Gå til innhold

Styrketrening og kjærlighetssorg


Anbefalte innlegg

Litt sprø tittel kanskje, men jeg trenger hjelp til noe. Jeg lider av ganske heftig kjærlighetssorg, og det innebærer at jeg ikke klarer å spise stort. Dette går veldig dårlig sammen med trening. Det er sikkert flere som vil si at jeg må skjerpe meg og bare tvinge maten ned, men problemet er at det fort kommer OPP igjen også (har ingen spiseforstyrrelser altså, er bare kjærlighetssorgen). Jeg har likevel lyst til å snike meg inn på treningssenteret når det ikke er så mange andre der for å følge programmet mitt. Spørsmålet mitt er derfor følgende:

Kan jeg fortsette å trene uten å spise mat? Jeg følger starting strength. Jeg har tenkt på å drikke kaloriene mine, siden jeg får til det til en viss grad - men vil dette være nok til at kroppen klarer en treningsøkt? Erfaringsmessig klarer jeg ikke å spise i nesten to uker når jeg blir ordentlig lei meg, og jeg har ikke lyst til å la være å trene disse to ukene - men om dere tror jeg mishandler kroppen om jeg trener uten fast føde må jeg nesten la være.

Jeg kunne sikkert stilt spørsmålet "Kan man trene uten mat?" uten å nevne denne kjærlighetssorgen, men da regner jeg med at folk hadde tenkt spiseforstyrrelse med en gang. Så tilgi oversharing og sutring.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

For treningen sin del er det nok ikke veldig hensiktsmessig. Men du vil kjenne på kroppen om det er veldig gale eller ikke. Men jeg tror nok kanskje at du skal prioritere psyken din og trene likevel. Kan hende du ikke bør følge SS nødvendigvis, men fysisk aktivitet vil nok gjøre deg bra. Kjærlighetssorg kan være kjipt, og vi reagerer alle forskjellig. Ta tiden til hjelp, så vil du se at du kommer ut av det sterkere enn du var før (på flere måter). Lykke til!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Det var jo faktisk en god idé. Jeg kan jo trene selv om jeg ikke trener markløft og knebøy. Jeg tenker at kanskje jeg kommer meg litt ut av grøfta om jeg beveger litt på meg, i tillegg til at jeg merker at jeg aller helst bare vil være inne og visne. Og det er et tegn på at man må tvinge seg selv ut.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde en periode selv i livet da all maten skulle opp, sikkert som følge av litt for fanatisk fitness-styr. Uansett, ikke press deg selv. 2 uker med moderat inntak av mat er ikke det verste. Om du presser psyken din, kan du nok få skikkelig avsmak av mat i lang tid.

1) Som du selv sier - drikk kaloriene

2) Fokuser på ting som gjør deg glad, prøv å vær sosial med noen du har deg nær

3) Jobb med psyken

4) Tenk langstiktig, ikke tvangsfôre deg selv -> lytt til kroppen og bruk fornuften.

--> Programmet kan du prøve å følge. Det er ikke verre enn at du ikke klarer å gjennomføre. Kanskje tid for en deload evt en restitusjonsuke?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fra en som har pleid å "kurere" gruff ved hjelp av whisky blends hver kveld etter jobb til jeg sovnet og dro på jobb dagen etter.....vet du hva. Ta det rolig.

Det er vondt uansett hvordan du snur og vrir på det. Prøver du å glemme det, så popper det bare opp igjen, så bare la tankene flyte. Etter egen erfaring, det dummeste du kan gjøre er å trøkke det ned. Få det ut når du føler behovet for det.

I og med at det er så ille at du kaster opp, så vil jeg foreslå å drite i styrkeløft en periode til du klarer å holde på maten. Gå turer. Gå ut med noen venner. Gjør noe UTE, og for guds skyld, ikke sperr deg inne.

Just chill, dude. Emosjonell smerte produserer samme stress på kroppen som fysisk smerte (for "kilderyttere", ork å finne kilde nå, leste en artikkel via Reddit engang. Nylig studie), så jeg vil anbefale å pleie deg selv fysisk og psykisk.

Trenger du å ta en prat, så sender du meg en PM.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg merker at jeg nærer litt på oppmerksomheten jeg får fra fremmede mennesker i en samtale jeg laget på internett... Det er kanskje litt trist. Ikke at dere kommer med råd, men at jeg nærer på oppmerksomheten altså. Dere er ålreite!

Takk for mange gode tips og råd! Nå har jeg ikke grått på nesten et kvarter, så jeg merker allerede klar bedring. Jeg tror jeg ser an i morgen, for alt jeg vet kan jeg plutselig helt fint klare å spise. Skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt osv. En gåtur høres egentlig ut som det aller beste, så får jeg markløfte på torsdag istedet for onsdag.

Jeg er bare 27 år, det er ikke for seint å finne en god mann! Nå har jeg litt tid på å bli slank og smekker frem til det skjer og.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fra en som har pleid å "kurere" gruff ved hjelp av whisky blends hver kveld etter jobb til jeg sovnet og dro på jobb dagen etter.....vet du hva. Ta det rolig.

Det er vondt uansett hvordan du snur og vrir på det. Prøver du å glemme det, så popper det bare opp igjen, så bare la tankene flyte. Etter egen erfaring, det dummeste du kan gjøre er å trøkke det ned. Få det ut når du føler behovet for det.

I og med at det er så ille at du kaster opp, så vil jeg foreslå å drite i styrkeløft en periode til du klarer å holde på maten. Gå turer. Gå ut med noen venner. Gjør noe UTE, og for guds skyld, ikke sperr deg inne.

Just chill, dude. Emosjonell smerte produserer samme stress på kroppen som fysisk smerte (for "kilderyttere", ork å finne kilde nå, leste en artikkel via Reddit engang. Nylig studie), så jeg vil anbefale å pleie deg selv fysisk og psykisk.

Trenger du å ta en prat, så sender du meg en PM.

Takk, du er kul! (PS, dame, ikke dude. Ikke la deg lure av det søte profilbildet)

Sender deg en klem.. Gikk selv ned 10 kilo på en mnd pga kjærlighetssorg i fjor.. Helt jævli :( (altså, kiloene hadde jeg til overs, så det var jo en opptur akkurat det..)

Får se på det som en kickstart isåfall. Takk for klem og klem tilbake!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ok, skal gjøre mitt beste å ikke utnytte situasjonen og komme inn i buksa på deg.

(Ja, jeg kødder)

Tilbudet står uansett.

PM tilbudet eller inn i buksa? :)

Selv syns jeg det hjelper med trening, eneste gangen hodet får litt pause i noen få minutter av gangen. Vet hvordan du har det Brokkoli, håper du holder deg oppe.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg merker at jeg nærer litt på oppmerksomheten jeg får fra fremmede mennesker i en samtale jeg laget på internett... Det er kanskje litt trist. Ikke at dere kommer med råd, men at jeg nærer på oppmerksomheten altså. Dere er ålreite!

Takk for mange gode tips og råd! Nå har jeg ikke grått på nesten et kvarter, så jeg merker allerede klar bedring. Jeg tror jeg ser an i morgen, for alt jeg vet kan jeg plutselig helt fint klare å spise. Skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt osv. En gåtur høres egentlig ut som det aller beste, så får jeg markløfte på torsdag istedet for onsdag.

Jeg er bare 27 år, det er ikke for seint å finne en god mann! Nå har jeg litt tid på å bli slank og smekker frem til det skjer og.

Herregud ja, du er ung og sprek har god tid :) Man får bare se på det som en livserfaring, og når du får litt avstand fra ting så finner du nok ut at du uansett er better off :) Er umulig å tenke sånn i nå. Men det kommer.

Jeg ble så grisedumpa i fjor at jeg måtte hjem til mamma og bo hos venner i 2 uker.. Herregud for ei tid. Jeg beundrer deg for at du klarer å tenke trening, jeg tenker at det nok hadde vært en fin måte å koble av på, men akkurat der og da så klarte jeg faktisk ingenting. Jeg lå bare i fosterstilling og gråt og stirret ut i lufta og kastet opp og tryglet mamma om å ringe han (han kuttet all kontakt med meg og sperret nummeret mitt på dagen da han fant ut at han ikke ville mer)..

Ikke at det hjelper å høre kanskje, men poenget er at det til slutt gikk veldig bra.. Begynner nesten å grine når jeg tenker på det, tror det har vært noe av det værste jeg har opplevd..

Du er sterk!!

Nå babler jeg bare, men kjenner meg sånn igjen i det du skriver.. Du får bare overse alt om det bare gjør vondt verre :) Evt sende en PM ja :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Herregud ja, du er ung og sprek har god tid :) Man får bare se på det som en livserfaring, og når du får litt avstand fra ting så finner du nok ut at du uansett er better off :) Er umulig å tenke sånn i nå. Men det kommer.

Jeg ble så grisedumpa i fjor at jeg måtte hjem til mamma og bo hos venner i 2 uker.. Herregud for ei tid. Jeg beundrer deg for at du klarer å tenke trening, jeg tenker at det nok hadde vært en fin måte å koble av på, men akkurat der og da så klarte jeg faktisk ingenting. Jeg lå bare i fosterstilling og gråt og stirret ut i lufta og kastet opp og tryglet mamma om å ringe han (han kuttet all kontakt med meg og sperret nummeret mitt på dagen da han fant ut at han ikke ville mer)..

Ikke at det hjelper å høre kanskje, men poenget er at det til slutt gikk veldig bra.. Begynner nesten å grine når jeg tenker på det, tror det har vært noe av det værste jeg har opplevd..

Du er sterk!!

Nå babler jeg bare, men kjenner meg sånn igjen i det du skriver.. Du får bare overse alt om det bare gjør vondt verre :) Evt sende en PM ja :)

Jeg har mest lyst til å ligge i fosterstilling, og det er mulig det er det jeg ender opp med også - men jeg har en intensjon om å komme meg litt ut i morgen. Den grisedumpinga di hørtes ikke noe ålreit ut... Ikke at det er kjekt å bli dumpa uansett, men han jeg var sammen med grein i det minste som en unge mens han dumpa meg så han var ikke helt følelseskald. Ikke har han sperret nummeret mitt heller. Gjør folk forresten virkelig slike ting?!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg har mest lyst til å ligge i fosterstilling, og det er mulig det er det jeg ender opp med også - men jeg har en intensjon om å komme meg litt ut i morgen. Den grisedumpinga di hørtes ikke noe ålreit ut... Ikke at det er kjekt å bli dumpa uansett, men han jeg var sammen med grein i det minste som en unge mens han dumpa meg så han var ikke helt følelseskald. Ikke har han sperret nummeret mitt heller. Gjør folk forresten virkelig slike ting?!

Jepp, han kjørte meg hjem, sa snakkes kanskje i morgen, også fikk jeg vel en melding eller noe, også tok han aldri telefonen eller svarte på melding igjen.. Det skal sies at det var mye som hadde skjedd, og hverken han eller jeg var på en god plass akkurat da, men løsninga hans var å bare kutte meg ut på dagen, som om han hadde dødd og jeg aldri visste om jeg fikk snakke med han igjen.

Fikk kontakt med han etter 3-4 uker.. Vi begynte å møtes igjen etter en drøy måned. Så ville han prøve på nytt. Vi prøvde, men jeg klarte aldri å tilgi han eller å glemme hvor vondt jeg hadde hatt det pga han, og at han bare forlot meg da jeg var på en veldig vanskelig plass i livet. Så jeg sa at jeg ikke ville mer, også dro jeg. Får nesten tårer i øynene, det gjør helt vondt å tenke på hvor jævli det var. Husker at hver gang jeg våknet om morgenen så var det som å bli slått med ei slegge i brystet. Klarte ikke å fatte det..

Better off, rett og slett. Også traff jeg drømmemannen, og jeg er så glad for at jeg ble dumpa.. For det var faktisk verdt det i lengden. Tenk det! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jepp, han kjørte meg hjem, sa snakkes kanskje i morgen, også fikk jeg vel en melding eller noe, også tok han aldri telefonen eller svarte på melding igjen.. Det skal sies at det var mye som hadde skjedd, og hverken han eller jeg var på en god plass akkurat da, men løsninga hans var å bare kutte meg ut på dagen, som om han hadde dødd og jeg aldri visste om jeg fikk snakke med han igjen.

Fikk kontakt med han etter 3-4 uker.. Vi begynte å møtes igjen etter en drøy måned. Så ville han prøve på nytt. Vi prøvde, men jeg klarte aldri å tilgi han eller å glemme hvor vondt jeg hadde hatt det pga han, og at han bare forlot meg da jeg var på en veldig vanskelig plass i livet. Så jeg sa at jeg ikke ville mer, også dro jeg. Får nesten tårer i øynene, det gjør helt vondt å tenke på hvor jævli det var. Husker at hver gang jeg våknet om morgenen så var det som å bli slått med ei slegge i brystet. Klarte ikke å fatte det..

Better off, rett og slett. Også traff jeg drømmemannen, og jeg er så glad for at jeg ble dumpa.. For det var faktisk verdt det i lengden. Tenk det! :)

Sykt! Og veldig bra at du forlot ham, etter den behandlinga fortjente han ingen ny sjanse. Jeg kommer sikkert til å få det bedre selv også, problemet mitt er at jeg fremdeles er overbevist om at han var drømmemannen. Time will show.

Denne tråden er på vei til å bli ganske off topic, og ikke kosthold. Kanskje noen med makt vil flytte tråden?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sykt! Og veldig bra at du forlot ham, etter den behandlinga fortjente han ingen ny sjanse. Jeg kommer sikkert til å få det bedre selv også, problemet mitt er at jeg fremdeles er overbevist om at han var drømmemannen. Time will show.

Denne tråden er på vei til å bli ganske off topic, og ikke kosthold. Kanskje noen med makt vil flytte tråden?

Hehe ikke meningen å kuppe... :)

Vondt å høre.. Det trodde jeg og.. Jeg var helt bestemt på at jeg aldri kom til å bli forelska igjen, og at ingen hadde de kvalitetene han hadde, ingen hadde kroppen hans (dvs smålubben kulemage og like høy som meg.. Ikke at det er noe galt, men altså.. Når jeg har vettet i behold så er det jo ikke noen mangel på det akkurat.......), ingen stod på ski (!), ingen var like god i senga... Åjada, det var ikke måte på. Trodde aldri jeg kom til å bli lykkelig.

Har dessverre ingen gode råd annet enn å bruke venner og familie for det det er verdt.. Og bare la verden rase litt. Det er lov. Ikke tenk kosthold og trening, spis det du har lyst på en stund, tren det du orker og får glede av, og la tiden gå.

Jeg slettet facebook i en mnd og ville ikke forholde meg til noen, nesten. Var godt det og.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...