Gå til innhold

Here we go again- Jørgen Foss om matpakker til barn


Anbefalte innlegg

Et par enkle retningslinjer vedrørende søtpålegg og fastfood trenger nødvendigvis ikke å være vanskelig å gjennomføre. Det er vel noen retningslinjer angående kaker, godteri etc.fra før? Regler eller retningslinjer vil kunne føre til mer bevissthet rundt hva som puttes i matboksen, og dermed ha en effekt, uten at det betyr at lærerne skal nøye gjennomgå hver enkelt matboks, og det trenger nødvendigvis ikke være noen bestemt straff heller. Man kan f.eks ta det opp på neste foreldresamtale og oppfordre til å følge retningslinjene, hos de man har opplevd at barna har hatt med "forbudt" mat gjentatte ganger, f.eks.

Jepp. Læreren ville reagert om en av ungene hadde med sjokoladekake på skolen hver dag. Rent næringsmessig.. hva er forskjellen på sjokoladekake og en tilsvarende mengde kneipbrød (eller såkalt "grovbrød" for den saks skyld) med sjokoladepålegg?

Hint: det er ingen forskjell. I alle fall ingen forskjell stor nok til at det bør være noen forskjell i hvordan skolen reagerer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 112
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Beklager altså. Jeg forstår godt intensjonen til Jørgen, men dette føyer seg for meg inn i rekken av latterlige og idiotiske utspill fra denne mannen. Makan til statlig overformynderi og "storebror se

Alt er ikke så svarthvitt. Ved innføring av "matpakkeregler" blir muligens foreldre generelt mer bevisst på hva de gir til barna, og det er alle tjent med i det lange løp. Det er nok ingen lærere som

Postede bilder

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette engang. Ja, jeg drar diskusjonen ut når du tvinger meg til å dedikere store deler av svaret mitt til å påpeke at du gang på gang svarer på ting ingen har sagt. :p

Mener du at reglene vi her diskuterer skal diktere hva som er lov til å spise? I så fall forstår jeg problemet ditt, for det ville vært umulig å lage et slikt regelverk. Derfor snakker jeg og alle andre i denne tråden om et regelverk som ekskluderer enkelte matvarer, som f.eks. søtpålegget mange har med seg på nista hver eneste dag, år etter år.

At du diskuterer på et helt annet sett premisser enn resten av oss er ikke konstruktivt. Matpakkereglene er ikke ment å skulle definere alt som er lov å spise til lunch, men å fjerne noen av de absolutte verstingene ingen har noe nytte av å spise hver dag.

..og jeg har påpekt at fysisk aktivitet ikke gjør en døyt forskjell i overvektsproblematikken. Mer aktivitet stimulerer mer hunger, som fører til høyere matinntak. Om kvaliteten på næringen man inntar er dårlig nytter det ikke med all verdens aktivitet, når aktiviteten fører til økt hunger som tilfredsstilles med et par skiver ekstra med Nugatti.

Greit, definisjonssak. Det vi kan være enige om er at det ikke finnes noen mangel på informasjon. Klart mangel på kunnskap er et problem. Poenget mitt var at informasjon finnes i overflod, så mangel på kunnskap må skyldes manglende evne og/eller vilje til å bruke et absolutt minimum av tid og anstrengelse på å søke informasjon. Det virker også logisk at denne manglende evnen/viljen til å bruke 10 minutter på å søke informasjon om det viktigste du har —nemlig helsa di— også fort kan ligge til grunn for dårlige sosiale og økonomiske kår. Klarer man ikke å engasjere seg nok i egen helse til å holde noenlunde alminnelig kroppsvekt, så klarer man antagelig heller ikke å jobbe mot utdannings- eller karriære-relaterte mål.

Jepp, mat på skolen hadde vært flott, men det er en veldig dyr utopi. Dog tror jeg at pengene det hadde kostet fort hadde vært innspart i det lange løp satt opp mot at en stor og voksende andel av fremtidens arbeiderskare starter livet som syke og overvektige. Det blir ikke friske, gode skattebetalere av denslags.

Jeg har erfaring i den grad at jeg har familie, fettere og kusiner i alle aldre, en lillesøster, og var barn selv for ikke så alt for mange år siden. Den eneste maten som faktisk smaker vondt er mat som det er eller kan være farlig å spise (råtten/muggen/rå mat, bitter/giftig mat, osv). Det er ingen logikk i at brød med leverpostei faktisk skal smake så vondt at det ikke går an å spise det.

Klart, unger går gjennom sine perioder med nekting, skriking, og oppdagelse av og kamp om sin individualitet. Et barn av foreldre som spiser et stort og bredt repertoar av mat og som har et lystbetont forhold til mat, farger, og smak vil antagelig spise det meste, like mye, og være villig til å smake på ny mat.

Går det derimot i potet, posesaus, og anonyme kjøttstykker krydret med pepper, og brødskiver med Nugatti, Prim, eller brunost med syltettøy.. Om barnet i tillegg stadig hører foreldrene si "æsj", "gidder ikke..", "slitsomt", og "liker ikke" i forbindelse med mat..

Nei, klart foreldre ikke har noen effekt på barns matpreferanser og -vaner. Det er genetisk, eller hva? ;)

Herrejemeni! Hva og hvem diskuterer du egentlig med? Kan du vennligst, for the sake of my sanity, slutte og dikte opp meninger og utsagn du kan tilskrive dine meddebattanter for å gjøre det lettere for deg å argumentere? :facepalm:

Så langt jeg kan se har folk i denne tråden snakket om ting som søtpålegg, en påleggsgruppe som gir omtrent samme næringsverdi som å legge ei melkesjokoladeplate på brødskiva. I hvilket univers er søtpålegg "..en stor del mat.."..?

Det er du som selv drar diskusjonen ut fordi du leser det du vil.

Reglene det diskuteres om vil ekskludere flere matvarer ja, og det vil også si hva slags matvarer som er lov eller ikke.

Vi diskuterer alle matpakkeregler, sukkerpålegg til fastfood. Jeg bare henviser til eksempler som gjør reglene problematiske uansett hvilken vei du ser på det.

Enig i at det er sparte penger i felles skolelunsj til syvende og sist. Det kreves bare en del planlegging og mulig større skoler for å få flere med samme behov under et tak.

Kresenhet er ikke så enkelt som du forklarer det og behøver ikke å ha noe med hva som serveres opp gjennom årene. Og det å få barn til å like mat er absolutt av og til en stor prøvelse.

Det er du som tilskriver meg utsagn. Jeg har aldri sagt at sjokopålegg eller andre sukkerpålegg er tingen. Jeg bare prøver å gi saken flere sider, for matpakkeregler vil ikke fungere. Det er for mange problemer som vil oppstå , med en slik ordning. Derfor jeg også heller foreslår andre løsninger, for overvekt er faktisk et problem.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helt enig med deg at det er et større problem med overvektige og det må tas tak i. Men matpakkeregler rammer alle og det vil også derfor være en av grunnene til at det er vanskelig å gjennomføre.

Det med at informasjonen er lett tilgjengelig er en ting, men jeg tror de færreste vet hvordan de skal tilegne seg den. I tillegg så er overvekt forbundet med mange faktorer ikke bare mangel på kunnskap, men mangel på kunnskap er en av dem.

Folk lever som "før", de tror de spiser hjemmelaget god mat. I realiteten så spiser de halvfabrikata og beveger seg ikke. De tror det er sunt.

Jeg synes det er rart å tenke på matpakkeregler som noe som "rammer." For meg impliserer det at slike regler får vesentlige ulemper for et vesentlig antall mennesker, som i tillegg står i et misforhold til fordelene som kan oppnås for de resterende. Jeg ser virkelig ikke hvordan det er tilfelle når det gjelder matpakkeregler.

Jeg kjøper som sagt ikke at de foreldrene det er snakk om her, de som putter Nugatti og den slags i matpakken, faktisk tror dette er sunn kost for barna. Men hvis foreldre rett og slett ikke får lov til å sende ungene på skolen med sjokoladepålegg og sukkerpannekaker, så er de faktisk plent nødt til å gjøre en innsats for å gi dem skikkelig mat, og også ta ansvar for at barna lærer seg å spise denne maten. Man kan si hva man vil, men regler og retningslinjer – både med og uten sanksjoner – er effektive måter å skape atferdsendringer på. Ja, de reduserer autonomitet og medfører innledningsvis kortsiktige ulemper for de som må endre sin atferd, men det er nettopp derfor de fungerer.

Det oppfattes åpenbart like fullt som en ulempe for foreldrene til overvektige unger å finne ut hva som er sunn mat til barna, sende med dem dette på skolen og sørge for at de spiser det (hvis ikke hadde vi ikke hatt denne diskusjonen) som det gjør for foreldrene til hyperaktive kresne barn å måtte lære sine unger å spise noe annet enn Nugatti til lunsj. Konsekvensen er imidlertid positiv for begge gruppene på lang sikt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da jeg gikk på barne-/ungdomsskolen hadde vi matpakkepoeng, altså at vi fikk poeng for f.eks. grovt brød, grønnsaker/frukt og sunt pålegg. Vi regnet sammen snittet og konkurrerte mellom klassene, så fikk vinnerklassen en premie som var f.eks. lunsj på restaurant eller skolekjøkkenet. Synes det fungerte bra, fordi de fleste av oss ville ikke ødelegge for resten av klassen :) Det skapte heller ikke noe overdrevet fokus på maten, noe jeg synes er viktig.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg synes det er rart å tenke på matpakkeregler som noe som "rammer." For meg impliserer det at slike regler får vesentlige ulemper for et vesentlig antall mennesker, som i tillegg står i et misforhold til fordelene som kan oppnås for de resterende. Jeg ser virkelig ikke hvordan det er tilfelle når det gjelder matpakkeregler.

Jeg kjøper som sagt ikke at de foreldrene det er snakk om her, de som putter Nugatti og den slags i matpakken, faktisk tror dette er sunn kost for barna. Men hvis foreldre rett og slett ikke får lov til å sende ungene på skolen med sjokoladepålegg og sukkerpannekaker, så er de faktisk plent nødt til å gjøre en innsats for å gi dem skikkelig mat, og også ta ansvar for at barna lærer seg å spise denne maten. Man kan si hva man vil, men regler og retningslinjer – både med og uten sanksjoner – er effektive måter å skape atferdsendringer på. Ja, de reduserer autonomitet og medfører innledningsvis kortsiktige ulemper for de som må endre sin atferd, men det er nettopp derfor de fungerer.

Det oppfattes åpenbart like fullt som en ulempe for foreldrene til overvektige unger å finne ut hva som er sunn mat til barna, sende med dem dette på skolen og sørge for at de spiser det (hvis ikke hadde vi ikke hatt denne diskusjonen) som det gjør for foreldrene til hyperaktive kresne barn å måtte lære sine unger å spise noe annet enn Nugatti til lunsj. Konsekvensen er imidlertid positiv for begge gruppene på lang sikt.

Jeg skjønner at du tenker slik. Men samtidig så synes jeg du er litt naiv på hvordan det skal gjennomføres.

Hadde det vært en to tre enkelt å gjennomføre så hadde heller ikke jeg sett på det som et problem. Men alt fra kresne barn til vanskelig å følge opp hver enkelt elev er problematisk. Det er heller flere problemer som skapes enn det de løses.

Jeg mener fortsatt at bedre læring til alle er veien å gå.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvilke eksempler er det som gjør reglene problematiske?

Det diskuteres vel i hovedsak rundt matpakkeregler generelt, hvis innhold ikke er klart definert, annet enn forslag om å ekskludere et veldig begrenset antall matvarer, eller har jeg misforstått?

Hvordan kan du bastant påstå at dette ikke vil fungere? Hvilke problemer vil oppstå konkret (siden du mener det er mange)?

-barn med anstrengt forhold til mat

-kresne eller barn med sykdom.

- sjalusi i forhold til unntak av regler

- læreres forhold til å følge opp dette

- hva er alternativet til de som går bort fra grovbrød med søtt pålegg. Ingenting eller dårlig halvfabrikata mat?

Jeg mener det er flere ting som burde prøves før vi velger å gå for sånne regler. Alt fra mer kunnskap direkte til folket, til å gjøre merking/matvare plassering i butikken mer regelbasert.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg skjønner at du tenker slik. Men samtidig så synes jeg du er litt naiv på hvordan det skal gjennomføres.

Hadde det vært en to tre enkelt å gjennomføre så hadde heller ikke jeg sett på det som et problem. Men alt fra kresne barn til vanskelig å følge opp hver enkelt elev er problematisk. Det er heller flere problemer som skapes enn det de løses.

Jeg mener fortsatt at bedre læring til alle er veien å gå.

Jeg synes du blåser opp ganske ubetydelige hindringer for det som i prinsippet er et veldig enkelt og positivt tiltak. Jeg er helt sikker på at flere skoler praktiserer slike tiltak allerede uten at det oppstår store problemer forbundet med det.

Kresne barn er forsåvidt også et veldig svakt motargument. Jeg mener det er rimelig å anta at det er flere barn som blir overvektige enn undervektige på grunn av kresenhet, fordi de spiser mye velsmakende, kaloririk mat. Du sier at du ikke ville sett på matpakkeregler som noe problem hvis ikke hadde vært for blant annet at det også "rammer" undervektige barn og deres foreldre, som vil måtte lære barna å spise skikkelig mat. Er det da greit at overvektige barn og deres foreldre skal "rammes" av å måtte endre sine atferdsmønstre til det positive, imens det ikke er greit at den mindre, undervektige gruppen vil måtte gjøre det samme?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg synes du blåser opp ganske ubetydelige hindringer for det som i prinsippet er et veldig enkelt og positivt tiltak. Jeg er helt sikker på at flere skoler praktiserer slike tiltak allerede uten at det oppstår store problemer forbundet med det.

Kresne barn er forsåvidt også et veldig svakt motargument. Jeg mener det er rimelig å anta at det er flere barn som blir overvektige enn undervektige på grunn av kresenhet, fordi de spiser mye velsmakende, kaloririk mat. Du sier at du ikke ville sett på matpakkeregler som noe problem hvis ikke hadde vært for blant annet at det også "rammer" undervektige barn og deres foreldre, som vil måtte lære barna å spise skikkelig mat. Er det da greit at overvektige barn og deres foreldre skal "rammes" av å måtte endre sine atferdsmønstre til det positive, imens det ikke er greit at den mindre, undervektige gruppen vil måtte gjøre det samme?

Da er vi uenig om det første punktet.

Forøvrig blant barn i barneskolealder 1-4 klasse så mener jeg det ikke er rimelig å anta at kresenhet vil si noe om du er overvektig.

Du vet forøvrig som meg at overvekt er mer sammensatt problem enn kresenhet og det ene måltidet om dagen.

Det ene måltidet om dagen er nok også en større utfordring for foreldre med undervektige barn enn de med overvektige barn. Det er ikke slik som det beskrives her at foreldre er dumme og ikke vil det beste for barna sine. Foreldre med kresne barn bruker faktisk energi på å få barna til å like mat.

Det er handler til syvende og sist om man skal bannlyse alt med sukker i. Jeg tror det er vanskelig å realisere, samt at det vil gå utover en gruppe på en negativ måte.

Jeg synes det dermed er bedre å velge andre alternativer for å bekjempe overvektproblemet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Du vet forøvrig som meg at overvekt er mer sammensatt problem enn kresenhet og det ene måltidet om dagen.

Det ene måltidet om dagen er nok også en større utfordring for foreldre med undervektige barn enn de med overvektige barn. Det er ikke slik som det beskrives her at foreldre er dumme og ikke vil det beste for barna sine. Foreldre med kresne barn bruker faktisk energi på å få barna til å like mat.

Undervekt blant små barn er også et mer sammensatt problem enn kresenhet og det ene måltidet om dagen. Jeg kan på ingen måte se at dette er mer problematisk å hanskes med enn overvekt når det gjelder skolemat.

Jeg er forøvrig den her inne som er desidert lengst unna å beskrive foreldre som dumme og ansvarsløse ovenfor sine barn. Det er tross alt du som mener de mangler kunnskap; jeg har sagt at jeg mener de har kunnskapen og at det er rimelig å anta at de vil det beste for barna sine, men at det er en eller annen dissonans her som gjør at regnestykket ikke går opp. Og siden jeg mener det er rimelig å anta at de allerede har kunnskapen, så foreslår jeg heller regler og/eller propaganda som alternativer til mer av det som har vist seg å ikke fungere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Undervekt blant små barn er også et mer sammensatt problem enn kresenhet og det ene måltidet om dagen. Jeg kan på ingen måte se at dette er mer problematisk å hanskes med enn overvekt når det gjelder skolemat.

Jeg er forøvrig den her inne som er desidert lengst unna å beskrive foreldre som dumme og ansvarsløse ovenfor sine barn. Det er tross alt du som mener de mangler kunnskap; jeg har sagt at jeg mener de har kunnskapen og at det er rimelig å anta at de vil det beste for barna sine, men at det er en eller annen dissonans her som gjør at regnestykket ikke går opp. Og siden jeg mener det er rimelig å anta at de allerede har kunnskapen, så foreslår jeg heller regler og/eller propaganda som alternativer til mer av det som har vist seg å ikke fungere.

Det er da en forskjell på å ikke inneha kunnskap om kosthold og ernæring, og det å være "dum" og ikke ville bruke tid på barnet.

Å bruke regler og propaganda for å løse problemet er det siste jeg ser på som en mulig løsning.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er da en forskjell på å ikke inneha kunnskap om kosthold og ernæring, og det å være "dum" og ikke ville bruke tid på barnet.

Ja, på samme måte som det er forskjell på det jeg har sagt om foreldre og en påstand om at de er dumme. Men nå snakker vi om noe helt annet, så vi kan godt legge den død her.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kresenhet kommer stadig opp i denne diskusjonen, og jeg synes det er på tide å presisere meningen bak bruken av dette ordet. Har det en somatisk opprinnelse, eller mener man her det psykiske. Eller er det rett og slett den "normale" utviklingen mange barn skal i gjennom? For det er det. Det er helt "normalt" at barn har en lengre periode hvor det opptrer "kresent" i matveien. Det er en del av utviklingen for å danne seg et JEG.

De to førstnevnte er relativt marginale grupper, og henspeiler det til det psykologiske forhold kan man mest sannsylig heller ikke se dette utenom miljømessig forhold. Den store gruppen her er de som gjennomgår en naturlig utvikling, men denne vil avta etterhvert som barnet begynner på skolen. Her er det selvfølgelig visse forutsetninger, og den viktigste indikatoreren er miljøet man vokser opp under.

Generelt kan man si at man har de foreldrene som engster seg for mye. Noe som ofte utarter seg i at man overfører sine egne nevroser til barna, eller at man har for lite motstandskraft til å stå i mot barnas selvstendighetstrang. Ofte hører man unnskyldninger som at det er bedre at barna får med seg en brødskive med nugatti, enn alternativet som i følge dem er at de ikke spiser noe. Noe som bare er pølsevev, ettersom enhver oppegående organisme aldri vil finne på å sulte seg i hjel av egen vilje.Det er også en logisk kortslutning å fortsette å gi barnet det man helst vil ha, og håpe på en forandring i atferd. Man kan gi barnet alternativer, men nugatti bør ikke være hverdags. Det er også slik at et barn trenger adskillig mindre mat enn det vi voksne ofte tror, og ofte er derfor bekymringen ubegrunnet.

En annen gruppe er de som av ulike årsaker rett og slett ikke viser noe særlig interesse i barnets utvikling. Om de i det hele tatt sender med barnet mat er det i så fall ikke med tanke på gi barnet de beste oppvekstvilkårene.

Symptomene til overvekt er ikke veldig komplisert, men for de som ikke har kunnskap om dette emnet kan årsakene fremstå kompliserte, slik er det som oftest ikke. Dette er et fagfelt. Derfor er den ene matpakka som barnet får med seg hjemmefra en god indikator, men man må se dette i sammenheng med andre risikofaktorer, og det burde selv en lærer klare. Ser man at barnet får med seg nugatti hver dag, og vedkommende er overvektig, da trenger man ingen mastergrad i psykologi for å se en sammenheng.

Det er veldig lett å elske barnet sitt når det holder kjeft, gjør som det blir fortalt, og ikke er i veien for mor og far. Dette er ingen kunst, og de fleste klarer dette. Problemet er at barn fra naturen side skal gjennom en rivende utvikling, og da korrelerer disse egenskapene dårlig med å bli en velutviklet voksen. De fleste vil nok på et eller annet nivå sitt barns beste, men der det svikter for noen er å ansvarliggjøre seg selv. Du lar ikke to åringen løpe rundt med saft i tåteflaska når det ikke vil drikke vann, det er ikke barnets ansvar å bestemme dette, men de voksne. Når man ikke har kunnskap om hva som er sunt for barnet å spise er ikke dette barnets ansvar, nei, det er de voksne som må søke hjelp.

Man skal heller ikke bannlyse alt med sukker, men det å sørge for at våre barn får i seg et næringsrikt måltid i løpet av skoledagen er ikke det samme som det. Dette er en skolehverdag som stiller høye krav til konsentrasjonen til elevene, og to brødskiver med nugatti gir ikke de beste forutsetningene. Ofte er også dette, det var snakk om erfaringer, men denne kunnskapen er bygget opp av gjentatte erfaringer, barn som vokser opp i mindre stimulerende omgivelser, enn barn som sitter med gulroten sin i matpakka. Derfor er det etter min vurdering hensiktsmessig å innføre et felles skolemåltid, og en del av mandatet til enhetsskolen er å utjevne sosiale forskjeller. Penger, ja, men det er en prioritering vi bør ta. Det er nok av bali studenter:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis vi legger til grunn at alle foreldre vil sine barn vel.

så ser vi likevel at foreldre forer ungene sine på sukker

vi ser også at informasjon om et bedre kosthold er ekstremt lett tilgjengelig

jeg ser da ingen store feil ved skolen skal si "vi anbefaler på det sterkeste at barn ikke har søtpåleg på skolen. Vi vet at dette ikke er sunt, og sånn er det. Vær så snill. Ikke gjør dette. Ser vi at det skjer tilstrekkelig nok ganger vil vi ta det opp med de enkelte foreldre. Vi vil utvise skjønn"

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Det er du som selv drar diskusjonen ut fordi du leser det du vil.

Reglene det diskuteres om vil ekskludere flere matvarer ja, og det vil også si hva slags matvarer som er lov eller ikke.

Vi diskuterer alle matpakkeregler, sukkerpålegg til fastfood. Jeg bare henviser til eksempler som gjør reglene problematiske uansett hvilken vei du ser på det.

Nei, det er ærlig talt du som presterer å påstå at å ekskludere de absolutte værstingene —en ørliten promille av all tigjengelig mat— fra matpakkerepertoaret er det samme som å sette bastante føringer på hva som kan spises.

Gitt at du faktisk snakker om de samme matpakkereglene som resten av oss (en forutsetning for en god dialog, synes du ikke?), vil det absolutt ikke være noe problem med hverken allergier, sykdom, eller kresenhet. Jeg spiste selv 3-4 brødskiver med nugatti og margarin til lunch store deler av grunnskolen. Det er ca. 7000 skiver, eller veldig omtrentlig 30kg sukker i året, bare til lunch. Du kan ikke ærlig talt mene det er like godt som om de samme brødskivene hadde vært påsmurt smør og leverpostei/kjøttpålegg med grønnsaker, eller vært byttet ut med en og annen boks med middagsrester..?

Enig i at det er sparte penger i felles skolelunsj til syvende og sist. Det kreves bare en del planlegging og mulig større skoler for å få flere med samme behov under et tak.

Ja, alt lar seg gjøre med nok vilje og finansiering. Nå skal det sies at jeg ikke er nevneverdig positiv til storskoler, og enda mindre positiv til klasser med 2-3 ganger flere elever enn en stakkars lærer har håp om å gi god oppfølging, men.. Kanskje elevene hadde vært mer håndterbare om de ikke levde av næringsfattig sukkermat halve døgnet? ;)

Kresenhet er ikke så enkelt som du forklarer det og behøver ikke å ha noe med hva som serveres opp gjennom årene. Og det å få barn til å like mat er absolutt av og til en stor prøvelse.

Nei, ting er aldri så enkelt som det fremstilles i en enkel forumpost, ikke engang poster så lange som jeg ender opp med å skrive. Jeg og madammen venter barn rett rundt svingen nå, og absolutt alt vi har lest og hørt fra fagfolk er at barns matpreferanser bygges allerede under svangerskapet (hvordan det nå skal være mulig må du ikke spørre meg om). Det er selvsagt et mareritt å få en vrang 4-åring til å spise noe ungen har bestemt seg for at den ikke liker. Poenget mitt fra forrige post står allikevel like stødig. Et barn som vokser opp med gode holdninger til mat og spiser og smaker på et bredt spekter av forskjellig mat vil ikke ha noen grunn til å plutselig ut av det blå bestemme seg for at noe er ekkelt eller smaker vondt.

Det er du som tilskriver meg utsagn. Jeg har aldri sagt at sjokopålegg eller andre sukkerpålegg er tingen. Jeg bare prøver å gi saken flere sider, for matpakkeregler vil ikke fungere. Det er for mange problemer som vil oppstå , med en slik ordning. Derfor jeg også heller foreslår andre løsninger, for overvekt er faktisk et problem.

Nei, du har gått glipp av at sukkerpålegg faktisk er en vesentlig del av tingen. Skal man prøve og gjøre lunchen i grunnskolen mer fornuftig ville ekskluderingen av den ene gruppen pålegg gjort underverker. Overvekt blant barn og unge er et digert problem i den vestlige verden, og inntil du kan vise meg tall på at indisk gryte eller kyllingnuggets på noen måte er en relevant pådriver av denne trenden (sammenlignet med 30kg sukker i året fra kneip og sukkerpålegg) blir det tøvete å dra inn all verdens irrelevante ikke-poeng.

Ja, for å gjenta meg selv: jeg ser heller ikke at matpakkeregler vil fungere. Det er foreldrene til 8-åringen som smører nista. Det er foreldrene som bestemmer matvarene som står i skapet på kjøkkenet. Å skulle straffe ungen har dermed ingen effekt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nei, det er ærlig talt du som presterer å påstå at å ekskludere de absolutte værstingene —en ørliten promille av all tigjengelig mat— fra matpakkerepertoaret er det samme som å sette bastante føringer på hva som kan spises.

Gitt at du faktisk snakker om de samme matpakkereglene som resten av oss (en forutsetning for en god dialog, synes du ikke?), vil det absolutt ikke være noe problem med hverken allergier, sykdom, eller kresenhet. Jeg spiste selv 3-4 brødskiver med nugatti og margarin til lunch store deler av grunnskolen. Det er ca. 7000 skiver, eller veldig omtrentlig 30kg sukker i året, bare til lunch. Du kan ikke ærlig talt mene det er like godt som om de samme brødskivene hadde vært påsmurt smør og leverpostei/kjøttpålegg med grønnsaker, eller vært byttet ut med en og annen boks med middagsrester..?

Ja, alt lar seg gjøre med nok vilje og finansiering. Nå skal det sies at jeg ikke er nevneverdig positiv til storskoler, og enda mindre positiv til klasser med 2-3 ganger flere elever enn en stakkars lærer har håp om å gi god oppfølging, men.. Kanskje elevene hadde vært mer håndterbare om de ikke levde av næringsfattig sukkermat halve døgnet? ;)

Nei, ting er aldri så enkelt som det fremstilles i en enkel forumpost, ikke engang poster så lange som jeg ender opp med å skrive. Jeg og madammen venter barn rett rundt svingen nå, og absolutt alt vi har lest og hørt fra fagfolk er at barns matpreferanser bygges allerede under svangerskapet (hvordan det nå skal være mulig må du ikke spørre meg om). Det er selvsagt et mareritt å få en vrang 4-åring til å spise noe ungen har bestemt seg for at den ikke liker. Poenget mitt fra forrige post står allikevel like stødig. Et barn som vokser opp med gode holdninger til mat og spiser og smaker på et bredt spekter av forskjellig mat vil ikke ha noen grunn til å plutselig ut av det blå bestemme seg for at noe er ekkelt eller smaker vondt.

Nei, du har gått glipp av at sukkerpålegg faktisk er en vesentlig del av tingen. Skal man prøve og gjøre lunchen i grunnskolen mer fornuftig ville ekskluderingen av den ene gruppen pålegg gjort underverker. Overvekt blant barn og unge er et digert problem i den vestlige verden, og inntil du kan vise meg tall på at indisk gryte eller kyllingnuggets på noen måte er en relevant pådriver av denne trenden (sammenlignet med 30kg sukker i året fra kneip og sukkerpålegg) blir det tøvete å dra inn all verdens irrelevante ikke-poeng.

Ja, for å gjenta meg selv: jeg ser heller ikke at matpakkeregler vil fungere. Det er foreldrene til 8-åringen som smører nista. Det er foreldrene som bestemmer matvarene som står i skapet på kjøkkenet. Å skulle straffe ungen har dermed ingen effekt.

For å gjøre ting klart, det er ikke jeg som har dratt opp kyllingnuggets, det ble tatt opp i sakens opprinnelse, og jeg har bare tatt utgp i dette. Skal man lage regler for generelt "usunn" mat så er det mye som skal ekskluderes og det å lage regler for det blir med en gang umulig. Den regner jeg med du er enig med meg i, ettersom du ikke forstår hvorfor jeg har nevnt det tidlig i diskusjonen (noen som igjen kommer fra sakens opprinnelse).

Hvis vi går over til hva sakens kjerne har kokt ned til, som er sukkerpålegg på skiva, så er jeg ikke uenig i at hvis alle barn hadde spist sunnere alternativer så hadde det vært bedre. Jeg er bare uenig at skolen skal stå ansvarlig for at de skal passe på at alle barn kommer med sunt på skiva hver dag. Det er problematisk på flere måter.

Jeg er også enig med deg om at det blir feil å straffe barn når de enten får påsmurt mat/ eller smører på selv med utgp i hva som kjøpes inn i hus.

Men jeg står fortsatt på mitt om at overvektsproblematikken handler om mye mer enn sukkerpålegg. Det er derfor jeg også mener det er andre alternativer man bør bruke.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du sier det er problematisk på flere områder, og forsøker å presentere disse områdene. Samtlige av dem blir, gjennom god argumentasjon, forkastet. Likevel fortsetter du å argumentere med at det er "problematisk på flere måter", og henviser til forkastede argumenter. Det er sirkelargumentasjon uten like, og bringer ikke diskusjon videre. Plz stop.

Du sier også at det er mye å ekskludere. Er det det? Eller er det din definisjon av "usunt" som er for bred? Helsedirektoratet har helt klare retningslinjer, og for hver begrensning finnes det hundre muligheter. Jeg stiller meg hundre og ti prosent bak helsedirektoratets anbefalinger innen både ernæring og aktivitet.

Skolen står ansvarlig for svært mye av sosialiseringsprosessen til barn, og det står nedfelt både i lovverk og LK06 at skolens formål er å drive allmenndannelse. Slik samfunnet har blitt, er ikke ernæring å regne som allmennlære? Skolen, i den forlengede form av staten, må stå til ansvar slik at barna skal slippe. "Ser ikke, hører ikke, finnes ikke"-mentaliteten er det største hinderet for at non-invasive tiltak ikke fungerer. Du sitter like mye med hodet i sanden som foreldrene som sender med ungen nudler og saft. Uavhengig av hvor mye statistikk, empiri og kunnskapsbaserte påstander jeg kunne frembragt for deg, ville du antakeligvis fremdeles hevdet hva du gjør, og jeg er freidig nok til å påstå at det utelukkende skyldes din retrospeksjon over din egen barndom. Det burde du reflektere over, ikke avfeie som fjas, for man kommer lenger her i verden om man tetter igjen hullene i sin egen tankegang.

Jeg er en stor tilhenger av å initiere endringsprosesser hos individer med destruktiv atferd, og på individnivå er hjelpemiddel numero uno informasjon, veiledning, utforskning, støtte og respekt for pasienten/brukerens livsverden. Man går gjerne inn i et slikt arbeid med motivasjon og idealisme, men man innser til sin tid at man ikke kan forandre andre enn seg selv. Enkelte (brukere/pasienter i mitt tilfelle) vil aldri endre seg på eget initiativ, enten fordi de mangler vilje, evne eller ønske, og må mer eller mindre styres inn i ønsket retning. På makronivå er sanksjoner, sett i betydning av reaksjoner på atferd, svært mye mer hensiktsmessig, fordi det er komplett umulig å ta hensyn til seks millioner livsverdener. Samfunnsproblemer må løses på samfunnsnivå også.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Du sier det er problematisk på flere områder, og forsøker å presentere disse områdene. Samtlige av dem blir, gjennom god argumentasjon, forkastet. Likevel fortsetter du å argumentere med at det er "problematisk på flere måter", og henviser til forkastede argumenter. Det er sirkelargumentasjon uten like, og bringer ikke diskusjon videre. Plz stop.

Du sier også at det er mye å ekskludere. Er det det? Eller er det din definisjon av "usunt" som er for bred? Helsedirektoratet har helt klare retningslinjer, og for hver begrensning finnes det hundre muligheter. Jeg stiller meg hundre og ti prosent bak helsedirektoratets anbefalinger innen både ernæring og aktivitet.

Skolen står ansvarlig for svært mye av sosialiseringsprosessen til barn, og det står nedfelt både i lovverk og LK06 at skolens formål er å drive allmenndannelse. Slik samfunnet har blitt, er ikke ernæring å regne som allmennlære? Skolen, i den forlengede form av staten, må stå til ansvar slik at barna skal slippe. "Ser ikke, hører ikke, finnes ikke"-mentaliteten er det største hinderet for at non-invasive tiltak ikke fungerer. Du sitter like mye med hodet i sanden som foreldrene som sender med ungen nudler og saft. Uavhengig av hvor mye statistikk, empiri og kunnskapsbaserte påstander jeg kunne frembragt for deg, ville du antakeligvis fremdeles hevdet hva du gjør, og jeg er freidig nok til å påstå at det utelukkende skyldes din retrospeksjon over din egen barndom. Det burde du reflektere over, ikke avfeie som fjas, for man kommer lenger her i verden om man tetter igjen hullene i sin egen tankegang.

Jeg er en stor tilhenger av å initiere endringsprosesser hos individer med destruktiv atferd, og på individnivå er hjelpemiddel numero uno informasjon, veiledning, støtte og respekt for pasienten/brukerens livsverden. Man går gjerne inn i et slikt arbeid med motivasjon og idealisme, men man innser til sin tid at man ikke kan forandre andre enn seg selv. Enkelte (brukere/pasienter i mitt tilfelle) vil aldri endre seg på eget initiativ, enten fordi de mangler vilje, evne eller ønske, og må mer eller mindre styres inn i ønsket retning. På makronivå er sanksjoner, sett i betydning av reaksjoner på atferd, svært mye mer hensiktsmessig, fordi det er komplett umulig å ta hensyn til seks millioner livsverdener. Samfunnsproblemer må løses på samfunnsnivå, på en måte hvor individet selvsagt ikke ekskluderes heller.

Vel, grunnen til at jeg fortsetter å argumentere for mitt syn er fordi argumentene som kommer ikke er så gode.

Man kan ikke skyve under en stol at reglene vil gjøre det vanskelig for en gruppe mennesker. Og det hadde ikke vært et problem hvis skjønn kan utvises, men problemet med skjønn og barneskole er at det å gå utenom reglene er vanskelig. Det er viktig å opprettholde like regler for barn. Samtidig vil det være vanskelig for en lærer å holde styr på hva 25-30 barn har på skiva.

Jeg har forøvrig aldri sagt meg noe i mot om å oppfordring til foreldre om at man helst ikke ønsker sukkerpålegg på brødet, men jeg er i mot bastante regler.

Mitt mål på hva som er sunt er akkurat i tråd med helsedirektoratets. Når jeg snakker om en stor mengde mat som skal ekskluderes så påpeker jeg igjen til sakens utgp. hvor det var snakk om nuggets og burgere. Det er mye mat som er normalt i det norske hjem som ikke går under helsedirektoratets veiledning. Jeg stiller bare spørsmål hvor ekskluderingen skal stoppe av mat. Dette er forøvrig noe vi vel har lagt bort og vendt saken bare mot sukkerpålegg.

Det er ikke skolens ansvar å ta vare på og oppdra våre barn. Det er foreldres ansvar. De trenger selvfølgelig hjelpemidler de også, men et av hjelpemidlene synes jeg ikke burde være en lærer som påpeker at i dag har du feil pålegg på skiva.

Å si at foreldre har så lett tilgjengelig informasjon at det burde være en lett sak å skaffe seg informasjon er en smule naivt. Joa, informasjonen er lett tilgjengelig, men det er en grunn til at man ikke går inn på helsedirektoratets. Og det handler mer om uvitenhet enn latskap. Folk tror de har et sunt "norsk" kosthold. I realiteten så spiser de halvfabrikat.

Jeg mener at vi må informere folket på en mer direkte måte og at bastante regler er ikke løsning.

Hvis du er uenig med meg så si deg uenig istedenfor å komme med påstander om meg som absolutt ikke er sanne.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noen ganger må man gjøre det "vanskeligere" for noen grupper mennesker. Noen ganger er konsekvensene så store, både på mikro/meso/makro-nivå, og utgiftene så høye, at det er den eneste forsvarlige løsningen. Man gir for eksempel ikke oksygenbehandling hjemme til pasienter som røyker, og man frihetsberøver suicidale ved å sette de på fastvakt. Ikke tolk dette som en sammenlikning - det er et motargument mot din påstand om at et tiltak som rammer en gruppe ikke er ønskelig. Det handler heller ikke om å gjøre det vanskelig for noen, men bevisst å lede utviklingen i en annen retning enn det den foreløpig går. Det er en aktiv handling for å snu en tendens og for å bevisstgjøre aktørene, ikke en straff. Det er heller ingen som sier at skjønn ikke kan utvises, det er din påstand alene. Som tidligere lærerstudent kan jeg for øvrig avkrefte at det er vanskelig å holde styr på hva 25-30 barn har på skiva - det er faktisk svært enkelt. Jeg har 25% syn og klarte det hver eneste dag.

Enten du mener det eller ikke, er det skolen og staten som oppdrar våre barn. Barn skapes i et miljø, og barnets miljø er i stor grad barnehage, skole, og SFO. Vi lever ikke lenger i et samfunn hvor familien er en enerådende primærsosialiseringsaktør, men i et samfunn hvor barna påvirkes fra enormt mange kanaler. Man kan påberope ansvar hvor man vil, faktum er likevel at utdanningssystemet sosialiserer, og at de som sosialiserer; de påvirker. De skaper vanene dine, preferansene dine, former atferden din.

Jeg synes ikke man skal behandle en befolkning som om de er "uvitende". Det ligger ansvarliggjøring i reglement også, ikke bare sanksjoner.

Den siste setningen ser jeg ingen grunn til å svare på. Hvis du ikke ser motargumentene mine, får det være.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har forøvrig aldri sagt meg noe i mot om å oppfordring til foreldre om at man helst ikke ønsker sukkerpålegg på brødet, men jeg er i mot bastante regler.

Mitt mål på hva som er sunt er akkurat i tråd med helsedirektoratets. Når jeg snakker om en stor mengde mat som skal ekskluderes så påpeker jeg igjen til sakens utgp. hvor det var snakk om nuggets og burgere. Det er mye mat som er normalt i det norske hjem som ikke går under helsedirektoratets veiledning. Jeg stiller bare spørsmål hvor ekskluderingen skal stoppe av mat. Dette er forøvrig noe vi vel har lagt bort og vendt saken bare mot sukkerpålegg.

Det er ikke skolens ansvar å ta vare på og oppdra våre barn. Det er foreldres ansvar. De trenger selvfølgelig hjelpemidler de også, men et av hjelpemidlene synes jeg ikke burde være en lærer som påpeker at i dag har du feil pålegg på skiva.

Må si meg enig i det her.

En lærer skal undervise på skolen, ikke passe på hva elevene har i matpakken. Og regler for hva man skal spise på skolen er det dummeste jeg har hørt. Man skal fritt få velge hva man vil spise.

Pleier ikke å skrive så mye på fb, men fy faen, tragisk at folk faktisk mener at lærere skal holde styr på hva barna spiser, og ikke minst at det skal være regler på skolen for hva man skal ha i matpakken.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Må si meg enig i det her.

En lærer skal undervise på skolen, ikke passe på hva elevene har i matpakken. Og regler for hva man skal spise på skolen er det dummeste jeg har hørt. Man skal fritt få velge hva man vil spise.

Pleier ikke å skrive så mye på fb, men fy faen, tragisk at folk faktisk mener at lærere skal holde styr på hva barna spiser, og ikke minst at det skal være regler på skolen for hva man skal ha i matpakken.

Skolen er jo tross alt bare en plass hvor ungene skal være, sånn at foreldre kan jobbe.

Eller så har man jo de offisielle retningslinjene fra Udir

"Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. "

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...