Jump to content
Cazorla

Debatt: Hypermobilitet - skadeprevansjon eller skadeårsak?

Recommended Posts

I denne tråden ønsker jeg innspill nærmest utelukkende fra profesjonelle i helsesektor som inkluderer fysioterapeuter, manuellterapeuter, ortopeder og leger. Jeg vet at det er mange kunnskapsrike på forumet ellers, men vil ha svar fra de med grundig helhetlig utdannelse innenfor anatomi, fysiologi, biomekanikk osv. og behandlingserfaring. :)

Edit: Etter private samtaler med Kjetil, har vi kommet fram til at trådens første innlegg ikke addresserte temaet godt nok, men beklageligvis ble rettet mer mot et personlig tilfelle jeg selv har slitt med. Jeg ber derfor at det ikke blir lagt for stor vekt på diskusjonen under, men heller trådens opprinnelige innlegg for nykommere i tråden.

Så temaet er altså hypermobilitet. De fleste som nettopp har begynt med styrketrening, får veldig fort kjennskap til sine begrensninger når det kommer til mobilitet. De får ikke utført øvelser riktig, fordi de har ledd og muskler som er for stive. Et naturlig motmiddel har selvsagt vært å tøye ut, og gradvis bygge seg opp den nødvendige bevegeligheten.

Hypermobilitet, slik jeg definerer det, er når leddene har fått et slikt bevegelsesutslag, at det begynner å bikke den andre veien. Rett og slett at du har blitt for tøyelig. At det ikke lenger er skadeforebyggende, men tvertimot gjør at muskelen utilsiktet dras igjennom bevegelsesbaner hvor ligamenter og stabiliserende muskulatur ikke er i stand til å håndtere store, eksplosive belastninger på samme måte som før.

Det jeg tyr til ekspertene til, er for å definere mengden tøying som kan anbefales for ulike isolerte ledd. Kneleddet vil jeg starte med å si at naturligvis har forskjellige begrensninger i forhold til albueleddet. Dette på bakgrunn av at det er ulike ligamenter, kroppsdelen utsettes for ulik tyngde og vinkel på belastninger, og tåler også ulikt.

Et spesifikt eksempel jeg så på var soleus uttøying, der en også tøyer plantar fleksjon i foten (ankelmobilitet). Et eksempel på utførelse av slik tøying vises under:

a10103423.jpg

Jeg tar kun for meg denne tøyingen fordi jeg har personlig opplevd problematikken med hypermobilitet på dette området. Jeg ønsker samtidig at det sees helhetlig på problemet, og at det også besvares i forhold til andre ledd i kroppen (da helst de mest utsatte som kne og skulder).

Mine isolerte uheldige virkninger av tøying 5 ganger i uka, var at jeg fikk veldig mye slakk i kneet i vanlige aktiviteter. I et innhopp følte jeg at kneet skjøt altfor langt fram, og at den eksentriske bremsefasen begynte i et område der kneet virket sårbart og ustabilt. Dette som konsekvens av svært høyt bevegelsesutslag. Også med vanlig gange kunne denne slakken merkes, ved at kneet på sett og vis flekterte unormalt mye ved nedslag enn hva som normalt var.

Jeg ønsker derfor fra de med masternivå og erfaring med behandling, å gi noen generelle retningslinjer på hvert individuelle ledd, om hvilken grad av mobilitet en er ute etter, og hvor mye og intensiv tøyingen må være for å møte disse kravene - og derav også hvor mye som er for mye.

Jeg synes det er et spennende tema fordi det er et mindre dokumentert tilfelle enn for stive ledd og muskler, og fordi variasjonene mellom ulike ledd gjør at en nødvendigvis ikke kan forvente å tøye ulike ledd med samme mengde. Mengde, er her et kvantifiserbart og viktig poeng!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Finnes sikkert en og annen! Er overraskende mange med bred utdannelse her inne, selv om ortopeder kanskje er å håpe om litt mye. Nå er det heller ikke de som nødvendigvis kan mest om akkurat dette tilfellet. Jeg vil imidlertid at svaret skal være underbygget av ikke bare tilfeldig lesing på nettet (selv om det er imponerende hvor mye kunnskaper enkelte har klart å skaffe seg ved dette), men en mer komplett forståelse for det medisinske.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva med å oppsøke en ortoped eller fysio? Du skjønner vel at det kun blir spekulering for alle mann alle når man kun har DIN beskrive og oppfatning. Man må gjøre fysiske tester for å undersøke deg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kjetil1234 Jeg har selvsagt tatt tak i problemet allerede og er vekselvis under behandling. Opprettet tråden for debatten sin skyld, noe jeg forståelig nok ikke har anledning til å ta opp med en travel fysioterapeut i arbeidstid. Spørsmålet vi diskuterer, er rett og slett om det finnes tøyningsøvelser som med en viss stor mengde kan løsne for mye opp i forhold til ledd, ligamenter og muskler, og dermed være skadeforårsakende i stedet for forebyggende slik tøying egentlig har til hensikt å være. Og dette trenger ikke å gjelde generelt, men gjerne også i spesifikke ledd av kroppen (knær blir det viktigste).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

;) (Tadam!)

Og da kommer det spennende inn i tråden. Hva er riktig mengde og hvilke øvelser bør en være spesielt påpasselige med? Er det noen som kan tøyes grenseløst, mens andre har svært lett for å ha negativ effekt ift. overstrekking etter kort tid (et par måneder)? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her kommer ERFARING med i bildet. Vurdering for hva som skal strekkes bør tas ut i fra hvilken øvelse som er vanskelig. Om ingen øvelse er vanskelig, så ikke strekk!

En coach må se på deg og utførelsen din for å bedømme dette. Alt her tilsier at du har såpass lite erfaring på gymmet at du ikke klarer det selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du skriver innledningsvis at du kun ønsker svar fra ortopeder, manuellterapeuter, leger o.l, og dermed har du lukket debatten allerede før du har startet den. Deretter sier du at du spesifikt ønsker svar på hvorvidt du bør tøye soleus slik du gjør, noe Kjetil korrekt besvarer med at det vil være umulig å gi deg tilbakemeldinger på dette utifra dine vurderinger og ikke en klinisk vurdering. Dette responderer du på med å endre temaet du innledet med over til "... om det finnes tøyningsøvelser som med en viss stor mengde kan løsne for mye opp i forhold til ledd, ligamenter og muskler, og dermed være skadeforårsakende i stedet for forebyggende slik tøying egentlig har til hensikt å være", et spørsmål man ikke trenger å være lege for å besvare, men som alle kan ha en til dels opplyst mening om. Igjen får du et korrekt svar fra Kjetil som jeg fritt omskriver til "alt er relativt", og med dette har du svaret fra meg også, og antakelig alt annet helsepersonell eller idrettsfysiologer o.l. Det sier seg selv at både for mye og for lite (dersom det er et problem den ene eller andre veien) ikke har noen gevinst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg anerkjenner deres tilføyelser til forumet, deres brede kunnskap og erfaring innenfor vektløfting som amatører. At dere deler den, blir unektelig satt stor pris på av folk flest. Jeg må likevel spørre om hvorfor dere til tross for den opprinnelige oppfordringen, velger å utagere og ta del i tråden? Kjetil forsøkte seg først med PM, som var riktig gjort, men gikk etter hvert som han følte at han hadde rett i sin sak, over til å kommentere tråden som om det skulle være et persontilfelle - og ikke en profesjonell debatt rundt temaet med referanser til undersøkelser og kjennskap til anatomi og fysiologi på masternivå som eneste - absolutt eneste, kriterium. At deres tilstedeværelse preger tråden, mener jeg er en direkte undervurdering av verdien til profesjonelle og nivået på kompetansen deres. Dere sidestiller rett og slett dere selv med folk som har hatt 4 års eller mer utdannelse innenfor sitt felt, og mener dere kapable til å svare med samme nyanse på i utgangspunktet enkle spørsmål. For ja, det er enkle grunnleggende spørsmål, men med potensielt avanserte svar avhengig av kunnskapsnivå.

Jeg må få understreke at tråden ikke går ut på å finne en diagnose. Den går ut på generell veiledning om tøying i forhold til skadeforebygging, og tydeliggjørelsen av to ekstremer med hver sine uheldige virkninger. Å være for stiv er noe de aller fleste møter når de begynner med vektløfting, og er derfor det best dokumenterte. Å følge tøyeprogram til et punkt der tøyelighet blir problematisk, er imidlertid en annen side av samme sak som er mindre belyst. For å si noe konstrukstivt og generelt, må en vite noe mer. En må kunne om isolerte ledd; ligamentene, senene, fester og utspring, bendannelse, fibersammensetning i muskler, nerver, evne til reperasjon osv. Essensielt er det viktig å kunne ned til minste detalj hvordan komponentene fungerer enkeltvis, og tilslutt hvordan de fungerer som system, for å kunne gi et så korrekt og detaljert svar som mulig. Jeg søker derfor tilbakemelding fra de som har kunnskap på masternivå, for å unngå store fallgruver; folk som har stor, men spredt kunnskap, og ikke en strukturert kompetanse på området. Det synes jeg at folk burde kunne respektere uten at jeg blir beskyldt for å hyle etter gratistimer fra ortopeder osv.

At jeg har benyttet en av skadene mine som eksempel, er bare for å ha en knagg å ta utgangspunkt i. Selvsagt med et av områdene der flest har problemer, nemlig kneet. Er det forskjell på å tøye muskler rundt kneet (f. eks. soleus og påfølgende ankelmobilitet) og det å tøye en muskelgruppe som hoftebøyerne? Isolert sett, hvilke ledd tåler juling, og hvilke gjør ikke det. Og i hvilken grad skal en isolert sett fokusere på å tøye de ulike leddene på generell basis?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror heller det er du som overvurderer problemene dine enn at vi undervurderer ortopedene. Det er ikke akkurat rakettforskning det er snakk om her. Hver dag ser jeg hypomobilitet i ankler, skuldre, rygg, osv, og overraskende ofte er det så enkelt som å styrke stabilisering rundt leddet og jobbe med aktivering, evt strekking av antagonist. Som jeg sa tydelig, umulig å svare noe annet enn generelt uten å ha sett på vedkommende. Og du vil ha spesialistuttalelse men på generell basis? Det er vel nesten det samme som å be om et google-svar.

Men siden du på død og liv vil ha en masteruttalelse på fitnessblogg-tråden din, melder jeg meg herved ut.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk, det setter jeg pris på. :) Essensielt, er det nesten et Google-svar jeg er ute etter, bare at jeg ikke tror de indekserer og filtrerer artikler like godt som f. eks. vitenskapelige PubMed. Samtidig er grunnen til at jeg spør allerede utdannet personell, at de har utstrakt viten om temaet. For å si det på en annen måte, de har deler av Google / PubMed integrert i hjernen sin, og klarer ut i fra den totale vitenen, å treffe nyanser som kan vise seg å være av større betydning. Jeg søker etter generelle retningslinjer, med dette som basis. Det tror jeg har blitt gjort ordentlig klart nå, så oppfordrer alle til å respektere forespørselen på lik linje med Kjetil, selv om det bare er Fitnessbloggen. :cat:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jesus CHRIST, people. Det er lov til å spørre om akkurat det man vil og etterlyse akkurat den kompetansen man ønsker hos de som svarer i ens egen tråd uten at man skal få det man skriver plukket fra hverandre og bare ende opp med en metadiskusjon. Trekk til deg katteklørne, Indiska.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Må ta noe av det på min kappe og. Åpningsinnlegget har nå blitt redigert for å i større grad vektlegge det generelle ved henvendelsen. I utgangspunktet virket det litt som om jeg trengte hjelp med en banal diagnostiering av eget problem, men det stemmer ikke ettersom jeg allerede er under rehabilitering hos manuelterapeut og har relativt ok innsikt i hva som er galt spesifikt med meg. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg samarbeider med ortopeder i min jobb og for å være ærlig så tror jeg at ikke at de prioriterer å bruke sin tid på å henge på fitnesssbloggen (Jeg lurer også egentlig hvorfor jeg bruker min tid på å skrive her hehe). Anyways jeg tror det er lite sannsynlig at du får noe svar fra dem her. Når det gjelder ditt problem så skal jeg prøve å svare så kort det lar seg gjøre:

1. Ja i teori kan man ha så "god" mobilitet i et ledd at dette kan påvirke leddet i en negativ retning. Du har for eks. Ballettdansere som utfordrer hoftebevegeligheten til de grader med medfølgende hofteproblemer som i verste fall kan føre til at vedkommende vil trenge nye hofter i en alder av 40. Du har også de som har medfødt hypermobilitet

(for eks. de som har hypermobile skulderledd) som også vil ha en eller annen form for "issues". For mange av de er styrkeøvelser for eksempel benkpress helt utelukket i og med dette kan trigge en luksasjon (ledd ut av posisjon).

Når det gjelder hvor mye man skal tøye så er dette veldig kontekstavhengig (Aktivitetsnivå, hva slags aktivitet man driver med, medfødte mekaniske forhold, hva slags øvelser man utfører, etc etc). Har du stive ledd si vil selvfølgelig hjelpe med tøyning. Har du derimot ganske fleksible/mobile ledd så er kanskje tøyning ikke det første som står i prioriteringslista. Det finnes dessverre ikke noe fasit men jeg er en sterk tilhenger av Den gyldne middelvei. Altså hvis du allerede har oppnådd god ankelbevegelighet så bør du redusere antall gangene du jobber med mobiliteten der og fokusere heller på å vedlikeholde i ny og ne istedenfor.

2. Du har et problem som høres så spesifikt at det er vanskelig å gi konkrete tips over the internetz uten en biomekanisk analyse av ditt gangmønster og uten en grundig klinisk undersøkelse. Fint å sjekke om du har vanlg bevegelsesutslag i ankelen eller om du faktisk har hypermobile og evt ustabile ankler.

Uansett en liten bøy i knærne under gange (I det øyeblikket der hælen treffer bakken for eksempel) er ikke uvanlig. En bøy på rundt 5 ° er ganske vanlig å ha. Jeg for eksempel har aldri strakt kne når hælen treffer bakken under gange (Derimot har jeg en relativ stor bøy uten at det plager meg). Har man for eks større knefleksjon i denne fasen av gangen (for eks 10° og oppover) så kan dette bli problematisk over tid i form av fremre knesmerter. I ditt tilfelle så kan det være at faktisk, siden du har oppnådd en bedre mekanikk under gange grunnet bedre ankelmobilitet, at Quadricepsmuskulaturen og seneapparatet på forsiden må rett og slett jobbe litt mer under gange og derfor opplever du ubehag på fremsiden av lår, men dette er bare synsing fra min side.

Det ville også vært fint å sjekke din bøyeteknikk i forhold til hvor mye knærne dine vandrer fremover og evt gjøre små korreksjoner (fotstilling/beinstilling, type av bøy du kjører) underveis.

Det lureste er uansett å få en god oppfølging av en terapeut med peiling i dette feltet (Selv om dette ikke er rakettforskning ifølge Kjetil) og samtidig få tips av en dyktig PT med videre utdanning innen biomekanikk :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dette svaret likte jeg veldig godt Jimmyboy! :) Hovedspørsmålet i tråden er om det er mulig å kvantifisere den gyldne middelvei, eller om det er såpass avvik mellom ulike personer at det er en saga blott. Da tenker jeg å begrense meg til individer som driver hverdagslig aktivitet, som i høyeste grad inkluderer vanlig gange, løping og hopping.

Du er nok heller ikke helt på jordet med teorien om quadtricepsmuskulaturen og seneapparatet på forsiden. Det er noe jeg trener opp per dags dato faktisk, på oppfordring av terapeut - i tillegg til at jeg har redusert mengde tøying til et nivå som egner seg bedre for mildt vedlikehold.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...