Jump to content
Nicolai Hildre

"Fitnessforstyrret"

Recommended Posts

Fortsetter under...

Guest ref

Jeg syns ikke innlegget er spesielt godt reflektert. Hun prøver å snakke for mange andre, og det hun egentlig sier er at dette er en sport som ikke passer henne. Hvorfor må man alltid skylde på en spesiell sport, person eller sak? Hvis hun takler dette så dårlig, finn på noe annet? Sporten er 100 % frivillig, dette har hun valgt selv og vil i etterkant snakke ned om opplevelsen fordi hun ikke kunne håndtere situasjonen. Det blir som å si at å bli marinejeger er farlig fordi man kan bli nedbrutt og få et vridd syn på ting og tang. Hun hadde på samme måte ikke trivdes som politi f.eks fordi hun ikke hadde taklet det (bare som eksempel, hun kunne sikkert gjort det bra).

Det er et "jag" etter mye, og som voksen blir man nødt til å ta stilling til uendelig mye jag fra alle kanter. "Fitnessjaget" er ikke noe unntak og heller ikke spesielt. My message: - Ta deg sammen, finn på noe annet om du ikke liker/takler oppgaven.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Hanne_

Synes det bare var oppgulp egentlig. Det er jo den type "dypt blogginnlegg" alle fitnessbloggerne leverer et par ganger i året.

Men det kan jo ha noe med saken at jeg selv ikke klarer å kjenne meg igjen i det i det hele tatt. For de som faktisk har følt det "jaget" skikkelig så kan det jo ha verdi :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hun skriver jo om sin erfaring, så jeg føler ikke at hun prøver å snakke for mange andre, jeg da. Men jeg tror mange vil kjenne seg igjen, i større eller mindre grad (er blitt et stort fokus på rippa kropp/lav fettprosent også blant jenter som ikke skal stille, det kan man ikke komme fra).

Og hun føyer seg dessverre inn i rekken av jenter med liknende erfaringer og blogginnlegg (kristine solhaug, miss mow mow (husker ikke navnet i farten)....+ flere jeg har lest i det siste).

Men hvordan kan man vite om man ikke takler det som kommer i etterkant om man ikke har vært gjennom det først? Og felles konklusjon for disse har vært at de tar en pause fra å starte en ny diett/stille på scenen i nærmeste fremtid.

Kan ikke si det er spesielt reflektert å si at dette kun handler om å "ta seg sammen og å finne på noe annet dersom man ikke takler det".

Jeg tror det er en fin ting, jeg da, at flere av disse "bloggende" fitnessjentene skriver om hvordan diett og lav fettprosent kan føkke til hodet. De har mange unge og lettpåvirkelige lesere som trenger å vite at det er lett å få feil fokus, uansett hvor mentalt sterk du tror du er i utgangspunktet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Jeg mener dette er en helt vanlig modningsprosess, en ung voksen som har funnet det første store prosjektet hvor man på egenhånd planlegger og jobber og høster resultater. Det kan være trening, en hobby, en utdanning eller en jobb. Det blir altoppslukende og står sentralt i livet. Så opplever man mer og blir eldre...tar kanskje en utdanning, får en ordentlig jobb, påtar seg ansvar ved å kjøpe første bolig, kanskje får barn. Så ser man at det som var så viktig og altoppslukende ikke er så stort og viktig i det store perspektiv.. Jeg tar det for det, det er, en slags offentlig dagbok.

For min del var det fest, moro og det sosiale... det er fortsatt en del av livet mitt, men ikke altoppslukende.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest ref
Hun skriver jo om sin erfaring, så jeg føler ikke at hun prøver å snakke for mange andre, jeg da. Men jeg tror mange vil kjenne seg igjen, i større eller mindre grad (er blitt et stort fokus på rippa kropp/lav fettprosent også blant jenter som ikke skal stille, det kan man ikke komme fra).

Og hun føyer seg dessverre inn i rekken av jenter med liknende erfaringer og blogginnlegg (kristine solhaug, miss mow mow (husker ikke navnet i farten)....+ flere jeg har lest i det siste).

Men hvordan kan man vite om man ikke takler det som kommer i etterkant om man ikke har vært gjennom det først? Og felles konklusjon for disse har vært at de tar en pause fra å starte en ny diett/stille på scenen i nærmeste fremtid.

Kan ikke si det er spesielt reflektert å si at dette kun handler om å "ta seg sammen og å finne på noe annet dersom man ikke takler det".

Jeg tror det er en fin ting, jeg da, at flere av disse "bloggende" fitnessjentene skriver om hvordan diett og lav fettprosent kan føkke til hodet. De har mange unge og lettpåvirkelige lesere som trenger å vite at det er lett å få feil fokus, uansett hvor mentalt sterk du tror du er i utgangspunktet.

Det er ingen som har påstått dette er en sport for alle, det er råtøft, men at mange prøver og ikke takler det er nå en annen ting som jeg syns det er helt ok å informere om, det er den store sytingen og sulten etter oppmerksomhet jeg ikke syns noe om. Alle de du nevner er profilerte utøvere og rosabloggere som med vilje setter stort fokus på seg selv og egen form, selvfølgelig føler de et stort press på å alltid være i form når de har tusenvis av lesere hver dag.

Det handler om å prøve og feile som alt annet her i livet, utfordringer vil dukke opp og særlig i en sport som omhandler egen kropp i så stor grad. Jeg er helt enig i at flere kan møte veggen nå som bikinifitness har blitt så populært, det er noenlunde greit for mange å drive med og oppnå og vil da trekke til seg personligheter som kanskje burde tenkt seg om tre ganger før de vurderer å stille. I bodyfitness vil det være litt anderledes, da muskelmassen man må ha er såpass tidkrevende å opparbeide seg at man får tenkt seg godt om først.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Jeg synes dette var et reflektert blogginnlegg og jeg er helt enig i tankene hennes. At hun ikke "takler" det, fordi hun er kritisk til selvbildet sitt som er blitt formet av livsstilen, blir for dumt å si. Jeg vil heller si at det er de som blir provosert av dette, som ikke takler at sporten kritiseres. Fitness er ikke en jævla religion så ikke vær så hårsår om noen kritiserer den.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Synes det var en flott og personlig innlegg fra Nora. Tøff jente som tørr å gå frem med at hun har et forstyrret syn på egen kropp.

Tror mange lett kan bli litt "fitnessforstyrret" av livsstilen som fitnessutøver, enten de innser det selv eller ei.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror flere av jentene som planlegger å stille i fitness bør stå og se seg i speilet før de begynner på diett og si til seg selv at dette er slik jeg ser ut, dette er slik jeg skal se ut, dette er slik det er sunt å se ut. Og det er også noe jentene (og guttene) som allerede har stilt en eller flere ganger også bør si til segselv når de ser seg i speilet når de ikke er på diett.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men hvorfor må de absolutt skrive så mye om sin trening ?

Er det ikke kjekt å bruke fritiden sin på noe helt annet enn å prate om trening, være brun og ta bavianrompe bilder ?

Livet er jo så mye og det er så uendelig mye morsomt og interessant å oppleve i en svært variert og gøyal verden.

Jeg tenkte å blogge treningen min engang, men satt foran dataen og tenkte...herregud jeg har trent i 2 timer alt jeg orker også skal jeg sitte her å skrive om det ? Jeg er ferdig med det for idag.

Det de gjør er jo ikke noe nytt, dette er en "greie" med mye historie og mange morsomme og store profiler.

Men disse profilene kledde seg normalt, de gikk ikke i Gasp eller måtte ikke ta tribals eller blogge med orddelingsfeil.

Arnold, Lee Gaspari, Lee Haney, Shawn Ray, Kevin Levrone osv osv....ingen av dem begrenset livet sitt til gymmet og hadde flust av hobbier ved siden av...Kevin Levrone er blant annet gitarist og vokalist osv.

De var vanlige.

Du kunne ha Arnold Schwarzenegger på et talkshow og han møtte opp, snakket minimalt om trening og fortalte heller om Østerrike og hans planer for fremtiden og hvordan han trives i USA og morsomme ting i hans liv.

Hvorfor gjøre seg til en person som er så drittkjedlig at det eneste du kan prate og blogge om er proteinkjeks og trening?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Grunnen til at de blogger er fordi noen sponsorer og team krever det. Skal du stille for oss, så MÅ du blogge om du er jente(jupp, diskirminering). om du blogger og hasjtagger oss på instagram, så sender vi treningsklær og kosttilskudd, opphold i en måned? Da sender vi mail og spørr om du vil miste oss som sponsor, med mindre du har et skikkelig kjent tryne og har flere tusen følgere på facebook og skriver "Hei, beinøkt i dag, ny treningsbukse fra piiiiiip" ett par ganger i uka.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er klart du er litt forstyrret når du ser fitnessbildene hun har der, og hun føler at det er disse som er idealet. Hun ser, som de andre, avmagret og pint ut, med stygge silikonpupper.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Enig med Flexern.

Er man ikke sterk nok til å drive med en mentalt tøff sport som fitness, så bør man finne seg noe annet å gjøre.

Så du mener at så snart en utøver går på en smell så skal man gi seg? Hun sier jo at etter et oppgjør med seg selv så fikk hun snudd trenden og at hun klarer seg mye bedre nå, selv om hun har en vei å gå enda. Det er jo positivt at hun ser det og tar tak i det. Dette kan forsåvidt overføres til andre utøvere i andre idretter. Om man møter veggen så er det vel naturlig å ta tak i dette og jobbe seg gjennom det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Så du mener at så snart en utøver går på en smell så skal man gi seg? Hun sier jo at etter et oppgjør med seg selv så fikk hun snudd trenden og at hun klarer seg mye bedre nå, selv om hun har en vei å gå enda. Det er jo positivt at hun ser det og tar tak i det. Dette kan forsåvidt overføres til andre utøvere i andre idretter. Om man møter veggen så er det vel naturlig å ta tak i dette og jobbe seg gjennom det.

For å nyansere det litt mer, så bør man finne seg noe annet å gjøre om ulempene er større enn fordelene. Men problemet er nok at de som faktisk sliter, ikke har selvinnsikt nok til å se dette og gjøre noe med det. Eller i det hele tatt å tørre og søke hjelp. Nora har heldigvis poppa bobla og blitt bedre. Jeg tror ikke det er tilfellet for mange, mange andre utøvere. Spesielt jenter som blir veldig hormonelt i ubalanse av konkurransedietter.

Og nei, jeg mener ikke man bør gi seg så fort man går på en smell. En smell kan man fint komme seg ut av i god behold. Men ei jente som lever i ei fitnessboble og er mentalt og hormonelt forstyrret over lengre tid, det vil jeg kalle verre enn en smell.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...