Gå til innhold

Alt handler om mat. Hjelp til å endre tankegang?


Anbefalte innlegg

Jeg har tenkt på dette en stund, og det har vell egentlig gått opp for meg at jeg tenker på mat hele tiden. Det første jeg tenker når jeg våkner er "Hva skal jeg spise?", "jeg vil ha mat" eller "når skal jeg spise?". Problemet er at jeg veldig sjeldent er sulten om morgenen. Dette gjelder ofte også mellom måltidene på dagen. Disse tankene står i hode på meg hele dagen, hele tiden.

Det skal sies at jeg er veldig overvektig akkurat nå, har slanket av meg mange kilo siden jeg var 16, men jeg har også gått opp utrolig mye igjen. Jeg har alltid hatt ekstra fett på kroppen, men jeg vet ikke når jeg begynte å tenke på mat hele tiden, om det har vært hele tiden eller at det begynte når jeg startet å slanke meg.

Dette er ett skikkelig irriterende og vanskelig problem for meg. Når jeg har satt hodet på å være på diett/endre kostholdsvaner, kan det fort bli svært ekstremt og kan sikkert nesten ligne hvordan en anorektiker tenker (føler jeg..), helt til jeg ikke klarer mer og det bråsnur og går andre veien og jeg spiser og spiser og spiser og spiser, bare tenker på det neste måltidet som allerde er planlagt og etterlengtet FØR jeg har fått spist den maten jeg allerede spiser.

Dette ble ett lengre innlegg enn jeg hadde tenkt.. Hadde bare håpet å prate med noen andre som kanskje har hatt det, har det slik, eller bare noen som kan gi meg tips til å endre tankegangen og få meg til å slutte å tenke på mat hele tiden? jeg blir evig takknemlig for all respons!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg slet med slike tanker om mat da jeg hadde anoreksi, som jeg har hatt siden jeg var 15 år gammel, og som jeg ble erklært frisk fra for ca. ett år siden. Brukte dagene mine på å se på bilder av mat, tenke på mat jeg hadde lyst til å spise, og når neste gang jeg kunne tillate meg å spise noe var. I tilfriskningsperioden slet jeg med overspising, eller ekstremsult som mange kaller det, i nesten et halvt år fordi jeg hadde nektet kroppen min den næringen den trengte over svært lang tid.

Som nevnt over her er det viktig at du finner en balanse. Å gå ned i vekt handler ikke om å slutte å spise, men å spise nok til å holde deg og tankene dine gående, men lite nok til at du ligger i underskudd. Endre kostholdet ditt slik at det funker for deg, og godta det faktum at du skal gå gradvis ned i vekt og ikke prøv å forhaste vektnedgangen ved å sulte kiloene bort. Da kommer sprekken. Jeg ville anbefalt å ta kontakt med en lege eller ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å se på matvanene dine og råde deg videre. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg slet med slike tanker om mat da jeg hadde anoreksi, som jeg har hatt siden jeg var 15 år gammel, og som jeg ble erklært frisk fra for ca. ett år siden. Brukte dagene mine på å se på bilder av mat, tenke på mat jeg hadde lyst til å spise, og når neste gang jeg kunne tillate meg å spise noe var. I tilfriskningsperioden slet jeg med overspising, eller ekstremsult som mange kaller det, i nesten et halvt år fordi jeg hadde nektet kroppen min den næringen den trengte over svært lang tid.

Som nevnt over her er det viktig at du finner en balanse. Å gå ned i vekt handler ikke om å slutte å spise, men å spise nok til å holde deg og tankene dine gående, men lite nok til at du ligger i underskudd. Endre kostholdet ditt slik at det funker for deg, og godta det faktum at du skal gå gradvis ned i vekt og ikke prøv å forhaste vektnedgangen ved å sulte kiloene bort. Da kommer sprekken. Jeg ville anbefalt å ta kontakt med en lege eller ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å se på matvanene dine og råde deg videre. :)

Takk for flott innspill, og så utrolig bra at du er friskmeldt, gratulerer! :) Du har garantert hatt en hard jobb!

I teorien vet jeg hva jeg skal gjøre og hva som er rett måte å gå for å gå ned i vekt, men sliter med praksisen.. At man har den kunnskapen, men at hodet forvrenger alt.

Hvordan foregikk tilfriskningsperioden, eller hva gjorde du for å endre tankegang?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Prøver du på å være veldig restriktiv med hva du spiser? Viss du bevisst prøver å unngå enkelte typer mat er det fort gjort at du blir veldig opphengt i det. Kanskje det kan hjelpe å spise deg mett på næringsrik mat?

Viss du har lyst på noe fett kan du spise ost, viss du vil ha noe salt kan du spise hjemmelagde potetbåter med salt på, noe søtt så kan du spise frukt osv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Takk for flott innspill, og så utrolig bra at du er friskmeldt, gratulerer! :) Du har garantert hatt en hard jobb!

I teorien vet jeg hva jeg skal gjøre og hva som er rett måte å gå for å gå ned i vekt, men sliter med praksisen.. At man har den kunnskapen, men at hodet forvrenger alt.

Hvordan foregikk tilfriskningsperioden, eller hva gjorde du for å endre tankegang?

Jeg gikk jo i behandling, og var veldig motivert til å leve et normalt liv. Så jeg gjorde mitt ytterste for å høre på behandler og følge behandlingsopplegget fra punkt til prikke. Jeg sluttet hos psykologen før behandlingen i utgangspunktet var avsluttet, noe jeg valgte å gjøre for å klare meg selv, men hadde alltid rådene hennes i bakhodet.

Jeg hadde bulimiske tendenser når jeg hadde disse overspising-episodene, dvs. jeg kompenserte for kaloriene og sultet meg gjerne hele dagen etter at jeg hadde overspist. Etterhvert skjønte jeg at dette holdt meg tilbake, og jeg sluttet med det og begynte å lytte til kroppen. Når et måltid var over, var måltidet over, og da hjalp det ingen at jeg gikk og følte selvforakt eller hadde skyldfølelse. Da gikk omsider "cravingsene" over av seg selv når jeg hadde nådd normal BMI. Nå er det litt vanskelig å sammenligne min situasjon med din situasjon ettersom jeg var alvorlig undervektig og det i stor grad var undervekten som holdt meg nede. Det tok lang tid å snu tankegang, men det viktigste jeg gjorde var å lytte til kroppen. Jeg begynte å trene styrke i stedet for å løpe milevis hver dag, ble mer sosial og tok livet tilbake. Mat ble plutselig en naturlig del av livet.

Eneste rådet jeg kan gi deg, annet enn å søke hjelp, er at du må prøve å seire over tankene. Du kan ikke styre tankene dine, men du kan bestemme deg for å ikke gi etter.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

For meg har dette med mindful eating hjelpet! Ikke at jeg har satt meg ned å meditert før hvert måltid, men å sette seg ned med maten, smake ordentlig og nyte måltidet har hjulpet meg masse. I tillegg er det utrolig viktig å kartlegge hvorfor man gjør som man gjør. Ofte er overdrevent fokus på mat en strategi for å dekke over og benekte følelsene sine. Snakk med noen, og finn ut hva som gjør at du har det behovet for å bruke maten slik du gjør. Jeg har selv gått igjennom akkurat det samme, og det var ikke før jeg innrømte det for de rundt meg at jeg kunne starte den virkelge prossesen.

Disse tankene er ikke noe morsomt å leve med og ødelegger så utrolig mye for alt ellers i hverdagen. Det er ingen skam i å søke hjelp :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jester

Utviklingen av denne tråden strider mot våre retningslinjer, les de gjerne her: http://forum.fitnessbloggen.no/threads/spiseforstyrrelser-p%C3%A5-forumet-informasjon.9686/

På et generelt grunnlag så vil jeg minne om at dette er problemer som er av en sånn alvorlig art at en tar det opp med en lege og lar seg henvise videre. Hadde det vært så enkelt at fremmede på internett kunne endre tankegangen til noen med et par enkle ord, så hadde vi ikke trengt slike retningslinjer.

-MOD

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...