Gå til innhold

Here we go again- Jørgen Foss om matpakker til barn


Anbefalte innlegg

Punkt 1: min historie ligner utrolig mange andres her inne. Det var for å poengtere at en matpakke ikke sier en dritt om et barn.

N=1. Du kan ikke vite hvordan kroppen din og helsa di hadde vært om du hadde spist mindre Nugatti. Jeg drev med karate da jeg var liten, og har nå diabetes. Uten kontroller og større datagrunnlag går det ikke an å si noe om sammenheng. Argumentasjonen din blir litt som "Røyking kan jo ikke være så farlig! Bestefaren min røyka 30 om dagen og ble over 90!"

Punkt 2: tror du virkelig ikke at matpakkeregler ikke vil krasje med religion og kultur?

Det er vel heller denne gruppen som vil føle at de blir trampet på av at staten sier hva deres barn skal spise.

Det spørs på reglene. Det er ingen religion i verden som har som absolutt regel at søtpålegg er det eneste man får spise. Ergo ville det ikke trampet på noens religiøse tær å innføre en regel som sier at Sjokade og nudler ikke har noen plass på læringsstedet, der konsentrasjon og våkenhet tross alt er rimelig viktig.

Punkt 3: Jeg ønsker ikke at skolen skal gå ned i matpakken til barna eller at det skal være bestemte regler på hva som skal være på brødskiva. Dette er fordi barn er forskjellig.

Men at det tilrettelegges for mer fysisk aktivitet ser jeg ikke noe problem med. En av de største grunnen til at vi legger på oss er inaktivitet.

Vet ikke hvordan en sånn regel skulle vært håndhevet. Det er tross alt, som påpekt før i tråden, ikke ungenes feil at foreldrene gir etter og smører en halvkilo sukker ned i nisteboksen.

Har ikke referanse for hånd, men stemmer det ikke at forsøk etter forsøk konkluderer med at fysisk aktivitet i seg selv ikke har noen verdens ting med overvekt å gjøre? Man kan i alle fall ikke trene seg ned vekt, da kroppen automatisk kompenserer for økt energiforbruk.

Den største grunnen til at vi legger på oss er matkvalitet og tilgjengelighet. Vi er omringet av mat som er designet for å være enklest mulig å putte i munnen og gi minst mulig metthetsfølelse. Man blir ikke mett av kjeks med vaniljefyll, selv om man tilfører energi. I verste fall blir man fysen av søtsmaken, som fører til enda et par kjeks.

Punkt 4: Selvfølgelig er det vanskelig å gi informasjon til de som ikke ønsker informasjon, men det betyr ikke at man må gi opp. Kunnskap er det viktigste middelet.

Man ser at barn fra familier med lav utdanning/svak økonomi er ofte de som opplever fedme. Grunnen er at de ikke har nok kunnskap.

Men kunnskapen kan ikke gis passivt. Den må gjennomgås.

Jeg vet ikke hva som er rett svar her, men jeg tror du tar feil. Selv de nederst på den økonomiske rangstigen her i den vestlige verden har all verdens samlede kunnskap i lomma døgnet rundt. Det blir for dumt å skylde på manglende kunnskap når kunnskap aldri har vært mer tilgjengelig, og i tillegg er helt og holdent gratis.

Edit: det er litt farlig å si det, men det er jo faktisk en sammenheng mellom økonomi og overvekt uten at jeg makter å se noen kasualitetspil mellom de to. Kan det være at de er symptomer på samme problem? En person som nekter å ta ansvar i så stor grad at han/hun ikke engang gidder å ta vare på egen helse vil antagelig ikke nå nevneverdig langt hverken i utdanningssystemet eller i yrkeslivet.

Punkt 5: jeg vet det delvis drives med slik informasjon, men ikke stor nok skala og med leger som tørr å si i fra skikkelig. Noen vil selvfølgelig føle seg tråkket på tærne, men disse vil vel heller aldri følge noen form for kostholdsråd staten gir.

Hvor mye utdannelse og kompetanse har leger innen ernæring? Jeg ser for meg at det blir veldig mye "Spis grovbrød med margarin og lettservelat, og styr unna rødt kjøtt. Du vet... mettet fett! *mysterious arm-waving*"

Punkt 6: Hvem tror du barna ser opp til og følger? Foreldrene selvfølgelig. Det er derfor det må tas tak i dem. I tillegg så skriver jeg at det må mer læring inn i skolen om kosthold og fysisk fostring. Problemet må angripes fra alle kanter.

Enig. Har alltid ment at det ikke er barns skyld om de blir ufordragelige drittunger, og det er heller ikke barns skyld om de ender opp overvektige. Igjen på dette med å skyve ansvaret for ernæringsundervisning over på folk som ikke har det som fagområde. "Spis grovbrød med margarin og brunost. Det er god, sunn, Norsk mat, med lite mettet fett!"

Punkt 7: nei, fordi alle barn er forskjellig og slike regler vil dermed ikke gjøre nytte ut av seg.

Fatter ikke hvor kåte folk skal være på denne "alle barn er forskjellige"-greia. Mener du oppriktig at noen barn faktisk er så annerledes enn resten av arten vår at brødblingser med Nugatti til i allefall et av dagens 3-4 måltider gjør dem godt? Selv de som er så tynne at de ser sykelige ut ville unektelig hatt bedre av.. vel.. hva som helst annet de fikk i seg, eller hva?

Du kan ikke renvaske at 1/4 av alle måltider skal bestå nesten utelukkende av sukker ved å si at barn er forskjellige, noe mer enn du kan renvaske sigaretter ved å si at folk er forskjellige fordi noen få lever lenge tross daglig røyking. Det ville uansett vært bedre uten.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 112
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Beklager altså. Jeg forstår godt intensjonen til Jørgen, men dette føyer seg for meg inn i rekken av latterlige og idiotiske utspill fra denne mannen. Makan til statlig overformynderi og "storebror se

Alt er ikke så svarthvitt. Ved innføring av "matpakkeregler" blir muligens foreldre generelt mer bevisst på hva de gir til barna, og det er alle tjent med i det lange løp. Det er nok ingen lærere som

Postede bilder

Jeg var ultraskinny da jeg var liten, men det falt aldri foreldrene mine inn å prøve å fete meg opp med sjokoladepålegg på skiva. Jeg kastet stor sett nista hver eneste dag (hadde helt sikkert spist den hvis det var nugatti på), men presterte godt og overlevde uten noen form for helsekonsekvenser. Godteri var reservert til kun lørdager i små porsjoner uavhengig av det faktum at både jeg og broren min så ut som noen vandrende skjeletter. Foreldrene våre var ikke spesielt bekymret over det (kanskje de burde vært det) men det gikk seg jo til da vi ble eldre. Nok en anekdote selvfølgelig, men jeg tror virkelig at overvekt er et ekstremt mye større problem enn undervekt når det kommer til barn. Nugatti er vel uansett ikke løsningen om man er bekymret for at barnet får i seg for lite.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har PlastBox gjennomgått det meste her og jeg er helt enig med han. Jeg vil også påpeke at dette...

Punkt 1: min historie ligner utrolig mange andres her inne. Det var for å poengtere at en matpakke ikke sier en dritt om et barn.

... er mer eller mindre i direkte konflikt med dette:

Man ser at barn fra familier med lav utdanning/svak økonomi er ofte de som opplever fedme. Grunnen er at de ikke har nok kunnskap.

Forutsetter du at deler av årsaken til at barn opplever fedme er usunne matpakker – noe som er en nødvendig forutsetning for at denne diskusjonen i det hele tatt skal ha livets rett – så betyr dette at det er sannsynlig at barn fra familier med lav utdanning og svak økonomi har med seg usunne matpakker på skolen. Dermed sier matpakken på generell basis svært mye om et barn, akkurat slik Indiska har påpekt. Jeg synes også det er litt besynderlig å skulle stikke hull på velkjente og forholdsvis intuitive sosioøkonomiske fenomen fordi "det finnes kanskje noen dette ikke stemmer for."

Lenke til innlegg
Del på andre sider
N=1. Du kan ikke vite hvordan kroppen din og helsa di hadde vært om du hadde spist mindre Nugatti. Jeg drev med karate da jeg var liten, og har nå diabetes. Uten kontroller og større datagrunnlag går det ikke an å si noe om sammenheng. Argumentasjonen din blir litt som "Røyking kan jo ikke være så farlig! Bestefaren min røyka 30 om dagen og ble over 90!"

Det spørs på reglene. Det er ingen religion i verden som har som absolutt regel at søtpålegg er det eneste man får spise. Ergo ville det ikke trampet på noens religiøse tær å innføre en regel som sier at Sjokade og nudler ikke har noen plass på læringsstedet, der konsentrasjon og våkenhet tross alt er rimelig viktig.

Vet ikke hvordan en sånn regel skulle vært håndhevet. Det er tross alt, som påpekt før i tråden, ikke ungenes feil at foreldrene gir etter og smører en halvkilo sukker ned i nisteboksen.

Har ikke referanse for hånd, men stemmer det ikke at forsøk etter forsøk konkluderer med at fysisk aktivitet i seg selv ikke har noen verdens ting med overvekt å gjøre? Man kan i alle fall ikke trene seg ned vekt, da kroppen automatisk kompenserer for økt energiforbruk.

Den største grunnen til at vi legger på oss er matkvalitet og tilgjengelighet. Vi er omringet av mat som er designet for å være enklest mulig å putte i munnen og gi minst mulig metthetsfølelse. Man blir ikke mett av kjeks med vaniljefyll, selv om man tilfører energi. I verste fall blir man fysen av søtsmaken, som fører til enda et par kjeks.

Jeg vet ikke hva som er rett svar her, men jeg tror du tar feil. Selv de nederst på den økonomiske rangstigen her i den vestlige verden har all verdens samlede kunnskap i lomma døgnet rundt. Det blir for dumt å skylde på manglende kunnskap når kunnskap aldri har vært mer tilgjengelig, og i tillegg er helt og holdent gratis.

Edit: det er litt farlig å si det, men det er jo faktisk en sammenheng mellom økonomi og overvekt uten at jeg makter å se noen kasualitetspil mellom de to. Kan det være at de er symptomer på samme problem? En person som nekter å ta ansvar i så stor grad at han/hun ikke engang gidder å ta vare på egen helse vil antagelig ikke nå nevneverdig langt hverken i utdanningssystemet eller i yrkeslivet.

Hvor mye utdannelse og kompetanse har leger innen ernæring? Jeg ser for meg at det blir veldig mye "Spis grovbrød med margarin og lettservelat, og styr unna rødt kjøtt. Du vet... mettet fett! *mysterious arm-waving*"

Enig. Har alltid ment at det ikke er barns skyld om de blir ufordragelige drittunger, og det er heller ikke barns skyld om de ender opp overvektige. Igjen på dette med å skyve ansvaret for ernæringsundervisning over på folk som ikke har det som fagområde. "Spis grovbrød med margarin og brunost. Det er god, sunn, Norsk mat, med lite mettet fett!"

Fatter ikke hvor kåte folk skal være på denne "alle barn er forskjellige"-greia. Mener du oppriktig at noen barn faktisk er så annerledes enn resten av arten vår at brødblingser med Nugatti til i allefall et av dagens 3-4 måltider gjør dem godt? Selv de som er så tynne at de ser sykelige ut ville unektelig hatt bedre av.. vel.. hva som helst annet de fikk i seg, eller hva?

Du kan ikke renvaske at 1/4 av alle måltider skal bestå nesten utelukkende av sukker ved å si at barn er forskjellige, noe mer enn du kan renvaske sigaretter ved å si at folk er forskjellige fordi noen få lever lenge tross daglig røyking. Det ville uansett vært bedre uten.

1. Helsen min er absolutt flott og fin, så ser ikke helt hvorfor du skal dra den inn. Som forklart så er poenget at barn er forskjellig og matpakka er bare et måltid om dagen. Deler min erfaring for å gi eksempel på poenget. Har andre erfaringer som er annerledes eller lignende så ser ikke jeg noe i mot at de deler de heller. Det gir mangfold og flere sider til en sak.

2. Det handler ikke om at sjokopålegg er en del av en matkultur/religion. Men heller at matpakke regler vil følge påtvingende ovenfor de som ikke gir barna grovbrød på skolen. Det er barn som kommer med middagsrester til matpakke. Denne matpakken går kanskje ikke like godt under matpakkeregler den heller.

3. Lite fysisk aktivitet er selvfølgelig en av grunnene til at vi blir feite. Vi sitter mer på ræva enn noen gang. Samt at fysisk aktivitet gir også andre helsefordeler. Sier ikke at kosthold er en stor del av helseproblemet, for det er det. Jeg mener at det problemet ikke kan løses med matpakkeregler. Fysisk aktivitet er noe skolen derimot kan bidra med.

4. Les om det sosialøkonomiske: http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge

5. Leger skal formidle det staten setter som råd og kan også henvise til ernæringsfysiologer. Selvfølgelig må leger også få redskap til å informere.

6. Jeg er enig i at det er mange inkompetent mennesker som skal undervise i kosthold, men det handler jo om å gi disse kunnskap og utdanne flere som kan undervise i det.

7. Men barn er forskjellig, noen har allergier, noen sykdommer, noen er kresne, kulturbetinget, osv. Tanken er ikke å si at det er ok at sukker på skiva/ha feit og dårlig mat i matboksen, men heller å se hva er alternativet, er det bedre?

La oss si matpakkeregler innføres, tanken er at lærere følger med, barna er kanskje til og med klar over reglene. Hvis et barn ikke får spise det som går ned på skolen fordi de blir tvunget til å spise noe annet, så kanskje de lar vær å spise? Fråtser i godteri når de kommer hjem, eller stikker innom matbutikken og kjøper boller? Eller du har barn som spiser noe spesielt, og det blir sjalusi mellom barna eller at lærer ser på det som sunt.

Jeg tror ikke matpakkeregler er veien å gå. Det er vanskelig å håndheve, skal lærer være vedkommende til å stå og si hva som er usunt eller ikke? Selve konseptet er problematisk på flere måter.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nå har PlastBox gjennomgått det meste her og jeg er helt enig med han. Jeg vil også påpeke at dette...

... er mer eller mindre i direkte konflikt med dette:

Forutsetter du at deler av årsaken til at barn opplever fedme er usunne matpakker – noe som er en nødvendig forutsetning for at denne diskusjonen i det hele tatt skal ha livets rett – så betyr dette at det er sannsynlig at barn fra familier med lav utdanning og svak økonomi har med seg usunne matpakker på skolen. Dermed sier matpakken på generell basis svært mye om et barn, akkurat slik Indiska har påpekt. Jeg synes også det er litt besynderlig å skulle stikke hull på velkjente og forholdsvis intuitive sosioøkonomiske fenomen fordi "det finnes kanskje noen dette ikke stemmer for."

Ser at du tror at de er i konflikt, men de blir satt sammen i litt feil kontekst.

Det første utsagnet handler om at en matpakke ikke sier alt om hva et barn får i seg resten av døgnet. Det kan, men ikke nødvendigvis.

Den andre utsagnet handler om å tilegne seg kunnskap om å tilegne seg kunnskap. Noe som er viktig for riktig ernæring. http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge

Lenke til innlegg
Del på andre sider
1. Helsen min er absolutt flott og fin, så ser ikke helt hvorfor du skal dra den inn. Som forklart så er poenget at barn er forskjellig og matpakka er bare et måltid om dagen. Deler min erfaring for å gi eksempel på poenget. Har andre erfaringer som er annerledes eller lignende så ser ikke jeg noe i mot at de deler de heller. Det gir mangfold og flere sider til en sak.

Jeg kommenterte på det fordi det er irrelevant. "Jeg spiste masse Nugatti da jeg var liten og er slank og i fin form!" har akkurat like lite innvirkning på hvorvidt Nugatti hver dag er sunt som "Bestefar røkte 30 om dagen og ble 90 år gammel." har innvirkning på hvorvidt daglig røyking er sunt.

2. Det handler ikke om at sjokopålegg er en del av en matkultur/religion. Men heller at matpakke regler vil følge påtvingende ovenfor de som ikke gir barna grovbrød på skolen. Det er barn som kommer med middagsrester til matpakke. Denne matpakken går kanskje ikke like godt under matpakkeregler den heller.

Fin stråmann. ;) Som jeg sa: Det spørs på reglene. Om noen vil forby ungen min å ha med restekyllingsalat fordi det er for mye kolesterol i eggeplomma eller for mye mettet fett i dressingen, ja, så setter jeg ungen på privatskole (noe jeg antagelig uansett blir å gjøre). Det det alltid er snakk om i slike diskusjoner er å bli kvitt de absolutte verstingene, ikke å detaljstyre alt ned til den minste detalj, og brød med Nugatti/Sjokade/Nøtte/Banos har virkelig ingen næringsverdi å snakke om. Kos nå og da, som alt annet godis? Ja, sure, men ville du sent med ungen din en liten pose smågodt til skolelunch hver dag i 10 år, i tillegg til smågodtposen han/hun antagelig også fikk til frokost? Det er tross alt omtrent samme næringsverdi.

3. Lite fysisk aktivitet er selvfølgelig en av grunnene til at vi blir feite. Vi sitter mer på ræva enn noen gang. Samt at fysisk aktivitet gir også andre helsefordeler. Sier ikke at kosthold er en stor del av helseproblemet, for det er det. Jeg mener at det problemet ikke kan løses med matpakkeregler. Fysisk aktivitet er noe skolen derimot kan bidra med.

Jeg sier ikke at fysisk aktivitet ikke er utelukkende positivt. Det jeg sier er at gitt et kosthold med variert mat av grei kvalitet vil kroppen regulere energiinntak i forhold til energiforbruk langs hele skalaen fra profesjonell sofapotet til aktiv atlet. Det er først når man begynner å anse ting som kjeks, potetgull, søtpålegg, og andre energitette men næringsfattige varer som mat det virkelig går skeis. Du ville nemlig antagelig vært mye sulten om du spiste 2000kcal om dagen i form av raffinert sukker, selv om energibehovet var mer enn møtt. Kroppen mangler mye annet den trenger, og ber deg spise mer.

Flere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk posisjon og overvekt. Det gjelder både voksne, unge og barn. Ungdommer fra familier med dårlig familieøkonomi har høyere forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med dem som kommer fra familier med god familieøkonomi (Grøholt, 2008). På samme måte er det forskjeller mellom bydelene i Oslo. I vestlige bydeler er 15-19 prosent av barna i alderen 8-12 år overvektige (med elelr uten fedme), mens tallet er 26-29 prosent i østlige bydeler (Vilimas, 2005).

De sosioøkonomiske forskjellene som sees både i Norge i andre land, kan kanskje delvis forklares med at barn og unge fra familier med kort utdanning og/eller lav inntekt ikke har hatt samme nytte av informasjonskampanjer, tiltak og nye trender som det barn og unge med bedre sosioøkonomisk posisjon har hatt.

Correlation is not causation. Jeg var slettes ikke feitere da jeg tjente 150.000 mindre enn jeg gjør nå, til tross for at jeg da var på bunn av den Norske lønnsstatistikken som jeg nå ligger rundt midten av. Som jeg nevnte forsiktig over: At de samme menneskene er overvektige og dårlig økonomisk stilte skylles antagelig ting som lite driv, lite evne til å ta ansvar, lite evne til å planlegge og jobbe mot mål, osv. (enten det skyldes arv eller miljø).

Om det du påstår stemmer vil en betydelig andel overvektige gå betydelig ned i vekt om de gikk opp i lønn fordi de gikk opp i lønn, mens høytlønnede, suksessfulle mennesker ville blitt overvektige om de mista jobben fordi de mista jobben. Begge påstander er absurd, og som følger er påstanden om at overvekt til dels skyldes dårlige økonomiske kår også absurd.

5. Leger skal formidle det staten setter som råd og kan også henvise til ernæringsfysiologer. Selvfølgelig må leger også få redskap til å informere.

6. Jeg er enig i at det er mange inkompetent mennesker som skal undervise i kosthold, men det handler jo om å gi disse kunnskap og utdanne flere som kan undervise i det.

Helt enig. For det første håper jeg legestudiene etterhvert inkluderer mer fokus på ernæring, da man både kan spise på seg og spise av seg en del svært utbredte sykdommer. SISO (Shit In, Shit Out), etc. Det er alikevel urealistisk å forvente at en almenlege skal kunne gi pasient- og familiespesifikke råd innen ernæring, særlig i løpet av de 15 minuttene som er satt av til en konsultasjon. Jeg ville like lite spurt en snekker om råd til bilmekking som jeg ville spurt en lege om råd til ernæring.

Edit: for å klargjøre, før noen begynner en håpløs krangel over noe de innbilte seg at jeg mente.. En snekker kan fort ha litt peil på bil, akkurat som en lege har litt peil på ernæring, men det er ikke personenes faktiske fag. :p

Kanskje terskelen for å snakke med en ernæringsfysiolog må bli lavere? "Henvisning til spesialist" høres nok for mange uhorvelig alvorlig og styrete ut.

7. Men barn er forskjellig, noen har allergier, noen sykdommer, noen er kresne, kulturbetinget, osv. Tanken er ikke å si at det er ok at sukker på skiva/ha feit og dårlig mat i matboksen, men heller å se hva er alternativet, er det bedre?

La oss si matpakkeregler innføres, tanken er at lærere følger med, barna er kanskje til og med klar over reglene. Hvis et barn ikke får spise det som går ned på skolen fordi de blir tvunget til å spise noe annet, så kanskje de lar vær å spise? Fråtser i godteri når de kommer hjem, eller stikker innom matbutikken og kjøper boller? Eller du har barn som spiser noe spesielt, og det blir sjalusi mellom barna eller at lærer ser på det som sunt.

Ser ikke helt relevansen av det du skriver. Mener du det er noen som har allergier mot ting som ikke er påsmurt Nugatti eller Sjokade? Påstår du at en på noen måte betydelig andel av befolkningen har sykdommer som gjør at de spise energitett, næringsfattig sukker til i allefall 1-2 måltider om dagen? Om slike sykdommer faktisk finnes, forsøker du å si at det er greit at alle kan spise Nugatti på nista hver dag fordi det er en enklere løsning enn å forklare barna at klassekameraten lider av "hyponugatti"?

Vi er vel alle enige om at foreldrene i stor grad er ansvarlige for hva ungene spiser i allefall de første 10-15 leveåra? Om ungene fråtser i godteri når de kommer hjem er foreldrene uansvarlige idioter, og ungen er i grunn hinsides hjelp inntil han/hun blir gammel nok til å selv avgjøre hvorvidt han/hun vil ende opp som en feit slask med feite, godisfråtsende unger.

Jeg tror ikke matpakkeregler er veien å gå. Det er vanskelig å håndheve, skal lærer være vedkommende til å stå og si hva som er usunt eller ikke? Selve konseptet er problematisk på flere måter.

Jeg tror heller ikke det er veien å gå. Det blir som at narkotika er kriminalisert. Man tar brukeren, mens bakmennene (foreldrene) går fri. :p Holdningsskapende kampanjer, informasjon, penger til skikkelig heimkunnskap så ungene kan lære litt om mat og engasjeres litt. Ikke vet jeg hva løsningen er, men det er et voksende (pun intended) problem.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Ser at du tror at de er i konflikt, men de blir satt sammen i litt feil kontekst.

Det første utsagnet handler om at en matpakke ikke sier alt om hva et barn får i seg resten av døgnet. Det kan, men ikke nødvendigvis.

Den andre utsagnet handler om å tilegne seg kunnskap om å tilegne seg kunnskap. Noe som er viktig for riktig ernæring. http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge

Jeg synes ikke dette forandrer noe, egentlig. Det er helt rimelig å anta at en matpakke reflekterer resten av en persons kosthold, spesielt når det er snakk om barn med overvekt og fedme, som dette tross alt handler om. Anekdoter fra personer som har spist Nugatti på skolen og likevel er slanke og friske er kanskje også det minst verdifulle for å tilbakevise en slik påstand når vi snakker om tiltak for å redusere og forhindre overvekt og fedme blant barn.

Jeg siterer også fra kilden din:

De sosioøkonomiske forskjellene som sees både i Norge i andre land, kan kanskje delvis forklares med at barn og unge fra familier med kort utdanning og/eller lav inntekt ikke har hatt samme nytte av informasjonskampanjer, tiltak og nye trender som det barn og unge med bedre sosioøkonomisk posisjon har hatt.

Hvis dette er tilfelle, så er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Vi kan ikke akkurat kjøre kampanjer for å lære noen å tilegne seg kunnskap, og hvis problemet er som du sier – at de med lavere sosioøkonomisk status på generell basis er i dårligere stand til å tilegne seg kunnskap – så er det et argument for å benytte regler fremfor informasjon, med mindre man mener at alle skal ta høyere utdanning.

Correlation is not causation. Jeg var slettes ikke feitere da jeg tjente 150.000 mindre enn jeg gjør nå, til tross for at jeg da var på bunn av den Norske lønnsstatistikken som jeg nå ligger rundt midten av. Som jeg nevnte forsiktig over: At de samme menneskene er overvektige og dårlig økonomisk stilte skylles antagelig ting som lite driv, lite evne til å ta ansvar, lite evne til å planlegge og jobbe mot mål, osv. (enten det skyldes arv eller miljø).

Om det du påstår stemmer vil en betydelig andel overvektige gå betydelig ned i vekt om de gikk opp i lønn fordi de gikk opp i lønn, mens høytlønnede, suksessfulle mennesker ville blitt overvektige om de mista jobben fordi de mista jobben. Begge påstander er absurd, og som følger er påstanden om at overvekt til dels skyldes dårlige økonomiske kår også absurd.

Jeg tror ikke det er noen som mener at sammenhengen mellom sosioøkonomiske faktorer og overvekt/fedme fungerer på denne måten. At relasjonen ikke er direkte, men fungerer gjennom en rekke andre faktorer, er ganske åpenbart. Den tjener først og fremst et deskriptivt formål.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg kommenterte på det fordi det er irrelevant. "Jeg spiste masse Nugatti da jeg var liten og er slank og i fin form!" har akkurat like lite innvirkning på hvorvidt Nugatti hver dag er sunt som "Bestefar røkte 30 om dagen og ble 90 år gammel." har innvirkning på hvorvidt daglig røyking er sunt.

Fin stråmann. ;) Som jeg sa: Det spørs på reglene. Om noen vil forby ungen min å ha med restekyllingsalat fordi det er for mye kolesterol i eggeplomma eller for mye mettet fett i dressingen, ja, så setter jeg ungen på privatskole (noe jeg antagelig uansett blir å gjøre). Det det alltid er snakk om i slike diskusjoner er å bli kvitt de absolutte verstingene, ikke å detaljstyre alt ned til den minste detalj, og brød med Nugatti/Sjokade/Nøtte/Banos har virkelig ingen næringsverdi å snakke om. Kos nå og da, som alt annet godis? Ja, sure, men ville du sent med ungen din en liten pose smågodt til skolelunch hver dag i 10 år, i tillegg til smågodtposen han/hun antagelig også fikk til frokost? Det er tross alt omtrent samme næringsverdi.

Jeg sier ikke at fysisk aktivitet ikke er utelukkende positivt. Det jeg sier er at gitt et kosthold med variert mat av grei kvalitet vil kroppen regulere energiinntak i forhold til energiforbruk langs hele skalaen fra profesjonell sofapotet til aktiv atlet. Det er først når man begynner å anse ting som kjeks, potetgull, søtpålegg, og andre energitette men næringsfattige varer som mat det virkelig går skeis. Du ville nemlig antagelig vært mye sulten om du spiste 2000kcal om dagen i form av raffinert sukker, selv om energibehovet var mer enn møtt. Kroppen mangler mye annet den trenger, og ber deg spise mer.

Correlation is not causation. Jeg var slettes ikke feitere da jeg tjente 150.000 mindre enn jeg gjør nå, til tross for at jeg da var på bunn av den Norske lønnsstatistikken som jeg nå ligger rundt midten av. Som jeg nevnte forsiktig over: At de samme menneskene er overvektige og dårlig økonomisk stilte skylles antagelig ting som lite driv, lite evne til å ta ansvar, lite evne til å planlegge og jobbe mot mål, osv. (enten det skyldes arv eller miljø).

Om det du påstår stemmer vil en betydelig andel overvektige gå betydelig ned i vekt om de gikk opp i lønn fordi de gikk opp i lønn, mens høytlønnede, suksessfulle mennesker ville blitt overvektige om de mista jobben fordi de mista jobben. Begge påstander er absurd, og som følger er påstanden om at overvekt til dels skyldes dårlige økonomiske kår også absurd.

Helt enig. For det første håper jeg legestudiene etterhvert inkluderer mer fokus på ernæring, da man både kan spise på seg og spise av seg en del svært utbredte sykdommer. SISO (Shit In, Shit Out), etc. Det er alikevel urealistisk å forvente at en almenlege skal kunne gi pasient- og familiespesifikke råd innen ernæring, særlig i løpet av de 15 minuttene som er satt av til en konsultasjon. Jeg ville like lite spurt en snekker om råd til bilmekking som jeg ville spurt en lege om råd til ernæring.

Edit: for å klargjøre, før noen begynner en håpløs krangel over noe de innbilte seg at jeg mente.. En snekker kan fort ha litt peil på bil, akkurat som en lege har litt peil på ernæring, men det er ikke personenes faktiske fag. :p

Kanskje terskelen for å snakke med en ernæringsfysiolog må bli lavere? "Henvisning til spesialist" høres nok for mange uhorvelig alvorlig og styrete ut.

Ser ikke helt relevansen av det du skriver. Mener du det er noen som har allergier mot ting som ikke er påsmurt Nugatti eller Sjokade? Påstår du at en på noen måte betydelig andel av befolkningen har sykdommer som gjør at de spise energitett, næringsfattig sukker til i allefall 1-2 måltider om dagen? Om slike sykdommer faktisk finnes, forsøker du å si at det er greit at alle kan spise Nugatti på nista hver dag fordi det er en enklere løsning enn å forklare barna at klassekameraten lider av "hyponugatti"?

Vi er vel alle enige om at foreldrene i stor grad er ansvarlige for hva ungene spiser i allefall de første 10-15 leveåra? Om ungene fråtser i godteri når de kommer hjem er foreldrene uansvarlige idioter, og ungen er i grunn hinsides hjelp inntil han/hun blir gammel nok til å selv avgjøre hvorvidt han/hun vil ende opp som en feit slask med feite, godisfråtsende unger.

Jeg tror heller ikke det er veien å gå. Det blir som at narkotika er kriminalisert. Man tar brukeren, mens bakmennene (foreldrene) går fri. :p Holdningsskapende kampanjer, informasjon, penger til skikkelig heimkunnskap så ungene kan lære litt om mat og engasjeres litt. Ikke vet jeg hva løsningen er, men det er et voksende (pun intended) problem.

1.Erfaring er irrelevant i en diskusjon? Hvis erfaring hadde vært irrelevant så hadde vel hele verden fortsatt vært kommunistiske land (spissformulering). Erfaring er viktig for å få nyanse på debatten.

2. Kanskje du vil sende barnet ditt med kyllingsalat, mens andre vil sende med dem indisk gryterett og nanbrød.

3. Men jeg sier ikke noe i mot kalorier inn/kalorier ut. Det jeg sier er at istedenfor matpakkeregulering så synes jeg at fysisk aktivitet er noe som kan bli regulert av skolen. Er du dypt uenig i det?

4. Ok, her leser du litt som du vil og tolker helt feil. Kunnskap er i dette samfunnet ofte i sammenheng med økonomi. Ikke alltid, men i stor grad. Hvertfall i land utenfor Norden (som beskrevet i artikkelen så er ikke Norden verstingene i verden akkurat).

Overvektige mennesker vil ikke gå ned i vekt om de blir rikere, men hvis de tilegner seg mer kunnskap om emnet så kan de gå ned i vekt.

Vi vet at overvekt skyldes mange faktorer, og mangel på kunnskap er en av dem.

5. Det handler vel om å skape en bedre ordning rundt fastlegene. Jeg er helt enig med deg om at ordningen som er nå er helt ubrukelig. Tenkt ordning som kan fungere er fra da mor allerede kommer inn for å føde/fødselskontroll/etterkontroll så følges hun opp bedre om det overvekt inne i bildet.

Selv om ting ikke fungerer nå så betyr det ikke at det ikke kan bli bedre. Vi må alltid jobbe for å skape bedre løsninger.

6. Du henger deg for mye opp i det sjokopålegget. Vi snakker som sagt om matpakkeregler. Det betyr at all mat som ikke passer inn under disse ville bli forbudt, samt at det er lærer som skal avgjøre om maten er riktig eller ei. Hvis maten en med allergi av noen form har med seg ikke passer under reglene så skal vedkommende ikke få spise da?

Mitt syn på matpakkeregler er at det blir for svart hvitt. Ja, noen barn spiser sjokopålegg, andre spiser indisk kyllinggryte, noe spiser vafler sunne som usunne, andre spiser bare ost på skiva og aldri en eneste grønnsak til middag.

Å pålegge et barn på skolen til å spise mat en ikke liker ser jeg hovedsakelig på som en stor unødvendighet. Dette vil bare skape dårlige relasjoner i forhold til mat og kanskje hovedsakelig gå utover de svakeste

Og jeg er helt enig med deg, mer kunnskap til folket. Foreldre, barn, unge, gamle. Mer penger til god undervisning av kosthold og ernæring.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

I matpakken som barn fikk jeg brødskiver med det som var tilgjengelig i kjøleskapet, noen ganger ost, ofte syltetøy. Ikke noe av det sunneste, men slank var jeg likevel. Det var først når jeg sluttet å være aktiv at kiloene kom. Med det mener jeg at det er ikke problematisk om ungene noen ganger får noe usunt, inaktiviteten som er blandt mange barn er det verre med.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg synes ikke dette forandrer noe, egentlig. Det er helt rimelig å anta at en matpakke reflekterer resten av en persons kosthold, spesielt når det er snakk om barn med overvekt og fedme, som dette tross alt handler om. Anekdoter fra personer som har spist Nugatti på skolen og likevel er slanke og friske er kanskje også det minst verdifulle for å tilbakevise en slik påstand når vi snakker om tiltak for å redusere og forhindre overvekt og fedme blant barn.

Jeg siterer også fra kilden din:

Hvis dette er tilfelle, så er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Vi kan ikke akkurat kjøre kampanjer for å lære noen å tilegne seg kunnskap, og hvis problemet er som du sier – at de med lavere sosioøkonomisk status på generell basis er i dårligere stand til å tilegne seg kunnskap – så er det et argument for å benytte regler fremfor informasjon, med mindre man mener at alle skal ta høyere utdanning.

Jeg tror ikke det er noen som mener at sammenhengen mellom sosioøkonomiske faktorer og overvekt/fedme fungerer på denne måten. At relasjonen ikke er direkte, men fungerer gjennom en rekke andre faktorer, er ganske åpenbart. Den tjener først og fremst et deskriptivt formål.

Hvis man snakker om matpakke og overvektige barn i korrelasjon så ja, en matpakke kan si noe mer om et kosthold. Men matpakkeregler vil gjelde alle barn, normale, overvektige, undervektige. Og jeg mener at slike matpakkeregler blir for svart hvitt, samt vanskelige å praktisere. Grunnen til at jeg bruker sjokoladepålegg eksemplet er for å vise hvor vanskelig det er å praktisere reglene. Du har en undervektig unge, kjempe kresen og veldig aktiv. Grovt brød med sjokoladepålegg går ned. Blir det forbudt så blir det plutselig veldig vanskelig å få ned mat i ungen. Skal man tillate det for et barn så blir det problem for de andre.

Regner med du ser den? Å stå og si at ja da får man tvinge barnet til å spise annet er lett. Å gjøre det er noe annet.

Jeg tror absolutt ikke regler er veien å gå. Er enig at passive kampanjer ikke fungerer. Derfor jeg foreslår at skolen kan ta seg av , er kunnskap til barna. Ser heller ikke noe negativt i å snakke med foreldre og gi de informasjon om kosthold. Mer direkte kunnskap istedenfor passiv kunnskap.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvis man snakker om matpakke og overvektige barn i korrelasjon så ja, en matpakke kan si noe mer om et kosthold. Men matpakkeregler vil gjelde alle barn, normale, overvektige, undervektige. Og jeg mener at slike matpakkeregler blir for svart hvitt, samt vanskelige å praktisere. Grunnen til at jeg bruker sjokoladepålegg eksemplet er for å vise hvor vanskelig det er å praktisere reglene. Du har en undervektig unge, kjempe kresen og veldig aktiv. Grovt brød med sjokoladepålegg går ned. Blir det forbudt så blir det plutselig veldig vanskelig å få ned mat i ungen. Skal man tillate det for et barn så blir det problem for de andre.

Regner med du ser den? Å stå og si at ja da får man tvinge barnet til å spise annet er lett. Å gjøre det er noe annet.

Jeg tror absolutt ikke regler er veien å gå. Er enig at passive kampanjer ikke fungerer. Derfor jeg foreslår at skolen kan ta seg av , er kunnskap til barna. Ser heller ikke noe negativt i å snakke med foreldre og gi de informasjon om kosthold. Mer direkte kunnskap istedenfor passiv kunnskap.

Ja, jeg ser absolutt hva du mener, det har jeg gjort hele veien. Samtidig så har det seg jo slik at overvekt blant barn er et mye større problem enn undervekt, og man er faktisk nødt til å gjøre noe med det på et eller annet tidspunkt. Samtidig tror jeg selv at det hverken er informasjonstilgang eller evne til å tilegne seg kunnskap som egentlig er problemet. Alle vet at Helsedirektoratet har kostholdsråd, og det er EKSTREMT enkelt å gå inn på nettsiden deres og finne dem. Dette er enkle retningslinjer for både barn og voksne med massevis av eksempler. For all del, man kan gjerne trøkke det enda mer i trynet på foreldre slik du foreslår, men det er en eller annen dissonans her når man faktisk ikke kan forutsette at foreldre bryr seg nok om ungene sine til å bruke fem minutter på internett for å tilegne seg kunnskap om hva de burde fôre dem med for at de ikke skal få diabetes.

Skal man gjøre noe annet enn regler, så er jeg derfor faktisk mer i favør av propaganda. Lag noen fine grafer som viser hvordan det går med helseindikatorene til barn som har et ræva kosthold. Informer heller om hva som faktisk skjer hvis du bare trøkker pizza, nuggets og pannekaker med sukker i trynet på ungene dine. Gjør det skambelagt å sende barna på skolen med kake i matboksen, rett og slett, og appellér til foreldres samvittighet. Det tror jeg faktisk hadde fungert som bare faen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Utifra debatten her høres det nesten ut som kresne, overaktive barn, som kun liker nugatti på brødskiva er et større problem enn økende overvekt blant barn :p

Og selvfølgelig tolkningen om at reglen kommer til å bli håndhevet med jernhånd, og utvising av skjønn skal for all del slåes ned på.

Det er morsomt hvor mye man greier å legge i en uttalelse som vel ikke utgjør mer enn to setninger.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
1.Erfaring er irrelevant i en diskusjon? Hvis erfaring hadde vært irrelevant så hadde vel hele verden fortsatt vært kommunistiske land (spissformulering). Erfaring er viktig for å få nyanse på debatten.

2. Kanskje du vil sende barnet ditt med kyllingsalat, mens andre vil sende med dem indisk gryterett og nanbrød.

Erfaring er irrelevant. Se bare på meg som nok en gang diskuterer med deg på tross av tidligere erfaringer som tilsier at du enten er ute av stand til å forstå det jeg skriver, eller velger å misforstå for å enklere kunne krangle videre.

For tredje gang: Det spørs på reglene. På hvilken måte er kyllingsalat versus indisk gryterett og nanbrød på noen som helst måte relevant i en diskusjon rundt hvorvidt unger bør spise brødskiver med nugatti som eneste næringskilde halve døgnet? Kan du være så snill å holde deg til poenget som faktisk fremsettes om du velger å gjøre enda et forsøk på å svare? Det er såvidt meg er bekjent ikke nugatti eller sjokade i indisk gryterett, og det er ikke typisk å ha søtpålegg på nanbrød, så.. hva var poenget ditt? :huh:

3. Men jeg sier ikke noe i mot kalorier inn/kalorier ut. Det jeg sier er at istedenfor matpakkeregulering så synes jeg at fysisk aktivitet er noe som kan bli regulert av skolen. Er du dypt uenig i det?

Neida, mer fysisk aktivitet er supert både for helse og for barnas evne til å konsentrere seg på skolen! Nå er dette dog en diskusjon rundt hvorvidt man skal prøve og bli kvitt de absolutt verste "mat"-valgene i et ledd for å bremse overvekt blant våre yngste. Du kommer ikke unna at energitett, næringsfattig mat kroppen ikke blir skikkelig mett av til 1-2 måltider hver dag i 15 år er en dårlig strategi for å ikke bli feit.

4. Ok, her leser du litt som du vil og tolker helt feil. Kunnskap er i dette samfunnet ofte i sammenheng med økonomi. Ikke alltid, men i stor grad. Hvertfall i land utenfor Norden (som beskrevet i artikkelen så er ikke Norden verstingene i verden akkurat).

Overvektige mennesker vil ikke gå ned i vekt om de blir rikere, men hvis de tilegner seg mer kunnskap om emnet så kan de gå ned i vekt.

Vi vet at overvekt skyldes mange faktorer, og mangel på kunnskap er en av dem.

Mangel på kunnskap, nja.. Kunnskapen er der. "Mangel på kunnskap" invokerer bilder av folk som ikke har mulighet til å tilegne seg kunnskap. Om noen veier 150 kg i Norge i 2014 og forsøker å skylde på manglende kunnskap bør de få en real ørefik og en støvel i ræva. Der det skorter er evnen og viljen til å tilegne seg relevant kunnskap, noe jeg mistenker også ligger til grunne for korrelasjonen mellom lav inntekt og høy kroppsvekt.

5. Det handler vel om å skape en bedre ordning rundt fastlegene. Jeg er helt enig med deg om at ordningen som er nå er helt ubrukelig. Tenkt ordning som kan fungere er fra da mor allerede kommer inn for å føde/fødselskontroll/etterkontroll så følges hun opp bedre om det overvekt inne i bildet.

Selv om ting ikke fungerer nå så betyr det ikke at det ikke kan bli bedre. Vi må alltid jobbe for å skape bedre løsninger.

Enig! Terskelen for å få litt veiledning av noen hvis fag er ernæring bør være mye lavere, når ernæring både kan være grunnen til og kuren for mange av vår moderne verdens største sykdommer.

6. Du henger deg for mye opp i det sjokopålegget. Vi snakker som sagt om matpakkeregler. Det betyr at all mat som ikke passer inn under disse ville bli forbudt, samt at det er lærer som skal avgjøre om maten er riktig eller ei. Hvis maten en med allergi av noen form har med seg ikke passer under reglene så skal vedkommende ikke få spise da?

Mitt syn på matpakkeregler er at det blir for svart hvitt. Ja, noen barn spiser sjokopålegg, andre spiser indisk kyllinggryte, noe spiser vafler sunne som usunne, andre spiser bare ost på skiva og aldri en eneste grønnsak til middag.

Du henger deg for mye opp i krangling på irrelevante og tøvete stråmenn. Matpakkeregler måtte av nødvendighet være generiske og ha som formål å kverke "værstingene". Som jeg poengterte i forrige post finnes det ingen allergi eller sykdom i verden som ville gjort "Søtpålegg på nista er ikke bra" til et problem.

For fjerde gang: Det spørs på reglene. Hva i alle dager skulle man forbydd som gjorde det til et problem å ha cøliaki, eller allergi mot hvitløk eller paprikafrukter, eller laktose- eller kasein-intoleranse?

Vennligst svar konkret på følgende:

Dersom det lot seg gjennomføre å forby søtpålegg i grunnskolen, slik at alle barn i 10 av sine 16 første leveår i alle fall fikk et måltid om dagen som inneholdt noe av verdi for kroppen (være det seg indisk gryte, lapskaus, gresk salat, lasagne, eller skiver med kjøttpålegg eller leverpostei med majones og agurk), ville de hatt et bedre eller et dårligere utgangspunkt enn de av dagens unger som spiser søtpålegg på nista hver dag?

Å pålegge et barn på skolen til å spise mat en ikke liker ser jeg hovedsakelig på som en stor unødvendighet. Dette vil bare skape dårlige relasjoner i forhold til mat og kanskje hovedsakelig gå utover de svakeste

Og jeg er helt enig med deg, mer kunnskap til folket. Foreldre, barn, unge, gamle. Mer penger til god undervisning av kosthold og ernæring.

Å pålegge ungene det blir vanskelig, ja, akkurat som å håndheve matpakkeregler på noe fornuftig vis ville blitt bortimot umulig. Det er, vil jeg påstå, foreldrene som avgjør hvorvidt ungene er kresne og vrange i matveien. Det finnes tross alt ikke mat som faktisk smaker vondt. Alt sånt sitter i hodet, og er avhengig av vaner og holdning til mat og nye ting.

Du snakker allikevel om noe helt irrelevant her. Hvem har sagt at vi skal pålegge et barn å spise spesifikk mat? Reglene alle andre enn deg snakker om å innføre er ting alà "Ikke søtpålegg på skolen", på lik linje med at jeg antar barn ikke får sitte i timen og drikke brus og gomle smågodt. Om ungen sulter ihjel om den ikke får spise Nugatti bør noen sende en bekymringsmelding til barnevernet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

6. Du henger deg for mye opp i det sjokopålegget. Vi snakker som sagt om matpakkeregler. Det betyr at all mat som ikke passer inn under disse ville bli forbudt, samt at det er lærer som skal avgjøre om maten er riktig eller ei. Hvis maten en med allergi av noen form har med seg ikke passer under reglene så skal vedkommende ikke få spise da?

Åh! Åh!

Dette så jeg faktisk ikke.

Kjapp kommentar.

Dette er ikke nødvendigvis hvordan regler fungerer.

Ta for eksempel reglene når det kommer til jakt.

I Norge er alt dyreliv fredet. Det er unntaket man har lov til å jakte på.

Det virker som om du mener at matpakkeregler automatisk betyr at "alt dyreliv er jaktbart, det er unntaket som er fredet"

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Erfaring er irrelevant. Se bare på meg som nok en gang diskuterer med deg på tross av tidligere erfaringer som tilsier at du enten er ute av stand til å forstå det jeg skriver, eller velger å misforstå for å enklere kunne krangle videre.

For tredje gang: Det spørs på reglene. På hvilken måte er kyllingsalat versus indisk gryterett og nanbrød på noen som helst måte relevant i en diskusjon rundt hvorvidt unger bør spise brødskiver med nugatti som eneste næringskilde halve døgnet? Kan du være så snill å holde deg til poenget som faktisk fremsettes om du velger å gjøre enda et forsøk på å svare? Det er såvidt meg er bekjent ikke nugatti eller sjokade i indisk gryterett, og det er ikke typisk å ha søtpålegg på nanbrød, så.. hva var poenget ditt? :huh:

Neida, mer fysisk aktivitet er supert både for helse og for barnas evne til å konsentrere seg på skolen! Nå er dette dog en diskusjon rundt hvorvidt man skal prøve og bli kvitt de absolutt verste "mat"-valgene i et ledd for å bremse overvekt blant våre yngste. Du kommer ikke unna at energitett, næringsfattig mat kroppen ikke blir skikkelig mett av til 1-2 måltider hver dag i 15 år er en dårlig strategi for å ikke bli feit.

Mangel på kunnskap, nja.. Kunnskapen er der. "Mangel på kunnskap" invokerer bilder av folk som ikke har mulighet til å tilegne seg kunnskap. Om noen veier 150 kg i Norge i 2014 og forsøker å skylde på manglende kunnskap bør de få en real ørefik og en støvel i ræva. Der det skorter er evnen og viljen til å tilegne seg relevant kunnskap, noe jeg mistenker også ligger til grunne for korrelasjonen mellom lav inntekt og høy kroppsvekt.

Enig! Terskelen for å få litt veiledning av noen hvis fag er ernæring bør være mye lavere, når ernæring både kan være grunnen til og kuren for mange av vår moderne verdens største sykdommer.

Du henger deg for mye opp i krangling på irrelevante og tøvete stråmenn. Matpakkeregler måtte av nødvendighet være generiske og ha som formål å kverke "værstingene". Som jeg poengterte i forrige post finnes det ingen allergi eller sykdom i verden som ville gjort "Søtpålegg på nista er ikke bra" til et problem.

For fjerde gang: Det spørs på reglene. Hva i alle dager skulle man forbydd som gjorde det til et problem å ha cøliaki, eller allergi mot hvitløk eller paprikafrukter, eller laktose- eller kasein-intoleranse?

Vennligst svar konkret på følgende:

Dersom det lot seg gjennomføre å forby søtpålegg i grunnskolen, slik at alle barn i 10 av sine 16 første leveår i alle fall fikk et måltid om dagen som inneholdt noe av verdi for kroppen (være det seg indisk gryte, lapskaus, gresk salat, lasagne, eller skiver med kjøttpålegg eller leverpostei med majones og agurk), ville de hatt et bedre eller et dårligere utgangspunkt enn de av dagens unger som spiser søtpålegg på nista hver dag?

Å pålegge ungene det blir vanskelig, ja, akkurat som å håndheve matpakkeregler på noe fornuftig vis ville blitt bortimot umulig. Det er, vil jeg påstå, foreldrene som avgjør hvorvidt ungene er kresne og vrange i matveien. Det finnes tross alt ikke mat som faktisk smaker vondt. Alt sånt sitter i hodet, og er avhengig av vaner og holdning til mat og nye ting.

Du snakker allikevel om noe helt irrelevant her. Hvem har sagt at vi skal pålegge et barn å spise spesifikk mat? Reglene alle andre enn deg snakker om å innføre er ting alà "Ikke søtpålegg på skolen", på lik linje med at jeg antar barn ikke får sitte i timen og drikke brus og gomle smågodt. Om ungen sulter ihjel om den ikke får spise Nugatti bør noen sende en bekymringsmelding til barnevernet.

Nå drar du diskusjonen ut. Jeg opplever at du leser mellom linjene og nekter å forstå. Men jeg gjør det ikke til en stor del av diskusjonen som du gjør nå.

Tanken med mitt eksempel med kyllinggryte er at det kanskje ikke går under matpakkereglene (hvordan du klarer å få til at jeg har sagt at det sjokolade i det, gjør meg forundret) eller at det går under reglene. Det betyr ikke at det barnet putter i munnen er sunt eller usunt. Du kan lage sunne og usunne varianter av det. Men disse reglene vil da nødvendigvis ikke komme til nytte.

Det er en diskusjon om hvordan vi skal jobbe mot overvekt blant barn. Og det er foreslått matpakkeregler. Jeg mener at istedenfor regler ovenfor mat så skal heller mer fysisk aktivitet implementeres i skolen.

Du kan godt si at du tror ikke mangel på kunnskap er problemet, men det er ikke tilfellet. For mangel på kunnskap er blant en del av problemet. Det viser informasjonen man henter inn.

Jeg tror at hvis du kan tilby barn variert mat på skolen som du foreslår istedenfor sukkerpålegg. Men da vil det være snakk om å få mat på skolen. Dette koster og i tillegg så vil det da alltids være problematisk med religion og allergi.

Vel, din mening om at kresne barn er pga hva foreldre gjør det til viser at du ikke har erfaring på område.

Tar du bort en stor del mat så blir det som å pålegge et barn å spise ting vedkommende mulig ikke liker.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Skjønner ikke at det går an å henge seg sånn opp i nugattien, det var jo bare et eksempel. Groenhaug sier ikke "ammagad, nugatti is the best thing evver, alle har godt av å spise nugatti hver dag, hele tiden!" det hun sa var et eksempel på at det ikke går an å lage noen regler som er så svart-hvitt på grunn av at noen (ikke alle...sikkert ikke mange...men noen) er så kresne at de må lokkes til å spise den brødskiva med nugatti og det er det eneste av "nistepakkemat" som ikke går i søpla. Det fins kanskje ikke mange barn som er så kresne, men om det er eneste måten å få i barnet mat mellom kl 8 og 16 på dagen, så syns jeg at det er fullt akseptert.

Det kan være mer nyttig å få innført fruktpause i forbindelse med et friminutt, i tillegg til den vanlige matpausen. Der man oppfordrer til at alle barna får med seg frukt/grønnsaker til den pausa (jeg har jobba på en skole som gjorde det slik, og alle barna gleda seg til fruktpausa og til å få vise de andre hvilken frukt de hadde fått med, og alle barna hadde med.) Da får man iallefall inn frukt/grønt i kosten.

Det er mer enn nok å holde styr på og registrere, og skjema som må fylles ut i hytt og pine, så det å gå i matpakken til alle 25 elevene i matpausa, for å passe på at de ikke har "ulovlig" pålegg på blir for meg litt fjernt. Tror heller det er bedre å fokusere på opplysning, mat og helse-undervisninga kan for eksempel nyttes i enda større grad til å lære om hva som er bra og ikke (nå har ikke jeg kunnskap på hva som blir gjort i de timene nå til dags, men når jeg gikk på skole selv så lagde vi mye kaker og søtt, det var alltid en middag + en dessert).

Mer aktivitet i skolen har det blitt, og det blir vel bare mer i tiden fremover har jeg inntrykk av. Hos oss har vi for eksempel uteskole en dag i uka nå (fra påske frem til sommerferien), så vi bruker den tida til å gå turer i nærområdet, og så har vi stasjoner med forskjellige fag, eller lærer om naturen, tegner ting vi finner osvosv. Vi flytter undervisninga ut og gjør den litt mer spennende enn bare tørrprat i klasserommet. Dette kan jo være noe andre skoler kan lære av, og mange skoler er jo på vei inn i samme tankegangen har jeg inntrykk av.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ja, jeg ser absolutt hva du mener, det har jeg gjort hele veien. Samtidig så har det seg jo slik at overvekt blant barn er et mye større problem enn undervekt, og man er faktisk nødt til å gjøre noe med det på et eller annet tidspunkt. Samtidig tror jeg selv at det hverken er informasjonstilgang eller evne til å tilegne seg kunnskap som egentlig er problemet. Alle vet at Helsedirektoratet har kostholdsråd, og det er EKSTREMT enkelt å gå inn på nettsiden deres og finne dem. Dette er enkle retningslinjer for både barn og voksne med massevis av eksempler. For all del, man kan gjerne trøkke det enda mer i trynet på foreldre slik du foreslår, men det er en eller annen dissonans her når man faktisk ikke kan forutsette at foreldre bryr seg nok om ungene sine til å bruke fem minutter på internett for å tilegne seg kunnskap om hva de burde fôre dem med for at de ikke skal få diabetes.

Skal man gjøre noe annet enn regler, så er jeg derfor faktisk mer i favør av propaganda. Lag noen fine grafer som viser hvordan det går med helseindikatorene til barn som har et ræva kosthold. Informer heller om hva som faktisk skjer hvis du bare trøkker pizza, nuggets og pannekaker med sukker i trynet på ungene dine. Gjør det skambelagt å sende barna på skolen med kake i matboksen, rett og slett, og appellér til foreldres samvittighet. Det tror jeg faktisk hadde fungert som bare faen.

Helt enig med deg at det er et større problem med overvektige og det må tas tak i. Men matpakkeregler rammer alle og det vil også derfor være en av grunnene til at det er vanskelig å gjennomføre.

Det med at informasjonen er lett tilgjengelig er en ting, men jeg tror de færreste vet hvordan de skal tilegne seg den. I tillegg så er overvekt forbundet med mange faktorer ikke bare mangel på kunnskap, men mangel på kunnskap er en av dem.

Folk lever som "før", de tror de spiser hjemmelaget god mat. I realiteten så spiser de halvfabrikata og beveger seg ikke. De tror det er sunt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nå drar du diskusjonen ut. Jeg opplever at du leser mellom linjene og nekter å forstå. Men jeg gjør det ikke til en stor del av diskusjonen som du gjør nå.

Tanken med mitt eksempel med kyllinggryte er at det kanskje ikke går under matpakkereglene (hvordan du klarer å få til at jeg har sagt at det sjokolade i det, gjør meg forundret) eller at det går under reglene. Det betyr ikke at det barnet putter i munnen er sunt eller usunt. Du kan lage sunne og usunne varianter av det. Men disse reglene vil da nødvendigvis ikke komme til nytte.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette engang. Ja, jeg drar diskusjonen ut når du tvinger meg til å dedikere store deler av svaret mitt til å påpeke at du gang på gang svarer på ting ingen har sagt. :p

Mener du at reglene vi her diskuterer skal diktere hva som er lov til å spise? I så fall forstår jeg problemet ditt, for det ville vært umulig å lage et slikt regelverk. Derfor snakker jeg og alle andre i denne tråden om et regelverk som ekskluderer enkelte matvarer, som f.eks. søtpålegget mange har med seg på nista hver eneste dag, år etter år.

At du diskuterer på et helt annet sett premisser enn resten av oss er ikke konstruktivt. Matpakkereglene er ikke ment å skulle definere alt som er lov å spise til lunch, men å fjerne noen av de absolutte verstingene ingen har noe nytte av å spise hver dag.

Det er en diskusjon om hvordan vi skal jobbe mot overvekt blant barn. Og det er foreslått matpakkeregler. Jeg mener at istedenfor regler ovenfor mat så skal heller mer fysisk aktivitet implementeres i skolen.

..og jeg har påpekt at fysisk aktivitet ikke gjør en døyt forskjell i overvektsproblematikken. Mer aktivitet stimulerer mer hunger, som fører til høyere matinntak. Om kvaliteten på næringen man inntar er dårlig nytter det ikke med all verdens aktivitet, når aktiviteten fører til økt hunger som tilfredsstilles med et par skiver ekstra med Nugatti.

Du kan godt si at du tror ikke mangel på kunnskap er problemet, men det er ikke tilfellet. For mangel på kunnskap er blant en del av problemet. Det viser informasjonen man henter inn.

Greit, definisjonssak. Det vi kan være enige om er at det ikke finnes noen mangel på informasjon. Klart mangel på kunnskap er et problem. Poenget mitt var at informasjon finnes i overflod, så mangel på kunnskap må skyldes manglende evne og/eller vilje til å bruke et absolutt minimum av tid og anstrengelse på å søke informasjon. Det virker også logisk at denne manglende evnen/viljen til å bruke 10 minutter på å søke informasjon om det viktigste du har —nemlig helsa di— også fort kan ligge til grunn for dårlige sosiale og økonomiske kår. Klarer man ikke å engasjere seg nok i egen helse til å holde noenlunde alminnelig kroppsvekt, så klarer man antagelig heller ikke å jobbe mot utdannings- eller karriære-relaterte mål.

Jeg tror at hvis du kan tilby barn variert mat på skolen som du foreslår istedenfor sukkerpålegg. Men da vil det være snakk om å få mat på skolen. Dette koster og i tillegg så vil det da alltids være problematisk med religion og allergi.

Jepp, mat på skolen hadde vært flott, men det er en veldig dyr utopi. Dog tror jeg at pengene det hadde kostet fort hadde vært innspart i det lange løp satt opp mot at en stor og voksende andel av fremtidens arbeiderskare starter livet som syke og overvektige. Det blir ikke friske, gode skattebetalere av denslags.

Vel, din mening om at kresne barn er pga hva foreldre gjør det til viser at du ikke har erfaring på område.

Jeg har erfaring i den grad at jeg har familie, fettere og kusiner i alle aldre, en lillesøster, og var barn selv for ikke så alt for mange år siden. Den eneste maten som faktisk smaker vondt er mat som det er eller kan være farlig å spise (råtten/muggen/rå mat, bitter/giftig mat, osv). Det er ingen logikk i at brød med leverpostei faktisk skal smake så vondt at det ikke går an å spise det.

Klart, unger går gjennom sine perioder med nekting, skriking, og oppdagelse av og kamp om sin individualitet. Et barn av foreldre som spiser et stort og bredt repertoar av mat og som har et lystbetont forhold til mat, farger, og smak vil antagelig spise det meste, like mye, og være villig til å smake på ny mat.

Går det derimot i potet, posesaus, og anonyme kjøttstykker krydret med pepper, og brødskiver med Nugatti, Prim, eller brunost med syltettøy.. Om barnet i tillegg stadig hører foreldrene si "æsj", "gidder ikke..", "slitsomt", og "liker ikke" i forbindelse med mat..

Nei, klart foreldre ikke har noen effekt på barns matpreferanser og -vaner. Det er genetisk, eller hva? ;)

Tar du bort en stor del mat så blir det som å pålegge et barn å spise ting vedkommende mulig ikke liker.

Herrejemeni! Hva og hvem diskuterer du egentlig med? Kan du vennligst, for the sake of my sanity, slutte og dikte opp meninger og utsagn du kan tilskrive dine meddebattanter for å gjøre det lettere for deg å argumentere? :facepalm:

Så langt jeg kan se har folk i denne tråden snakket om ting som søtpålegg, en påleggsgruppe som gir omtrent samme næringsverdi som å legge ei melkesjokoladeplate på brødskiva. I hvilket univers er søtpålegg "..en stor del mat.."..?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...