Jump to content
Drlegendary

Overvektige får gratis parkering, Jørgen Foss.

Recommended Posts

Fatter ikke hvor folk drar inn besluttningen at: Feit = Lat.

Fedme har ingenting med latskap å gjøre, heller manglende evne til å kunne kontrollere sine behov. Kan sette dem i bås som foreksempel røykere. Alle som sier en person som er feit må trene mer for å bli tynn syns jeg blir litt kunnskapsløst. Spis mindre enn hva kroppen forbrenner og du vil gå ned i vekt. Så enkelt, likevell så vanskelig for mange.

Flott å gi ekstremt overvektige HC kort, da dette er en sykdom. Ja den er selvforskyldt, men resultatene av overvekten kan ødelegge knær, ledd, og andre ting. Blir litt som å nekte snowboardkjøreren som ble lam et kort pga han selv valgte å sette utfor.

Jeg føler 90% av denne tråden består av "generalisering". Feit er ikke lik lat. Men mange som er overvektige/sykelig overvektige kommer av at de gjennom en årrekke har vært nettopp late. Og da kan en "gradvis" komme i form igjen ved å gradvis øke aktivitetsnivået. Dette er for NOEN, og ikke ALLE. Sykelig overvektig kan komme av mange årsaker, men at latskap er årsaken til noen av de, er det ikke tvil om. Om dette igjen har ført til sosial angst, depresjon o.l. osv som igjen har forverret tilstanden, kan jeg ikke uttale meg om. Men om et økt aktivitetsnivå gjennom fler år kan nettop bekjempe EN DEL av de overvektige, er det liten tvil om.

Har flere eksempler på venner, som har vært sykelig overvektige, orket nesten ikke bevege seg utenfor døra på årevis, og fikk etterhvert sosial angst. 2 av disse, begynte med å gå daglige små turer, og over tid økte lengre og intensitet. Det er ikke noen vidunderkur, men det kan kurere enkelte tilfeller. Sist jeg var på ferie i hjembygda, og var med på fotballtrening, var han ene av disse der, og jeg kjente han ikke igjen med det første (2-3 år siden jeg hadde sett han sist).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Lat er et meget bredt begrep, men føler ikke det passer godt inn under generaliseringen "feit". Joda man kan si de er late for de ikke gidder å trene osv. Men roten til problemet er jo noe helt annet. Svikt av selvkontroll. Selv om jeg trener 15 timer i uken, så er jeg lat. Det har mer med holdning å gjøre. Alle kan gå å trene, men det hjelper så lite om man trykker i trynet 15 kilo marsipan etter økten. Mange overvektige gjør nettopp dette, trener så svetten flyr, legger ut bilder på facebook/Insta/snap der de står i en dam av egen svette, for å så gå hjem og trykke i trynet. Latskap?

Her kommer jeg hjem etter en treningsøkt, åpner kjøleskapet, ser sjokoladen, lar den ligge og spiser ris og kylling. Etter måltidet tar det meg nøyaktig 1 minutt å rydde opp etter meg, men jeg gidder ikke, og utsetter det til neste dag. Dette er latskap. Av de lateste menneskene jeg har møtt har ca 80% gått på idrettslinja, og det har ingenting med fedme å gjøre, men holdning.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Er det noe jeg har lagt merke til etter at jeg ble over middels interessert i trening og kosthold, var at likesinnede veldig ofte også har fordommer mot overvektige mennesker. Mye mer enn gjennomsnittet.

Jeg lurer på om det kommer av at man er så fornøyd med egen innsats og resultater, at man samtidig forakter sitt tidligere utrente/usunne jeg, og da også overvektige som gjerne kan være ekstreme versjoner av "sitt tidligere jeg".

Eller kanskje det er den klassiske trykke andre ned for å heve seg selv tankegangen. "Jeg har vilje og får de resultatene jeg jobber for", mens "feite er late, egoistiske, viljeløse og får dermed heller ingen resultater å vise til". Eventuelt "Jeg hyller den som endrer livsstil og slanker seg/blir sunn, mens de som bare er feite har jeg ikke noe til overs for".

Et slikt syn er elitistisk og egoistisk. Det er kun styrke og resultater som teller. Alt annet er betydningsløst. Har man ikke styrke til å endre livsstil, så er man bare lat og egoistisk. Om grunnen til at man ikke har denne styrken skyldes fysiske eller psykiske utfordringer er irelevant. "Klarer jeg å trene og bli sterk, så har ingen andre en unnskyldning".

Akkurat som om alle mennesker er sammenlignbare?

En person kan vokse opp i en elsket og ressursterkt familie, hvor man fra barnealder har hatt et sunt kosthold og et nettverk av familie og venner som har oppfordret til idrett og bevegelse. Det kan være genetiske forutsetninger som at personen ikke har lett for å legge på seg.

På den annen side kan det være være massevis av grunner til at trening og helse ikke har fokus overhodet. Eksempelvis ved foreldre som har rusproblemer eller andre soiale utfordringer. Enkelte har genetisk også lettere for å legge på seg. Ved psykiske problemer er det også en rekke medisiner som direkte påvirker kroppsvekt.

Men nei, alle har like forutsetninger? Og de som ikke klarer det JEG klarer er late og egoistiske?

Jeg er glad jeg ikke er så enfoldig at jeg har et sånt syn, men blir samtidig skremt og oppgitt over dere som har det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Zigma

Er helt enig med deg at om folk har et slikt syn, er det skremmende.

Selv har jeg hverken fordommer eller generaliserer. Men er veldig mye snakk om at "alle sykelige overvektige ikke kan noe for det selv" e.c.t.

For noen er det bevisste/ubevisste valg en har tatt opp igjennom årene som gjør at en er i den situasjonen i dag.

Ingen mennesker er sammenlignbare, og folk har ikke like forutsetninger. Men syns det blir for lett å si at "Ingen sykelige overvektige har/ kunne hatt mulighet til å endre livsstil og blitt sunne, det er ikke deres feil, og de har ikke mulighet til å endre livet sitt. Alt er enten miljø, arv, gener, osvosv".

Er en grunn til at det heter "sykelig overvektig", det er en sykdom, og sykdommer kan både være selvpåførte og ikke.

Problemet er at når det har gått så langt at de er "sykelig overvektig" er det en diagnose, som sier at overvekten tærer og skader resten av kroppen (organer, ledd m.m.) .

Jeg vil bare poengtere at for de som er sykelige overvektige, men finner motivasjon og klarer å endre livsstil og slik selv klare å komme ut av denne sykdomssituasjonen, så er det all mulig creds.

Initiativet om HC parkering for sykelige overvektige, kan være ugunstig ved at det vil bli gitt ut for mange slike, og at de som ennå ikke er "sykelige overvektige" vil få slike, og da bevege seg enda mindre.

Det er ikke noe tvil om i dag (for de som har vært hos litt forskjellige fastleger), at noen gir deg den resepten / sykemeldingen du vil ha, for å få deg ut av kontoret, og få betalt for 1 pasient av staten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

XtrM

Selv har jeg hverken fordommer eller generaliserer. Men er veldig mye snakk om at "alle sykelige overvektige ikke kan noe for det selv" e.c.t.

For noen er det bevisste/ubevisste valg en har tatt opp igjennom årene som gjør at en er i den situasjonen i dag.

Er det mye snakk om det? Det har jeg ikke fått med meg. Det er i alle fall ikke det jeg prøver å formidle. Mange overvektige kan sikkert ha forutsetninger for å gjøre mye selv for egen livssituasjon, men hvorfor late som om vi har forutsetninger for å si noe om overvektige som gruppe eller på individnivå av den grunn?

Poenget mitt er at vi veit ikke en dritt. Så da kan vi heller holde fordommene for oss selv.

Ingen mennesker er sammenlignbare, og folk har ikke like forutsetninger. Men syns det blir for lett å si at "Ingen sykelige overvektige har/ kunne hatt mulighet til å endre livsstil og blitt sunne, det er ikke deres feil, og de har ikke mulighet til å endre livet sitt. Alt er enten miljø, arv, gener, osvosv".

Igjen, det jeg prøver å si er at man bør enten jobbe med egne fordommer og INNSE at man selv ikke har nok informasjon til å vurdere om noen har gode nok forutsetninger til å endre livsstil. Eventuelt holde fordommene for seg selv, hvis man ikke har noe konstruktivt å bidra med.

Initiativet om HC parkering for sykelige overvektige, kan være ugunstig ved at det vil bli gitt ut for mange slike, og at de som ennå ikke er "sykelige overvektige" vil få slike, og da bevege seg enda mindre.

Det er ikke noe tvil om i dag (for de som har vært hos litt forskjellige fastleger), at noen gir deg den resepten / sykemeldingen du vil ha, for å få deg ut av kontoret, og få betalt for 1 pasient av staten.

I så fall innebærer det ingen endring utfra hvordan situasjonen er pr i dag. Det er fastlegen som kan skrive legeattest på at en person har et funksjonsproblem (uavhengig overvekt) og tildele HC parkering. Men du har rett i at systemet kan utnyttes (det kommer ann på legen, men det er allikevel uavhengig av overvekt).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Er det noe jeg har lagt merke til etter at jeg ble over middels interessert i trening og kosthold, var at likesinnede veldig ofte også har fordommer mot overvektige mennesker. Mye mer enn gjennomsnittet.

Jeg lurer på om det kommer av at man er så fornøyd med egen innsats og resultater, at man samtidig forakter sitt tidligere utrente/usunne jeg, og da også overvektige som gjerne kan være ekstreme versjoner av "sitt tidligere jeg".

Eller kanskje det er den klassiske trykke andre ned for å heve seg selv tankegangen. "Jeg har vilje og får de resultatene jeg jobber for", mens "feite er late, egoistiske, viljeløse og får dermed heller ingen resultater å vise til". Eventuelt "Jeg hyller den som endrer livsstil og slanker seg/blir sunn, mens de som bare er feite har jeg ikke noe til overs for".

Et slikt syn er elitistisk og egoistisk. Det er kun styrke og resultater som teller. Alt annet er betydningsløst. Har man ikke styrke til å endre livsstil, så er man bare lat og egoistisk. Om grunnen til at man ikke har denne styrken skyldes fysiske eller psykiske utfordringer er irelevant. "Klarer jeg å trene og bli sterk, så har ingen andre en unnskyldning".

Akkurat som om alle mennesker er sammenlignbare?

En person kan vokse opp i en elsket og ressursterkt familie, hvor man fra barnealder har hatt et sunt kosthold og et nettverk av familie og venner som har oppfordret til idrett og bevegelse. Det kan være genetiske forutsetninger som at personen ikke har lett for å legge på seg.

På den annen side kan det være være massevis av grunner til at trening og helse ikke har fokus overhodet. Eksempelvis ved foreldre som har rusproblemer eller andre soiale utfordringer. Enkelte har genetisk også lettere for å legge på seg. Ved psykiske problemer er det også en rekke medisiner som direkte påvirker kroppsvekt.

Men nei, alle har like forutsetninger? Og de som ikke klarer det JEG klarer er late og egoistiske?

Jeg er glad jeg ikke er så enfoldig at jeg har et sånt syn, men blir samtidig skremt og oppgitt over dere som har det.

Fullstendig spot-on. Her oppsummerte du faktisk absolutt alt som er i veien med trening- og kostholdskulturen. Du kan bytte ut "overvektige mennesker" med "deppa mennesker", "stressede mennesker", "gravide mennesker", "religiøse mennesker", "spiseforstyrrede mennesker", "sosialistiske mennesker" eller en hvilken som helst annen gruppering, og poste det i hvilken som helst diskusjonstråd her inne.

Utgangspunktet er alltid en selv; om jeg klarer noe, så kan alle andre klare det, og om jeg ikke har problemer med noe, så har ingen andre det heller. Løfter man tungt og spiser hveldi sundt, så har man funnet meningen, løsningen og fasiten, og i kraft av dette har man legitimitet og tyngde nok til å være skråsikker og bastant på det aller meste. Heldigvis er det også en del som argumenterer skikkelig for seg, men de tilhører fåtallet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Det hele koker ned til noe ganske enkelt. I motsetning til mesteparten av menneskers karaktertrekk, er personlighetstrekk som fører til overvekt svært synlige for andre. Overvektige mennesker minner folk på sider ved seg selv de kanskje ikke liker - eller sine egne mindreverdighetskomplekser. Du vil for eksempel sjelden finne en mer dedikert tjukkashater enn en som har vært feit selv. De ser alle kompleksene de hadde hver gang de ser en tjukk person, og møter vedkommende med tilsvarende aggresjon.

Man kan ikke til en like stor grad se på folk at de er idioter, at de mangler empati eller liknende. Heldigvis skal det ofte ikke så lmange innlegg på internett til før man oppdager det. Jeg digger at team Y U NO RESPEKK MY LIFESTYLE oppriktig mener at det er helt greit at overvektige personer med forflytningsproblemer burde isoleres fra omverdenen som en straff.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Er det noe jeg har lagt merke til etter at jeg ble over middels interessert i trening og kosthold, var at likesinnede veldig ofte også har fordommer mot overvektige mennesker. Mye mer enn gjennomsnittet.

Jeg lurer på om det kommer av at man er så fornøyd med egen innsats og resultater, at man samtidig forakter sitt tidligere utrente/usunne jeg, og da også overvektige som gjerne kan være ekstreme versjoner av "sitt tidligere jeg".

Her tror jeg vi er inne på noe.

Mennesker er selvsentrerte vesner. Måten vi opptrer og behandler andre på reflekterer alltid tilbake på oss selv - mennesker vi misliker, misliker vi ofte på grunn av at de representerer sider ved oss selv som vi misliker. Vi er altså misfornøyde med ett eller annet ved oss selv, men tar det ut på eksterne representasjoner av det.

Alternativt så har vi andre problemer med selvet som gjør at vi fokuserer og langer ut mot andre.

Fordi ingen voksne, sunne, sjelelig friske mennesker som har et avbalansert forhold til seg selv og sitt liv bruker energi på å mislike tilfeldige fremmede.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Fordi ingen voksne, sunne, sjelelig friske mennesker som har et avbalansert forhold til seg selv og sitt liv bruker energi på å mislike tilfeldige fremmede.

Veldig enig dette.

Greit nok - alle har sine fordommer.

De fleste har derimot ikke et behov for å spy fornærmelser ut mot de som faller inn under disse fordommende. Mennesker som for eks. hevder at "feite er late", "negere er kriminelle", "jøder er tjuver", "kvinner er horer" etc, fremstår kun som mennesker er usikre på seg selv. Men jeg er ingen psykolog.. det finnes sikkert en diagnose på det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Om du hadde vært så syk at det ville vært helsefarlig for deg å gå, så kunne du faktisk fått det :D

Vel, noen mener det er det:P

Men om alle skal få det blir det jo veldig vanskelig å komme seg på butikken uansett:( Det bugner jo av overvektige, undervektige og andre med skader..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Om de skal ha skal jeg og ha.

Det du mener er "om de allerede har rett på etter dagens regler burde jeg også få om jeg har rett på det".

Ingen er uenige med deg i det.

Og jeg kjenner til at bla. undervektige anoreksipasienter har fått det på grunn av tilstanden til hjertet osv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
sweet, jeg er feit og har vondt i knærne GIEF parkerings lapp, er så damn lei av og leite etter p-plass ;)

ps

jobber med saken mtp ikke være feit lenger :D

Siden du jobber med saken er jo du i gruppen som ikke bør få det:P

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil jo tro at de som har bevegelseshemninger pga fedme i dag allerede får handikappkort? Sykelig fedme kan komme i lag med mange sykdommer og medisiner, og er du sykelig overvektig så har du mest sannsynlig pådratt deg en eller annen lidelse i tillegg. Uansett så tror jeg Jørgen Foss lufter en problemstilling som jeg vil tro egentlig ikke er et problem for de dette skulle gjelde. Er det belegg for et P-kort, så får de jo det.

Min personlige mening bak fedmeproblematikken? Det som burde prioriteres framfor NAV, operasjon, medisinering etc. er: Psykologihjelp til å håndtere problematikken, CBT, motivational interviewing, step by step opplegg etc. Ernæringsfysiolog for å lære hva mat er, støttekontakt og treningsgrupper med veiledning. Målet bør jo være å få pasienten dit de selv ønsker å være. Det handler ikke om at alle skal bli helt normalvektige på null komma svisj, men at ting blir enklere i hverdagen, at de kan orke mer, og få bedre helse.

Å sette i gang med gastric bypass hos en person som ikke vet hva de bør spise eller hvordan de skal ta vare på helsa si, mener jeg er idioti. Ikke minst er operasjonen i seg selv risikabel. Alle kan gå ned i vekt hvis de har riktig verktøy og får hjelp til motivasjon.

Sporet kanskje litt av men det er jo masse forskning innenfor psykologi, diett, vekttap, hva slags oppfølging som får deltakere til å følge programmer osv. Dette må jo koste mye mindre enn hjemmehjelp, sykehusutgifter og tapt arbeidsinntekt + uføretrygd?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men om fokuset flyttes litt på halve innholdet; Jørgen Foss som fronter dette så skjønner jeg ikke helt greia. Han selv hadde vel gått ned masse ved gastric bypass og wasa knekkebrød - hvorfor omfavner han ikke dette og går fram som et sunt eksempel for sine med-overvektige og la dem også tilrettelegge seg litt istedet for å tvinge staten til det..

Men igjen; hva taper vi ikke-overvektige på det? Parkeringsplasser?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...