Jump to content
Nicolai Hildre

"Fitnessforstyrret"

Recommended Posts

De av oss som har lest bloggen lenge, husker at hun etter sin første konkurranse skrev om at etter som hun la på seg i vekt, begynte hun å kaste opp maten med vilje. Men hun tok tak i det.

Nå sier hun igjen at hu sliter, og at hu tar tak i det.

At hu sliter, tviler jeg virkelig ikke på. At hu tar tak i det syntes jeg er bra. At hu skal stille igjen allerede nå til våren, syntes jeg er hyklersk og ikke minst sender det ut en helt feil melding: "ja, jeg har et feil syn på kropp og mat, men jeg fortsetter fordet". :banghead:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest ref
For å nyansere det litt mer, så bør man finne seg noe annet å gjøre om ulempene er større enn fordelene. Men problemet er nok at de som faktisk sliter, ikke har selvinnsikt nok til å se dette og gjøre noe med det. Eller i det hele tatt å tørre og søke hjelp. Nora har heldigvis poppa bobla og blitt bedre. Jeg tror ikke det er tilfellet for mange, mange andre utøvere. Spesielt jenter som blir veldig hormonelt i ubalanse av konkurransedietter.

Og nei, jeg mener ikke man bør gi seg så fort man går på en smell. En smell kan man fint komme seg ut av i god behold. Men ei jente som lever i ei fitnessboble og er mentalt og hormonelt forstyrret over lengre tid, det vil jeg kalle verre enn en smell.

Dette er så spot on, også innlegget til ThereseHag.

Igjen vil jeg trekke frem at dette er frivillig, derfor syns jeg det er for dumt å legge skylden på en sport. Ikke alle kan bli statsminister, men ser ikke noen blogge og skrike om det.

En annen ting som jeg har tenkt på er at kanskje endel av disse jentene faktisk ikke elsker å trene engang, de elsker formen man kan oppnå. Det virker som målet KUN er utseende og de vil for enhver pris holde seg der. Alle med litt treningsinnsikt skjønner at fremgang kan man se langt etter hvis fettprosenten ligger ned mot 10 %. for jenter, og da lurer jeg veldig på hvorfor man ikke med litt selvinnsikt godtar seg selv slik man ser ut på 15 % ++ og kaller det vinterbulken som oss gutta. :p

Share this post


Link to post
Share on other sites

"En gang alkoholiker, alltid alkoholiker."

Det syns jeg gjelder for spiseforstyrrelser også. Man kan gjerne være "frisk" og leve livet som normalt, men likevel vil man være litt nærmere å falle inn i den forstyrra verdenen igjen enn noen som ikke har hatt spiseforstyrrelser.

Med dette mener jeg at om den første runden med konkurranser skapte denne negative reaksjonen, uansett hva hun kaller det, burde man vel ikke gå tilbake til det som trigger den forstyrra tankegangen igjen?

Forøvrig satt jeg igjen med tanken "Er dette alt? Ventet noe mer." da jeg hadde lest innlegget hennes. Ja, det retter fingeren mot et problem - men om noe gjør at en sliter mentalt gang på gang, burde man ikke holde seg unna?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Enda mer snakk om lav fettprosent og alt det der: http://www.side2.no/--pa-det-laveste-var-min-fettprosent-pa-135/5166523.html

Må si meg enig i at det kanskje har gått litt for langt når det gjelder strong is the new skinny. Jeg så også på det som noe positivt, men når det fører til at jenter er mer fokusert på lavest mulig fettprosent enn en sterk og sunn kropp, så blir det litt feil.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må si meg enig i at det kanskje har gått litt for langt når det gjelder strong is the new skinny. Jeg så også på det som noe positivt, men når det fører til at jenter er mer fokusert på lavest mulig fettprosent enn en sterk og sunn kropp, så blir det litt feil.

Hør, hør...!

:)

På den annen side - om en misliker fitness-sport og slik en kårer vinnerne der - så er det en litt annen debatt. Jeg liker ikke konkuranse-kriteriene i sporten og grunnen til det er nettopp kravet til sykelig (for kvinner) lav fett-prosent. Det er min mening og andre får mene hva de vil.

Forøvrig mener jeg blogg-posten hennes er helt topp og jeg synes hun virker gjennomtenkt i forhold til de utfordringene hun står oppi så lenge hun velger å konkurere. Men fremfor alt så tror jeg hun når frem til "blodfansen" og "wannabe-copy-kittens" og det er det kanskje ikke så mange andre som gjør?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg synes det var et bra innlegg av Nora!

Det er klart det er valgfritt å drive med fitness, og det er klart det er tøft. Men så lenge det finnes såpass mange jenter som absolutt ikke har noe på en scene å gjøre (jeg skal ikke gå nærmere inn på de karakteristikkene jeg tenker på her, men det er ikke så vanskelig å se for seg) som likevel velger å hive seg på fitnessbølgen, så er en slik bloggpost som dette et godt dagsverk og en god gjerning. Sammenligninger med marinejeger og tilsvarende synes jeg derfor blir rimelig skivebom, ettersom du ikke ser 17 år gamle jenter med psykiske problemer i marinejegerkommandoen. Folk vet hva marinejeger går ut på (eller har i det minste en mer realistisk og "skremmende" forestilling av det), men ikke nødvendigvis hva fitness går ut på og har ofte et forskrudd og glamorøst bilde av opplegget – fullstendig motsatt av hva man har til marinejeger. Fitness er blitt såpass tilgjengelig og har blitt noe tilsynelatende "alle" kan drive med, marinejeger not so much. Major difference.

Det handler om at de utøverne og bloggerne som fungerer som forbilder for svært mange, går ut og informerer om hva dette faktisk går ut på ved å fortelle sine historier. Det handler om å gi andre den informasjonen de trenger for å ta et mer reflekterte og informerte valg (det er flere som ønsker legalisering av steroider som kjenner igjen denne formen for rasjonalisering, riktig?), slik at de har bedre forutsetninger for å unngå å gå på den samme smellen. Fordi VI vet at fitness er tøft og slettes ikke bare fryd og gammen, så betyr det ikke at alle andre gjør det. Nettopp fordi Nora skriver dette, så har flere forhåpentligvis fått bekreftet at fitness har en del skyggesider som man bør være bevisst på.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Keegil

Syntes absolutt innlegget var bra i forhold til at det viser at Fitness ikke bare er glitter og mageruter, men det forandrer ikke faktum at en jente som har problemer med både mat og kropp advarer mot hvor tøft det er, samtidig som hu fortsetter selv.

Det som egentlig blir beskjeden utad da blir: Joda det er tungt. Ja man får et litt ødelagt forhold til mat og kropp. Men det er ikke grunn nok til å ta ti skritt tilbake og legge "fitnessdrømmen" på hylla.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Keegil

Syntes absolutt innlegget var bra i forhold til at det viser at Fitness ikke bare er glitter og mageruter, men det forandrer ikke faktum at en jente som har problemer med både mat og kropp advarer mot hvor tøft det er, samtidig som hu fortsetter selv.

Det som egentlig blir beskjeden utad da blir: Joda det er tungt. Ja man får et litt ødelagt forhold til mat og kropp. Men det er ikke grunn nok til å ta ti skritt tilbake og legge "fitnessdrømmen" på hylla.

Akkurat dette er jeg egentlig helt enig i, og jeg har reagert på det samme når jeg har lest nesten alle disse confessions-innleggene til fitnessutøvere. Fitness er farlig, men fitness er drømmen likevel, etc.

Men selv om det finnes ankepunkter ved budskapet, kan jeg uansett sette pris på at det formidles. En person som drømmer om fitness er uansett bedre informert om hva det faktisk går ut på etter å ha lest innlegget til Nora, og at takeaway er at det kan ha en relativt lykkelig slutt selv om man velger å "ta sjansen" og/eller bli i gamet synes jeg er helt greit. Alternativet er at Nora holder helt kjeft og lar følgerne sine tro at alt er bare fryd og gammen, er det ikke? Vi kan jo ikke akkurat sitte og fortelle henne at hun skal slutte med fitness.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg syns det blinker litt når hun nesten regelrett nekter for å kalle det en spiseforstyrrelse. Har jo ikke drevet med fitness selv, men jeg har hatt minst en spiseforstyrrelse-diagnose (Har ikke sett journalen, vet bare at den er ren for det nå). Slik jeg ser det, litt fra sidelinja, er fitness en av mange idretter hvor spiseforstyrrelser ofte oppstår, og at Noras kompliserte forhold til kropp og mat kan kalles en spiseforstyrrelse ser jeg ingen grunn til å benekte. Ellers syns jeg det var godt skrevet av Nora, men syns det er synd at hun fortsetter og konkurrere allerede nå da jeg helt klart syns det virker som hun trenger å bruke mer tid på å akseptere kroppen sin slik den er og skal være når hun ikke er på diett.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Mulig, ikke helt sikkert, men fortsatt fult mulig at hun har en liten tankegang om at hun kan jobbe med det slik folk med feks flyskrekk jobber med sitt problem. Jo mer man utsetter seg for det man frykter, jo mer komfortabel kan man bli i den situasjonen som utløser "skrekken". Altså, hun opplevde en del problemer i etterkant av første diett, men etter andre diett var de kanskje ikke like ille, og nå håper hun muligens at hun en dag skal kunne gå av scenen, begynne å spise normalt, og ikke bry seg noe særlig over at det kommer noen kilo ekstra på kroppen og at sixpacken forsvinner. Mange som bruker det som trigger problemet som kur mot problemet rett og slett :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sammenligninger med marinejeger og tilsvarende synes jeg derfor blir rimelig skivebom

Det er også overraskende få marinejegere med marinejegerblogg. Litt rart egentlig. De har sikkert ikke like spennende hverdag og like mye å bidra med som fitnessutøvere da.

Nei jeg har fortsatt ikke lest innlegget så jeg vet ikke om dette er ontopic.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det blir som å si at å bli marinejeger er farlig fordi man kan bli nedbrutt og få et vridd syn på ting og tang. Hun hadde på samme måte ikke trivdes som politi f.eks fordi hun ikke hadde taklet det (bare som eksempel, hun kunne sikkert gjort det bra).

Lykke til med marinejegeropptak med en forhistorie med psykiske lidelser. Du blir nektet. Forskjellen er at det ikke eksisterer noen form for screening i fitnessverden, og til en viss grad blir jo nettopp spiseforstyrrede jenter vist frem som "suksesshistorier" som har blitt fikset av fitness (bare at de ikke har blitt det).

Fitness har jo forsøkt å allmenngjøre en ekstrem livsstil, og å opphøye seg selv til en slags sunnhetsfasit. Da er det jo ikke rart det kommer litt kritikk her og der. Samtidig må jeg innrømme jeg synes det er litt interessant å se hvor mange som kommer med utsagn som

"Og etter konkurranse X (e.l.) har jeg aldri vært så langt nede psykisk, jeg gikk på en skikkelig smell og var ulykkelig hele oppkjøringen. Jeg fikk et anstrengt forhold til mat, kjæresten min ++++ og har enda ikke klart å normalisere meg. Kan ikke vente til jeg kan gjøre det igjen! Fitness <3"

Ellers leste jeg det best i et facebookkommentarfelt foren ukes tid tilbake der hele det fitnessopplegget ble kritisert:

Konklusjonen er jo faktisk ikke verre enn at når fitnessjentene begynner å bli drit lei av seg selv, så har vi åpenbart et poeng:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest ref
Lykke til med marinejegeropptak med en forhistorie med psykiske lidelser. Du blir nektet. Forskjellen er at det ikke eksisterer noen form for screening i fitnessverden, og til en viss grad blir jo nettopp spiseforstyrrede jenter vist frem som "suksesshistorier" som har blitt fikset av fitness (bare at de ikke har blitt det).

Fitness har jo forsøkt å allmenngjøre en ekstrem livsstil, og å opphøye seg selv til en slags sunnhetsfasit. Da er det jo ikke rart det kommer litt kritikk her og der. Samtidig må jeg innrømme jeg synes det er litt interessant å se hvor mange som kommer med utsagn som

"Og etter konkurranse X (e.l.) har jeg aldri vært så langt nede psykisk, jeg gikk på en skikkelig smell og var ulykkelig hele oppkjøringen. Jeg fikk et anstrengt forhold til mat, kjæresten min ++++ og har enda ikke klart å normalisere meg. Kan ikke vente til jeg kan gjøre det igjen! Fitness <3"

Ellers leste jeg det best i et facebookkommentarfelt foren ukes tid tilbake der hele det fitnessopplegget ble kritisert:

Det var et eksempel dratt ut av rumpa, ikke noe mer. At noen har kommet seg over spiseforstyrrelser ved hjelp av trening og kosthold er det vel ingen tvil om, men når noen trekkes mot sceneformen og ikke klarer å godta offseasonformen blir det nok problemer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...