Gå til innhold

Arctic's lille Fredagsforsøk: "definer en "alfa-hann"


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 81
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Fett Mine tanker, åpenbart, fordi dette blir en ren synsetråd. Beta fører detaljerte lister over alfa- og betaegenskaper, og prøver hardt å tilegne seg førstnevnte. I mellomtiden er det "fa

Hadde en lærer i 70-åra på videregående som krevde at alle titulerte ham som Lektor Støa og at alle skulle reise seg da han kom inn i klasserommet. Han hadde syv ulike bachelorgrader og "tilstrekkelig

Graden av alfahann har sammenheng med antallet poster på Internett-forum.

Mine "to cents" - fleire av desse listene/definisjonane av alfa-hannen får han til å framstå (i mine auge!) som litt hensynslaus og små-psykopatisk? Må ein mann vera det for å vera alfa-hann?

Kvifor må ein alfa-hann "setta frykt i dei feige", "bringer du ikkje, blir du satt på plass" osv? Burde han ikkje vera trygg nok på seg sjølv til at det ikkje var nødvendig og at han heller kunne bygga opp andre? Eller er eg for "jentete" nå? ;)

Det er en naturlig del av hans vesen; han er så sikker på seg selv, at lyden av stemmen hans er nok til og få folk som er ute etter og prøve seg til og sette seg ned

Men det er meget interessant at mange har reagert på hvordan ting er skrevet, ikke hva som står der ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Definisjoner finnes kun innenfor den miljøbetingede rammen.

Hans Olav Lahlum er en alfahann i noen kretser.

Ubaydullah Hussain i andre...

:)

Det å være seg selv - eller få andre til å tro at det er det en er - er en kunst som kan mestres av både kvinner og menn. Om en tror at "spillet" om status, om rang og om posisjon ikke er reelt og at kun den som er "ekte" kan lede, så tar en skammelig feil, tror jeg. Altså, en alfahann, en flokkleder i en ulvestamme eller blandt gorillaer, drives i stor grad av instinkter og dyriske drifter. Det gjør mennesker også, men kun til en viss grad.

Siden våre preferanser til miljø og rammebetingelser er så forskjellige og lite knytet til det naturlige, det dyriske, så er mesteparten av alfahann-oppførselen tillært, innstudert og oppøvd. Om en vil være Lahlum og alfa i nerdeflokken (som selvsagt også byr på en masse beundring og attrå fra vakre kvinner) så må "spillet" være et ganske annet enn om en vil være Lars Monsen og alfa i ut i naturen gjengen.

Det er i den grad betrakteren, de øvrige i din flokk, avleser at din oppførsel ikke er uanstrengt, men nettopp er tillært, innstudert og oppøvd - at du faller igjennom og ikke er noe mer enn en dårlig beta. En pretender, en posør og en wannabe. Who wants them?

Min erfaring er at de fleste er begge deler og alt på engang.

Noen lykkes bedre enn andre - selvsagt - men de fleste får det til innimellom.

Så innimellom er en alfa og på gråværsdager får en heller slappe av, lage seg en kopp kaffe og lese en bok.

Det er ikke så ille det. Det kan være slitsomt å leve som alfahann, så noen dager i betamodus er rene ferien, vil jeg tro.

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lovisa

Arctic : PC'en min tek ikkje med "forrige tekst" ved sitering,så eg får heller gjera det slik...

Eg reagerer eigentleg meir på at aggressivitet må koblast til alfa-menn enn korleis du har formulert det... Det blei berre lettare å bruka dine eigne uttrykk i svaret. ;)

Men går det ikkje an å vera sterk, sikker og trygg på seg sjølv for alfa-menn utan at dei må vera aggressive?

Eg synest både du og fleire andre som prøver å definera alfa-menn kobler inn mange aggressive (og arrogante) trekk.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Han er alfa - stepper du up mot han holder det ikke med store never og sterke muskler, for det er en mental lek. Og bringer du ikke, så blir du satt på plass. "Kvinnen hans" er et konsept han ikke praktiserer, for selv om han har mange som går etter, så går han for seg selv. Han følger sin egen moral, og er bunnsolid, men aldri redd for og endre mening. Han er mer kontrollert og rolig enn andre - han setter pris på utfordringer for han kan vokse på dem som person uansett hva. Og han eier sine feil, og retter dem.

Dette har ingen ting med aggressivitet og gjøre; faktisk vil jeg si at at formulerte listen for og få frem at mennesker som er "alfa" trenger ikke og være aggressive eller arrogante; de vet hvem de er, trenger ikke og pushe det i menneskers fjes for å bevise det og arrogant =\= ego.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde en lærer i 70-åra på videregående som krevde at alle titulerte ham som Lektor Støa og at alle skulle reise seg da han kom inn i klasserommet. Han hadde syv ulike bachelorgrader og "tilstrekkelige mastergrader". Engang jeg gjorde det dårlig på en prøve, slo han i pulten min og ba meg slutte å være så jævla psykisk. Det var rimelig alfa. Alt etter det skuffer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jester
Med tanke på at "alfahann" er et biologisk uttrykk, har jeg lite tro på at det var usikre tenåringer som fant det opp.

(hva det innebærer er ganske overførbart til mennesker)

Men er rimelig sikker på at det var "usikre tenåringer" som begynte å benytte det om ikke biologiske ting som påtvungete personlighetstrekk ala peacocking, zyzzbrah og what not.

Det de mener er "han kule som får alle damene" og "han sjenerte som ikke er like kul" Men i naturen er det ikke slik det brukes i det hele tatt.

For å si det på en annen måte, de har adoptert det og gitt det en mening det opprinnelig ikke er tiltenkt. I naturen er det en distinkt adferd og forutsigbar mekaniske i flokker, men blant mennesker kan man bare dra paralleller til karaktertrekk. Men dette er ikke konstant, mr.Alpha kan fort være mr.usikker og sjenert i en annen setting, blant andre folk, ved andre oppgaver, uten sine droger, emosjoner osv. hva en det måtte være. Derfor gir det liten mening å bruke slike begreper om folk, da det ikke er en fastsatt sett med trekk eller oppførsel slik man finner i naturen.

I naturen henviser det blant annet til et hierarki innenfor en flokk, det er ikke direkte overførbart til mennesker. Så jeg mener at det i stor grad bare er et populært begrep om "de tøffe gutta", uten at et nødvendigvis sier så mye mer en at det skaper assosiasjoner til en type mann helt overfladisk.

http://www.academia.edu/310869/Reassessing_Male_Aggression_and_Dominance_The_Evidence_From_Primatology

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Allerede definert.

Alfastatus antyder topp ranking i et slags hierarki.

Dette er i utgangspunktet et biologisk begrep, og man har i flere sammenhenger gått bort ifra det, det finnes rett og slett ikke alfahanner i f.eks ulve eller hundeflokker.

Fra et sosialpsykologisk perspektiv er det definert nærmere "sosial dominans", mer i retning av hva trådstarter er ute etter her. Heldigvis er fag-forskere kritiske til bruk av definisjonen fordi mennesker er komplekse, og tilhører mange sosiale sirkler samtidig. Man kan utøve dominans i en gruppe og være i bunnsjiktet i en annen. Forskningen tyder imidlertid på at det er visse fysiske trekk som går igjen i såkalte alfahanner: mørk stemme, høyde og symmetriske annsikstrekk. Mye forskning tyder på at man stoler mer på pene mennesker kontra "mindre pene" mennesker.

Vil bare påpeke at fra et biologisk perspektiv så er alfahanner lederen i flokken, og betahanner er nestleder og/eller utfordrer til alfahanner. Dette åpner for at en avsatt Alfahann er blitt en betahann, og at betahannen som vant kampen er nå alfahann.

Videre må jeg bare nevne at i den biologiske definisjonen oppnås dominans gjennom fysisk makt eller alliansebygging.

Selv om den biologiske definisjonen ikke kan brukes direkte på mennesker, og den sosialpsykologiske ikke er dekkende nok, vil jeg bare påpeke at i denne tråden finnes det bare én alfahann, og bare er én betahann og resten av dere er Omegaer - flokkdyrene i gruppen. Deal with it.

Norwegian Athlethic Forum har gjort sitt inntog på fitnessbloggen, faktasjekking og kilder er unødvendig når man kan koke sammen definisjoner helt på egenhånd for selv å tilpasse det ens egen syn på den urettferdige verden man lever i.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

En presisering.

Allerede definert.

Dette er i utgangspunktet et biologisk begrep, og man har i flere sammenhenger gått bort ifra det, det finnes rett og slett ikke alfahanner i f.eks ulve eller hundeflokker.

Er det nettopp fordi dette er et vanlig begrep innenfor beskrivelsen av et ulvehierarki, og du mener man har gått bort i fra det, eller var det bare et tilfeldig eksempel? I tilfelle så er det jo nettopp i hundearter (hyener, ulver, dingoer osv) sine hierarkier at man opererer med alfahanner og alfahunner i såkalte alfapar. Her kan kun alfahannen og alfahunnen parre seg, helt til de dør, eller de ikke klarer å produsere avkom lenger.

Se Store Norske Leksikon oppdatert desember 2014:

https://snl.no/ulv

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har vel ingen konkrete definisjoner, men jeg har noen personlige erfaringer med temaet. "Alfahanner" stiller seg på lik linje med crossfitere. Jeg hadde aldri gjettet at "de var det", men som følge av et eller annet behov, har begge typene et behov for å identifisere seg selv innen kort tid. Altså, samtlige "alfahanner" jeg har møtt er selverklærte og fremstår som særdeles usikre typer med et barnslig behov for å dominere "betaer" verbalt eller fysisk.

Slik jeg har forstått det er de overnevnte karaktertrekkene stikk i strid med det populærvitenskapen sier om en alfahann, men de jeg kjenner som innebærer de positive kvalitetene har ikke behov for en merkelapp og finner ingen grunn til å diskutere temaet.

Mitt bidrag oppsummert: En alfahann er person som lever livet i tråd med egen integritet uten behovet for en merkelapp, mens betaer diskuterer hvem og hva som er alfahanner ?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg har vel ingen konkrete definisjoner, men jeg har noen personlige erfaringer med temaet. "Alfahanner" stiller seg på lik linje med crossfitere. Jeg hadde aldri gjettet at "de var det", men som følge av et eller annet behov, har begge typene et behov for å identifisere seg selv innen kort tid. Altså, samtlige "alfahanner" jeg har møtt er selverklærte og fremstår som særdeles usikre typer med et barnslig behov for å dominere "betaer" verbalt eller fysisk.

Slik jeg har forstått det er de overnevnte karaktertrekkene stikk i strid med det populærvitenskapen sier om en alfahann, men de jeg kjenner som innebærer de positive kvalitetene har ikke behov for en merkelapp og finner ingen grunn til å diskutere temaet.

Mitt bidrag oppsummert: En alfahann er person som lever livet i tråd med egen integritet uten behovet for en merkelapp, mens betaer diskuterer hvem og hva som er alfahanner ?

Jeg fikk seriøst lyst til og opprette en ny bruker på forumet her utelukkende for og gi denne posten en liker til.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

En alfahann er person som lever livet i tråd med egen integritet uten behovet for en merkelapp...

Jeg tar denne, jeg.

:)

Jeg tror nemlig ikke det er så enkelt og greit som så. Integritet er flotte greier, men integritet kan fort komme i konflikt med behovet for noen ganger å måtte "gå over lik". Og hva betyr så det? Om en virkelig vil lykkes med noe, så må en noen ganger bli utfordret på integriteten. Såkalte vinnerskaller er gode på slikt. Det å være grensesprengende betyr nettopp det - å være grensesprengende. Gå der andre ikke tørr, lete der andre ikke orker - ofre alt!

Har dette noe med alfahann-debatten å gjøre?

Jepp - i dyreriket, så er det nemlig kun dette det handler om. Det å være vinneren i kampen om å overleve og - the ultimate price - å få brakt videre sine gener. Skal begrepet ha overføringsverdi til mennesker, så må det vel være to ting som definerer en mennesklig alfahann. 1. Han er lederen fordi flokken annerkjenner hans lederskap. 2. Han får de damene han har lyst på og enda står de i kø...

:)

Det å leve i tråd med sin egen integritet uten å ha behov for noen merkelapp, høres flott ut det - men du kan likevel være den som sitter nederst ved lunchbordet på jobben, er småfeit, aldri lykkes med damer og egentlig synes livet er litt kjedelig. Men frimerkesamlingen din kan være i verdensklasse og du kan godt være en god kamerat.

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg tar denne, jeg.

:)

Jeg tror nemlig ikke det er så enkelt og greit som så. Integritet er flotte greier, men integritet kan fort komme i konflikt med behovet for noen ganger å måtte "gå over lik". Og hva betyr så det? Om en virkelig vil lykkes med noe, så må en noen ganger bli utfordret på integriteten. Såkalte vinnerskaller er gode på slikt. Det å være grensesprengende betyr nettopp det - å være grensesprengende. Gå der andre ikke tørr, lete der andre ikke orker - ofre alt!

Har dette noe med alfahann-debatten å gjøre?

Jepp - i dyreriket, så er det nemlig kun dette det handler om. Det å være vinneren i kampen om å overleve og - the ultimate price - å få brakt videre sine gener. Skal begrepet ha overføringsverdi til mennesker, så må det vel være to ting som definerer en mennesklig alfahann. 1. Han er lederen fordi flokken annerkjenner hans lederskap. 2. Han får de damene han har lyst på og enda står de i kø...

:)

Det å leve i tråd med sin egen integritet uten å ha behov for noen merkelapp, høres flott ut det - men du kan likevel være den som sitter nederst ved lunchbordet på jobben, er småfeit, aldri lykkes med damer og egentlig synes livet er litt kjedelig. Men frimerkesamlingen din kan være i verdensklasse og du kan godt være en god kamerat.

:)

Jeg skjønner godt hva du mener og det kom kanskje ikke tydelig nok frem i innlegget mitt at jeg mener at selve begrepet har liten overføringsverdi til mennesker :) Du er jo innom naturlig seleksjon og i det ligger jo også evolusjonær adaptasjon. Mennesker og mannfolk har funnet andre veier til forplantning enn dominans og ledelse, på måter andre dyr ikke kan. En løve kan f.eks ikke sjarmere med humor eller intelligens - eller frimerkesamlingen for den saks skyld.

Vi er også, såvidt jeg vet, den eneste arten som avstår fra reproduksjon hvis det passer dårlig eller ikke er ønskelig i løpet av et livsløp. Ofte er individene som velger dette karrierejegere og typiske personligheter som klassifiseres som alfahanner.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi er også, såvidt jeg vet, den eneste arten som avstår fra reproduksjon hvis det passer dårlig eller ikke er ønskelig i løpet av et livsløp. Ofte er individene som velger dette karrierejegere og typiske personligheter som klassifiseres som alfahanner.

Forholdsvis mange dyr, egentlig. Evolusjonært idiotisk, men hey. Pandaer er vel de mest kjente eksemplene, som driver seg sjæl til utryddelse fordi de ikke føler for å spise noe med næring eller sexe med andre pandaer. To kjipe faktorer. Dobbelt negative pandaer.

(relevant for alfadebatt? Nope. Ikke i det hele tatt)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
En presisering.

Er det nettopp fordi dette er et vanlig begrep innenfor beskrivelsen av et ulvehierarki, og du mener man har gått bort i fra det, eller var det bare et tilfeldig eksempel? I tilfelle så er det jo nettopp i hundearter (hyener, ulver, dingoer osv) sine hierarkier at man opererer med alfahanner og alfahunner i såkalte alfapar. Her kan kun alfahannen og alfahunnen parre seg, helt til de dør, eller de ikke klarer å produsere avkom lenger.

Se Store Norske Leksikon oppdatert desember 2014:

https://snl.no/ulv

I forskning på ulv har de gått bort fra definisjonen, fordi lederskapet skifter fra individ til individ. Kort fortalt ble begrept utviklet da de forsket på ulver i fangenskap, hvor den sosiale strukturen ble annerledes enn i det fri. Det viser seg i nyere forskning at alfahanner og alfapar ikke oppstår i familierelasjoner, og at det er situasjonsbetingen om hvem som innehar lederskapet. Se G. Bloch & H. Radinger (2010) Wölfisch für Hundehalter - Von Alpha.

For hunder brukes Ulveforskningen som korrelasjon, selv om noen skoler innen hundefaget fremdeles holder sterkt på begrepet later det til at begrepet er for mangefult for å brukes.

Forøvrig ser jeg ikke poenget med å definere begrepet gjeldene for vårt samfunnn når følgende legges til grunn

1) Definisjonen fra sosialpsykologisk syn er enkel: "Sosial Dominans".

2) Begrept fra et sosialpsykologisk perspektiv brukes ikke fordi vi er i flere sosiale settinger daglig, poenget forsvinner og man har andre verktøy for indetifisere ledere, eller lederpar. (se ledelsesteori etc)

3) Den bilogiske definisjonen fases ut av der den ble skapt, og er lite overførbar til menneskets sosiale setting.

Det er fint og flott å sitte å synse med ord og setninger opp mot luftslott, men faktaene som foreligger gjør at denne trådens diskusjon er helt på bærtur.

Om begrepet alfahann først skal defineres, må alle enes om hvilket begrept man vil diskutere det ut fra, og ikke sutring over hvem som stjal hvem sin dame "back in the days" for å sette det helt på spissen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Uuuuh, fun game :)

Min definisjon av en alfahann går mer på det psykososiale området enn noe annet. En alfa- mann er en fyr som har et bunnsolid selvbilde og en ro over seg. Han er selvsikker, ikke nødvendigvis den som snakker mest eller høyest, men når han snakker så hører alle etter, fordi de vil høre hva han har å si. Jentene svermer litt om denne mannen, men han behøver ikke nødvendigvis å legge så mye merke til det ettersom han er vant til det. I situasjoner som han i utgangspunktet ikke mestrer så er han såpass selvsikker at han lar det stå til og feiler han så innrømmer han feil -og lærer av dem. Han vinner respekt gjennom sin væremåte, alltid holde ord og gjennom smarte, gjennomtenkte, valg. Han er gjerne av den impulsive sorten og liker å utfordre seg selv på de fleste områder.

Sammen med andre er han en behagelig person å være sammen med. Han ser ressurser i mennesker rundt seg og spiller andre gode. Han er en naturlig leder, men kan like gjerne jobbe "på gulvet" i en bedrift. Han får andre til å se opp til seg og ønske seg egenskaper han innehar.

Og jepp, drømmemannen min :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anbefaler forresten å sjekke innom bdsm-verdenen for gode definisjoner her. En "ordentlig" dominant vil oppfylle de fleste krav for hva de fleste ser på som en alfa.

Protip: 50 shades-fyren har null ære der, og er derav ikke et eksempel dere kan bruke for å visualisere.

This. Den stereotypiske dominante mannen er vel samtidig også rimelig stereotypisk alfa-hann.

Vet ikke om beta har sin like tydelige parallell i BDSM-verdenen.

Og for øvrig, ang. 50 shades: http://www.dagbladet.no/2015/02/08/kultur/kronikk/meninger/debatt/50_shades_of_grey/37570666/ - off topic, men jeg har en liten pet peeve når det gjelder den.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og for øvrig, ang. 50 shades: http://www.dagbladet.no/2015/02/08/kultur/kronikk/meninger/debatt/50_shades_of_grey/37570666/ - off topic, men jeg har en liten pet peeve når det gjelder den.

Ikke har jeg lest boken og ikke skal jeg se filmen. Jeg har lest kronikken du viser til og har googlet hva "pet peeve" er for noe.

:)

Jeg lever i fornektelse og orker overhodet ikke å ta inn over meg det faktum at jeg med stor grad av sannsynlighet har tatt feil av hvordan det forholder seg for kvinner - i forhold til deres seksuelle fantasier og denslags. Jeg blir sur og gretten hver gang jeg påminnes dette, som for min del, er noe jeg betrakter som et forsmedelig faktum.

Takk skal du faen meg ha, for å ha brakt 50 shades inn i debatten.

Der var den formiddagen ødelagt.

:(

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...