Jump to content
Pinglo

Hva med litt mindre motivasjonsmas og litt mer holde kjeft og gjøre ting fordi det er lurt?

Recommended Posts

yes, skjønner det er et tenkt eksempel. Forstår heller ikke hvorfor 10 år med mobbing skal ha noe med at man velger å ødelegge helsen sin? dette handler ikke om slanking/fedme men rett og slett å holde kroppen i en god fysisk form. Jeg har ingen problemer med å se at en som er overvektig og har blitt mobbet for kroppen kanskje ikke syntes det er super hype å stå på et svett treningssenter med Fitness damer og lekre muskel menn. Personlig er jeg ikke overvektig men selv liker jeg ikke treningssenter. Da hadde jeg heller kommet meg ut i skog å mark å trent i naturen og eventuelt i stua mi jeg.

Jeg regner med at man som menneske investerer litt i den kroppen man bor i ved å spise sundt, holde seg i form og bevare en god helse så langt det lar seg gjøre.

OK. Jeg skjønner dine poenger, og jeg er rimelig sikker på at du skjønner mine poenger. For å ikke bruke for mye av arbeidstiden til dette tror jeg vi får bli enige om at vi er enige i noe og uenige om noe :lol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Men...om folk ikke klarer å bli motivert av å se nok fett dissende til å fø en hel landsby (eller holde en hel landsdel med såpe i et år :troll:), så skal det vel mye til for at en PT eller noe som helst annet skal klare å motivere dem?

Jeg synes nesten det er verre når de først kommer og PT-en setter dem til å gå en time på mølla hver dag. I stedet for å si "Duh. SLUTT Å SPIS SÅ MYE!"

Anyway - vi har, som folkeslag, i hele den vestlige verden blitt forferdelig bortskjemte over de siste tiårene, og for folk flest er viljestyrke nå å ha EN HEL dag der man ikke koser seg med smågodt og brus/vin...

Share this post


Link to post
Share on other sites
OK. Jeg skjønner dine poenger, og jeg er rimelig sikker på at du skjønner mine poenger. For å ikke bruke for mye av arbeidstiden til dette tror jeg vi får bli enige om at vi er enige i noe og uenige om noe :lol:

syntes mange av poengene dine også var synbare :) står nok ikke såååååå lang fra hverandre;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Men...om folk ikke klarer å bli motivert av å se nok fett dissende til å fø en hel landsby (eller holde en hel landsdel med såpe i et år :troll:), så skal det vel mye til for at en PT eller noe som helst annet skal klare å motivere dem?

Jeg synes nesten det er verre når de først kommer og PT-en setter dem til å gå en time på mølla hver dag. I stedet for å si "Duh. SLUTT Å SPIS SÅ MYE!"

Anyway - vi har, som folkeslag, i hele den vestlige verden blitt forferdelig bortskjemte over de siste tiårene, og for folk flest er viljestyrke nå å ha EN HEL dag der man ikke koser seg med smågodt og brus/vin...

dette var et godt poeng!!:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det blir uansett en forenkling at det bare er å ta seg selv i nakkeskinnet å på på treningen. Å gå fra ingen aktivitet, til å begynne å trene er en livsstilendring (omprogrammering) og det tar tid å etablere nye rutiner. Dessuten mistenker jeg at den generelle befolkning har ganske liten kunnskap om trening og helsefordeler, annet enn at det er "sunt". Med mangel på kunnskap og motivasjon, skal det mer til for å endre livsstil.

For oss som allerede har gode treningsrutiner, så er jeg fullstendig enig at det bare er å trene på selvdisiplin. Vi har etablert fundamentet og har allerede gjort livsstilendringen. Vi vet at dersom sofaen lokker en kveld trening står på programmet, så er det allikevel bare å komme seg avgårde, for man angrer aldri på at man valgte å trene etterpå :)

Jeg er ikke direkte uenig i dette, men samtidig er det faktisk utrolig mange som klarer å endre livsstilen sin, problemet er ikke at de ikke klarer det på sikt (les: jojoslanking). Dette er da mennesker som faktisk har oppnådd resultater, tilsynelatende har gjort noe som har fungert og gjerne til og med nådd målene sine og derfor har alt lagt til rette for seg, men klarer likevel ikke å holde det gående.

Jeg mistenker at mye av motivasjonssnakket som insinuerer at med bare nok motivasjon vil trening alltid være gøy, ingenting vil noensinne være tungt og slitsomt, og du vil alltid ha LYST til å gjøre alt mulig gjør at folk som møter perioder der alt bare er vanskelig og kjedelig begynner å lete desperat etter måter å få opp motivasjonen på. En stressende periode på jobb, faktumet at man hater når det er vinter eller personlige problemer kan jo for eksempel gå hardt ut over treningsviljen men samtidig vil jo ikke disse problemene løses av å forsøke å lokalisere all verdens treningsmotivasjon, men derimot av mestringsmekanismer som kan bidra til at man får gjort tilstrekkelig med ting også når man egentlig ikke har lyst, i påvente av at situasjonen bedrer seg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Av og til hater jeg livet mitt fordi jeg må trene, fordi av og til vil jeg helst ligge på sofaen og se på tv-serier og spise pizza fremfor å bøye og svette. Det er liksom de gangene jeg virkelig ikke vil, men gjør, som gjør at jeg har fremgang, og fremgangen motiverer meg. Når folk spør hvordan jeg orker å trene så ofte eller lese så mye pensum, og jeg sier at det orker jeg faktisk ikke, men jeg gjør det likevel, da ser de dumt på meg og sier at det er jo bare tullete å gjøre ting man ikke liker. Så ja. Hvis du ikke har motivasjon hver eneste jævla dag, da kan du egentlig bare gi opp hele livet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Jester
Av og til hater jeg livet mitt fordi jeg må trene, fordi av og til vil jeg helst ligge på sofaen og se på tv-serier og spise pizza fremfor å bøye og svette. Det er liksom de gangene jeg virkelig ikke vil, men gjør, som gjør at jeg har fremgang, og fremgangen motiverer meg. Når folk spør hvordan jeg orker å trene så ofte eller lese så mye pensum, og jeg sier at det orker jeg faktisk ikke, men jeg gjør det likevel, da ser de dumt på meg og sier at det er jo bare tullete å gjøre ting man ikke liker. Så ja. Hvis du ikke har motivasjon hver eneste jævla dag, da kan du egentlig bare gi opp hele livet.

Hadde tenkt å si noe, men Indiska oppsummerte det så bra at jeg bare sier x2!

Man må ikke være motivert til å gjøre alt mulig, man må bare gjøre det. Ellers får man bare være fornøyd med å ikke oppnå noe, ever.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er liksom de gangene jeg virkelig ikke vil, men gjør, som gjør at jeg har fremgang, og fremgangen motiverer meg.

Men akkurat her kan vi ikke forvente å bli forstått. Vi er *rimelig spesielle* på dette området. For min del blir jeg mer gira av å ikke være motivert, for IKKE POKKER OM LIVET SKAL TA INNERSVINGEN PÅ MEG, NEI! ;)

Og som Børge pleier (pleide?) å si - Man trenger dårlige dager. Uten dårlige dager hadde man ikke satt pris på de gode dagene.

Men...nå skal jeg pelle meg på trening i stedet for å prokrastinere og vente på at hodepinetabletten skal begynne å fungere og at jeg skal slutte å være tett i brystet. Det blir sikkert bedre på vei til trening :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har ei på jobb som deltar i maraton for å få motivasjon til å trene. Ho deltar på maraton utan å trene. Fekk lyst å vise ho eit sitat frå skiforeningsbladet idag: «Jeg konkurrerer fordi jeg trener, jeg trener ikke fordi jeg konkurrerer.»

Share this post


Link to post
Share on other sites

Pinglo - en ting jeg lurte på da jeg leste innlegget ditt, men som jeg ville fordøye litt før jeg gjorde noe med...hva er bakgrunnen til at du skriver innlegget? Jeg er for all del enig i mye du skriver, men at du skriver det nesten like krasst som jeg sikkert hadde gjort om noen hadde stjålet karbohydratene mine gjør at jeg lurer på hva bakteppet er. For min del har jeg egentlig tenkt litt på dette i dag og kommet frem til at mitt synspunkt egentlig er "meh!" med mindre det er noe som går utover meg. Det kan være en overvektig person som setter seg på meg, stjeler burgeren min, forventer at mine skattepenger skal gå til å holde live i en person selv om livsstilsykdommer forsøker å gjøre en slutt på lidelsen osv osv. Bottom line - så lenge det ikke går ut over meg klarer jeg faktisk ikke å bry meg så mye. Kanskje det er litt Darwinisme med i spillet? Renske ut litt slappe gener? ;)

Forresten er jeg en av dem som betaler nesten 4000,- i måneden for PT - håper jeg ikke faller inn under kategoriene du kritiserte :p

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det vanvittig høytflygende, brautende og pompøse motivasjonsmaset rundt trening og kosthold – og ikke minst hvordan det overføres til alle andre bagatellmessige og rutinepregede nødvendigheter eller nice-to-haves i hverdagen – er noe av det verste jeg vet. Og det er ikke bare fordi jeg er en kjip #hater heller; det er egentlig ingen som trenger det pisset i det hele tatt, uansett hvilket forhold man har til treningen sin og kostholdet sitt. Og du trenger det i hvert fall ikke for å motivere deg selv til å hente ungene i barnehagen, pusse tennene, spise lunsj med tante eller besøke bestemor. På sikt er det jevnt over fullstendig ubrukelig til alt annet enn egoboosting og sirkelrunking blant de som elsker trening og diett over alt på jord fra før.

Jeg er en av dem som har gått fra "trening er det beste jeg vet i hele verden <3" til å synes det ærlig talt er et helvetes ork store deler av tiden. Men jeg vil likevel ikke velge bort trening til fordel for sofasliting, innenfor rimelighetens grenser, for jeg skal ha de 3-4 øktene i uka uansett. Jeg er ikke på langt nær så opptatt av aesthetics, gains og shred som jeg var før, men hvis jeg trener de øktene og legger en innsats i det så kan jeg være litt mer fornøyd med det jeg ser i speilet, få tilfredsstillelse av å løfte litt tyngre vekter over tid, og ikke minst bevege meg og holde meg i ålreit form i en ellers rimelig stillesittende hverdag.

That's it. Det kommer ikke til å endre seg uansett hvor mange motivasjonsvideoer jeg ser eller hvor mange lange motivasjonsblogginnlegg og motivasjonsforumposter jeg leser. Og dette kommer fra en som faktisk har mer enn et par slike innlegg på samvittigheten selv!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Og du trenger det i hvert fall ikke for å motivere deg selv til å hente ungene i barnehagen, pusse tennene, spise lunsj med tante eller besøke bestemor.

"Clean teeth is the new perlywhites!"

"Pick up kids, or pick up teeth!"

"Don't skip granny-day!"

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pinglo - en ting jeg lurte på da jeg leste innlegget ditt, men som jeg ville fordøye litt før jeg gjorde noe med...hva er bakgrunnen til at du skriver innlegget? Jeg er for all del enig i mye du skriver, men at du skriver det nesten like krasst som jeg sikkert hadde gjort om noen hadde stjålet karbohydratene mine gjør at jeg lurer på hva bakteppet er. For min del har jeg egentlig tenkt litt på dette i dag og kommet frem til at mitt synspunkt egentlig er "meh!" med mindre det er noe som går utover meg. Det kan være en overvektig person som setter seg på meg, stjeler burgeren min, forventer at mine skattepenger skal gå til å holde live i en person selv om livsstilsykdommer forsøker å gjøre en slutt på lidelsen osv osv. Bottom line - så lenge det ikke går ut over meg klarer jeg faktisk ikke å bry meg så mye. Kanskje det er litt Darwinisme med i spillet? Renske ut litt slappe gener? ;)

Forresten er jeg en av dem som betaler nesten 4000,- i måneden for PT - håper jeg ikke faller inn under kategoriene du kritiserte :p

Jeg forstår ikke helt hva dette har med darwinisme å gjøre - i den forstand at det er ganske få mennesker som er så feite og usunne at de dør før de rekker å få barn.

Det som irriterer meg med dette er at det tilsynelatende ikke virker spesielt bra, og at det gjør at folk som burde brukt kreftene sine bare på å skjerpe seg litt og gå på trening selv om man er trøtt, heller setter seg ned og prøver å tvinge frem motivasjonsfølelsen. Det robber ganske mange mennesker for resultater de ellers kunne fått, og potensielt sunnere og mer aktive liv, med mer mestring. Det er ikke sexy å prøve å selge at resultater kommer av hardt arbeid og å ofre kortsiktig velvære mot langsiktig effekt, men det gjør det ikke noe mindre sant enn den grunn.

Jeg leste et blogginnlegg nylig der det oppriktig ble foreslått at dersom man slet med motivasjonen, burde man ta seg en fridag, og dersom man virkelig var demotivert, burde man kanskje ta seg en hel uke der man gjorde mer det man hadde lyst til. Å virkelig gi slipp på gode vaner er i hvert fall den enkleste måten å sørge for at man faller godt ut av alle rutiner, og gjør det ekstra vanskelig å begynne igjen. Det verste er at jeg ser de samme dårlige rådene nesten overalt. Dersom ting koster litt, er litt slitsomt eller man har ikke KJEMPELYST å gjøre det hele tiden, må det være noe i veien med motivasjonen, og da må man lese motivasjonsbøker og ikke minst gi opp i en måned eller to for å gjøre det litt vanskeligere å begynne igjen. Så irrasjonell oppførsel plager meg, og det er skrekkelig at det sprer seg. Verre er det ikke :D

... og til det PT-greiene: jeg bryr meg ikke stort om hva du bruker pengene dine på, men jeg tenker at du uansett ikke oppriktig tror at de pengene ville fått deg til å gjøre mer enn det du ellers ville gjort. (Bedre kanskje, men ikke mer) Jeg har derimot sett mange som har trodd dette skulle være en magisk løsning som skulle fikse selvkontrollsproblemene man har hatt hele livet - og det har det selvfølgelig ikke vært.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er en av de som har slitt veldig med motivasjonen og lysten til å trene de siste 2 mnd. Resultatet av det var at jeg hadde min første skikkelige treningsøkt på én mnd igår, og nå angrer jeg som faen på at jeg ikke bare skjerpet meg og dro på trening uansett denne perioden.

Så jeg er enig i mange av poengene. Av og til må man bare holde kjeft, dra på trening og få det unnagjort, enn å ligge i sofaen hjemme å vente på at man skal bli motivert igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg liker Zigma sin måte å se det på: en angrer stort sett aldri på at en dro på trening, men en angrer ofte som en hund de gangene man ikke gjør det. Så da er det bare å komme seg av gårde. Ett bein foran det andre ut døra, og før man vet ordet av det sitter man utmattet i sofaen med en fornøyd mine over at en har gjort noe som er bra for en denne kvelden også.

Samtidig er det viktig å innse at i enkelte perioder så går det bare ikke av diverse årsaker (sykdom, arbeidsmengde, generell livssituasjon), men at det også er helt greit så lenge man fristiller seg fra kravet om motivasjon for å kunne trene. Det at man ikke får trent en dag påvirker ikke evnen til å trene en annen dag så lenge man ikke bruker "motivasjon" som en krykke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg forstår ikke helt hva dette har med darwinisme å gjøre - i den forstand at det er ganske få mennesker som er så feite og usunne at de dør før de rekker å få barn.

Litt ironi, men økende fedme og livsstilssykdommer *kan* faktisk, med økningen som er nå, ende opp med å gjøre deler av befolkningen ute av stand til å formere seg...

Men da tror jeg vi er ganske enige. Folk som allerede trener eller i det minste ønsker å gjøre det bør holde kjeft og bare dra seg på trening. Gudene må vite at jeg ikke har hatt noe lyst de siste ukene. Stress på jobb, lite fritid, siste tre ukene har det vært en forkjølelse som ikke slipper taket osv osv. Men akkurat som siste uken før konkurranse setter jeg bena i bakken, dytter kroppen oppå dem og kommer meg avgårde. Ting blir som regel bra så lenge man klarer å komme seg i gang.

Men de som egentlig ikke *vil* trene kan også bare holde kjeft, og holde seg unna treningsstudioene. Det verste som finnes er umotiverte mennesker som står i rackene og skravler. Fordi det er kult å være medlem på "et senter". Eller som sitter rundt omkring fordi de "kjøper" samvittighet fordi de "har jo vært på trening".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Jeg er ikke direkte uenig i dette, men samtidig er det faktisk utrolig mange som klarer å endre livsstilen sin, problemet er ikke at de ikke klarer det på sikt (les: jojoslanking). Dette er da mennesker som faktisk har oppnådd resultater, tilsynelatende har gjort noe som har fungert og gjerne til og med nådd målene sine og derfor har alt lagt til rette for seg, men klarer likevel ikke å holde det gående.

Jeg mistenker at mye av motivasjonssnakket som insinuerer at med bare nok motivasjon vil trening alltid være gøy, ingenting vil noensinne være tungt og slitsomt, og du vil alltid ha LYST til å gjøre alt mulig gjør at folk som møter perioder der alt bare er vanskelig og kjedelig begynner å lete desperat etter måter å få opp motivasjonen på. En stressende periode på jobb, faktumet at man hater når det er vinter eller personlige problemer kan jo for eksempel gå hardt ut over treningsviljen men samtidig vil jo ikke disse problemene løses av å forsøke å lokalisere all verdens treningsmotivasjon, men derimot av mestringsmekanismer som kan bidra til at man får gjort tilstrekkelig med ting også når man egentlig ikke har lyst, i påvente av at situasjonen bedrer seg.

Ok, jeg misforsto hva du mente i den opprinnelige posten da du egentlig ikke snakket om de som ennå ikke har kommet i gang med den gode rutinen.

Vi er jo ganske enige i poengene når det gjelder de som allerede har tatt tak i egen livsstil. Motivasjon quotes, bilder, filmer etc har jeg heller aldri heller sett poenget i, og det vil heller aldri appelere til meg. Men motivasjon i seg selv er bra drivkraft i trening og for å få resultater mener jeg. Det er du vel enig i? En bør prøve å finne det som motiverer (gir glød) ved trening, hvis ikke blir bare slitsomt i lengden ved å kun trene på disiplin.

Jeg har (som de fleste) hatt perioder hvor jeg gått på trening når jeg ikke har hatt lyst. Og det går som regel veldig greit og man føler seg bra etterpå. Sånn har jeg derimot ikke hatt det de siste åra. Jeg digger det jeg driver med og blir sur hvis jeg ikke får trent mine økter i uka pga diverse. Poenget er hvis man i økt etter økt, uke etter uke og måned etter måned ikke har glede av treningen sin, så er det på høy tid å se seg om etter alternative måter å trene på. Kanskje ikke styrkeløft er så gøy lenger, men man finner ny glede ved å gå over til olympisk løfting for eks.

Men folk er forskjellige og hvorfor noen gjør/ikke gjør noe er vanskelig og sammensatt. Selv skjønner jeg ikke hvorfor det er så viktig å kalle folk for late og slappe, mens en selv jobber "hardt og er selvoppofrende".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...