Jump to content
The_Underdog

Problemer med å se egne fremgang...

Recommended Posts

Hei,

Har lenge vurdert å poste dette offentlig en eller annen plass, om det er den rette plassen vet jeg ikke, men prøver nå, om og evnt. hvor ofte jeg blir å oppdatere her har jeg ingen ide om, men tror det nå er litt viktig for meg å få litt brutal og ærlig feedback fra personer jeg ikke kjenner og som ikke kjenner meg.

Dette blir en kortversjon av min historie, om noen av en eller annen grunn skulle ønske å høre eller vite mer så er dere velkommen til å sende PM, så skal jeg prøve å utdype.

Jeg er en mann i starten av 30 årene, har så lenge jeg kan huske slitt med overvekt, men det har vel tatt helt av de siste 7-8 årene.Jeg har i alle år overbevist meg selv at overvekten min ikke har holdt meg tilbake for noe som helst, noe som er fullstendig tullete – overvekten min har holdt meg tilbake for nesten alt, i alle fall sosialt sett. Jeg har siden slutten av ungdomsskolen holdt meg mer og mer for meg selv hvorpå jeg over mange år har klart å lure meg selv til at jeg ikke trenge venner eller et sosialt liv. Det som er sannheten er at jeg ikke har selvtillit nok til å se at jeg er god nok for andre, noe som er reinspikka tull! Men sånn er det nå. Jeg har etter ungdomskolen gått gjennom 8 år med skole på hhv. Yrkesskole, høyskole og universitet. Jeg har alltid vært godt likt i studietiden, kom som regel godt overens med de fleste, men ettersom jeg ikke ”trengte” venner så ble det aldri noe mer etter at skoledagen var slutt. Har i ettertid ikke hatt videre kontakt med noen av de jeg har studert sammen med.

Neida, det har ikke bare vært negativt alle disse årene, på en eller annen merkelig måte så har jeg klar å bli gift. Vi har hatt mange fine år sammen, greit nok vi er inne i en veldig tøff fase nå, men det håper jeg skal gå over. Jeg har også i alle årene hatt en annen person som alltid har vært der, en person jeg alltid har kalt min venn. En venn jeg dog aldri har møtt, vi snakker kun via nett eller tlf, men denne personen betyr utrolig mye for meg og jeg har så utrolig respekt for denne personen og hvordan vedkommende takler all dritten som livet har å by på. Jeg har i det siste fortalt denne personen om alt jeg sliter med og jeg kan ikke annet en å bøye meg i støvet for all støtten og den motivasjonen vedkommende har gitt meg.

Som dere skjønner så har jeg i mange år slitt med selvbilde, noe jeg ikke har innrømt for meg selv før det siste halve året. Jeg tror nok at overvekten min har en stor del av skylden for dette, men det er nok ikke kun der problemet ligger, men de andre tingene skal jeg ikke gå inn på her. Hva som er den dyptgående årsaken til min overvekt er et sårt tema, men det er kun meg selv jeg kan skylde på, skal heller ikke gå nærmere inn på det her.

Hvorfor skriver jeg da dette? Vet så klart at det ikke vil skje noe magisk ved å skrive noe på ett eller annet forum, jeg er ikke naiv. Jeg vet også at den eneste som kan gjøre noe med overvekten min er meg selv og kun meg. Og det er det jeg har gjort, eller holder på med i alle fall...

2. januar i år så fikk jeg nok, på dagen så snudde jeg kostholdet mitt. Tidligere spiste jeg to måltider om dagen, nesten uten grønnsaker, mye saus og gigantiske porsjoner, spiste til jeg ikke orket mer. Maten var vel ikke verdens sunneste, men heller ikke stein gale, dog så ble jo en del ferdigmat, hamburgere, pizza og slikt som IKKE er bra (eller kan være bra om du lager det selv da J ). Samt en del brus og snop. Sier ikke at jeg drakk brus og spiste hamburgere og lignende hver eneste dag, men alt for ofte og om du legger dette til en stillesittende jobb, samt ingen aktivitet ellers (en aktiv dag for meg besto tidligere kanskje av 5000 skritt, max), ja da har du oppskriften på å bli gørrfeit.

Som sagt, på dagen la jeg om kostholdet, spiser nå fire hovedmåltider pluss ett til to mellommåltider. 99% av maten lages fra bunnen av slik at jeg vet hva jeg får i meg. Har en fornuftig fordeling av komplekse karbohydrater, proteiner og fett, mye grønnsaker og en til to frukter, jeg prøver å ligge på ca 2500 kcal daglig. Jeg har ikke bevist kuttet ut noen matvarer, alt skal være lov, men med måte. Jeg tillater meg selv å spise snop og lignende, noe jeg gjorde kanskje 1-2 ganger i mnd de første månedene, nå så gir det meg absolutt ingenting, så spiser slikt kun ved spesielle anledninger. Jeg har nå gjort dette uten å la det skli ut siden 2. januar. Ved å skli ut så tenker jeg da på å gå bananas og spise til jeg ikke orker mer av usunn mat og drikke. Joda jeg kan godt unne meg en bedre middag som kanskje har 3-400 kcal mer enn hva den burde ha en gang inni mellom, det er ikke å la det skli ut. Jeg vet at en dag i ny og ne ikke har noe å si, det er ikke et tilbakefall, det er styrke.

Jeg vet at kosthold er 70-80% av det og gå ned i vekt, men jeg vet også at trening hjelper. I midten av januar kjøpte jeg en romaskin, det var ganske deprimerende de første ukene da jeg nesten veltet av romaskinen etter bare 5-10 minutters roing. Det gjorde vondt og var jævlig, men det gikk da fremover… 5-10 minutter ble til 10-20 minutter, 10-20 ble til 40 osv. Fra januar frem til påske så prøvde jeg å ro 6 dager i uken pluss litt gåturer i helgene. Etter en vanskelig og vond påske så bestemte jeg meg for å legge inn litt styrketrening og etter en del prat med vennen min (som faktisk har personligtrener utdannelse og ellers bare er ett fantastisk menneske) så tok jeg kontakt med ett treningssenter. Dette var så utrolig langt utenfor min komfortsone at jeg ikke helt viste om det ville la seg gjennomføre. Jeg kjøpte meg 20 PT timer og trener nå der 3 dager i uken, jeg har kuttet ro øktene ned til 2 pr uke, men prøver å få inn min. en lang gåtur i helgene (3++ timer i kupert terreng). Om jeg inkluderer gåturene mine så har jeg siden påske i snitt logget ca 8-9 timer med trening og aktivitet i uken. Jeg trives godt med det og det funker jo, men…

jeg er langt på vei i prosessen med å bli sunnere og sprekere, men jeg sliter så utrolig med å se det selv. Jeg vet at det jeg gjør funker, jeg ser det på vekta, på klærne og jeg føler meg sprekere og sterkere, men jeg ser ingen endring når jeg ser meg selv i speilet. Da er jeg fremdeles like feit som før og det er veldig lite motiverende og gjør vondt, så skjønner at folk gir opp… Jeg har ikke råd til å gi opp, men det er så jævla tungt innimellom, den psykiske kampen er så utrolig mye tøffere enn hva jeg hadde trodd og mye, mye tøffere enn en fysiske kampen… Ettersom jeg ikke har så mange venner å hente støtte i fra så håper jeg å finne litt her…

Jada, dere skal få litt tall og data, så her kommer det:

Høyde: 178 cm

Startvekt, 2. januar 2015: 168,4 kg :cry:

Vekt i skrivende stund, 16. juni 2015: 140,4 kg

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Wow, gratulerer med bra vektnedgang! Du har gjort en knalljobb :)(y)

Det er trist at hodet henger så sykt tregt med, men det er helt normalt. Bare tenk hvor slitsomt det hadde vært om du skulle kjenne på hver eneste lille vektsvinging da! Jeg kan egentlig ikke si annet enn at du må ta tiden til hjelp, for hodet kommer etter det også til slutt. Kanskje du kan prøve å legge fokuset over på resultater (f.eks styrke/vektløft/tid på romaskinen) fremfor utseende en liten stund, og så heller se på det igjen om noen uker. Det blir sikkert enklere å se forandringen da enn om man stirrer i speilet hver dag.

Anyway, keep up the good work, dette er jo kjempebra :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Voldsomt bra fremgang, da!

det er jo faktisk nesten 30 kg på et halvt år - og det er ideelt.

:)

Hvorfor er det ideelt? Hvorfor ikke gå fortere ned? Det gjør jo andre som er så stor som meg, tenker du kanskje? Drit i det - det ideelle er å gå ned i det tempoet der. Ikke noe raskere ihvertfall!

:)

Greien er at om du blir så stor som du har vært - så er det helt sant - du er sykelig overvektig, smellfeit og har absolutt levd med en farlig livstil. Men finnes det ikke noe positivt med å bli så svær? Jo - det gjør det faktisk - spesielt hvis du klarer å skrelle av fettlagene sakte, men sikkert.

For å bære kroppen din, så har den bygget en helt awesome muskulatur som foreløpig ligger godt gjemt i spekklagene. IKKE gjør som de gjør på fatcamp og amerikanske biggest looser programmer og denslags. Ta av fettlagene forsiktig - ett kilo i uka er helt topp. Tren MYYYE styrke og hold et relativt høyt proteininnhold i kosten. Vær veldig forsiktig med jogging, og statisk kardiovaskulær trening. Mange vil hevde at sykling og roing er bra - men det eri såp fall viktig at du får tilpasset sykkel og apparat på en slik måte at du ikke blir sittende i ugusnstige posisjoner å repertere et uheldig bevegelsesmønster i time etter time. Mange skader seg da, spsielt om de kombinerer det med underskudd i kosten. Svømming er gullkantet. Turer i skog og mark er genialt og den ultimate kardio-treningen for deg - vil jeg hevde - er motbakke i ulendt terreng.

Det viktigste jeg kan si deg er å trene mye styrke, gjerne progressivt ettersom teknikken blir bedre og bedre. Hold deg til flerleddsøvelser (Knebøy i variasjoner, Benkpress i variasjoner, Markløft i variasjoner, Chins og Overhead press.) Om du gjør dette og har tro på det - så vil du bli en av de sterkeste på gymmet du følte deg så utilpass på. Og sannheten vil være at en av grunnene til det er at du faktisk har vært en skikkelig tjukkas som tok vare på muskulaturen når du gikk ned i vekt.

Kunnskap om trening og kosthold er utrolig viktig - skaff deg det mens du holder på. Bruk Fitnessbloggen for alt den er verdt! Lag deg en loggbok, vær flau - men hiv ut noen bilder - for etterhvert vil du se at folk er veldig positive og ønsker deg det beste.Les artikler, bli med i debatter og sug til deg kunnskap av dem som deler den.

Det viktigste er ikke kunnskap - om enn hvor viktig den er.

Det viktigste er å ha troen! Du er på vei mot en fremtid som inkluderer en enda bedre utgave av deg selv.

:)

Og jeg skriver dette som en av mange forhenværende tjukkaser som er på fitnessbloggen, som nå er blitt sterkere og slankere og sterkere mentalt enn hva jeg var for 3 år siden. Jeg er ikke ferdig med reisen. Nei, jeg skal ikke bli så mye slankere, men jeg skal ihvertfall ikke avslutte denne turen som har gitt meg så mye mestringsfølelse og gode opplevelser. "En må gjøre det til en livsstil", sies det. Husker jeg leste slikt og bare fnøys foraktlig over slikt selvgodt fjas! Sannheten er vel mer at etterhvert som resultatene kommer og du vet at det er kun deg og din egen viljestyrke som skaper dem, så blir du preget av nettopp det. Det handler om mestring, kontroll og nyervervet evne til å nå mål på et felt i livet hvor en tidligere har opplevd så mange nederlag. En gir ikke slipp på noe sånt!

Gi gass!

MERE VEKTER...!

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

jeg er langt på vei i prosessen med å bli sunnere og sprekere, men jeg sliter så utrolig med å se det selv. Jeg vet at det jeg gjør funker, jeg ser det på vekta, på klærne og jeg føler meg sprekere og sterkere, men jeg ser ingen endring når jeg ser meg selv i speilet. Da er jeg fremdeles like feit som før og det er veldig lite motiverende og gjør vondt, så skjønner at folk gir opp… Jeg har ikke råd til å gi opp, men det er så jævla tungt innimellom, den psykiske kampen er så utrolig mye tøffere enn hva jeg hadde trodd og mye, mye tøffere enn en fysiske kampen… Ettersom jeg ikke har så mange venner å hente støtte i fra så håper jeg å finne litt her…

Jada, dere skal få litt tall og data, så her kommer det:

Høyde: 178 cm

Startvekt, 2. januar 2015: 168,4 kg :cry:

Vekt i skrivende stund, 16. juni 2015: 140,4 kg

Du har virkelig vært veldig flink og jeg håper du fortsetter med spise sunt og holde deg i aktvitet. Jeg skjønner at man ønsker å se resultater i speilet også, men som regel er det veldig vanskelig å se endringer der fra dag til dag.

Jeg vil anbefale å måle progresjonen din på romaskin og på styrke. Skriv ned resultatene i en loggbok, så du kan lese om den fremgangen du har hatt. Før/under/etter bilder kan også være motiverende, for å se hvordan kroppen forandres over tid.

/edit: Leste innlegget til Linjemannen etter at jeg skrev dette, og ser jo mitt bidrag ble i overkant tamt i forhold. 1000 poeng til Linjemannen! Gi gass :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du har kommet kjempelangt...! Hvis du klarer å holde ut og fortsette selv om det er tungt nå vil du takke deg selv etter hvert.

Det er jo ikke snakk om at det er mulig å gå ned nesten tretti kilo uten at det syns. Tenk om du klarer å holde på den fremgangen, tenk hvilken julegave du får i år :)

Støtter definitvt den med å se på bilder før/under/etter. Og bare stå i det nå.

Alternativet - å dette ut av den gode steamen du er i er jo GARANTERT i å ta deg i feil retning.

Hang in there (y)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Først og fremst så må jeg bare få takke for utrolige fine, motiverende og positive tilbakemeldinger! Setter utrolig pris på det!

Det vel kanskje som StiligeCecilie sier at hode henger langt etter, noe jeg vel egentlig har vært forberedt på og derfor frem til nå har prøvd å være flink til å se progresjonen andre steder slik dere alle tipser om. Og jeg har jo sett progresjon både ved styrke, romaskinen, kroppsmål og vekta.... det er vel mer det, litt som PingleHanne sier, det er jo ikke snakk om å gå ned nesten 30 kg uten at det synes. Andre sier de ser det tydelig, men jeg vil jo gjerne se det selv også. Men det kommer vel etterhvert, til jul kanskje... :p

Og til SterkARE ingenting tamt med ditt innlegg, bare at du tok deg tid til å lese det jeg skrev og i tillegg komme med et svar betyr mye for meg. Det å spise sunt går nå egentlig av seg selv, sier ikke at det alltid er lett, men det er i alle fall lettere og jeg har ikke noe søtsug eller føler jeg mangler noe i kosten min, så jeg håper jeg er kommet over den værste kneika der. Ang. aktivitet, så blir jeg nå mye fortere rastløs enn før, har nå vært syk med feber siden før helgen og kjenner det er frustrerende å ikke få trent eller vært noe særlig aktiv (men vet jeg nå må la kroppen hvile for å bli frisk).

Takk til Linjemannen for et brutalt ærlig og motiverende innlegg! Har vel egentlig aldri tenkt på det på den måten, men det er jo en selvfølge... jo mere du veier jo mere muskler må kroppen ha for å kunne bære seg selv. Joda, jeg har vært smellfeit, men har aldri hatt noe problem med å bevege meg, feks. komme opp fra gulvet eller gå en lengre tur (joda, ble sliten, men ikke sånn som du ser på disse fatcamp programmene hvor de klarer å gå max 500 meter før de må ha pause). Har også vært så heldig at jeg aldri har hatt noen skader i knær el.l, men det var nok bare et spørsmål om tid før jeg hadde fått slike skader om jeg ikke hadde gjort noe.

Kjenner meg så utrolig igjenn i akkurat dette:

"En må gjøre det til en livsstil", sies det. Husker jeg leste slikt og bare fnøys foraktlig over slikt selvgodt fjas!
Men det er nok helt sant, kan ikke si jeg er der helt enda, men en dag... Frem til det så har jeg ett motto som vennen min har printet inn i hodet mitt gang på gang: Ikke tenk, bare gjør! Så det er nok bare å forsette og ikke tenke for mye.

Mulig jeg blir å starte opp en loggbok etterhvert, akkurat nå så er det veldig mye fokus på teknikk sammen med den personlige treneren.

Igjen, takk for alle de motiverende tilbakemeldingene, det blir satt utrolig stor pris på.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest =xXx=

Dæven, dette var da litt av et resultat! Stå på, som det tidligere her er sakt, skriv loggbok og ta ukentlige dokumentasjonsbilder. Så ser du fremgangen:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

(...) maten lages fra bunnen av slik at jeg vet hva jeg får i meg.

Har en fornuftig fordeling av komplekse karbohydrater, proteiner og fett, mye grønnsaker og en til to frukter, jeg prøver å ligge på ca 2500 kcal daglig.

Jeg har ikke bevist kuttet ut noen matvarer, alt skal være lov, men med måte.

Jeg tillater meg selv å spise snop og lignende, (...) spiser slikt kun ved spesielle anledninger.

jeg kan godt unne meg en bedre middag som kanskje har 3-400 kcal mer enn hva den burde ha en gang inni mellom, det er ikke å la det skli ut.

Jeg kjøpte meg 20 PT timer og trener nå der 3 dager i uken, jeg har kuttet ro øktene ned til 2 pr uke, men prøver å få inn min. en lang gåtur i helgene (3++ timer i kupert terreng). Om jeg inkluderer gåturene mine så har jeg siden påske i snitt logget ca 8-9 timer med trening og aktivitet i uken. Jeg trives godt med det og det funker (...)

Jeg vet at det jeg gjør fungerer (...)

jeg ser det på vekta, på klærne og jeg føler meg sprekere og stærkere (...)

STÅENDE APPLAUS!! Jeg bøyer meg i støvet! ikke bare fordi du har gått så mye ned i vekt, men fordi du har skjønt det. Du har forstått at livstilsendring handler om så mye mer enn antall kg over så så kort tid.

Hodet skal nok følge etter. Beklager at jeg klippet så mye i posten din, men da jeg fjernet "Men'ene" så ble det veldig tydelig hva du har klart. Fantastisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
STÅENDE APPLAUS!! Jeg bøyer meg i støvet! ikke bare fordi du har gått så mye ned i vekt, men fordi du har skjønt det. Du har forstått at livstilsendring handler om så mye mer enn antall kg over så så kort tid.

Hodet nok hodet følge etter. Beklager at jeg klippet så mye i posten din, men da jeg fjernet "Men'ene" så ble det veldig tydelig hva du har klart. Fantastisk.

Takk for tilbakemeldinger! Må si jeg likte din versjon av det orginale innlegg mye bedre enn min egen versjon :D

Jeg må bare forsette slik jeg gjør så løsner det nok og hode kommer diltenede etter, gleder meg!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jester
Om noen skulle lure...

Vekt i skrivende stund, 1. sep. 2015: 128,3 kg :)

Kjempebra!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Veiedag i dag: 119 kg.... så det går fremdeles fremover...(y)

Dog så prøver jeg nå å endre fokus bort fra vekta og målebåndet til fordel for prestasjoner på gymmen o.l.  Grunnen til dette er at jeg ikke ønsker å gå på en stor motivasjonssmell når vektnedgangen begynner å avta, det er vanskelig nok å hole motivasjonen oppe sånn det er nå :roflmao::roflmao: -  så er glad at sunt kosthold er en vane og at trening er blitt gøy :wub:

Jeg ligger fremdeles på 2500 kcal om dagen, men har ikke noe problem med å øke opp mot 2800 kcal på dager jeg føler jeg trenger det, jeg prøver dog å få i meg mer protein nå enn tidligere.

Jeg pådro meg en kneskade for en tid tilbake (kneskål ut av ledd :facepalm::poo:), noe som resulterte i ett par tre uker helt uten trening før jeg smått fikk haltet meg på gymmen for å trene overkropp, etter ca 3 uker med bare trening av overkropp så ventet nesten 4 uker med masse rehabiliteringsøvelser for kneet. Etter hvert gikk jeg over til fullt beinprogram igjen, dog litt redusert og måtte naturlig nok ned i vekt på all øvelser, så var litt som å begynne på nytt igjen – litt kjipt, men sånn er det bare… 

Uansett, er nå tilbake for fullt selv om jeg fremdeles kjenner det i kneet under beinøkta, men kneet føles stabilt og det blir merkbart bedre og bedre for hver uke :D

Bare for gøy så tenkte jeg å dele hvordan min treningsuke ser ut, dette er noe som fungerer for meg for øyeblikket – men det blir nok endringer etter hvert som progresjonen flater ut. Ettersom jeg spiser i underskudd så er ikke hovedmålet med treningen å bygge muskler (enda :whistle:), men bevare muskelmasse og gå ned i fettprosent, noe jeg tror jeg klarer ganske bra ettersom styrken går opp og kroppsvekten ned og garderoben er byttet ut for tredje gang i år…

Cardio foregår hovedsakelig på romaskin, da det er noe jeg har hjemme samt liker å holde på med. Har forresten forbedret tiden min på 2k fra over 11 minutter i februar til 7:20.4 i oktober… Ikke at det er en veldig god tid sånn sett utenifra, men jeg driter da i alle andre :nin:… haha. Har som mål å komme under 7:00 på 2k, men det tar nok litt tid...

Slik ser en vanlig uke ut:

  • Mandag:
    • Styrke (morgen)
    • Cardio – lav intensitet (kveld)
  • Tirsdag:
    • Yoga (kveld)
    • Cardio - intervall (kveld)
  • Onsdag:
    • Styrke (morgen)
    • Cardio - lav intensitet (kveld)
  • Torsdag: Cardio – intervall/høy intensitet
  • Fredag:
    • Styrke (morgen)
    • Cardio – lav intensitet (kveld)
  • Lørdag: Cardio/Tur
  • Søndag: Hvile

Alle styrkeøktene er hellige og «skulkes» aldri, cardioøktene er litt mer lystbetont, men prøve å minst 4 cardioøkter i uken. Det hender også at det blir hviledag både lørdag og søndag om jeg føler jeg trenger det. Jeg vurdere dog å øke til 4 styrkeøkter i uken, slik at jeg får kjørt begge programmene to ganger i uken, men det passer foreløpig litt dårlig inn i ukeplanen min, så får se det litt ann...

Jeg rullerer mellom to styrkeprogram:

Bein:

  • Markløft
  • Golbet Squat
  • Knebøy
  • Step up m/kettlebells
  • Kjerne (varierer litt på hvilke øvelser, typ. planke, sidehev div. i slynge)
  • Gående utfall m/kettlebells
  • Kjerne (varierer litt på hvilke øvelser, typ. Planke, sidehev div. i slynge)

(rød kjøres i supersett)

 

Overkropp:

  • Benkpress m/hantlere
  • Rygghev m/vekter
  • Magevridning (apparat)
  • Benkpress i skråbenk m/hantlere
  • Opptrekk i skråbenk
  • Stående Arnoldpress
  • Tricepspress pushdown
  • Biceps cable hammer curls

(rødt/blått kjøres i supersett)

Er klar over at det er ganske mye trening, og jeg logger ofte mellom 10-15 timer i uken, men passer på å ha en uke eller to innimellom med mindre trening og lavere intensitet - har ingen planer om å ødelegge meg :D, dette er jo også noe som jeg har bygget opp i løpet av hele året, så jeg føler meg komfortabel med mengden. 

 

Jaja, det var alt for denne gang... snakkes :)

Edited by The_Underdog

Share this post


Link to post
Share on other sites

Knallbra jobbet, og supre resultater, The_Underdog!

Jeg har alltid hatt et rimelig avslappet forhold til egen kropp, men jeg har heller aldri vært spesielt fornøyd, og har nok i årenes løp unngått å bli avbildet i bar overkropp. Når jeg startet min egen vektnedgang, så tenkte jeg rett og slett ikke over at jeg kanskje burde ha tatt noen bilder, slik at jeg kunne ha et visuelt bevis på hvordan utgangspunktet var. Jeg tok heller ingen mål av omkretser her og der.
I dag angrer jeg!

For i likhet med deg, så hadde jeg problemer med å se forskjellen, ihvertfall å se det like tydelig som andre. Jeg så stort sett den samme tjukkasen i speilet hver eneste dag. Og det er cluet; Hjernen er utrolig tilpasningsdyktig, og om en ser seg selv i speilet hver dag, så er den forandringen fra dag til dag bitteliten, så liten at vi ser den ikke, og hjernen tilvenner seg det gradvis forandrede speilbildet.
Det tok overraskende lang tid før hjernen innså at fyren i speilbildet ikke var noen tjukkas lengre...

Jeg gikk ned fra ca 122 kg til 79 kg. Jeg bulket med hensikt sakte opp til 85 for å bygge mer muskelmasse, og har nå redusert til 82. Jeg føler at jeg har full kontroll på vekta, trener godt og må nesten være bevisst på å ikke bli høy på meg selv :roflmao: 
Men jeg må innrømme at jeg veldig gjerne kunne tenke meg å ha før-bilder både i profil, forfra og bakfra, kun for å minne meg selv om at forandringen de siste 2 årene er rimelig heftig. (Og kanskje kunne ta dem frem hvis det skulle skje at jeg i makelighetens tegn lar vekten krype sakte oppover igjen).

Et annet tips, som kanskje hjalp meg, var å sette et mål. For snart 2 år siden satt jeg sammen med en ernæringsfysiolog som bad meg skrive på en lapp hvilken vekt jeg så for meg at jeg skulle oppnå i løpet av en 2-års periode. Jeg tenkte tilbake i tid, og kom til at jeg kunne ha som mål å nå samme vekt som når jeg var i militæret for mer enn 25 år siden. Jeg skrev 82 kg på en lapp som ble puttet i en konvolutt, uten at hun skulle vite hva som stod på lappen. Det er mulig det er tilfeldig, men det blir jo litt morsomt når jeg skal åpne den konvolutten på oppfølgingstimen om litt, og vekten trolig er akkurat 82 kg. Eller kanskje det ikke er tilfeldig i det hele tatt???

Men igjen, godt jobbet! Lykke til videre (y)

Share this post


Link to post
Share on other sites

@Adeno morro å høre litt om din vektnedgang, kjempe bra jobbet!

Jeg har tatt bilder, dog ikke fra dag en - begynte å ta bilder etter ca 3 mnd, og ja - på bildene så ser jeg utrolig stor forskjell og det er jo veldig gøy^_^ og jeg gleder meg til den dagen jeg ser det samme i speilet når det en gang måtte skje.. hehe

Jeg har fra dag en logget kroppsmål og har krympet ca 100 cm fordelt på seks målepunkter - noe som gjør at jeg faktisk kan finne klær i en vanlig klesbutikk...  Jeg har også klare mål på hvor jeg vil mtp. vekt, men jeg velger å ikke legge det "daglige fokuset" på dette.

Det er ingen tvil om at dette er bra for selvtilitten, ryggen er rakere og man føler seg mer vel - er det en kjip dag så hjelper det som oftest med en god treningsøkt :whistle::whistle:

Det eneste som suger litt med all denne treninga er mengden med klesvask :lol::hilarious:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...