Jump to content
slettet2018

ingen

Recommended Posts

Nei, men ernæring kan også være omsorgssvikt. Man kan ikke drite i hva barn blir fylt med.

Hvordan i alle dager kan man legge ansvar på personer som antakelig ikke vet bedre?

Jeg har lest mye rart på internett oppigjennom årene, men det her tar virkelig kaka!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Hvordan i alle dager kan man legge ansvar på personer som antakelig ikke vet bedre?

Jeg har lest mye rart på internett oppigjennom årene, men det her tar virkelig kaka!

Det blir jo et sidespor igjen....

I flere tilfeller hvor barnevernet griper inn så gripes det inn fordi mor/far ikke har fletta peiling på hva de driver med. Barne vernet er faktisk inne i langt flere tilfeller enn de som bare går på rus/misbruk. Har kjennskap til noen tilfeller her hvor jeg bor hvor barnevernet har blitt koplet inn fordi familiene har hatt så dårlig råd at det går ut over barna, og hvor det har vært så mange barn i familien at foreldrene ikke greier å håndtere alt på egen hånd.

Fellesnevneren har vært at de har vært så nedkjørt i sine egne problemer at de selv ikke har sett at de bør be om hjelp. Når barnevernet koples inn så bidrar de med kommunal bolig, og avlastningshjem osv.

Dette har vært varierende grad av svikt i omsorgen av personer som gjerne er så nedkjørte (Psykisk) eller bortreiste at de antagelivis ikke har forstått at de har et problem.

Et elendig kosthold (og la meg nå få presisere at jeg mener et skikkelig rævp%%%% et..) vil kunne defineres som omsorgssvikt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvordan i alle dager kan man legge ansvar på personer som antakelig ikke vet bedre?

Jeg har lest mye rart på internett oppigjennom årene, men det her tar virkelig kaka!

Barnevernet er der for å verne barnet, ikke for å skåne foreldrenes følelser. Samme hvems feil det måtte være at barnet endte opp som det gjorde (i en tenkt sak som er så grov at barnevernet faktisk kobles inn), så er det i allefall ikke barnets feil.

Så du videoen posta lengre opp, om den 95kg tunge 8-åringen? Ungen fikk mat hver gang han spurte om det, og utvalget besto av 4-5 skiver toast (av typisk engelsk hvitt "svampebrød") med smør, et veritabelt lass med chips til alt, flesk og en halv middagstallerken hauget opp med potetmos..

Med andre ord får den stakkars ungen så godt som null protein, en haug raske, raffinerte karbohydrater, og litt fett. Han vet antagelig ikke hva grønnsaker eller (god, as in, ikke fiskepinner) fisk er, og mora klaget på hvor hjelpesløs hu var fordi hu ikke kunne stoppe ungen fra å forsyne seg av kjeks, sjokolade, og div. mat fra kjøleskapet når han selv følte for det.

Really? Really?! I hvilken verden er det ikke omsorgssvikt? Om det ikke var kjeks og sjokolade i kjøkkenskapet hadde ikke ungen hatt kjeks og sjokolade å forsyne seg av. Om kjøleskapet inneholdt egg, kjøtt, grønnsaker, og pålegg hadde det vært fint lite av interesse å dytte i munnen (worst case scenario: ungen tar ei banan eller spiser opp en boks leverpostei). Fact is: mora hans er enten stokk dum, eller gir blanke faen i barnet sitt (og seg selv), og sistnevnte er ikke noe jeg vil tilskrive noen.

Det som da gjenstår er at mora rett og slett er for dum til å skjønne at 5 skiver loff-toast med smør til frokost, etterfulgt av flesk og en diger haug chips/pommes frites/potetmos til middag, og kjøkkenskap fulle av godis og kjeks ikke er god kost for hennes 8-åring som veier 3 ganger mer enn normalt for alderen. Nei, det er kanskje ikke hennes feil at hu ikke er i stand til å se noe så komplett åpenbart, men det er jaggu ikke den stakars sønnens skyld heller!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Den middels opplyste verdensborger vet mer om kost og ernæring i dag, enn for bare 10 år siden. Utviklingen vi ser i samfunnet, kan riktignok sies å vise det motsatte. Er det fortsatt riktig å legge alt ansvar og skyld på foreldrene? Hvordan er det med utvalg, pris, produktplassering av de ulike produktene? Dette må vel sies å være en av årsakene til at utviklingen tar den retning den gjør.

Jeg har selv en sønn som foretrekker frukt fremfor godterier, har aldri vært manisk i hans tilnærming til hverken søtsaker eller frukt/grønt. Han har selv innsett at det er mer stas å forberede en tallerken frukt, enn det er å få servert en pose søtt. Jeg er fullstendig klar over at hjemme hos mor, serveres det hvitt brød, søtt pålegg og smågodt i hytt og gevær. Uten mulighet for å gjøre noe med dette, ser jeg heller ikke at jeg kan melde ifra til barneværnet om "omsorgssvikt"! ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er selv far til tre barn og jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner meg igjen i problemstillingen. Det er vanskelig å sette gode grenser for hvor mye usunn mat og snop ungene skal få i seg. Ikke fordi jeg det kostholdsteknisk er vanskelig, men fordi tilgangen og anledningene er så mange. Grensesettingen blir ikke mindre vanskelig når ungene er store nok til å gå på butikken på egen hånd og handle med egne penger. I dag er anledningene så mange til å skulle "kose" seg litt.

For egen del tror jeg ikke man kommer unna litt grensesetting, men viktigst må være å få på plass en indre motivasjon hos barna til å leve sunt, til å oppfatte godteri som unntaket og noe man sparer til spesielle situasjoner.

Historien bak at lørdagsgodt er for øvrig ganske trist, se:

http://www.bt.no/innenriks/Derfor-spiser-vi-lordagsgodt-2845911.html

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det innlegget du skriver her PlastBox har jeg hatt så lyst til å skrive så lenge nå, men du er nok hakket bedre til å formulere deg enn det jeg er. Creds til deg for det. Jeg ser mye på sånt på TV og har et tilfelle av sykelig overvekt i nærmeste familie, så det å si at man ikke kan gjøre noe når vedkommende er ca like høy som meg og veier dobbelt så mye så lenge jeg kan huske å ha sett, er for dumt å høre på. Jeg har sagt selv at det er omsorgssvikt, men det virker liksom så ... hardt å skulle si. Selv om det faktisk er det. Har sett bilder av vedkommende i 4 årsalderen og allerede DA kan man se at dette ikke bare er valpefett. Og så har det bare blitt verre... Jeg har et lite barn selv på snart 4 år og jeg ser dette daglig, dette med hva folk forer ungene sine med og hvem som er den største jenta i svømmedrakt på svømminga. Det er vanskelig å ikke dømme den store mammaen sammen med den stakars, men fortsatt søte 3 åringen sin som flyter over. Ja, ikke i vann men av fett. Og det er selvfølgelig ingenting i veien med å gi ungen sin en sjokolade eller noe som klassifiseres som usunt en gang i blandt, som mange har sagt før i dene tråden, men så handler det om balanse.

Jeg syns det er en synd utvikling. Jeg syns nesten ikke man kan skylde på at folk ikke vet bedre, for det gjør de, tør jeg påstå. Alle vet at grønnsaker er 'sunt', og at sjokolade er 'usunt'. Jeg skjønner ikke at det ikke går inn i hodet på folk, at man burde ha litt sunn fornuft og ta litt ansvar selv.

Jeg står fullt og helt for å mene at det er foreldrenes ansvar når man har barn som er så små at de går i barnehagen. Det er helt og holdent foreldrene som bestemmer hva som skal lages til middag, hva de skal ha med seg i barnehagen eller hvor mye godteri de skal få på lørdagskveldene til barnetv. Det blir annerledes når man får penger mellom hendene og kan kjøpe ting selv, men selv har jeg ikke kommet til det stadiet med mitt barn ennå at jeg kan se at det skal bli noe problem det heller, for jeg aner ikke om små barn går på butikken med 100 lappen når de er 6 eller når de er 10.

EDIT: Ble litt rotete innlegg, håper noen skjønte hva jeg skulle fram til her.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Jeg står fullt og helt for å mene at det er foreldrenes ansvar når man har barn som er så små at de går i barnehagen.

Pr. def pr. lov så er en ansvarlige for sine barn til de er myndige ved fylte 18 år.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pr. def pr. lov så er en ansvarlige for sine barn til de er myndige ved fylte 18 år.

*til de er ferdige med videregående opplæring

Share this post


Link to post
Share on other sites
Da vet jeg dessverre noen jeg måtte ha meldt fra til barnevernet...

Det betyr ikke nødvendigvis at man må bo hjemme hos foreldrene da, hvis det var det du tenkte på?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Etter å ha lest igjennom tråden igjen, som nå faktisk er fylt med folk som har utrolig gode argumenter for sin sak har jeg kommet frem til at jeg er enig til en viss grad -

Men det er fortsatt like mye omsorgssvikt å la ungene sine være de eneste med fluffemuffins når hele vennegjengen koser seg med pølser og potetgull.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Etter å ha lest igjennom tråden igjen, som nå faktisk er fylt med folk som har utrolig gode argumenter for sin sak har jeg kommet frem til at jeg er enig til en viss grad -

Men det er fortsatt like mye omsorgssvikt å la ungene sine være de eneste med fluffemuffins når hele vennegjengen koser seg med pølser og potetgull.

Her blir jeg nødt å komme til med en liten kommentar. :p

Jeg var den ungen som likte brokkoli bedre enn e-stoffer og sjokolade.

Jeg fikk med egen matpakke på alle fotballcuper og når jeg var i bursdagsbesøk sanket jeg venner som bare faen fordi jeg delte ut alt som var i min godtepose til de andre.

Min mor var medium opptatt av sunnhet. Det vil si: Snop når vi skulle på kino (1-2 ganger årlig) og ellers kanskje på 17. mai eller julaften. Aldri lørdager. Da fikk jeg saft isteden for vann og potetskruer en gang i blant.

Fordi jeg aldri ble servert særlig mye søtt hjemme har jeg heller aldri likt det noe særlig. Jeg var ellevill når jeg fikk smørdampet brokkoli til maten, jeg. Eller thousand island på salaten. Haha. Det høres jo helt jævlig ut, men fy FAEN så glad jeg er for det.

Jeg har ikke søtsug, jeg sliter ikke med å la være å spise usunt, jeg har ikke behov for spisedager, jeg har ikke problemer med å sprade rett forbi de usunne hyllene i butikken og mest av alt: Når jeg ser på budsjettet mitt vs mitt samboer sitt (som da spiser snop og alltid har fått det hjemme flere ganger i uken) så bruker jeg mellom 1000 og 3000 kr mindre enn han i mnd på mat. Og jeg spiser 3 måltider mer enn han! Sjokolade er dyre greier ;) (ikke at han spiser sinnsykt mye usunt, men det blir mye sånn en brus her og en bolle der og en sjokolade her og 1 kg smågodt der).

Skjønner ikke hvordan det kan være omsorgssvikt - det har jo rett og slett gjort livet mitt lettere :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
Her blir jeg nødt å komme til med en liten kommentar. :p

Jeg var den ungen som likte brokkoli bedre enn e-stoffer og sjokolade.

Jeg fikk med egen matpakke på alle fotballcuper og når jeg var i bursdagsbesøk sanket jeg venner som bare faen fordi jeg delte ut alt som var i min godtepose til de andre.

Min mor var medium opptatt av sunnhet. Det vil si: Snop når vi skulle på kino (1-2 ganger årlig) og ellers kanskje på 17. mai eller julaften. Aldri lørdager. Da fikk jeg saft isteden for vann og potetskruer en gang i blant.

Fordi jeg aldri ble servert særlig mye søtt hjemme har jeg heller aldri likt det noe særlig. Jeg var ellevill når jeg fikk smørdampet brokkoli til maten, jeg. Eller thousand island på salaten. Haha. Det høres jo helt jævlig ut, men fy FAEN så glad jeg er for det.

Jeg har ikke søtsug, jeg sliter ikke med å la være å spise usunt, jeg har ikke behov for spisedager, jeg har ikke problemer med å sprade rett forbi de usunne hyllene i butikken og mest av alt: Når jeg ser på budsjettet mitt vs mitt samboer sitt (som da spiser snop og alltid har fått det hjemme flere ganger i uken) så bruker jeg mellom 1000 og 3000 kr mindre enn han i mnd på mat. Og jeg spiser 3 måltider mer enn han! Sjokolade er dyre greier ;) (ikke at han spiser sinnsykt mye usunt, men det blir mye sånn en brus her og en bolle der og en sjokolade her og 1 kg smågodt der).

Skjønner ikke hvordan det kan være omsorgssvikt - det har jo rett og slett gjort livet mitt lettere :D

Det gjelder jo for noen, men man kan ha foreldre som gir deg sukker uten å bli junkaddicted som voksen og. Både mamma og pappa har vært suckers for kosemat hele livet mitt, jeg har alltid fått det jeg ville når som helst egentlig.. Og om jeg ikke fikk det gikk jeg å kjøpte det selv. Men jeg gikk faktisk lei og begynte å be om grønnsaker til maten og spiste mer av det.

I dag er jeg mer glad i kokte grønnsaker enn sukker og har heller ikke spesielt sukkersug (og jeg drar egentlig ingen paralell til oppveksten)

Jeg hadde en fin oppvekst, og klarte meg greit (før jeg ble syk) uten noen overvekt eller sukkeravhengighet..

Og det kan hende noen synes det er vel å bra å la ungene være de sunne blandt de usunne, men jeg vil jo tro det er litt kjipt for noen å se på at andre gafler noe man selv ikke får lov til :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nå var jo mitt poeng også at det er greit med snop på lørda'n (og det er det i massevis her i huset, tro meg!), men at det må gå an å gi barna sunnere mat ellers? Og, på denne cupen var det ikke snakk om "en neve potetgull", en halv sjokolade osv, men det var en hel potetgullpose per unge, pluss kjeks og godteri og alt mulig.

Nå kan jeg jo innrømme at jeg er litt forutinntatt mot min kjærestes ekssamboer.. Men nå vet jeg jo litt om hva som foregår også, så man kan trygt si at ungene spiser drittmat (ja, for det ER drittmat) fredag, lørdag og søndag. I tillegg får ungene loff som skolemat flere ganger i uka.

Er helt enig med de fleste her - lørdag og spesielle anledninger er greit, men syns grensen går ved å fôre ungene på dritt 3 av 7 dager i uka. Og, de andre dagene kommer jo loffen frem..

Jeg vet også at jeg har lite jeg skal ha sagt, ettersom det ikke er mine barn. Og jeg sier også forsvinnende lite, tatt i betraktning at alle mine holdninger til hvordan barneoppdragelsen skal være er fundamentalt ulike min kjæreste og hans ekssamboers holdninger. :p

Det er prisverdig å være opptatt av barns kosthold, men jeg tror man må tenke nøye gjennom hva man ønsker og hvordan man skal oppnå det. Du stikker hendene i et ormebol når du blander deg inn i morens oppdragelse på den måten du gjør. Skal jeg være helt ærlig så tror jeg ikke det er bra verken for barnets kosthold eller relasjonene mellom de involverte partene her når man får et barn på cup til å gråte over en liten pose chips.

Dette er holdningsarbeid. Greier man å få barnet til å ønske å velge sunt så har man vunnet. Føler man at man gå til konfrotasjon mot moren, så er kanskje ikke veien å gå å ta snopet fra barnet. Sist men ikke minst. La nå foreldrene bli enige om retningslinjene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror barn har godt av å lære at KOS IKKE = MAT! Det er ikke giftig å gi dem sukker en gang i uka eller to om det er noe spesielt, men det at det alltid er noe spesielt som skal ´´feires´´, gjør at barn forbinder kos med mat. Det er bedre å gi dem sunn mat, men problemet er fortsatt der, sukker eller ikke. Kos=mat.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...