Jump to content
Pinglo

Når ble Fitnessbloggen Ground Zero for oversharing på internett?

Recommended Posts

Disse kosepratene om svada og visvas er hovedgrunnen til at jeg titter innom fitnessbloggens forum så ofte, det må jeg innrømme! Synes det er en god blanding av syklubb og fagprat jeg :cool:

Ser også poenget til TS når det gjelder utlevering av personlig data med fullt navn, enten det gjelder seg selv eller andre, veldig enig med Tor her.

Det folk deler i tråder her, er det informasjon som de ville ha delt på facebook, i avisen eller på tv?

Om nei, hvorfor dele det her da?

Men typ randomness er da alltid på sin plass :roflmao:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Takk for knallbra innlegg, Pinglo! Mange, inkludert med selv, har nok godt av å lese dette. Føler ikke jeg er blandt "de verste" ettersom jeg ikke skriver noe her som ikke ville kommer frem unasett. Jeg har vakgt å være åpen om mine problemer mtp mat, men jeg er forsiktig med grad av detalj, bildebruk osv :) Håper iallfall jeg er forsiktig nok, uansett en god tankevekker, så takk!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Folk googler deg. Arbeidsgivere, flørter, venner, fiender, whatever. Får stadig spørsmål fra pasienter angående noe jeg har skrevet her inne, eller pasienter som kontakter meg fordi jeg har skrevet her inne. Selv mamma, som så vidt kan sende en mail, hadde lest at "jeg ville dra på drapsfylla med fitnessbloggen" og lurte på hva det var for noe.

Hvis du leser dette mamma: Jeg er glad i deg :love:

(Er glad i deg om du ikke leser det også).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg husker jeg stjal en melkesjokolade på nærbutikken når jeg var 10 år gammel. Jeg ble tatt og min far fikk telefon... Det vanket ris på blanke messingen og enda verre, "alle" fikk vite om at jeg hadde blitt "tatt". Det gikk mange, mange år før jeg gikk inn igjen i butikken. En voldsomt traumatisk opplevelse som jeg fortsatt kjenner virkningen av. Selv etter så mange år.,,

Men - tyveriet, straffen og skammen - er det JEG husker best. For en ulidelig bedriten ting! Jeg skulle så gjerne vært det for uten. Men, det var min feil, min skam, mitt problem. Resten av verden kunne ikke brydd seg mindre... Som om jeg hadde lagt ut noe fullstendig forkastelig dumt, feil, frekt, uintelligent eller fornedrede på nett, på fitnessbloggen; skandale i tre timer. Og så hadde folk funnet noe annet å bry seg med. Jeg må leve med egne bommerter, men verden forøvrig bryr seg fint lite om dem.

Heldigvis.

Jeg skjønner ikke denne sammenlikningen, skal jeg være helt ærlig. Her sammenlikner du det å gjøre noe dumt afk som dine venner/familie/nærområdet fikk vite om og deretter glemte, med det å skrive noe på et åpent forum som er et tastetrykk unna å bli husket igjen fra Google i all evighet. Google bryr seg veldig lite om informasjonen er skrevet for årevis siden, hvis den bare er relevant nok. Hver gang tråden trekkes opp, blir det husket igjen.

Folk googler deg. Arbeidsgivere, flørter, venner, fiender, whatever. Får stadig spørsmål fra pasienter angående noe jeg har skrevet her inne, eller pasienter som kontakter meg fordi jeg har skrevet her inne. Selv mamma, som så vidt kan sende en mail, hadde lest at "jeg ville dra på drapsfylla med fitnessbloggen" og lurte på hva det var for noe.

Hvis du leser dette mamma: Jeg er glad i deg :love:

(Er glad i deg om du ikke leser det også).

Enig. Greit nok at internett er blitt mye tryggere og hyggeligere enn man først tenkte det var. Her møtes jo folk som kjenner hverandre fra internett over en lav sko, og ingen tenker lenger på dette som nødvendigvis noe sært eller farlig. Og det er kjempebra! Blitt kjent med masse bra mennesker her inne selv :) Men det er ikke et lukket og hemmelig sted for en liten klikk, alt dette er offentlig. Jeg synes kanskje holdningen til en del av det man deler her inne er ganske naiv. Folk bestemmer selvsagt dette selv, men jeg fikk en pressende trang til å gi uttrykk for hvordan dette så ut "utenfra" også.

Takk for knallbra innlegg, Pinglo! Mange, inkludert med selv, har nok godt av å lese dette. Føler ikke jeg er blandt "de verste" ettersom jeg ikke skriver noe her som ikke ville kommer frem unasett. Jeg har vakgt å være åpen om mine problemer mtp mat, men jeg er forsiktig med grad av detalj, bildebruk osv :) Håper iallfall jeg er forsiktig nok, uansett en god tankevekker, så takk!

Tusen takk for det :)

Generell kommentar:

Det er jo en vanskelig avveining dette. På den ene siden så er det positivt med åpenhet rundt en del problemstillinger, samtidig er dette en fryktelig vanskelig avveining siden en del mentale lidelser smitter ekstremt fort over internettet (særlig spiseforstyrrelser). I tillegg så er det en kostnad knyttet til det å være "ærlig", både på kort og lang sikt. Selv kjendiser er jo stort sett kun ærlige og utleverende akkurat rundt tiden det er på tide å selge noe igjen.

Problemet med å liverapportere sine egne problemer er jo nettopp at akkurat de samme problemene til en varierende grad men stort sett alltid også påvirker dømmekraften knyttet til hva som kan være fornuftig å dele eller ikke. Av og til kan det være lurt å ikke stå midt oppi det før man bestemmer seg for å dele det med hele internett. Man kan jo ofte få mye godt ut av sosialt samvær også på nett uten å nødvendigvis utlevere seg selv eller andre 100% hele tiden. Ærlighet og det å være "ekte" er jo ikke ensbetydende med å uprovosert si alt man tenker og føler og som plager en hele tiden, selv om man av og til kunne fått inntrykk av det.

Sender man hundrevis av jobbsøknader uten å få svar på en eneste en av dem, kan det kanskje være lurt å også ta en liten sjekk på hvordan en vilt fremmed ville oppfattet deg, dersom vedkommende kun hadde brukt internett.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det jeg vil frem til, Pinglo, er at folk gjerne har en forståelse av at ens egne bommerter, tabber, idiotiske øyeblikk og lite gjennomtenkte handlinger er MYE mer betydningsfulle i andres øyne enn hva de faktisk er.

Om jeg går halvnaken og dritfull over Fisketorget i Bergen en lørdagskveld i juni og noen tar bilde det og legger det ut på intenett, med mitt fulle navn - så er det selvsagt forferdelig kjedelig for meg og stort sett bare til latter og hoderystende humring for alle andre. Men - og det er vel det som er poenget - etter fem minutter så tenker folk på noe helt annet.

Selvsagt vil potensielle arbeidsgivere kunne google frem dette bildet og det vil skade mitt kandidatur til nær sagt hvilken som helst jobb, så det er ytterst beklagelig. Men - jeg skulle nok klart å koke sammen en troverdig forklaring om et utdrikkningslag-gone-bad, eller noe i den duren og reddet stumpene på det viset. At folk, egenhendig, legger ut lite flatterende (eller alt for flatterende!) bilder av seg selv, er i en slik sammenheng selvsagt lite fornuftig og det i seg selv gir god grunn til å ha våkne moderatorer på fitnessbloggen.

Men altså - poenget, som du lurte på hva var - er at en del folk tror at bilde av en naken rumpe, eller det å ha offentlig innrømmet å ha gjort noe dumt, eller strevd med ett eller annet mer eller mindre tabubelagt privat anliggende - er noe som betyr noe i en større sammenheng. Det gjør det ikke. Det betyr noe inni ditt eget hode og for dem som står deg aller nærmest, men resten av verden bryr seg fint lite.

Men - det faktum er ikke ensbetydende med at jeg oppfordrer folk til å gi faen og legge ut hva som helst. For all del, ikke gjør det! Bruk heller hodet, common sence, conduite - og presenter deg innenfor rammene av offentlig skikkelighet.

Og så til slutt, svisken i kompotten:

Om du likevel og på tross av alt ønsker å være ærlig på nettet, så går det fortsatt helt fint. Ærlighet står nemlig ikke til hinder for å kunne presentere seg og sitt innenfor rammen av offentlig skikkelighet.

Tenker jeg.

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det jeg vil frem til, Pinglo, er at folk gjerne har en forståelse av at ens egne bommerter, tabber, idiotiske øyeblikk og lite gjennomtenkte handlinger er MYE mer betydningsfulle i andres øyne enn hva de faktisk er.

(....)

Men - det faktum er ikke ensbetydende med at jeg oppfordrer folk til å gi faen og legge ut hva som helst. For all del, ikke gjør det! Bruk heller hodet, common sence, conduite - og presenter deg innenfor rammene av offentlig skikkelighet.

Og så til slutt, svisken i kompotten:

Om du likevel og på tross av alt ønsker å være ærlig på nettet, så går det fortsatt helt fint. Ærlighet står nemlig ikke til hinder for å kunne presentere seg og sitt innenfor rammen av offentlig skikkelighet.

Tenker jeg.

:)

Jeg er både enig med det første, og min oppfordring i det første innlegget var jo nettopp det du skrev nederst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Selv om jeg i utgangspunktet er enig, så er jeg mer på Linjemannen sin side. I det store og det hele, folk er folk, like fucked up som en er (eller generelt i varierende grad), og folk glemmer som regel ting fort. Det er samtidig veldig opp til hver enkelt å bestemme hvordan man ser på det og dealer med det i etterkant.

Mja, folk glemmer kanskje fort, men de finner også ut ting fort. Ref det et par andre har dratt opp om at du vil bli gått nøye etter i sømmene om du søker jobb, feks.

Da hjelper det ikke at "folk er folk" og du er komfortabel med det og dealer med det bra, når du blir dømt ned av noen andre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mja, folk glemmer kanskje fort, men de finner også ut ting fort. Ref det et par andre har dratt opp om at du vil bli gått nøye etter i sømmene om du søker jobb, feks.

Da hjelper det ikke at "folk er folk" og du er komfortabel med det og dealer med det bra, når du blir dømt ned av noen andre.

Den ser jeg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den ser jeg.

Damn, du er ninja-rask på svaringa! :nin: Bra du ser den. For å legge til en ting til: Det finnes forsåvidt nok av eksempler på folk som har fått sparken etter sjefen eller kollegaer har funnet ut ting som har blitt skrevet eller lagt ut på nett. Ikke at det nødvendigvs er direkte overførbart til noe her på forumet, men generelt til det med at handlinger på nett fort får konsekvenser.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Damn, du er ninja-rask på svaringa! :nin: Bra du ser den. For å legge til en ting til: Det finnes forsåvidt nok av eksempler på folk som har fått sparken etter sjefen eller kollegaer har funnet ut ting som har blitt skrevet eller lagt ut på nett. Ikke at det nødvendigvs er direkte overførbart til noe her på forumet, men generelt til det med at handlinger på nett fort får konsekvenser.

Multifaner i Chrome, snakker med folk på Face, ser varsel i Fitnessbloggen fanen, sjekker, svarer, går tilbake til Face og Diablo 3 på skjerm #1 :D

Sistnevnte av deg går jo mest ut på "nå har jeg vært på fylla" innlegg når personer har vært sykemeldt feks, og dermed får sparken, eller baksnakker sitt jobbliv generelt (kollegaer, miljø, lønn, sjefen, kunder, etc).

Om noen har skrevet at de er ensome jævler med trust issues som ser etter Mannen med stor M et sted på forum, så tror jeg ikke at det er så "ille" for arbeidslivet. Men igjen, det spørs hvor man søker seff.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eksempelvis har jeg i begge mine jobber - nåværende og forrige jobb - blitt stilt spørsmål med deltakelse på Fitnessbloggen, jeg er tross alt aktiv.

Ene gangen var under da Operasjon Gilde gikk av stabelen, jeg jobbet da i fengsel å ble kalt inn på teppet fordi jeg var skribent for en nettside der eier var siktet for greit alvorlige annklager.

Andre gangen var søknad i ny jobb - politiet - hvor de åpenbart hadde googlet meg å stilte en del spørsål anngående artikkel og forumdelen.

Ingen av jobbene er spesielle, i det hele tatt. Og @Andys "Da hjelper det ikke at "folk er folk" og du er komfortabel med det og dealer med det bra, når du blir dømt ned av noen andre." sitat sier det meste.

At folk glemmer det er en ting, google glemmer ikke, og fremtidige arbeisgivere etc bruker Google.

Share this post


Link to post
Share on other sites

De som ikke skjønner dette må prøve å snu det litt, sette seg inn i arbeidsgivers rolle.

Har du lyst til å ansette noen , i ei stilling der du vil ha ein stødig pliktoppfyllende person, som klager på nett over varierende humør, div diagnoser, vond kropp, +++ ?

Nei.... Du vil ikke det.. Da ser du for deg alle egenmeldingene og sjukemeldingene som hoper seg opp, og det stresset med å finne vikariar osv osv.

Du har to andre søker som du ikke finner noe negativt med det på nett, du har ein stressende hverdag som sjef, og vil bruke tiden din best mulig.

Gidder du å kontakt personen du fant så mye om på nett da når du har to andre som har ett plettfritt "rulleblad"? Nei...

Så personen som søker jobb får ikkje ein gang forklart de tingene h*n har skrevet, i værstefall.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så personen som søker jobb får ikkje ein gang forklart de tingene h*n har skrevet, i værstefall.

Nei, har man kommet seg så langt som til et intervju har jo gjerne ikke disse tingene så mye å si lenger, med enkelte unntak. Mye dumt man deler går jo under Dømmekraft™ og det å ikke ha forståelse for hvordan ting kan oppfattes er ikke et karaktertrekk veldig mange arbeidsgivere er begeistret for. Man kan si at det var ufint å sparke Justine Sacco bare fordi hun kom med en smakløs twittervits, men samtidig så har en PR-rådgiver som ikke skjønner hvordan noe sånt kan backfire egentlig illustrert at vedkommende ikke kan noe om det hun driver med :D

En person som langer ut i det vide og brede om ulike konflikter i omgangskrets m.m. blir nok også (med rette) fort antatt å være en kranglefant og en vanskelig person å forholde seg til (som mennesker som "tilfeldigvis" befinner seg midt i konflikter til stadigheter). Det er heller ikke noe bra signal å sende ut i verden, enn om det er aldri så sant.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Det er ikkje så vanskeleg å finne ut kven boltzmann er, men det betyr ikkje at "boltzmann på fitnessbloggen" dukkar opp på google-søk etter namnet mitt. Og dersom eg hadde eit stort behov for å vere heilt anonym, kunne eg berre brukt eit nick eg ikkje bruker andre stader og latt vere å linke til sider som kan sporast tilbake til meg (og konvertert til bokmål...).

Er einig i at ein ikkje treng å legge seg på GroundZero-nivå, men det får vere grenser for kor paranoid ein må vere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er ikkje så vanskeleg å finne ut kven boltzmann er, men det betyr ikkje at "boltzmann på fitnessbloggen" dukkar opp på google-søk etter namnet mitt. Og dersom eg hadde eit stort behov for å vere heilt anonym, kunne eg berre brukt eit nick eg ikkje bruker andre stader og latt vere å linke til sider som kan sporast tilbake til meg (og konvertert til bokmål...).

Er einig i at ein ikkje treng å legge seg på GroundZero-nivå, men det får vere grenser for kor paranoid ein må vere.

Det er jo ikke snakk om å være paranoid. Det er snakk om å reflektere rundt hva man skriver og ta en beslutning på om det er noe man kan stå for, og som ikke kan slå negativt tilbake på en selv senere, uavhengig av hvem som måtte finne det og lese det. Anonymitet er ikke en nødvendighet, diskresjon er det :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Av en eller annen merkelig grunn kjenner jeg meg truffet.. :whistle:

Men for et utrolig bra innlegg! Kunne ikke vært mer enig, til tross for at jeg selv velger å blottlegge min hverdag og trening for alle.

Dersom du under eget navn kommer til å whine om jobb, bekjente som er lett identifiserbare i relasjon til deg, eller sosialt tabubelagte emner så bør du nok føle deg truffet.

Ellers er det ikke noe problem i å være lett identifiserbar her.

Se eksempelet til Tor, som er lett identifiserbar her. Det har ikke vært noe han skrev eller gjorde som var ødeleggende, bare at han var skribent på en side som en kjeltring grunnla. Det kunne forklares greit og enkelt, hvilket jeg ville tro han greide.

Som Kristin skriver. Det er ikke det å være anonym som er poenget her. Det er det å huske at alt som skrives her er tilgjengelig for alle, også folk du tror ikke henger på forumet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Av en eller annen merkelig grunn kjenner jeg meg truffet.. :whistle:

Det er noe med å skille saker og ting fra hverandre som tidvis er vanskelig...

:)

Du skriver i din egen tråd - som jo er en awesome tråd forøvrig - noe sånt som dette; " ...i dagens samfunn skal man helst ikke vise sine svake sider, men for meg blir det helt feil." Det er det ikke vanskelig å være enig med deg i og det er også noe av det jeg prøver å få frem i mine innlegg i denne tråden. Så hvor står vi da?

Alle som er åpen og ærlig i sine beskrivelser av det livet man lever, vil utlevere informasjoner som kan misbrukes, som kan taes ut av en helhet og brukes mot en. Det må en ha i bakhodet når en har utfordringer å stri med som en velger å dele med verden. Og med "utfordringer" så mener jeg ikke hvilken type øyenskygge Fotballfrue skal bruke på lørdag eller hvorvidt fettprosenten nå er på 14 eller 18.

Jeg snakker om utfordringer av typen; jeg er lykkelig gift, men tror jeg egentlig er homo.. Jeg har spiseforstyrrelser og liker det... Jeg er så deprimert at jeg sitter oppe om natten med kniven mot pulsåren... Altså - utfordringene er store og skremmende! Ikke bare for den som eier dem, men også for alle andre som får vite om dem.

Men så, uavhengig av med hvilken hjelp, under hvilke forutsetninger og med hvilke støttespillere, skjer det noe!

Den som lykkes med å takle en slik type utfordring, som reetablerer sitt selv og sin egenverdi, den blir nemlig fort et forbilde og et menneske som folk blir inspirert av. Suksess-historier er noe alle kan like. Og - det mest fantastiske er å få være med på reisen og ikke bare lese om sluttresultatet i Se og hør.

Dermed kommer vi inn på hvorfor folk blogger og i større eller mindre grad utleverer seg selv. Der er jeg kommet frem til at alle har ulike mer eller mindre bevisste og ubevisste begrunnelser og at de i ulik grad er bevisst "farene" ved det å være åpen og utleverende. Det er umulig å trekke en absolutt grense for hva som er rett og riktig og som samtidig kan gjøres gyldig for alle. Til det er variasjonene for store fra menneskeskjebne til menneskeskjebne.

Men - om en velger å blogge under fult navn, med igjenkjennbare bilder av seg seg selv - så er det viktig at en er bevisst hvor enkelt det er å misbruke informasjonene en deler. At en er bevisst på den shitstorm og jantelov-faenskap som kan komme og hvor mye mer vondt det kan gjøre når en skriver under fult navn enn når en skriver med nick eller anonymisert pseudonym. At en er bevisst på at en ikke bare kan bli misforstått, men at det faktisk sitter folk "der ute" som mer enn noe annet ønsker å misforstå - så en vil bli misforstått. At en vil tråkke folk på tærne, at en ikke vil evne å se hvorfor og på hvilken måte osv. osv...

Så ser jeg nå at dette ble en wall of text...

Hvorfor?

Jo, fordi jeg er å enig med deg i at det er viktig at vi i det offentlige rom, på internett, på sosiale medier - blir flinkere til å snakke om "livet" og ikke kun bader oss i glansbilder, intetsigende fjas og fremstillinger av at alt bare er solskinn, smil, vakre venner, pene barn, gode middager og at reisen gjennom livet er vellykket og veltilpasset i alle dets faser.

Slik er nemlig ikke livet. Ikke for noen av oss.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Semi-relatert: Ting du ikke ville delt med en person du nettopp møtte på fest burde man tenke det samme om å poste på nett. Jeg får mark av antydninger om det at det å være ærlig er det samme som å trekke frem masse negative ting hele tiden, det er det ikke, og har aldri vært. Som om folk som deler absolutt alt som de ikke er fornøyd med skal være mer "ekte" enn andre. Det er de ikke! De har bare valgt en annen maske for å møte verden: "den lidende" "den sårbare" "den syke" osv.

Alle har vært på fest og truffet en som plutselig har bestemt deg for å overdele om samliv, sexliv, mental helse +++ og kjent på hvor ubehagelig det er. Når man snakker med folk bruker man et filter, ikke fordi det er uærlig eller falskt men fordi det er en anstendig ting å gjøre mot folk du ikke kjenner godt. Ting man deler på sosiale medier kan ha godt av å bli dratt gjennom samme filter.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Veldig velformulert og flott skrevet av deg. Dette er så absolutt noe alle burde ta til ettertanke.

Selv har jeg blogg i tillegg til at jeg er her inne, men jeg deler aldri noe som jeg ikke kan stå til rette for også irl.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...