Jump to content
tinas_stil

Hva tenker du om overvektige/svære folk?

Recommended Posts

Guest

Du sa at du som overvektig ikke hadde rett til å dømme andre overvektige, dette gjelder også meg som ikke er overvektig :) Jeg vil ikke dømme noen, men selvfølgelig er dette noe alle mennesker gjør i en større eller mindre grad, man gjør seg alltid opp et slagt inntrykk før man har blitt kjent med personen. Jeg innså at jeg kan ikke slutte å gjøre meg opp en mening utifra utseendet på personer, men jeg bestemte meg for å la det være et førsteinntrykk og så ta personligheten for seg selv :) Altså, uansett hvordan jeg måtte dømme noen så gir jeg dem en sjanse :) Angående min mening om overvektige, jeg tenker ikke særlig over det, men ser jeg en overvektig person sitte i vinduet på mc donalds med en stooooor middag tenker jeg som så at kanskje personen burde ta bedre vare på seg selv! Dette går da ikke på utseende, men på sykdommer og livskvalitet! Jeg har vært sofagris lenge, men langt i fra overvektig, bare tynnfeit og slapp. Så tenkte jeg plutselig en dag at; "faen, jeg lever en gang, da skal jeg være fornøyd med kroppen min og ha god helse!" Så jeg håper jo at flere og flere vil tenke slik :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Jeg dømmer ikke andre overvektige lengre. Jeg gjorde det før, da jeg ikke forstod hvorfor noen kunne holde på slik. Begynte selv å ha et forstyrret spisemønster som 14-åring, og maten har siden vært en trøst enten jeg har nektet meg selv mat eller overspist. Aldri vært overvektig, men jeg vet hvor fort konsekvensene for "trøsten" kommer.

Har også en nær relasjon av meg som har slitt mye med overspising pga. vonde hendelser tidligere i livet. Maten kverket smerten, og hun bruker nå sitt voksne liv til å ta vare på helsen. Selv om hun ikke er i mål enda er jeg veldig stolt over henne, og hun ser sunnere og yngre ut nå enn hun har gjort så lenge jeg har kjent henne. Tror hennes situasjon er med på å skape et større perspektiv for meg, og jeg har mer forståelse enn forakt for overvektige mennesker.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har sjølv vore overvektig(dog ikkje ekstremt) og har no eit veldig fokus på kva eg puttar i meg. Kanskje på grensa til det overdrivne. Mitt syn er at overvekt er eit komplekst problem. I mitt tilfelle var det latskap/manglande evne til å sjå mitt eige problem. Eg kunne ete ein pose smash/potetgull og skylle det ned med 1,5 liter cola utan å forstå problemet/samahengen.

Andre kan faktisk ha problem med helsa eg ikkje har føresetnader for å uttale meg om.

Løysinga for meg vart ei livsstilsendring der trening og sunt kosthold tok over.

Når overvektige puttar kakestykke nr 3 i munnen i lunsjen på ein onsdag(etter å ha spist loff med "usunt pålegg") samtidig som dei sutrar over vekta og skuldar på "dårlig forbrenning" og "stoffskifteproblem" har eg null sympati. Då ligg problemet hjå dei sjølve og ikkje andre faktorar.

Ein overvektig person på eit treningsstudio som verkeleg gjer ein innsats fortener all skryt og oppmuntring. DET er ein stor psykisk såvel som fysisk kamp ein nesten må ha erfart for å forstå fullt ut...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Jeg tror det er litt viktig å tenke på også at selv om en person ser overvektig ut så vet man ingenting om livsstilen til vedkommende :) Det tar jo tid å gå ned i vekt også tross alt. Om du så meg på gaten i starten av 2013 ville de fleste automatisk anta at jeg hang på MC og ikke trente noe særlig, når sannheten egentlig var at jeg trente 5 dager i uka og spiste sunt nettopp for å gå ned i vekt :) Nå tror jeg nok det er forskjell på overvektige som trener og de som ikke gjør det (med tanke på glød, energi osv), men det er ikke så lett å vite bakgrunnen til vedkommende man ser på gata :) Ikke alle med noen kilo ekstra er nødvendigvis så usunne, men 20 kg forsvinner ikke på et blunk så fort man begynner å spise sunt. (dessverre)

Personlig synes jeg synd på dem fordi jeg har vært så stor selv og jeg unner ingen å føle det på samme måte som meg! Samtidig så må de ville gå ned i vekt selv, det hjelper ikke å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Overvektige som har samme holdning som Jørgen Foss har jeg lite til overs for. Det går alltid på hva de har krav på, hva som er galt med samfunnet og at de ikke skjønner hvorfor de er overvektige..

"Min oppfordring til alle overvektige som ønsker å gjøre noe med sin egen situasjon, er å ta kontakt med fastlegen sin. Alle som har en kroppsmasseindeks over 35 med tilleggssykdommer, eller en kroppsmasseindeks over 40 uten å nødvendigvis ha noen følgesykdommer, har krav på behandling fra spesialhelsestjenesten, forklarer han."

- Særlig nå etter jul blir man pushet på med reklame for både den ene og andre dietten. Men hadde man hatt en diett som hadde fungert, så hadde man ikke hatt alle de andre. Det er nesten umulig å ikke gå ned på en diett, utfordringen er å bli der, sier han."

http://www.side2.no/helse/article3741708.ece

Nå er jo ikke dette blant de verste uttalelsene fra han, men virker fremdeles som om holdningen hans er at det ikke er hans feil.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dietter kan man vel gå på hele livet om man vil det, men vil vel si at en livsstilsendring er det som må til. Hadde man gjort det hadde man ikke hadd bruk for dietter som 5:2 , ketose osv for å bli tynn :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Stort sett ingenting, men i det siste har jeg tatt meg i å lure på hvordan i helvete enkelte har greid å spise seg så store. Det skal vannvittig mye mat til for å bli skikkelig feit.

Tja.. For min del så eksploderte vekta etter jeg ble mor.. Mange sier man får så jævli høy forbrenning av å amme, men det gjør også at man blir tilsvarende sulten.. Legg ved brudd med barnefaren etter bare 4 måneder, 500 g+ sjokolade i trøstespising HVER DAG, og det å ikke ORKE å lage skikkelig mat som 20 år og alenemor til baby for første gang.. Da er det lett å gå opp i vekt..

Ikke at jeg unskylder det, jeg bare forklarer at det ikke trenger å være vanskelig når man ikke tar riktige valg matmessig.

Ser jo i ettertid hva jeg kunne ha gjort annerledes, på mange måter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tja.. For min del så eksploderte vekta etter jeg ble mor.. Mange sier man får så jævli høy forbrenning av å amme, men det gjør også at man blir tilsvarende sulten.. Legg ved brudd med barnefaren etter bare 4 måneder, 500 g+ sjokolade i trøstespising HVER DAG, og det å ikke ORKE å lage skikkelig mat som 20 år og alenemor til baby for første gang.. Da er det lett å gå opp i vekt..

Ikke at jeg unskylder det, jeg bare forklarer at det ikke trenger å være vanskelig når man ikke tar riktige valg matmessig.

Ser jo i ettertid hva jeg kunne ha gjort annerledes, på mange måter.

Altså...nå tviler jeg på at du noen gang har hvert det jeg kaller skikkelig feit, da tenker jeg 150-200kg kroppsvekt. Har forståelse for hvordan det går an å bli overvektig, særlig i situasjoner som du beskriver.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Altså...nå tviler jeg på at du noen gang har hvert det jeg kaller skikkelig feit, da tenker jeg 150-200kg kroppsvekt. Har forståelse for hvordan det går an å bli overvektig, særlig i situasjoner som du beskriver.

Nei ikke 150-200 kg, men absolutt overvektig nok :) Men jeg tipper at det er mange som "alltid har vært store", folk som aldri lærte hjemme hva sunn mat var, som lett blir SÅ store. Det, og når man har tippet over en viss fett%, så merker man nok ikke at man plutselig har lagt på seg 10-20 kg til. Det merkelige med meg var at jeg faktisk ikke så det selv, at jeg hadde gått opp over 10 kilo, før jeg en dag fikk se tallet svar på hvitt på baderomsvekta. Og jeg husker aldri at jeg har vært så stor. I hodet mitt var det lettere å tenke at "det ikke var så ille, jeg fikser det siden", også ballet det bare på seg da jeg prøvde og mislyktes gang på gang.

Også er jeg helt sikker på at det er MANGE som sliter med både kjedespising og emosjonell spising.. Kjenner meg igjen i begge. Tror at innsatsen for å bli normalvektig er for stor i forhold til det å bare gi opp å godta det. Selv om jeg tviler på at det er så mange som faktisk godtar det. Jeg er sikker på at alle som har alt for mange kilo, sliter hver dag nettopp på grunn av det.

Også har du mange som rett og slett ikke har kunnskap nok.. Jeg ble en gang kontaktet på instagram av ei jente som ville ha hjelp av å gå ned i vekt. Hun ante ikke hva proteiner var, eller hvor det fantes, og spurte helt hårreisende spørsmål om hva som var sunn mat og ikke. Det samme med karbohydrater og fett og det som var. Da kan jeg ihvertfall se for meg at det kan være lett å gå ned i vekt! Og veldig lett å gå opp........... Hun lurte på om kjeks var sunt, liksom...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Men en trenger jo mer og mer mat for å gå ytterligere opp når en blir tyngre. Da jeg skrev innlegget du Addict siterte, var jeg skikkelig matlei etter over ett år med kalorioverskudd, så for meg er det ganske utrolig hvordan de orker å spise så mye (jeg har prøvd å spise rundt 3000 kcals/dag, og jeg spiser IKKE "rent") Skjønner jo at vi er ulike og alt det der, men jeg tenker at de kan jo ikke gjøre stort annet enn å spise! Det må jo være både tidkrevende og dyrt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Også har du mange som rett og slett ikke har kunnskap nok.. Jeg ble en gang kontaktet på instagram av ei jente som ville ha hjelp av å gå ned i vekt. Hun ante ikke hva proteiner var, eller hvor det fantes, og spurte helt hårreisende spørsmål om hva som var sunn mat og ikke. Det samme med karbohydrater og fett og det som var. Da kan jeg ihvertfall se for meg at det kan være lett å gå ned i vekt! Og veldig lett å gå opp........... Hun lurte på om kjeks var sunt, liksom...

http://www.ted.com/talks/jamie_oliver.html

Alfa og Omega for å få bukt med mye av problematikken.

Selvfølgelig må foreldre ta grep også, men begynner man med de små, så smitter det nok fort over.

Kunnskap om kosthold og næring er det alt for lite av i den norske skole..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg må si at når jeg ser overvektige voksne, tenker jeg ikke stort over det. De får holde på som de vil..

MEN, når jeg ser overvektige barn, altså, vedlig store barn. ikke sånn som at de har valpefett. da blir jeg forbanna.

Jeg mener helt seriøst at foreldre, som lar barna sine bli så overvektige, i alderen 6-16 år, burde bli meldt til barnevernet.

Det er litt vanskelig å gjøre noe før 6 år, da det kan være valpefett.

Ser for eksempel noen barn i klassen til dattra til dama, som er kjempe tjukke. og foreldra lige så.

Får vondt inni meg.

Må jo legge til at om det er en medisinsk forklaring på problemet, så ja. greit. Tenker mer på de foreldrene som forer ihjel unga sine

Share this post


Link to post
Share on other sites
Men en trenger jo mer og mer mat for å gå ytterligere opp når en blir tyngre. Da jeg skrev innlegget du Addict siterte, var jeg skikkelig matlei etter over ett år med kalorioverskudd, så for meg er det ganske utrolig hvordan de orker å spise så mye (jeg har prøvd å spise rundt 3000 kcals/dag, og jeg spiser IKKE "rent") Skjønner jo at vi er ulike og alt det der, men jeg tenker at de kan jo ikke gjøre stort annet enn å spise! Det må jo være både tidkrevende og dyrt.

Hehe ja, men det skal ikke så mye sjokolade til om man fordeler det godt utover en dag, også kan du jo legge på nugatti på skiva, pommes frites til middag og annen ferdigmat :) Hiv i deg et par liter cola.. Spising mellom måltider hjelper nok ganske mye på det og.

Ikke noe problem! :p

Share this post


Link to post
Share on other sites
http://www.ted.com/talks/jamie_oliver.html

Alfa og Omega for å få bukt med mye av problematikken.

Selvfølgelig må foreldre ta grep også, men begynner man med de små, så smitter det nok fort over.

Kunnskap om kosthold og næring er det alt for lite av i den norske skole..

Agreed.. Vi hadde heimkunnskap, men brukte mye tid på å bake.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg må si at når jeg ser overvektige voksne, tenker jeg ikke stort over det. De får holde på som de vil..

MEN, når jeg ser overvektige barn, altså, vedlig store barn. ikke sånn som at de har valpefett. da blir jeg forbanna.

Jeg mener helt seriøst at foreldre, som lar barna sine bli så overvektige, i alderen 6-16 år, burde bli meldt til barnevernet.

Det er litt vanskelig å gjøre noe før 6 år, da det kan være valpefett.

Ser for eksempel noen barn i klassen til dattra til dama, som er kjempe tjukke. og foreldra lige så.

Får vondt inni meg.

Må jo legge til at om det er en medisinsk forklaring på problemet, så ja. greit. Tenker mer på de foreldrene som forer ihjel unga sine

Det er jeg faktisk veldig enig i..

Kjenner ei lita jente som er VELDIG stor for sin alder.. Mor er flink og har tatt tak, gått ned mange kilo selv og ser flott ut i dag, men far gir henne bare dritt og jenta blir bare større og større.. Vanskelig når de har delt omsorg..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Agreed.. Vi hadde heimkunnskap, men brukte mye tid på å bake.

Gikk i baking 90% av tiden ja, og så godt som null opplæring i ernæring. Hadde litt i naturfag, men det var minimalt, og ikke i kontekst.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...