Gå til innhold

Rate my workout!


Anbefalte innlegg

Ang det med viktigheten av karbs etter trening er fortsatt sterkt overdrevet, men skader ikke heller. Bare man ikke blir for opptatt av dette "spisevinduet" som ikke egentlig er noe magisk.

Det er en annen effekt av karbs etter trening og det er fetforbrenning. Dersom du alle spiser karbohydrat inne 4 timer etter trening kan du spise fet og protein resten av dagen og oppnå lite lagring av fet. Dette forutsetter at du ikke spiser fet og karbohydrat samtidig. Kroppen ønsker karbohydratene, bruker disse omgående og lagrer derfor fettet. Spiser du bare fet og protein deler av døgnet, er kroppen nødt til å forbrenne fet. Spiser du raske karbohydrat hele døgnet forbrenner du mindre fet og blir resistent mot insulin.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 1,1k
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Mange ønsker en tilbakemelding på treningsprogrammet sitt, eller hjelp til oppsett av program. Ønsker du hjelp, er dette riktig tråd å spørre i. Men det er viktig at vi holder oss til noen

På de senere ukene kommer den intensiviteten. I starten er der typ. 6-5reps på 70% på hver. tja. Folk har pleid å ha ganske god fremgang på dietmar sine planer, men for all del du vet nok bedr

Det kan jeg godt. Utgangspunktet her er først og fremst ytelse/styrke, ikke estetikk. Nybegynner - lineær progresjon med 3 sett á 5 reps, 3x5. Ingen periodisering. Økninger fra trening til treni

Postede bilder

Gjest Jester
Det er en annen effekt av karbs etter trening og det er fetforbrenning. Dersom du alle spiser karbohydrat inne 4 timer etter trening kan du spise fet og protein resten av dagen og oppnå lite lagring av fet. Dette forutsetter at du ikke spiser fet og karbohydrat samtidig. Kroppen ønsker karbohydratene, bruker disse omgående og lagrer derfor fettet. Spiser du bare fet og protein deler av døgnet, er kroppen nødt til å forbrenne fet. Spiser du raske karbohydrat hele døgnet forbrenner du mindre fet og blir resistent mot insulin.

Jeg er temmelig sikker på at macrotiming som det ikke har så stor effekt som man skulle tro.

Vegard Lysne ?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg er temmelig sikker på at macrotiming som det ikke har så stor effekt som man skulle tro.

Vegard Lysne ?

Hører deg. Ett måltid om dagen er nok, så lenge du spiser nok. Jeg har aldri påstått at "timing" gir den helt STORE effekt, og ja og joda: Keep it simple and train hard. The rest are just details. ;)

Timing er nok litt viktigere for bodubuilding, fitnessmodell, enn en styrkeløfter, vollyballspiller eller annen atelet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Timing har svært lite å si. Selv om du kan oppnå kortsiktige effekter som mer fettforbrenning der og da, så har det minimal innvirkning over lengre tidsrom.

Hei Vegard. Jeg ser du mener at timing har effekt på fetforbrenning - men mindre effekt på langsikt. Jeg ønsker å forstå mer i dybden av dette. Jeg har mine "moderatorer"/trenere som jeg "stoler på". Og disse har imponerende resultater å vise til. PÅ bakgrunn av dette har jeg vært gjennom en dramatisk endring siste halvår. Jeg har i tillegg en stefar som er biolog-professor og som sier noe annet. Men erfaringer varierer. Bro-vs.forskning. Hva er reelt for superatleter som trener 5-9 ganger i uka og som over døgnet spiser dønn korrekt. Og proteinspisende forskningsobjekter som faster... hvordan kan forskingen si noen som er generelt for alle avarter av mennesker?

Hva mener du med "timing"? Du har kanskje noen sider eller referanse, kilder jeg kan få tilgang til?

(tema burde kanksje vært diskutert under kosthold... men dette vet du best :-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Dag 1 – Bein & rygg

Nordic Hamstring eller Glute-Ham Raise -> 3 sett 5-8 reps

Goblet Squat – kroppsvekt for aktivering -> 2 sett 10 reps

Knebøy eksplosivt -> 6 reps RPE 8

Bulgarsk utfall, len deg forover, forreste fot på lav stepkasse -> 3 sett 9-12 reps

Amerikansk Markløft -> 2 sett 12-15 reps

Kayak Rows (for aktivering, 8 reps venstre, 8 høyre, 8 i midten) -> 2 sett 8+8+8

Nedtrekk med nøytralt/hammergrep -> 9-12 +3x

Lean Away Laterals -> 3 sett 12-15 reps

Dag 2 – Bryst og biceps

Squeeze Press (lett for aktivering) -> 3 sett 10 reps

Decline benk -> 6 reps RPE 9

Stretch pushup -> 1 x maks reps

Skulderpress manual, fra haken -> 5 reps RPE 9

Sidehev på 60 graders skråbenk -> 3 sett 5-8 reps

Chins underhåndsgrep (biceps-konsentrasjon) -> 6 reps RPE 8

Dag 3 – Bein og triceps

Goblet Squat 3 sett -> 5-8 reps

Nordic Hamstring -> 3 sett 9-12 reps

Frontbøy -> 4 reps RPE 8-9

Ta av 30% og jobb på nytt opp til -> 6 reps RPE 8-9

Bulgarsk utfall på boks -> 15+10+5 reps

Pullups (nøytralt grep) -> 4 reps RPE 9

Latsroing fra høy kabel -> 12-15 +5x

Dag 4 – Bryst og biceps

Squeeze Press (lett for aktivering) -> 3 sett 10 reps

Decline Benkpress med stopp -> 5 reps RPE 8

Stretch pushup med 3 sek stopp bunn-> 2 x maks

Dragcurl m/EZ-stang -> 12-15+5x

Arnold Press -> [email protected]

Skapular sidehev -> 3 sett 9-12 reps

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Hei Vegard. Jeg ser du mener at timing har effekt på fetforbrenning - men mindre effekt på langsikt. Jeg ønsker å forstå mer i dybden av dette. Jeg har mine "moderatorer"/trenere som jeg "stoler på". Og disse har imponerende resultater å vise til. PÅ bakgrunn av dette har jeg vært gjennom en dramatisk endring siste halvår. Jeg har i tillegg en stefar som er biolog-professor og som sier noe annet. Men erfaringer varierer. Bro-vs.forskning. Hva er reelt for superatleter som trener 5-9 ganger i uka og som over døgnet spiser dønn korrekt. Og proteinspisende forskningsobjekter som faster... hvordan kan forskingen si noen som er generelt for alle avarter av mennesker?

Hva mener du med "timing"? Du har kanskje noen sider eller referanse, kilder jeg kan få tilgang til?

(tema burde kanksje vært diskutert under kosthold... men dette vet du best :)

La oss bruke morgenkardio som eksempel. Siden man gjerne ikke har tilgang på glukose her (avhengig av trening og kosthold dagen før selvfølgelig), så vil man forbrenne mer fett på denne turen enn dersom man hadde spist en frokost med karbohydrater først. På denne måten kan "timing" av måltider påvirke hvilket energisubstrat man bruker på kort sikt.

Men dette vil ikke overstyre energi inn/ut over tid, så om du en dag bruker 3000 kcal, og 500 av disse var på en gåtur, og du spiser 3000 kcal, så vil du være i null. Forskjellen på om du tok turen før frokost eller etter vil være følgende.

-Før frokost: Du henter 500 kcal fra fettlagrene dine. Resten av dagen bruker du 2500 og spiser 3000, og lagrer inn igjen 500.

-Etter frokost: La oss si at frokosten var på 500 kcal. Disse går med på turen. Resten av dagen både spiser og bruker du 2500, og går i null.

Dette er ekstremt forenklet selvfølgelig, og ting er ikke så svart hvitt. Vi lagrer hele tiden inn energi i fettlagrene etter måltider, som så frigid i perioden etter måltid. Jeg har dessverre ikke noen gode oversiktlige kilder på dette, men om du har tilgang på en fysiologibok så kan du slå opp på fordøyelse så burde det stå noe om akkurat dette der. :)

Effektene av måltidstiming på kroppskomposisjon er i beste fall ekstremt minimale. Effektene av måltidstiming på prestasjon derimot, kan være større, eksemplifisert med hva du spiser før trening og hvor lenge før.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei,

Jeg sluttet med kardio-saltimer og begynte å trene styrke i august 2012. Først etter en venninnes program, så RYP. Følte jeg fikk mer ut av det første programmet da dette var litt mer omfattende, så nå har jeg bgynt med et "egetkomponert" program med de øvelsene jeg følte gjorde utslag for meg.

Jeg trener 4 ganger i uken, 2 delt program. Målet er økt muskelvekt og nedgang i fettprosent (med fokus på rumpe)

Jeg kjører oppvarmingsrunde + 3 set x 8 rep, så tungt jeg klarer (øker når jeg klarer 3x8 rep)

Jeg kjører også intervall 2-3 ganger i uken før styrketrening: 12 x 30sek løping/20sek pause

Dag 1-3:

Knebøy (bytter på smithmaskin og stang)

Hipthurst

bulgarsk utfall

markløft

kabeltrekk (tri)

Benhev

Dag 2-4:

Pushups med Rotatorcuff mellom settene

Skråbenk manualer/smithmaskin annen hver gang.

Arnold

Bicepscurl med manual/stang

Sittende roing

Nedtrekk med både bredt og smalt grep.

Jeg ønsker veldig gjerne tilbakemelding på program.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
La oss bruke morgenkardio som eksempel. Siden man gjerne ikke har tilgang på glukose her (avhengig av trening og kosthold dagen før selvfølgelig), så vil man forbrenne mer fett på denne turen enn dersom man hadde spist en frokost med karbohydrater først. På denne måten kan "timing" av måltider påvirke hvilket energisubstrat man bruker på kort sikt.

Men dette vil ikke overstyre energi inn/ut over tid, så om du en dag bruker 3000 kcal, og 500 av disse var på en gåtur, og du spiser 3000 kcal, så vil du være i null. Forskjellen på om du tok turen før frokost eller etter vil være følgende.

-Før frokost: Du henter 500 kcal fra fettlagrene dine. Resten av dagen bruker du 2500 og spiser 3000, og lagrer inn igjen 500.

-Etter frokost: La oss si at frokosten var på 500 kcal. Disse går med på turen. Resten av dagen både spiser og bruker du 2500, og går i null.

Dette er ekstremt forenklet selvfølgelig, og ting er ikke så svart hvitt. Vi lagrer hele tiden inn energi i fettlagrene etter måltider, som så frigid i perioden etter måltid. Jeg har dessverre ikke noen gode oversiktlige kilder på dette, men om du har tilgang på en fysiologibok så kan du slå opp på fordøyelse så burde det stå noe om akkurat dette der. :)

Effektene av måltidstiming på kroppskomposisjon er i beste fall ekstremt minimale. Effektene av måltidstiming på prestasjon derimot, kan være større, eksemplifisert med hva du spiser før trening og hvor lenge før.

Ok. Du konkludrer med at dersom man spiser "for mye" i det lange løp går vekten opp. Dette er ikke noe hokus, pokus. Det som er hokus pokus er å fastslå korrekt inntak av mat for en gitt person. Det er her de fleste kan bruke år på å bygge opp erfaring. Det er imidlertid ikke dette som var mitt utgangspunkt for å foreslå timing av fet vs karbohydat, for en jente midt i 20 årene med ønske om å få ned fetprosenten. Eller mitt forslag til tidspunkt for inntak an karbohydrat i forhold til trening. Dette er et treningsfremmende tiltak vel så mye som et "fetprosenttiltak". Du er jo enig med meg i at hva hun spiser før og etter trening er vesentlig - da sier du jo at macro timing er viktig... Eller?

Timing av mat er viktig i forhold til fettinntak/reduksjon og hvordan kontrollere sult, insulin- og cortisolnivå. Cortisol er ikke bra for trening. Anaboleprosesser liker ikke cortisol. Insiulin avgitt i løpet av trening frigir veksthormon. Da blir spørsmålet hvordan skal vi spise for å frigi veksthormon, og redusere cortisol?

Det siste spørmsålet blir hvordan kontrollere sult. Dersom en person skal ned i vekt må de leve med et kaloriunderskudd i en periode. Personen er imidlertid vant til å spies mer... Hvordan klare seg? En viktig faktor er karbohydrater, spesielt raske karbohydrater, disse gir ytterligere sult, og det blir dermed vanskelig å ikke spise mer... ...det er derfor jeg foreslår periodisering av karbohydrater. Og dermed manipulering av insulinnivået, og for å øke insulin sensitivitet. Når fetprosenten er nede på et mer noramlt nivå, blir timing viktigst i forhold til før og etter trening.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hehe, denne diskusjonen er et vepsebol av dimensjoner!

Jeg er enig i at timing av makroer og mat generelt kan være veldig vesentlig for treningsprestasjon, ingen tvil om det. Å starte en treningsøkt med høye insulinnivåer vil f.eks. være ugunstig, da dette vil bidra til en raskere glykogentømming enn det som er nødvendig, da fettlagrene er blokkert av insulinsignalet. Insulinnivået ved starten av økten bestemmes hovedsakelig av hva du spiste før trening, og å hive innpå masse karbohydrater rett før du drar på trening er ikke nødvendigvis det lureste man gjør. Under trening vil derimot insulinutskillelsen være minimal pga økt translokasjon av GLUT4 pga aktiviteten i seg selv, så karbohydrater i løpet av økten vil ikke ha denne effekten.

Når man spiser de ulike tingene vil likevel ikke ha en direkte effekt på kroppssammensetningen, da det her er mengden og ikke timingen som er avgjørende.

For sultfølelsen er det sannsynligvis slik at ulik mat fungerer best for ulike personer. Insulin vil på kort sikt virke som et metthetshormon, selv om mange synes å være av motsatt oppfatning. Dette bildet endrer seg raskt om man skal se på den langsiktige effekten av høye insulinnivåer med påfølgende blodsukkerfall, som bidrar til å øke sulten igjen.

Alt virker inn på alt, alle har rett og alle har feil :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hehe, denne diskusjonen er et vepsebol av dimensjoner!

Jeg er enig i at timing av makroer og mat generelt kan være veldig vesentlig for treningsprestasjon, ingen tvil om det. Å starte en treningsøkt med høye insulinnivåer vil f.eks. være ugunstig, da dette vil bidra til en raskere glykogentømming enn det som er nødvendig, da fettlagrene er blokkert av insulinsignalet. Insulinnivået ved starten av økten bestemmes hovedsakelig av hva du spiste før trening, og å hive innpå masse karbohydrater rett før du drar på trening er ikke nødvendigvis det lureste man gjør. Under trening vil derimot insulinutskillelsen være minimal pga økt translokasjon av GLUT4 pga aktiviteten i seg selv, så karbohydrater i løpet av økten vil ikke ha denne effekten.

Når man spiser de ulike tingene vil likevel ikke ha en direkte effekt på kroppssammensetningen, da det her er mengden og ikke timingen som er avgjørende.

For sultfølelsen er det sannsynligvis slik at ulik mat fungerer best for ulike personer. Insulin vil på kort sikt virke som et metthetshormon, selv om mange synes å være av motsatt oppfatning. Dette bildet endrer seg raskt om man skal se på den langsiktige effekten av høye insulinnivåer med påfølgende blodsukkerfall, som bidrar til å øke sulten igjen.

Alt virker inn på alt, alle har rett og alle har feil :p

Jeg er nødt til å være kort. Angående karbohydrat i løpet av treningsøkten. Jeg starter å spise karbohydrat 30 minutter inn i arbeidsdelen av treningsøkten, nettopp for å få en "headstart" - ikke en omgående effekt. Dessteun vil karbohydratene motvirke cortisol. To fluer i en smekk!

Ja, insulin vil gi metthetsfølesel, men det som går opp kommer ned igjen - ny sult! Du blir sultet dersom du først kyler insulinnivåtet opp og opplever at det faller igjen. Dersom vi spiser alle raske karbohydrater, og mesteparten av dagsbehovet, i timene etter trening, og ingen resten av kvelden/dagen, men fyller på med protein, fet og grønnegrønnskaresomvoskeroverbakken, kan vi stage sult. Og hvordan går det deretter med insulinsensitiviteten? To fluer i en smekk, igjen!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg er nødt til å være kort. Angående karbohydrat i løpet av treningsøkten. Jeg starter å spise karbohydrat 30 minutter inn i arbeidsdelen av treningsøkten, nettopp for å få en "headstart" - ikke en omgående effekt. Dessteun vil karbohydratene motvirke cortisol. To fluer i en smekk!

Ja, insulin vil gi metthetsfølesel, men det som går opp kommer ned igjen - ny sult! Du blir sultet dersom du først kyler insulinnivåtet opp og opplever at det faller igjen. Dersom vi spiser alle raske karbohydrater, og mesteparten av dagsbehovet, i timene etter trening, og ingen resten av kvelden/dagen, men fyller på med protein, fet og grønnegrønnskaresomvoskeroverbakken, kan vi stage sult. Og hvordan går det deretter med insulinsensitiviteten? To fluer i en smekk, igjen!

Syns du trekker litt raske konklusjoner.

Dersom insulin gir metthetssignal, så vil mindre insulin gi mindre metthetssignal. Men reguleringen av sult/metthet er multifaktoriell, så det er veldig mye som spiller inn. Mer enn at det er mulig å gi en enkel forklaring på hvordan det henger sammen (ikke at jeg har noen slik altså).

At insulinsensitiviteten er best etter trening er riktig, og at dette er det beste tidspunktet å spise masse karbohydrater på er jeg også enig i. Men at det skal ha noe å si for kroppskomposisjon er det jeg betviler.

Vi er nok mye enig i hvordan ting bør gjøres, og det er tross alt det viktigste :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Syns du trekker litt raske konklusjoner.

Dersom insulin gir metthetssignal, så vil mindre insulin gi mindre metthetssignal. Men reguleringen av sult/metthet er multifaktoriell, så det er veldig mye som spiller inn. Mer enn at det er mulig å gi en enkel forklaring på hvordan det henger sammen (ikke at jeg har noen slik altså).

At insulinsensitiviteten er best etter trening er riktig, og at dette er det beste tidspunktet å spise masse karbohydrater på er jeg også enig i. Men at det skal ha noe å si for kroppskomposisjon er det jeg betviler.

Vi er nok mye enig i hvordan ting bør gjøres, og det er tross alt det viktigste :)

Hei igjen Vegard. Jeg er nok godt over bristepunktet av min kompetanse hva gjelder både kunnskap om insulin og sult...

Da velger jeg isteden å "rygge" litt tilbake. Mitt opprinnelig råd til damen var. Spis nøtter og kjøtt til forkost, og null karbohydrat. Fett tap og muskel gevinster er merkbart raskere når du gjør denne enkel timing endring i kostholdet ditt.

referanse:

Meat and Nuts Breakfast: A Scientific Update | Poliquin Article

Videre sa jeg til damen: Maks 100 gram karbohydrat. Og ingen karbohyudrat i 90 minutter før trening. Hvis du er over 15% kroppsfett, så ingen karbohydrater under treningen. Bare vann. Og unngå å spise karbohydrat og fett samtidig. Samt legg all inntak av karbohydrat til firetimersvindueet etter trening. Dette var utgangspunket for at Eirich påsto at micro timing ikke er noen vits og henviste meg til deg. Du stemmte gladelig i.

Spørsmålet om karbohydrater timing er trolig en av de vanskeligste tingene å spiker ned for hver av våre spesielle dietter og mål. Så vi kommer sannsynligvis til å høre noen ulike meninger om hva som er "best" ...

Jeg "vet" at mine råd om timing av karbohydrat i forhold til trening og kroppskomposisjon funker. Jeg trenger ikke være rakettforsker for å vite dette, til tross for at utvalget i min undersøkelse er n=1.

Uansett, jeg setter veldig pris på vår lille dialog her ;-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jepp, jeg sier jo ikke at dine råd ikke virker. At resultatene nødvendigvis blir bedre på denne måten ville jeg vært forsiktig med å påstå, da det som sagt er mye som spiller inn. Men om du har funnet noe som fungerer for deg så er det jo ingenting som er bedre enn det!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jepp, jeg sier jo ikke at dine råd ikke virker. At resultatene nødvendigvis blir bedre på denne måten ville jeg vært forsiktig med å påstå, da det som sagt er mye som spiller inn. Men om du har funnet noe som fungerer for deg så er det jo ingenting som er bedre enn det!

Det funker for flere enn meg. Vi er over 1000 medlemmer innenfor treningsprogrammet [url=http://www.hypertrophymax.com/welcome-offer.php] som digger opplegget og kostholdsrådene...

...Det er bygget mye muskel i det programmet siste halvår.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det funker for flere enn meg. Vi er over 1000 medlemmer innenfor treningsprogrammetsom digger opplegget og kostholdsrådene...

...Det er bygget mye muskel i det programmet siste halvår.

Lavkarbo funker for mange, biorytme funker for mange, 80-10-10 funker for mange, 40-40-20 funker for mange, høyprotein funker for mange, statens råd fungerer for mange, ser du hvor jeg vil hen? :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Lagde en egen tråd, men fikk ikke mye til svar der, så legger den ut her :p

Monday: Chest/Biceps

  • 4 sets of Incline Dumbbell Press, 8-10 reps
  • 3 sets of Bench Press, 8-10 reps
  • 3 sets of Incline Flies, 8-10 reps
  • 3 sets of Chest Dips until failure
  • 3 sets of Barbell Curls, 8-10 reps
  • 3 sets of Preacher Curls, 8-10 reps, then drop the weight to half, and push out another 8

Tuesday: Legs/Calves

  • 4 sets of Squats 8-10 reps
  • 3 sets of Lunges 8-10 reps
  • 3 sets of Leg Press 8-10 reps
  • 3 sets of Leg Extensions till failure
  • 3 sets of Leg Curls 8-10 reps

Wednesday: Back

  • 3 sets of Lat Pulldowns 8-10 reps
  • 4 sets of Deadlifts 8-10 reps
  • 3 sets of Bent Over Rows 8-10 reps
  • 3 sets of Dumbell Rows 8-10 reps
  • 3 sets of Hyperextensions 8-10 reps

Thursday: Shoulders/Triceps

  • 4 sets of Shoulder Press, alternate with Barbell & Dumbell every week 8-10 reps
  • 3 sets of Upright Rows supersetted with Lateral Raises 8-10 reps
  • 3 sets of front raises 8-10 reps
  • 3 sets of Lying Rear Delt Raises 8-10 reps
  • 3 sets of Close-Grip Bench Press 8-10 reps
  • 4 sets of Pulldowns 8-10 reps
  • 3 sets of Skullcrushers 8-10 reps

Saturday: Full Body

  • 3 sets of Deadlifts 8-10 reps
  • 3 sets of Squats 8-10 reps
  • 3 sets of Clean and Jerk 8-10 reps
  • 3 sets of Weighted Pull ups 8-10 reps

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lavkarbo funker for mange, biorytme funker for mange, 80-10-10 funker for mange, 40-40-20 funker for mange, høyprotein funker for mange, statens råd fungerer for mange, ser du hvor jeg vil hen? :)

Ja, jeg ser hvor du vil. Vær påpasselig med total antall kalorier og du kan gå ned i vekt... men det er ikke så interessant...

Det er mer interessant å kunne byggemuskler samtidig som man skal ned i fetprosent, og /eller dersom man skal ned under 6 prosent (noe jeg ikke har planer om med det første) og samtidig bevare/bygge muskler/størrelse.

Man ser folk gå ut og inn av treningssentert år etter år uten synlig resultater til tross for at de drikker sin proteinshake og etter beste evne forsøker å treffe sitt kaloriinntak - ofte er de overvektig (men tror de er kraftige...) - i bestefall har de hørt at det er viktig å spise mye for å bygge muskler...

Jeg spiser om lag 3300-3500 kal. om dagen, ønsker bredere rygg (noen jeg har fått) og mindre midje (ligger temmelig stabilt på 12 prosent fetprosent nå). Det er utrolig lett å akkumulere fet dersom jeg ikke er litt påpasselig med å ikke spise fet og krabohydrater samtidig. Det er dager jeg ikke bryr meg om dette og dager jeg er mer påpasselig.

For å oppnå best mulig resultater i forhold til helse og overvekt bør man prioritere å bruke enten gode fettkilder som hovedenergikilde – eller karbohydrater – ikke begge deler samtidig. Jeg bruker raske og enkle karbohydrater for å fylle opp glykogen lagrene rett etter trening - 4 timersvinduet. Grunnen er at fett og karbohydrater «motvirker» hverandre. Fett er imidlertid på mange måter en langt bedre energikilde enn karbohydrater. Et kosthold med mye karbohydrater er kun egnet for folk som er fysisk meget aktive, slik som kroppsarbeidere eller toppidrettsutøvere. Karbohydrat er også viktig for å bygge muskler.

Kostholdseksperter har lenge trodd at karbohydrater er helsemessig best og at vi derfor burde spise mer karbohydrater og mindre fett, men i løpet av de siste 20 årene har andelen overvektige økt enormt. I Nord-Amerika er 65 prosent av befolkningen overvektige, og antallet overvektige og fete barn er mer enn doblet. Forekomsten av diabetes er også fordoblet, og selv barn får diabetes. Dette viser at anbefalingen om å spise mer karbohydrater har vært et dårlig råd. Det er mye bedre å spise mer fett, særlig med omega-3- og -6-fettsyrer, hvis målet er å redusere overvekt og ha god helse.

I en studie foretatt av Keckwick og Pawan, Olesen og Gaade og andre viser at høyfettdietter faktisk kan få overvektige til å gå ned i vekt. En forklaring ser ut til å være at fett alene ikke stimulerer utskillelsen av insulin, og at kroppens fettceller har vanskelig for å ta opp fett hvis insulinnivået i blodet er lavt.

Det finnes – slik den polske legen Kwasniewski hevder – blandinger av protein, fett og karbohydrater som gjør det særlig lett å legge på seg. Fett stimulerer ikke utskillelsen av insulin. Et kosthold med lite karbohydrater gjør det heller ikke. Det er mulig å bli fet av å spise mye fett, men det er langt lettere hvis man spiser mye konsentrerte karbohydrater (f.eks. sukker og hvetemel...). Vektøkning og problemer med blodsukkeret er imidlertid mest sannsynlig om man spiser både fett og karbohydrater samtidig. Etter min oppfatning er det derfor bedre å velge enten det ene eller det andre makronæringsstoffet som energikilde. Hvis man spiser mye karbohydrater, bør man holde fettinntaket nede – og omvendt! Av de to alternativene har imidlertid et kosthold med mye og godt fett klare helsefordeler.

Derfor blir timing av fet og karbohydrater viktig.

NB, til orientering har jeg rappa deler av denne teksten fra iform.no ( Trim.no | Ikke bland fett og karbohydrater). Teksten var veldig i tråd med det jeg har erfart og lært av mine trenere i programmet Hypertrophy Max

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ja, jeg ser hvor du vil. Vær påpasselig med total antall kalorier og du kan gå ned i vekt... men det er ikke så interessant...

Det var ikke der jeg ville. Poenget mitt var at selv om noe fungerer bra for en gruppe mennesker så er ikke dette ensbetydende med at dette er bedre enn andre fremgangsmåter. Når det gjelder kosthold så har mange ulike strategier vist seg å fungere i ulike grupper, uten at dette gjør de bedre enn alt annet av den grunn. Individualisering er stikkordet.

For å oppnå best mulig resultater i forhold til helse og overvekt bør man prioritere å bruke enten gode fettkilder som hovedenergikilde – eller karbohydrater – ikke begge deler samtidig.

Å ikke blande fett og karbohydrater baseres på korttidseffekter, og lar seg ikke nødvendigvis ekstrapoleres til langtidseffekter. Derimot kan typiske fastfoodmåltider, som har mye av både fett og karbohydrater, stimulere oss til å spise mer energi, som igjen fører til at vi legger på oss. Disse effektene er nok ikke uavhengige av matvarevalg...

Kostholdseksperter har lenge trodd at karbohydrater er helsemessig best og at vi derfor burde spise mer karbohydrater og mindre fett, men i løpet av de siste 20 årene har andelen overvektige økt enormt. I Nord-Amerika er 65 prosent av befolkningen overvektige, og antallet overvektige og fete barn er mer enn doblet. Forekomsten av diabetes er også fordoblet, og selv barn får diabetes. Dette viser at anbefalingen om å spise mer karbohydrater har vært et dårlig råd. Det er mye bedre å spise mer fett, særlig med omega-3- og -6-fettsyrer, hvis målet er å redusere overvekt og ha god helse.

Kommer du på andre ting som har endret seg i samme periode?

Det er mye bedre å spise mer fett, særlig med omega-3- og -6-fettsyrer, hvis målet er å redusere overvekt og ha god helse.

Hvorfor er mer omega-3 og -6 best for å gå ned i vekt? Her er det stor individuell variasjon i respons, og med stor sannsynlighet vil mer omega-3 også kunne være skadelig for enkelte. Men dette baserer jeg på foreløpig upubliserte data, så her kan jeg dessverre ikke gi deg noen kilde.

Fett stimulerer ikke utskillelsen av insulin.

Joda, men veldig lite ;) (men ser hva du mener)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det var ikke der jeg ville. Poenget mitt var at selv om noe fungerer bra for en gruppe mennesker så er ikke dette ensbetydende med at dette er bedre enn andre fremgangsmåter. Når det gjelder kosthold så har mange ulike strategier vist seg å fungere i ulike grupper, uten at dette gjør de bedre enn alt annet av den grunn. Individualisering er stikkordet.

Å ikke blande fett og karbohydrater baseres på korttidseffekter, og lar seg ikke nødvendigvis ekstrapoleres til langtidseffekter. Derimot kan typiske fastfoodmåltider, som har mye av både fett og karbohydrater, stimulere oss til å spise mer energi, som igjen fører til at vi legger på oss. Disse effektene er nok ikke uavhengige av matvarevalg...

Kommer du på andre ting som har endret seg i samme periode?

Hvorfor er mer omega-3 og -6 best for å gå ned i vekt? Her er det stor individuell variasjon i respons, og med stor sannsynlighet vil mer omega-3 også kunne være skadelig for enkelte. Men dette baserer jeg på foreløpig upubliserte data, så her kan jeg dessverre ikke gi deg noen kilde.

Joda, men veldig lite ;) (men ser hva du mener)

Det var ikke der jeg ville. Poenget mitt var at selv om noe fungerer bra for en gruppe mennesker så er ikke dette ensbetydende med at dette er bedre enn andre fremgangsmåter. Når det gjelder kosthold så har mange ulike strategier vist seg å fungere i ulike grupper, uten at dette gjør de bedre enn alt annet av den grunn. Individualisering er stikkordet.

Å ikke blande fett og karbohydrater baseres på korttidseffekter, og lar seg ikke nødvendigvis ekstrapoleres til langtidseffekter. Derimot kan typiske fastfoodmåltider, som har mye av både fett og karbohydrater, stimulere oss til å spise mer energi, som igjen fører til at vi legger på oss. Disse effektene er nok ikke uavhengige av matvarevalg...

Kommer du på andre ting som har endret seg i samme periode?

Hvorfor er mer omega-3 og -6 best for å gå ned i vekt? Her er det stor individuell variasjon i respons, og med stor sannsynlighet vil mer omega-3 også kunne være skadelig for enkelte. Men dette baserer jeg på foreløpig upubliserte data, så her kan jeg dessverre ikke gi deg noen kilde.

Joda, men veldig lite ;) (men ser hva du mener)

Hei Igjen Vegard

Takk for at du leser og kommer med utfyllende svar.

Vår lille dialog har nå, syns jeg, blitt litt for springende. Dette er delvis min skyld... Det var ikke min intensjon å belyse hva ufatterlige menger omega3 gjør med oss eller årsaker til verdens fedmeproblem.

Jeg har bare lurt på hvorfor dere mener at timing av mat bra er tull, under forutsettning av målsetning om fetreduksjon og muskelvekst. Jeg kan ennå ikke se en overbevisende sammenheng. Jeg er sikker litt tregg av meg, men uansett, jeg avslutter dette med å fastslå at:

Spørsmålet om karbohydrater timing er trolig en av de vanskeligste tingene å spiker ned for hver av våre spesielle dietter og mål. Så vi kommer sannsynligvis til å høre noen ulike meninger om hva som er "best" ...

Takk for dialogen! ....inntilvidere :-)

...jeg er dessuten nødt til å foreta en reise :-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...