Jump to content
Adeno

Kraftig kaloriunderskudd og trening

Recommended Posts

Grunnen til at jeg og andre har nevnt forbildet han er for sine barn er fordi han selv har sagt han syns det er viktig! Det er jo ikke for å være kjip.

Og ja, man har et ansvar, man setter jo et dårlig eksempel for barna sine om man spiser unormalt. Enten det er for lite eller for mye eller "dårlig" mat. Man ser jo ofte at overvekt "går i arv" for eksempel.

Nå skal det være sagt, bare for ordens skyld, at jeg tar det på ingen måte ille opp at du sier det du sier. Muligens fordi jeg er overbevist om at jeg faktisk er et bra forbilde for ungene mine ;)

Det er klart ikke mulig å skjule for "de håpefulle" at kostholdet har endret seg dramatisk, og yngstejenta kommenterer jo innimellom med et smil, at hun nå spiser mer enn meg.

Men det jeg mente med at jeg er opptatt av at ungene skal ha et normalt forhold til mat, er at jeg verken skal presse eller påvirke dem til å spise slik jeg gjør, og at det fortsatt er aldeles ok å spise både pizza og brødskiver med nugatti, bare man passer på å ikke spise det hele tiden. Vi forsøker å ha et normalt sunt kosthold, kanskje noe sunnere enn gjennomsnittsfamilien, men den store forskjellen er at jeg nå spiser oftere, sunnere og mye mindre mengder.

Og helt ærlig, med et inntak på 1500 kcal daglig kan man faktisk spise ganske mye også, hvis man bare er bevisst på hva man putter i seg og bevisst unngår energirike matvarer.

Personlig hadde jeg en stund god hjelp av å bruke appen Lifesum for å bevisstgjøre meg selv i forhold til kcal-innhold og -inntak.

En typisk dags kosthold, så kan man jo spørre seg om jeg faktisk spiser så veldig lite ;)

Frokost, ca 280 kcal:

2 Leksands knekkebrød havre, 12g Vita Hjertego Lett, 2 kokte egg

Lunch, ca 175 kcal:

200g Mager Kesam (tilsatt litt natreen strø-søtning), 50 g friske bær

Middag, ca 300 kcal:

120-150 g fisk eller magert kjøtt

100 g potet

50-100 g grønnsaker

Mellommåltid, ca 200 kcal:

2 Leksands knekkebrød havre, 12g Vita Hjertego lett, 30g Så Lett Synnøve Gulost

Etter trening, ca 360 kcal:

200g Mager Kesam, 50 g friske bær

2 dl ekstra lett melk

30g myseprotein isolat

Dette gir ca 1300 kcal fordelt på 5 måltider. Ca 100g karbo, 145g protein og 36g fett

Dette er det typiske, noen dager spiser jeg andre ting, noen dager litt mindre mengder, andre dager litt mer. Men er dette virkelig SÅ ille?

Det er klart, jeg kunne jo erstattet alle måltidene med EN BigMac meny og hatt omtrent samme kcal inntaket, men ikke er det sunt, og ikke ville jeg være mett hele dagen, så denslags er utelukket.

Kjedelig? Jeg digger de knekkebrødene, men bare hvis jeg får egg eller gulost til. Mager kesam med bær er jo en knallgod dessert jeg med letthet kunne brukt som dessert. Men siden det er så sunt og proteinrikt får jeg spise dessert og kalle det måltid :D

Enkelte treningsdager må jeg ha påfyll av raske karbohydrater, og inkluderer man inntaket fra disse, så er jeg på 1500 kcal daglig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Litt artig at om denne tråden hadde vært startet av en jente, så hadde den blitt stengt, og trådstarter anbefalt å oppsøke profesjonell hjelp.....
o_O

Jeg ser ingen grunn til at den burde bli stengt, men jeg ser poenget ditt ;)

Jeg oppsøkte forøvrig profesjonell hjelp FØR jeg la om livsstilen, og jeg har fortsatt oppfølging av profesjonell helsetjeneste.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ser ut som diettplanen til en anorektiker som akkurat har blitt tvunget til å øke fra 999 kcal om dagen til 1300, og i mitt hode er det utrolig å tenke på at du enda fungerer i jobb og daglig livet med så lite mat over så lite tid. Men så kjenner jeg jo folk som har levd i flere år på under 1000 kcal om dagen... Og nei, de er ikke i nærheten av friske selv om de "fungerer". Men selvfølgelig, så lenge helsepersonell følger med på kosthold, vekt og blodverdier så regner jeg med at de ville stoppa deg om det begynte å bli alvorlig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ser ut som diettplanen til en anorektiker som akkurat har blitt tvunget til å øke fra 999 kcal om dagen til 1300

Humor er viktig, og nå måtte jeg le litt her. Jeg kan forsikre om at ingen, verken helsevesen, familie, bekjente, kunder eller ansatte ville koble meg mot ordet anorektiker :D

Men selvfølgelig, så lenge helsepersonell følger med på kosthold, vekt og blodverdier så regner jeg med at de ville stoppa deg om det begynte å bli alvorlig.

Alle verdier er fine, selvsagt hjulpet av inntak av nødvendige tilskudd. At jeg har kuttet ned på inntak av medisin mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol tyder vel på at kostholdet faktisk gjør meg godt, og ikke vondt?

Er det noe som er problematisk, så er det vel ikke minst overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer. Nettopp det er jo årsaken til min livsstilsforandring, ikke at jeg ønsker å ta meg bedre ut hverken i hverdagen, på stranden eller på treningssenteret...

Jeg må vel faktisk innrømme at jeg har litt problemer med å skjønne bekymringen for mitt ve og vel. Det forundrer meg også, at enhver jeg er i kontakt med innen helsevesenet er utelukkende positive, mens her inne så er man bekymret for både fysiske, psykiske og psykosisiale aspekter ved mitt nye liv :confused:

Den er kanskje fordi de fleste aktive i "miljøet" kjenner til en eller flere med spiseforstyrrelser, og at det derfor er lett å tenke i de baner?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, bekymringene kommer av at kostholdet ditt, oppimot aktivitetsnivå knapt er forsvarlig.

Men grunnen til at jeg ikke engasjerer med noe større i denne tråden er at jeg ikke forstår hva det er du ønsker å oppnå med det du skriver? Du spør, men liker tydeligvis ikke svarene du får.

Men i utgangspunktet spurte du om hvordan du kan optimalisere kostholdet i forhold til fortsatt fremgang mht muskelmasse, samtidig som du insisterer på å spise som du allerede gjør, og du sier også at målet er varig vektnedgang?

Du har fått svar på dette, og langt mer, men du mener likevel at du vet bedre, så hvorfor spørre i utgangspunktet?

Men helt ærlig, hvordan syntes du resultatene av kosthold og trening har vært den siste måneden? Jeg regner med at du har tatt av 1 kilo i uka, og har bare et par kilo igjen før du er normalvektig?

Samtidig så regner jeg også med at disse ekspertene du omgir deg med har en plan for hvordan kostholdet ditt skal være etter avsluttet diet slik at vektegangen skal bli varig?

Det er ikke meningen å være hard eller spissformulere, men det virker som om du på ingen måte vil til deg det folk skriver, og da føles det bortkastet å bruke tid på å svare, dessverre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Humor er viktig, og nå måtte jeg le litt her. Jeg kan forsikre om at ingen, verken helsevesen, familie, bekjente, kunder eller ansatte ville koble meg mot ordet anorektiker :D

Alle verdier er fine, selvsagt hjulpet av inntak av nødvendige tilskudd. At jeg har kuttet ned på inntak av medisin mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol tyder vel på at kostholdet faktisk gjør meg godt, og ikke vondt?

Er det noe som er problematisk, så er det vel ikke minst overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer. Nettopp det er jo årsaken til min livsstilsforandring, ikke at jeg ønsker å ta meg bedre ut hverken i hverdagen, på stranden eller på treningssenteret...

Jeg må vel faktisk innrømme at jeg har litt problemer med å skjønne bekymringen for mitt ve og vel. Det forundrer meg også, at enhver jeg er i kontakt med innen helsevesenet er utelukkende positive, mens her inne så er man bekymret for både fysiske, psykiske og psykosisiale aspekter ved mitt nye liv :confused:

Den er kanskje fordi de fleste aktive i "miljøet" kjenner til en eller flere med spiseforstyrrelser, og at det derfor er lett å tenke i de baner?

Det er jo mulig at vi her inne har fått helt feil bilde av deg, og dine problemer. Men måten du går i forsvar på gjør at jeg, og kanskje andre som har lest her, ser varsellysene blinke..

Om vi ser på fakta og tall som du har skrevet ser åpenbart dette ikke bra ut for de som har skrevet til deg her inne, som er utenforstående. Etter min erfaring kan tilbakemelding fra utenforstående også være veldig verdifull. Men man skal selvfølgelig alltid ta det man leser på nettet med en klype salt.

Jeg har personlig en stor tro på helsevesenet, så håper at de har full kontroll og gir deg best oppfølging for å nå dine mål! Du kan jo ta opp til de som følger deg opp hva du har lest her inne, så kan du høre hva de syns? Uansett, masse lykke til!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Vil også legge til at ikke alle fagpersoner er like flinke. Så på et TV-program som heter "Superfat VS superskinny" i en periode. Det jeg husker er at de som var kjempe tynne og i fare for masse kjipe sykdommer hadde spist mellom 1300-1700 kalorier til dagen gjennom mange år eller hele livet. Og ja, dette er jo et TV-program, men han som hjalp de var jo utdannet lege.

Poenget er at det noen leger ser på som helsefremmende er ikke det i en annen lege sine øyne. En annen lege eller ernæringsfysiolog eller lignende sin mening kunne jo kanskje hjulpet deg mer enn internett kan.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nei, bekymringene kommer av at kostholdet ditt, oppimot aktivitetsnivå knapt er forsvarlig.

Men grunnen til at jeg ikke engasjerer med noe større i denne tråden er at jeg ikke forstår hva det er du ønsker å oppnå med det du skriver? Du spør, men liker tydeligvis ikke svarene du får.

Hvis du har en oppfatning av at jeg ikke er mottakelig for rådene som gis, så er det både synd og feil.

Det jeg egentlig spurte om, eller ihvertfall mente å spørre om, var hvordan jeg best kunne sette sammen en diett basert på kraftig kaloriunderskudd og trening.

Eksempelvis så ga du innledningsvis et godt svar hvor du begrunnet hvorfor du mener at det er viktig å øke kaloriinntaket. Jeg har vel implisitt sagt at jeg tar til meg det du sa om nødvendigheten av å øke kaloriinntaket, og jeg har da også vitterlig økt inntaket.

Er det kanskje derfor vektnedgangen ikke går like raskt som tidligere? Jeg er pr dato på 82 kg, forresten.

Jeg opplever også at Zmurph gav presise råd innenfor det jeg faktisk spør om.

De bakenforliggende årsakene til dietten min har jeg ikke gått inn på, da jeg mener det er irrelevant for spørsmålet, men det finnes gode grunner og det er under rimelig tett oppfølging av helsepersonell.

Jeg skjønner at svarene som dreier i retning av psykiske diagnoser er velmente, men de bommer likevel rimelig kraftig.

Når det gjelder fortsettelsen, etter at målet på 75 kg er nådd, så er jo målet og meningen at jeg over disse 9-12 mnd, og med et vekttap på 45 kg, permanent har endret både kosthold og livsstil. Treningen er i seg selv et middel for å redusere vekten, men er like mye for å øke basalforbrenningen i forhold til et alternativ hvor jeg reduserte muskelmasse i mye større grad.

Om jeg havner på en basalforbrenning som eksempelvis gjør at jeg må holde meg til ca 2000 kcal i døgnet med et ok aktivitetsnivå, så er det der jeg skal ligge. Det ser jeg på som fullstendig uproblematisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når man har 10-15 venner som sliter med spiseforstyrrelser av diverse slag, så har man øyne og ører på stilk hele tiden. og det meste du skriver kunne vært skrevet av en av dem, dermed reagerer jeg. Man trenger ikke være undervektig for å ha anoreksi, men anoreksi vil med tiden gjøre en undervektig. Dermed tar det tid før de som sliter får hjelp, du vet, usynlige sykdommer. Og langt ifra alle jeg kjenner som sliter med diverse driver på med trening, så de er ikke en del av noe miljø :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du er 82 kg mann med høyt aktivitetsnivå og ligger på rundt 13-1500kalorier om dagen.

Jeg er under oppsyn av lege, psykiater og Olympiatoppen pga spiseforstyrrelser, er 39kg, får knapt lov å trene tre lette økter i uka og skal ligge på rundt 2000 kalorier.

Du må da vær så snill kunne se at det er noe som skurrer her?

Jeg er dessverre litt enig i det som blir poengtert av andre over her. Du ber om råd til hva du skal gjøre, men når samtlige gir nøyaktig samme råd som en VET fungerer så velger du å ignorere og motargumenter rådene. Hva er da vitsen for deg å be om dem, eller oss å gi dem, når du later til å allerede ha bestemt deg for hva du skal gjøre uansett...?

Dessverre må jeg også si til deg at din subjektive oppfatning/mening om at du jo fungerer og at det derfor er et godt argument for å fortsette som du gjør... Det gjorde jeg også. Eller, jeg gjør. Jeg sover i gjennomsnitt tre timer i døgnet, er som sagt 39kg, spiser alt for lite, trener for tungt, studerer over fulltid (tar mer studiepoeng enn normalt) og arbeider deltid. Jeg fungerer jeg og. Ofte føler jeg meg på toppen. Dette går jo helt ok.

Vil du likevel si at jeg lever sunt? At det er bra for meg? Eller ville

du gitt meg råd om å kanskje endre noe? Til tross for at jeg subjektivt føler jeg fungerer (og har gjort det på denne måten i fem år nå)?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er fint mulig å gå på en smell med alt for lite mat, og mye trening uten at man er psykisk syk. Det holder lenge med å være litt sta og i villrede, men det kan ende veldig galt.

Mitt beste råd for å bil kvitt de siste 7 kiloene, er å bruk de neste 4-5 månedene på å sakte men sikkert øke kaloriinntaket. ca 100 kcal i uka. Først protein, så jevnt over protein, fett, og karbs.

Sørg for å få i deg bra fett, fordi du trenger det for hormonproduksjonen. Omega 3, morgen og kveld. Vegetabilsk fett er greit, men da i naturlig form. Dvs jeg ville heller spis smør en margarin. Kutt i karbs om morgenen, spis heller fet og protein.Spar karbs til kveld/etter trening. Spis egg, whey protein, og mørk 70% sjokolade. Grunn? Bedre fettforbrenning, lavere kortisolnivå, bedre hormonbalanse. Du trenger kortisol for å frigjøre fett, men stående høye kortisolnivåer gjør akkurat det motsatte. Det samme gjelder Insulin, høyt insulin nivå om morgenen i en restituert kropp, betyr fettlagring. Høyt insulinnivå på ettermiddag/kveld etter trening betyr effektiv muskelbygging og lite fettlagring.

Gjør du dette så burde du etter å ha økt inntaket med så lite som 200-300 kcal i løpet av 2-3 uker merke bedre fremgang på trening, og høyre fettforbrenning. Min egen erfaring med dette er at jeg kunne øke kaloriinntaket med så mye som nesten 1000 kalorier, bygge muskler som aldri før, og fremdeles gå ned i vekt.

Som sagt mine helt personlige anbefalinger, basert på egne erfaringer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Enig med deg TEW!

Psykisk sykdom trenger ikke være relevant jer

Stahet kan få en til å gjøre mye..

! MEN; dersom trådstarter kjenner "anger"/uro/nedstemthet o.l når han spiser mer enn nå- da bør varselslampene begynne å blinke.

Kroppen er veldig tilpasningsdyktig- den vil tilpasse seg det lave energiinntaket ved å svi av så lite den kan - MAO; du går ikke ned i vekt.

Hvorfor ikke forsøke å jobbe MED kroppen din i stedet for i mot den? ☺

Share this post


Link to post
Share on other sites

En typisk dags kosthold, så kan man jo spørre seg om jeg faktisk spiser så veldig lite ;)

Frokost, ca 280 kcal:

2 Leksands knekkebrød havre, 12g Vita Hjertego Lett, 2 kokte egg

Lunch, ca 175 kcal:

200g Mager Kesam (tilsatt litt natreen strø-søtning), 50 g friske bær

Middag, ca 300 kcal:

120-150 g fisk eller magert kjøtt

100 g potet

50-100 g grønnsaker

Mellommåltid, ca 200 kcal:

2 Leksands knekkebrød havre, 12g Vita Hjertego lett, 30g Så Lett Synnøve Gulost

Etter trening, ca 360 kcal:

200g Mager Kesam, 50 g friske bær

2 dl ekstra lett melk

30g myseprotein isolat

Dette gir ca 1300 kcal fordelt på 5 måltider. Ca 100g karbo, 145g protein og 36g fett

Dette er det typiske, noen dager spiser jeg andre ting, noen dager litt mindre mengder, andre dager litt mer. Men er dette virkelig SÅ ille?

Ja. *Spør meg selv om det er er veldig lite?* Ja.

Om jeg havner på en basalforbrenning som eksempelvis gjør at jeg må holde meg til ca 2000 kcal i døgnet med et ok aktivitetsnivå, så er det der jeg skal ligge. Det ser jeg på som fullstendig uproblematisk.

Har du ikke et ønske om å spise mer enn 2000 kcal hver dag, resten av livet? Dette er jo hva jeg spiser, og jeg er ei lita jente på 161 cm og ca 53 kg. Hvis jeg var mann skulle jeg gjort hva jeg kunne for å øke mitt inntak til 3-4000 kcal pr dag, minimum. Fordi MAT:hungry:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Dessverre må jeg også si til deg at din subjektive oppfatning/mening om at du jo fungerer og at det derfor er et godt argument for å fortsette som du gjør... Det gjorde jeg også. Eller, jeg gjør. Jeg sover i gjennomsnitt tre timer i døgnet, er som sagt 39kg, spiser alt for lite, trener for tungt, studerer over fulltid (tar mer studiepoeng enn normalt) og arbeider deltid. Jeg fungerer jeg og. Ofte føler jeg meg på toppen. Dette går jo helt ok.

Vil du likevel si at jeg lever sunt? At det er bra for meg? Eller ville

du gitt meg råd om å kanskje endre noe? Til tross for at jeg subjektivt føler jeg fungerer (og har gjort det på denne måten i fem år nå)?

Jeg vil si at det er bra du er under tett oppfølging. Jeg har ikke mye erfaring med spiseforstyrrelser, men nok til å vite at jeg ikke kan gi deg råd utover de du allerede får.

Dernest vil jeg bare be om å bli trodd på at mine problemer er av en helt annen art. For min del går ting mye bedre etterhvert.

Jeg ønsker deg absolutt lykke til med å få kontroll på problemer og underliggende årsaker knyttet til kosthold/søvn :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå snakker vi (y)

Mitt beste råd for å bil kvitt de siste 7 kiloene, er å bruk de neste 4-5 månedene på å sakte men sikkert øke kaloriinntaket. ca 100 kcal i uka. Først protein, så jevnt over protein, fett, og karbs.

Sørg for å få i deg bra fett, fordi du trenger det f

I vår satt jeg meg et mål, å redusere vekten til 75 kg i løpet av ett år. Et hårete mål, men jeg har fortsatt ca 4 mnd igjen før det har gått ett år, og det gjenstår bare 7 kg. Jeg merker jo at det går mye tregere nå, men det er absolutt innen rekkevidde likevel. Jeg har antagelig kommet til samme stadium som du var og beskriver i loggen din...

Jeg har økt med 3-400 kcal daglig de siste par mnd. Uten at jeg har "data" på det, så tror jeg all økning kommer fra økt inntak av protein.

Sørg for å få i deg bra fett, fordi du trenger det for hormonproduksjonen. Omega 3, morgen og kveld. Vegetabilsk fett er greit, men da i naturlig form. Dvs jeg ville heller spis smør en margarin. Kutt i karbs om morgenen, spis heller fet og protein.Spar karbs til kveld/etter trening. Spis egg, whey protein, og mørk 70% sjokolade. Grunn? Bedre fettforbrenning, lavere kortisolnivå, bedre hormonbalanse. Du trenger kortisol for å frigjøre fett, men stående høye kortisolnivåer gjør akkurat det motsatte. Det samme gjelder Insulin, høyt insulin nivå om morgenen i en restituert kropp, betyr fettlagring. Høyt insulinnivå på ettermiddag/kveld etter trening betyr effektiv muskelbygging og lite fettlagring.

Interessant!

Fettinntak bra for hormonproduksjon? Nytt for meg. Interessant nok, så har faktisk testosteronnivået økt markant siden april, men det er jo bare ett hormon..

Jeg tar Omega3 tilskudd om morgenen.

Det du sier her, er det er kostregime mer i retning av det som kalles biorytme diett?

Du nevner kortisol, men er det årsaken til anbefalingen om å spise 70% sjokolade? Mener du til frokost??? Hvilke mengder? 20g? 50g?

Gjør du dette så burde du etter å ha økt inntaket med så lite som 200-300 kcal i løpet av 2-3 uker merke bedre fremgang på trening, og høyre fettforbrenning. Min egen erfaring med dette er at jeg kunne øke kaloriinntaket med så mye som nesten 1000 kalorier, bygge muskler som aldri før, og fremdeles gå ned i vekt.

Som sagt mine helt personlige anbefalinger, basert på egne erfaringer.

Er usikker på hvor høyt jeg tør å gå på kaloriinntak, men jeg kan sikkert forsøke økning til jeg ser vekten snur og jeg faktisk begynner å legge på meg.

Takker for tips. Dette var konstruktive tilbakemeldinger!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har du ikke et ønske om å spise mer enn 2000 kcal hver dag, resten av livet? Dette er jo hva jeg spiser, og jeg er ei lita jente på 161 cm og ca 53 kg. Hvis jeg var mann skulle jeg gjort hva jeg kunne for å øke mitt inntak til 3-4000 kcal pr dag, minimum. Fordi MAT:hungry:

Jeg tror jeg skulle klare å leve på 1000 kcal daglig resten av livet, hvis alternativet var å gå tilbake til mitt "gamle liv" :p

Jeg er fortsatt glad i både å lage mat og glad i å spise mat, men nå i veldig mye mindre mengder. Det er en utfordring å "snu hodet" i forhold til porsjonsstørrelser, og innimellom så glemmer jeg meg når jeg forsyner meg ...og blir nesten sjokkert når jeg skal begynne å spise og det går opp for meg at det var "mitt gamle jeg" som lesset på tallerkenen i et tilnærmet bevisstløst øyeblikk :hungry:

Men joda, jeg lager ofte mat, både til meg selv, familien og til hyggelig lag med venner.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bra fett er viktig for bra kolesterol, som igjen er byggesten for hormoner.

Biorytme, lavkarbo, whatever. Poenget er at starter man dagen med å kjøre blodsukkerert i taket, så må kroppen trekke sukkeret ut av blodstrømmen, i og med at muskulatur og lever er restituerte og fulle etter en natts søvn, må kroppen lagre dette som fett. I tillegg så vil blodsukkersvingingen i seg selv utløse sult følelse. Spiser man derimot mat som er mer krevende for kroppen å ta opp, så påvirkes ikke blodsukkeret på samme måte, og man oppnår en metthetsfølelse som varer lenger. I tillegg så viser forskning at man også oppnår større metabolskfleksibilitet i forhold til hva man spiser senere på dagen, og dermed en bedre fettforbrenning totalt.

20g 70% sjokolade er vel optimalt ifølge de som anbefaler det. Jeg koser meg med det og en god kopp kaffe, midt i mellom middag og kvelds.

Whey protein, egg, omega 3, 70% sjokolade inneholder alle stoffer som har positiv innvirkning på stresshormonet kortisol. Nå er det slik at kortisol + adrenalin/noradrenalin er viktige mekanismer i stressrespons for å frigi energi ved for eksempel flukt etc. og derfor fettforbrenning. Men ved for lavt kaloriinntak over tid vil faktisk det motsatte skje, og et stående høyt kortisolnivå vil føre til økt fettlagring rundt midjen for å kompensere for det lave kaloriinntaket.

Dette er hvorfor kardiodronninger som spiser som mus, og løper på tredemølle time etter time likevel ikke blir kvitt sideflesket. Kroppen prøver å hindre dem i å skade seg selv.

Å spise så mye som mulig uten å gå opp i vekt kan gi veldig gode resultater mht til muskelvekst og styrke, men er ikke nødvendigvis helsefremmende. Å spise akkurat så mye som nødvendig, og kanskje bitte lite mer derimot, bør kunne også gi optimale resultater, uten andre uønskede helserisikoer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Bra fett er viktig for bra kolesterol, som igjen er byggesten for hormoner.

Biorytme, lavkarbo, whatever. Poenget er at starter man dagen med å kjøre blodsukkerert i taket, så må kroppen trekke sukkeret ut av blodstrømmen, i og med at muskulatur og lever er restituerte og fulle etter en natts søvn, må kroppen lagre dette som fett. I tillegg så vil blodsukkersvingingen i seg selv utløse sult følelse. Spiser man derimot mat som er mer krevende for kroppen å ta opp, så påvirkes ikke blodsukkeret på samme måte, og man oppnår en metthetsfølelse som varer lenger. I tillegg så viser forskning at man også oppnår større metabolskfleksibilitet i forhold til hva man spiser senere på dagen, og dermed en bedre fettforbrenning totalt.

20g 70% sjokolade er vel optimalt ifølge de som anbefaler det. Jeg koser meg med det og en god kopp kaffe, midt i mellom middag og kvelds.

Whey protein, egg, omega 3, 70% sjokolade inneholder alle stoffer som har positiv innvirkning på stresshormonet kortisol. Nå er det slik at kortisol + adrenalin/noradrenalin er viktige mekanismer i stressrespons for å frigi energi ved for eksempel flukt etc. og derfor fettforbrenning. Men ved for lavt kaloriinntak over tid vil faktisk det motsatte skje, og et stående høyt kortisolnivå vil føre til økt fettlagring rundt midjen for å kompensere for det lave kaloriinntaket.

Dette er hvorfor kardiodronninger som spiser som mus, og løper på tredemølle time etter time likevel ikke blir kvitt sideflesket. Kroppen prøver å hindre dem i å skade seg selv.

Å spise så mye som mulig uten å gå opp i vekt kan gi veldig gode resultater mht til muskelvekst og styrke, men er ikke nødvendigvis helsefremmende. Å spise akkurat så mye som nødvendig, og kanskje bitte lite mer derimot, bør kunne også gi optimale resultater, uten andre uønskede helserisikoer.

Nysgjerrig på dette siste avsnittet ditt her, om at mest mulig mat uten vektøkning ikke nødvendigvis er gunstig for helsa - hvorfor ikke? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nysgjerrig på dette siste avsnittet ditt her, om at mest mulig mat uten vektøkning ikke nødvendigvis er gunstig for helsa - hvorfor ikke? :)

Med det så tenker jeg på at ganske mye forskning peker på at høye nivåer av Insulin og insulinlignende vekstfaktor 1(IGF-1) er en risikofaktor i forhold til blant annet enkelte krefttyper.

I tillegg så kan høye insulinnivåer føre til økt inflamasjon og dårligere restitusjon med mer.

Nå er ikke jeg av den troen at man kan forlenge livet, eller unngå en haug med farlige sykdommer ved å drive med kalorirestriksjoner. Men det vil alltid være trade-off's uansett hva man holder på med, så jeg mener det er viktig å ha det litt i bakhodet at det nødvendigvis ikke bare er av det gode og gå full retard på et kunstig høyt kaloriintak selv om det tilsynelatende der og da gir gode resultater.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Med det så tenker jeg på at ganske mye forskning peker på at høye nivåer av Insulin og insulinlignende vekstfaktor 1(IGF-1) er en risikofaktor i forhold til blant annet enkelte krefttyper.

I tillegg så kan høye insulinnivåer føre til økt inflamasjon og dårligere restitusjon med mer.

Nå er ikke jeg av den troen at man kan forlenge livet, eller unngå en haug med farlige sykdommer ved å drive med kalorirestriksjoner. Men det vil alltid være trade-off's uansett hva man holder på med, så jeg mener det er viktig å ha det litt i bakhodet at det nødvendigvis ikke bare er av det gode og gå full retard på et kunstig høyt kaloriintak selv om det tilsynelatende der og da gir gode resultater.

Men blir egentlig insulinnivåene forhøyet utover "normalen" så lenge man er vektstabil? Ikke at jeg har satt meg noe inn i dette, men tenker at om vekten er stabil vil man vel ha normale svingninger i insulin og glukagon? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...