel tilsier følgelig at så ikke er tilfellet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hadde du tatt deg bryet med å lese det siste avsnittet jeg skrev, så ville du sett at jeg var riktig så klar på at forskjellige mennesker nødvendigvis må behandles ulikt for å få optimale resultater,med tanke på livsstil, kosthold og vaner.

Case in point; du har.. Ja la oss kalle det motsatt-diabetes. Det har ikke kollegaen din. Følgelig bør du ikke spise høykarbo,hvorhen kollegaen din kan det, hvis h*n vil.

Men så lenge dere får i dere like mange kcal som dere forbruker, så vil vekten holde seg stabil, uavhengig av hvor stor mengde karbohydrater kostholdet inneholder.

Det finnes selvfølgelig enkelte tanker mange tror blindt på innen ernæring og,slik er det innen de fleste områder, men det betyr ikke at man skal skrote alt man har brukt før, såfort noen fremmer en ny hypotese. Da har man grovt misforstått hvordan vitenskapen fungerer.

Hvis endring i vekt utelukkende kunne attribueres til andre faktorer enn forskjell mellom inntak og output, måtte vi skrotet ikke både hele ernæringsfaget, men også alt av klassisk fysikk og en god del organisk kjemi også. Occams barberhøvel tilsier følgelig at så ikke er tilfellet.

Ok, jeg forsto enkelt og greit ikke hva du mente.. For det virket som du var uenig i artikkelforfatter, noe du altså ikke er.

Artikkelen sier bare at det er metabolske forskjelle å ta hensyn til når man evt setter igang med en slankekur, og det er viktig å tilpasse sin måte å gå ned i vekt til sin egen kropp ikke bare gjøre det samme som naboen og forvente få samme resultat.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ok, jeg forsto enkelt og greit ikke hva du mente.. For det virket som du var uenig i artikkelforfatter, noe du altså ikke er.

Artikkelen sier bare at det er metabolske forskjelle å ta hensyn til når man evt setter igang med en slankekur, og det er viktig å tilpasse sin måte å gå ned i vekt til sin egen kropp ikke bare gjøre det samme som naboen og forvente få samme resultat.

Da leste du ikke det første avsnittet jeg skrev i mitt originale svar. Leste du noe som helst av det jeg skrev?

Den artikkelen du linket til hevder at insulin, og ikke kalorioverskudd,er grunnen til overvekt.Det stemmer ikke.

Det er feil, og ingen av de "eksemplene" som nevnes gir noen mening hvis man har satt seg inn i grunnleggende ernæring og justerer for kaloribalanse.Følgelig er jeg grundig uenig i dette.

Insulin kan rett og slett ikke trylle frem kalorier fra intet om man spiser for lite,eller vice versa.

Det er to vidt forskjellige temaer som går igjen her; hvilke faktorer som påvirker vekten, og hvordan man bør tilpasse kosthold til person.

Ikke bland kortene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg skjønner hva du mener nå.. Tror jeg.

Jeg tenker at kroppen er mere komplisert enn som så, og ut fra hva jeg har lest så sørger hormonet insulin for økt fettlagring.

Økt insulin = økt fettlagring.

Jeg tenker at energi inn/ ut blir en enkel tenkemåte. Mye forskning tyder jo også på at kostholdets påvirkning på hormonene , insulin, kortisol, ghrelin, leptin, skjoldbukskjertelhormoner har noe å si.

Nyere forskning tilsier jo også at mage og tarmbakterier har med forbrenningen å gjøre.

Vi må være åpen for ny vitenskap og ikke se på det som vi kun tror som noe som er skrevet i stein.Forskningen på ernæring forandrer seg stadig og vi har flere midler tilgjengelig enn tidligere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Jeg skjønner hva du mener nå.. Tror jeg.

Jeg tenker at kroppen er mere komplisert enn som så, og ut fra hva jeg har lest så sørger hormonet insulin for økt fettlagring.

Økt insulin = økt fettlagring.

Jeg tenker at energi inn/ ut blir en enkel tenkemåte. Mye forskning tyder jo også på at kostholdets påvirkning på hormonene , insulin, kortisol, ghrelin, leptin, skjoldbukskjertelhormoner har noe å si.

Nyere forskning tilsier jo også at mage og tarmbakterier har med forbrenningen å gjøre.

Vi må være åpen for ny vitenskap og ikke se på det som vi kun tror som noe som er skrevet i stein.Forskningen på ernæring forandrer seg stadig og vi har flere midler tilgjengelig enn tidligere.

Her har du igjen bevist at du ikke skjønner hva han mener. Ta utgangpunkt i https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_f%C3%B8rste_hovedsetning . Ved å forstå at energi aldri kan oppstå eller forsvinne

Aurelius skriver så fint:

Men så lenge dere får i dere like mange kcal som dere forbruker, så vil vekten holde seg stabil, uavhengig av hvor stor mengde karbohydrater kostholdet inneholder.

Om du ikke klarer å være grunnleggende enig i dette. Så vil jeg påstå at absolutt ikke har kompetanse til å diskutere noe som helst om forskning og andre ting i forhold til hvordan kroppen fungerer.

Mulig jeg er litt kvass.. Tror det bare er noe med det at folk ikke klarer å skrive "lose" riktig, samt ikke klarer å lese hva andre skriver, som bringer ut det værste i meg...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg skjønner hva du mener nå.. Tror jeg.

Jeg tenker at kroppen er mere komplisert enn som så, og ut fra hva jeg har lest så sørger hormonet insulin for økt fettlagring.

Økt insulin = økt fettlagring.

Jeg tenker at energi inn/ ut blir en enkel tenkemåte. Mye forskning tyder jo også på at kostholdets påvirkning på hormonene , insulin, kortisol, ghrelin, leptin, skjoldbukskjertelhormoner har noe å si.

Nyere forskning tilsier jo også at mage og tarmbakterier har med forbrenningen å gjøre.

Vi må være åpen for ny vitenskap og ikke se på det som vi kun tror som noe som er skrevet i stein.Forskningen på ernæring forandrer seg stadig og vi har flere midler tilgjengelig enn tidligere.

Det er ingen sammenheng med insulin og fettlagring da insulin sin hovedoppgave, som et hormon, er å være "antikatabolt" ved å blant annet stabilisere blodsukkeret og frakte næringsstoffer inn i cellen.

Det betyr ikke fettlagring, det kan like gjerne bety muskelvekst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

I følge s48 i denne norske læreboka i endokrinologi : http://legeforeningen.no/PageFiles/148657/Lærebok i endokrinologi.pdf så er insulin sin hovedoppgave enten å sørge for lagring av glukose i fettvevet som triglyserider, eller som glykogen i muskulatur og lever samt omdannes til ATP.

God bok, anbefales :)

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Medisin/Laereboeker/Endokrinologi

Share this post


Link to post
Share on other sites
Her har du igjen bevist at du ikke skjønner hva han mener. Ta utgangpunkt i https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_f%C3%B8rste_hovedsetning . Ved å forstå at energi aldri kan oppstå eller forsvinne

Aurelius skriver så fint:

Om du ikke klarer å være grunnleggende enig i dette. Så vil jeg påstå at absolutt ikke har kompetanse til å diskutere noe som helst om forskning og andre ting i forhold til hvordan kroppen fungerer.

Mulig jeg er litt kvass.. Tror det bare er noe med det at folk ikke klarer å skrive "lose" riktig, samt ikke klarer å lese hva andre skriver, som bringer ut det værste i meg...

Folk som ikke klarer å bruke "i forhold til" er hakket verre..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

hæhæhæ:-D my god;D ja asså no ska du høre dude:-D nei, synes strængt talt at loose e værre;-)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Her har du igjen bevist at du ikke skjønner hva han mener. Ta utgangpunkt i https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikkens_f%C3%B8rste_hovedsetning . Ved å forstå at energi aldri kan oppstå eller forsvinne

Aurelius skriver så fint:

Om du ikke klarer å være grunnleggende enig i dette. Så vil jeg påstå at absolutt ikke har kompetanse til å diskutere noe som helst om forskning og andre ting i forhold til hvordan kroppen fungerer.

Mulig jeg er litt kvass.. Tror det bare er noe med det at folk ikke klarer å skrive "lose" riktig, samt ikke klarer å lese hva andre skriver, som bringer ut det værste i meg...

Ingen som er uenig i termodynamikken, men man trenger ikke gå på tvers av termodynamikken hvis man tenker at noe mat gir økt oksydasjon av fettsyrer, dermed øker energiforbruket. Man kan spise mere, gå ned i vekt, men fordi man har et høyere energiforbruk.

Hvis en slurvefeil får deg til å bli så grinete, bør du kanskje revurdere kostholdet ditt og komme deg bedre balanse... en sånn God Morgen yoghurt skal visst gjøre underverker for humøret.;)

Uansett, så er det mange veier til Rom.

Og igjen det som er det rette for den ene er nødvendigvis ikke riktig for den andre. Noe jeg tror artikkelforfatteren ville fram til.

Ser det jo på de fleste treningsforum at folk er forskjellige og får ikke samme resultat, selv om de kopierer det en annen gjør.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Ingen som er uenig i termodynamikken, men man trenger ikke gå på tvers av termodynamikken hvis man tenker at noe mat gir økt oksydasjon av fettsyrer, dermed øker energiforbruket. Man kan spise mere, gå ned i vekt, men fordi man har et høyere energiforbruk.

Det er forøvrig et greit poeng at tilføring av riktig type reaktanter kan dytte kjemisk likevekt over i en mer "aktiv" fase. Samt endring av temperatur, eller tilføring av en catalyst. Antar det er dette du mener med "noe mat".

Hvis en slurvefeil får deg til å bli så grinete, bør du kanskje revurdere kostholdet ditt og komme deg bedre balanse... en sånn God Morgen yoghurt skal visst gjøre underverker for humøret.;)

_Haha I see what you did there :-) Men nei, det der er nok kanskje det ENE ordet jeg hopper ut av stolen på:-P Men drit i det. Var hele diskusjonen som irriterte meg, men ser i retrospekt at jeg kunne vært mer saklig.

Uansett, så er det mange veier til Rom.

Og igjen det som er det rette for den ene er nødvendigvis ikke riktig for den andre. Noe jeg tror artikkelforfatteren ville fram til.

Ser det jo på de fleste treningsforum at folk er forskjellige og får ikke samme resultat, selv om de kopierer det en annen gjør.

Og jeg tror ingen har vært direkte uenig med det at kroppen til forskjellige mennesker reagerer forskjellig på stimuli. Jeg tror grobrunnen i diskusjonen er det at de fleste er uenig i at insulin kan øke fettforbrenningen. Jeg leste igjennom artikkelen litt mer grundig i morgest, å ser ingen beviser på noe av det han sier. Har prøvd å søke igjennom blant annet en del akademiske søkemonitorer for å finne publikasjoner til "mr dr Fung" og har enda ikke klart å spore opp noen fra han. Om du har linker til en del god forskning han har gjort kunne det vært spennende å lese, samt sammenligne med andre forskere på lignende felt. Siden jeg sitter å jobber med MSc nå, så skal jeg ikke lage mer ut av denne samtalen enn det:-)

Sleng ut noen gode referanser om du finner de, så skal jeg lese! ha en god søndag=)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den artikkelen du linket til hevder at insulin, og ikke kalorioverskudd,er grunnen til overvekt.Det stemmer ikke.

Det er feil, og ingen av de "eksemplene" som nevnes gir noen mening hvis man har satt seg inn i grunnleggende ernæring og justerer for kaloribalanse.Følgelig er jeg grundig uenig i dette.

Insulin kan rett og slett ikke trylle frem kalorier fra intet om man spiser for lite,eller vice versa.

Er helt ærlig talt litt skuffa over å se sånt fra deg, Aurelius. Selvsagt er det du sier fullstendig korrekt, insulin kan ikke trylle frem kalorier og over-inntak av energi er en forutsetning for økt kroppsmasse.

Det er dog svakt (i alle fall til deg å være) å ikke ta med i betraktningen hva som (i alle fall i teorien) skjer dersom det er noen som helst feil med insulinsensitiviteten slik at energien man inntar partisjoneres i fordel fettvev, som etterlater øvrig vev "sultent".

Hva kan skje med en inaktiv men ellers frisk person som inntar 6-8 små karbohydratdominerte måltider per dag? Insulinnivået holdes kronisk høyt (e.g. høyere enn ved faste), musklenes glukoselager berøres skjeldent, sukker* tilføres... hvor havner sukkeret? Jo, via lever og inn i fettcellene, det eneste ledige depoet for overskuddssukker som ville blitt giftig om det forble i blodet.

I tillegg desensitiviseres man for et hvert stoff man utsettes for over tid, og jeg sliter med å se hvorfor insulin skulle være unntaket her. Redusert insulinsensitivitet betyr forhøyede insulinnivåer (sukkeret må fortsatt ut av blodet før det når farlige nivåer), som øker mengden insulin man utsettes for og dermed fremskynder desensitiviseringen.

Det er ingen sammenheng med insulin og fettlagring da insulin sin hovedoppgave, som et hormon, er å være "antikatabolt" ved å blant annet stabilisere blodsukkeret og frakte næringsstoffer inn i cellen.

Det betyr ikke fettlagring, det kan like gjerne bety muskelvekst.

Det betyr fort vekk fettlagring når alle kroppens andre depoer har begrensninger enten i forhold til gram glukose brukt per time (nyrer, nerver, etc.) eller i størrelsen på glukoselager (lever, muskler). Er man alltid i en anabol fase der brorparten av energien inntas i form av nedbrytbare karbohydrater må fettcellene ta unna det midlertidige overskuddet, som fungerer helt fint inntil man i den minste grad desensitiviseres for insulin. Forhøyede insulinnivåer gjør utskilling av den i utgangspuktet midlertidig lagrede energien i fettcellene marginalt vanskeligere, som øker sultfølelsen (fordi man må gjøre opp for energien som fettvevet lagrer, som nektes resten av kroppens celler).

Rent teoretisk, selvsagt. Det er uansett en teori som virker enkel, som forklarer hvorfor overvekt øker dramatisk jo farligere fett blir, og som viktigst av alt forklarer hvorfor en stor andel av befolkningen veier så mye at det forringer livskvaliteten og helsa deres tross gjentatte forsøk på å få kontroll på problemene.

Det er i alle fall en mer sannsynlig forklaring enn konvensjonell visdoms så langt beste forsøk, nemlig at en enorm og stadig økende andel av befolkninga bare ikke for alt de er verdt makter å få hendene ut av potetgullposen. :grumpy:

*Edit: Jeg sier "sukker/glukose/karbohydrater" om hverandre, for fiber oppgis på Norske innholdsfortegnelser separat fra karbohydrater. Dermed vil alt man spiser av karbohydrat brytes ned til glukose (og noe fruktose/galaktose). Hvor grovt brødet er har ingen betydning for mengden insulin en diabetiker må sette. 100g stivelse = 100g druesukker.

For en mann hvis vedlikeholdsnivå er 2500 kcal per dag betyr dette ((2500 * 0.6) / 4) 375 gram druesukker rett i blodstrømmen per dag om han følger Statlige anbefalinger for makronæringsstoffer. Blodstrømmen der det normalt er 4-5g sukker. Det er skammelig åpenbart ikke sånn det skal være.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...