Gå til innhold

Noen tanker - diskusjon?


Anbefalte innlegg

Jeg har forsøkt meg noen ganger på å "slenge tilbake", men jeg er ikke så veldig god på å komme med noe fornuftig å si in the heat of the moment. Man blir liksom litt tatt på senga når man sitter der og passer sine egne saker, og så plutselig skal man måtte svare for seg på hvorfor man spiser det og det.

En gang nylig svarte jeg noe sånt som "kan jeg ikke bare få spise det jeg vil uten å komme med en forklaring? hvordan hadde du følt det om noen skulle spørre hver eneste dag hvorfor du spiser brødskive med ost?" Men det endte bare med at den personen og de andre rundt var enige i at ingen kom til å spørre han om det ettersom han spiste normal mat. Da har jeg liksom "tapt", og må se ned i maten min i skam, og forberede meg på nye (eller akkurat samme kommentarer) neste lunsj.

Nei, dette er ikke greit. Dette er faktisk mobbing. Ikke noe annet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 104
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Nå får jeg sikkert en shitstorm uten like etter meg, men det får gå. Jeg får bare bytte adresse om jeg finner døde dyr i postkassa eller får bilen min tapetsert med dasspapir og egg (men bare hviter,

Om man er fornøyd med sin egen tilværelse og liv er det vel ingen vits i å henge seg opp i hva andre synes om det. Folks prioriteringer, interesser og hobbyer varierer. Blant venner må det være mulig

Men anyways, kjipt å høre at du har en omgangskrets som hele tiden driver en heksejakt på den sunne livsstilen din, Tiwas. For min egen del, når jeg slutta å ta meg så nær av kommentarer på trenin

Simen Johannes Vikan det der er mobbing, og bør kanskje tas opp med ledelsen. Det høres helt vanvittig ut.

Ellers, angående trådens emne: hvis man skiller seg ut, så står man lagelig til for hugg. Sånn er det bare. Hvis man av en eller annen grunn ikke gjør slik flesteparten gjør, så må man belage seg på å måtte svare for seg. Igjen og igjen.

Selv drikker jeg sjelden alkohol. Ikke fordi jeg er avholds eller fordi jeg har spesielt mye i mot alkohol, ikke en gang på grunn av treningen. Jeg drikker sjelden alkohol rett og slett fordi det er sjelden det er praktisk – jeg verdsetter mye mer det å kunne kjøre til og fra der jeg skal, og det å kunne stå opp i rimelig tid dagen etterpå uten å føle meg overkjørt av en buss. Sånn har jeg vært hele livet, og jeg har måttet forsvare dette her jevnlig opp igjennom alle år. "Skal du ikke drikke i kveld? Kjiping!", "Du drikker så sjelden du, kjedelig du er da", og ikke minst "wohooo, Henrik skal drikke i kveld! La oss alle sammen sette oss i ring og se på nerden mens han drikker! Kom igjen, sjenk ham mer!" de gangene jeg faktisk drikker. :banghead:

Jeg tror ikke det er mer komplisert enn at folk ikke tenker seg om (i Simen Johannes' tilfelle høres det mer ut som om noen faktisk går inn for å være slemme). De synes noe er rart eller uvanlig, og kommenterer/spør når det faller dem inn, uten å tenke over at den det gjelder kanskje har svart 7 millioner ganger før.

Jeg stoppa kjeften til en kollega når han fortalte meg hvor stygg jeg var med såååå store biceps, fortalte ham enkelt at jeg heller foretrekker store biceps, enn en fettrand rundt magen som han har. Heller muskler enn å ha så stor mage som deg, sa jeg. Etter dette sluttet han å si noe til meg, tror egentlig han aldri sa noe som helst overhodet til meg etterpå :)

Jeg drikker også svært sjelden, og får høre det samme som deg.

Så setter du på et par svære tatoveringer, så skal jeg love deg at folk sier akkurat det som passer. Da spesielt damer over 50 år, dette er noe jeg hører ukentlig på jobben fra kunder:

Åhhhh, du som har så fint hud, ødelegge den sånn..

Gud så stygt det er, tenkt på når du blir gammel.

Nå angrer du vel, siden du har blitt voksen.

Tatoveringer er det styggeste jeg vet om.

Og sånn fortsetter det, siden det er kunder av meg, så er jeg forsiktig med å svare, men noen ganger tar jeg igjen, og da skjønner de fort at de har tråkket over høflighetsstreken.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en følelse av at mange av disse menneskene dere skriver om i verste fall er douchebags og drittfolk, eller i beste fall bare over middels usympatiske og sosialt retarderte individer. Noen har det bare for seg at de skal være ekle mot andre, og da angriper de der det gjør vondt. Det har ikke nødvendigvis noe med trenings- og kostholdsinteressen i seg selv å gjøre. Om noen var overstadig begeistret for og interessert i modellfly hadde de sikkert fått akkurat like mye tyn av de samme menneskene.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg har forsøkt meg noen ganger på å "slenge tilbake", men jeg er ikke så veldig god på å komme med noe fornuftig å si in the heat of the moment. Man blir liksom litt tatt på senga når man sitter der og passer sine egne saker, og så plutselig skal man måtte svare for seg på hvorfor man spiser det og det.

En gang nylig svarte jeg noe sånt som "kan jeg ikke bare få spise det jeg vil uten å komme med en forklaring? hvordan hadde du følt det om noen skulle spørre hver eneste dag hvorfor du spiser brødskive med ost?" Men det endte bare med at den personen og de andre rundt var enige i at ingen kom til å spørre han om det ettersom han spiste normal mat. Da har jeg liksom "tapt", og må se ned i maten min i skam, og forberede meg på nye (eller akkurat samme kommentarer) neste lunsj.

Du må ta en prat med ombudet ditt. Det *skal* være et verneombud eller noe ala det på jobben din og vedkommende *skal* ha forståelse for at det du beskriver er langt over grensen. En ting er småkommentarer som repeteres over et par år som etter hvert blir så irriterende at du holder på å lappe til noen, men det du beskriver der kan rett og slett ikke feiltolkes.

Hadde det vært meg, så hadde jeg gjort det så enkelt som at om jeg ikke fikk gehør hadde jeg tatt ut sykemelding. LANG sykemelding. Så hadde jeg sittet et sted med tærne i vannet og lest noen fag til skolen mens de satt i det svette pauserommet sitt ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Douchebags finnes det overalt. Det er en side av saken. Når det gjelder trening tror jeg rett og slett mange har dårlig erfaring med "sånn derre helsestudiotrening", og ikke forstår hvordan noen kan bruke så mye tid på noe som er så lite gøy (i deres øyne). Jeg kan forsåvidt se den biten; for en utenforstående kan det kanskje virke rart og lite sosialt å tilbringe time etter time flere dager i uken med å gjøre det samme om og om igjen, gjerne alene med mindre man trener sammen med noen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Du må ta en prat med ombudet ditt. Det *skal* være et verneombud eller noe ala det på jobben din og vedkommende *skal* ha forståelse for at det du beskriver er langt over grensen. En ting er småkommentarer som repeteres over et par år som etter hvert blir så irriterende at du holder på å lappe til noen, men det du beskriver der kan rett og slett ikke feiltolkes.

Hadde det vært meg, så hadde jeg gjort det så enkelt som at om jeg ikke fikk gehør hadde jeg tatt ut sykemelding. LANG sykemelding. Så hadde jeg sittet et sted med tærne i vannet og lest noen fag til skolen mens de satt i det svette pauserommet sitt ;)

Joda vi har et verneombud på jobb, og kunne sikkert sagt ifra. Men nå har det seg sånn at jeg flytter til Oslo om en ukes tid for å studere, så da gidder jeg rett og slett ikke tenke noe mer på det. Det er jo flere treningsglade mennesker på jobben, så det er alltids noen der å rakke ned på. Evig syklus det der. Gammel treningsglad ungdom slutter, ny treningsglad ungdom inn. Jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal jobbe i dagligvarebutikk fra 20-årene og ut resten av livet. Jeg skal ut i den store verden for å realisere meg selv, så kan de triste menneskene som lever på å rakke ned på andre bare ha det så godt. Jeg velger å tro at de godt voksne menneskene som har en arbeidshverdag som består i å syte og legge seg opp i andres ting på den måten, bare er bitre fordi de aldri har kommet noen vei med noe som helst selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Joda vi har et verneombud på jobb, og kunne sikkert sagt ifra. Men nå har det seg sånn at jeg flytter til Oslo om en ukes tid for å studere, så da gidder jeg rett og slett ikke tenke noe mer på det. Det er jo flere treningsglade mennesker på jobben, så det er alltids noen der å rakke ned på. Evig syklus det der. Gammel treningsglad ungdom slutter, ny treningsglad ungdom inn. Jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal jobbe i dagligvarebutikk fra 20-årene og ut resten av livet. Jeg skal ut i den store verden for å realisere meg selv, så kan de triste menneskene som lever på å rakke ned på andre bare ha det så godt. Jeg velger å tro at de godt voksne menneskene som har en arbeidshverdag som består i å syte og legge seg opp i andres ting på den måten, bare er bitre fordi de aldri har kommet noen vei med noe som helst selv.

Ok, ser den. Og ser hvorfor du ikke har lyst til å lage alt for mye turbulens på slutten. Det kan uansett være greit å nevne det for verneombudet slik at vedkommende er klar over situasjonen. Om ikke for din del, så for nestemann :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

For min del så opplever jeg det hele tiden.

Min dag består av

  • Trening
  • Jobbing
  • Trening
  • Familietid (bygge huske, hytte, bade etc)
  • Spilling

Hører ofte at jeg kan sikkert skofte treningen 1 dag eller at jeg kan unngå spillingen, men faktum er at i min hverdag så har jeg satt av så mye tid til hver enkel ting og hver enkel ting for meg er en fast avtale.

Er mange som nevner det sosiale aspektet ved treningen og at jeg må bli mer sosial og ikke bare trene, det de ikke vet at jeg er sosial med folk som har felles interesser. Jeg orker ikke å sitte der med et vinglass i hånden å diskutere siste nytt fra børsen, jeg vil bli svett, sterk og spise en kraftig grillet hamburger med en særdeles god samvittighet.

Jeg skal ikke måtte gjøre meg til for at andre skal like meg, fuck that shit.

Jeg sitter også foran dataen og storkoser meg med litt nedslakting digitale piksler (bf3, arma3, dust 514) og får høre at jeg må være mer sosial, det de ikke vet er at jeg snakker med 3-10 andre personer som også spiller sammen og at vi ofte møtes over en iskald bayer nå og da. Det er sosialt i mine øyner, ikke sitte i en klam varm sofa fra ikea og diskutere interiør og høre på siste nytt fra beste vestkant.

Jeg vil bli full med andre folk som har samme interesse som meg.

Norge er å blir et land der man må føye seg for å bli godtatt, hvis ikke er du usosial og på grensen til pyskotisk og har en tilbakestående sosial intelligens.

Mvh

Ole

Lenke til innlegg
Del på andre sider
det de ikke vet at jeg er sosial med folk som har felles interesser.

.

.

.

Jeg vil bli full med andre folk som har samme interesse som meg.

Som om jeg skulle sagt det selv!

Jeg velger selv hvem jeg er sosial med, og de jeg trener med er likest meg. Jeg velger selv hvem jeg vil drikke med, spise god mat med, eller dra på helgetur med. Dem jeg jobber sammen med har ikke jeg valgt, og for å være helt ærlig - når en femdagersuke er over, så er jeg møkk lei av de fleste ansiktene der :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når jeg har lunchpause med tjukke ukebladlesere med 50g majones på GROVknekkebrødet sitt og jeg sitter der med hjemmelagede, tørre proteinpannekaker i en plastboks .. ja, da nytter det ikke å være en særing som skal forklare makrofordelingen sin for hvordan man skal oppnå hypertrofi. Ha litt selvironi, humor og glimt i øyet, så kan man snakke og le sammen om andre ting, uten at andre henger seg opp i regimet ditt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ha litt selvironi, humor og glimt i øyet, så kan man snakke og le sammen om andre ting, uten at andre henger seg opp i regimet ditt.

Jeg tror ikke du forstår problemstillingen. Senest i dag lo jeg og hadde det gøy med to på jobben som proklamerte, med et glimt i øyet, at grunnen til lungebetennelsen min i sommer nok var på grunn av dårlig kosthold og alt for mye cottage cheese. Ikke noe problem - og vi hadde det gøy. Det er også noen som er veldig nysgjerrige og vil smake på maten min og som stadig kommer til meg for å få tips til mat. Men så har man ignorante r*ssh*l som faktisk driver på på en måte som er vanskelig å svelge - og det er DISSE jeg reagerer på. Uansett om de kommenterer at noen spiller for mye WoW, spiser for sunt, trener for mye eller hva det måtte være. Så kanskje du er heldig og ikke møter på dem. Det betyr ikke at de ikke eksisterer...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg tror ikke du forstår problemstillingen. Senest i dag lo jeg og hadde det gøy med to på jobben som proklamerte, med et glimt i øyet, at grunnen til lungebetennelsen min i sommer nok var på grunn av dårlig kosthold og alt for mye cottage cheese. Ikke noe problem - og vi hadde det gøy. Det er også noen som er veldig nysgjerrige og vil smake på maten min og som stadig kommer til meg for å få tips til mat. Men så har man ignorante r*ssh*l som faktisk driver på på en måte som er vanskelig å svelge - og det er DISSE jeg reagerer på. Uansett om de kommenterer at noen spiller for mye WoW, spiser for sunt, trener for mye eller hva det måtte være. Så kanskje du er heldig og ikke møter på dem. Det betyr ikke at de ikke eksisterer...

Word!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Joda vi har et verneombud på jobb, og kunne sikkert sagt ifra. Men nå har det seg sånn at jeg flytter til Oslo om en ukes tid for å studere, så da gidder jeg rett og slett ikke tenke noe mer på det. Det er jo flere treningsglade mennesker på jobben, så det er alltids noen der å rakke ned på. Evig syklus det der. Gammel treningsglad ungdom slutter, ny treningsglad ungdom inn. Jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal jobbe i dagligvarebutikk fra 20-årene og ut resten av livet. Jeg skal ut i den store verden for å realisere meg selv, så kan de triste menneskene som lever på å rakke ned på andre bare ha det så godt. Jeg velger å tro at de godt voksne menneskene som har en arbeidshverdag som består i å syte og legge seg opp i andres ting på den måten, bare er bitre fordi de aldri har kommet noen vei med noe som helst selv.

Liker holdninga di ;) Synes de fortjener å høre akkurat det der også.

De hørtes ut som noen tafatte folk. De spiser sikkert det samme på nista den dag i dag som det moren dems smurte til dem før, og har sikkert ikke kommet seg så veldig mye lengre på andre områder i livet ellers heller.

Hadde vært interessant å se hva disse personene svarte om du spurte de "hvorfor sier du det?" og fulgt opp med å stille spørsmål med "hvorfor plager det deg etc" på svaret og fortsatt med "hvorfor, hvorfor, hvorfor" til de ikke lengre klarer å svare for seg. Ser for meg at det endrer med at du enten finner den grunnleggende årsaken til hvorfor de holder på sånn, eller at de bare slutter å si noe. Skulle likt og visst utfallet hvertfall :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Joda vi har et verneombud på jobb, og kunne sikkert sagt ifra. Men nå har det seg sånn at jeg flytter til Oslo om en ukes tid for å studere, så da gidder jeg rett og slett ikke tenke noe mer på det. Det er jo flere treningsglade mennesker på jobben, så det er alltids noen der å rakke ned på. Evig syklus det der. Gammel treningsglad ungdom slutter, ny treningsglad ungdom inn. Jeg er ihvertfall glad jeg ikke skal jobbe i dagligvarebutikk fra 20-årene og ut resten av livet. Jeg skal ut i den store verden for å realisere meg selv, så kan de triste menneskene som lever på å rakke ned på andre bare ha det så godt. Jeg velger å tro at de godt voksne menneskene som har en arbeidshverdag som består i å syte og legge seg opp i andres ting på den måten, bare er bitre fordi de aldri har kommet noen vei med noe som helst selv.

Men du, går det ikke an å si ifra når du slutter, sånn at det kanskje blir bedre for de neste som kommer? Min erfaring med mennesker som har kjipe, slitsomme jobber de ikke er fornøyd med er at de må finne på noe som gjør dagene verdt å gå gjennom. Bitre og sure, enkelt og greit. Handler som oftest bare om deres egne usikkerheter og utilfredshet.

Men jeg synes sånne mennesker skal få høre det. Skjønner at du ikke gidder å gå til sak nå, når du har så kort igjen av jobben, men skriv en halv A4-side som forklarer situasjonen som du leverer når du slutter, og håp at de får høre om det og kanskje skjerper seg til neste treningsglade ungdom?

Bare en tanke!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke bare når man er 40 man møter fordommer. Jeg er nå 23 og får stadig høre at jeg må være forsiktig og ikke løfte så tungt at jeg må spise ordentlig mat og ikke bare sånne shakes og pulver og sånn rar mat, folk skjønner ikke at jeg og min familie prioriterer å bruke den ene tingen som avgjør hvor lenge man er på denne kloden og har mest mulig igjen for det; kroppen vår. Jeg tenker som så at hvis man ikke tar vare på den, ja, da forfaller den og det er mer sannsynlig at du blir svak og får det verre når du blir eldre enn at du tar tak i det når du er ung og prøver å forebygge det. Nå vet jeg jo ikke noe om hvordan det er å være 40 enda, men jeg tipper det stemmer som du sier Tiwas, at fordommene kommer med årene. Da har jeg noen herlige år i vente, tydeligvis, hvis dette skal bli verre :p

Jeg sier at jeg ikke bryr meg om hva folk syns og sier om hvordan jeg lever livet mitt i forhold til mat og trening, men likevel, innerst inne, gjør jeg jo det likevel. Jeg spurte moren min her om dagen hva hun syns om at jeg en gang i fremtiden kom til å stille i fitness og svaret var at det visste hun ikke noe om og at hun ikke syns det var helt... hva skal vi si.. normalt.'Du trener jo så mye og må passe deg nå som du er gravid så du ikke trigger en spontanabort. BLA BLA BLA'. Takk for støtten, liksom.

Uansett tror jeg i bunn og grunn mennesker som ikke klarer å la vær å blande seg i andres saker, egentlig bare er supermisunnelige. Hvorfor ellers skulle de måtte si noe negativt? Så waste of time, skjønner ikke de gidder engang. Men de er nok misunnelige for at jeg har klart noe de ikke enten ikke har gidd til eller klarer by themselves, så egentlig er det bare bra at de dytter på meg og forteller meg at jeg er sterke enn dem :D

Mange tanker her, kunne bare ikke la vær å kommentere her ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Som en minoritet her inne sånn aldersmessig, tror jeg det kan være litt skommelt å generalisere på alder...personlig har jeg med årene blitt mye mer liberal og åpen for inntrykk på alle områder enn jeg var i yngre år..og vet at jeg har noe å lære av alle uansett alder, kjønn,etnisitet og legning ( at jeg er litt herinne kan jo være et bevis på det..har til og med funnet ut hvem jeg skal bruke som PT i høst etter råd herfra..:) ) Jeg liker engasjement og folk som vil noe, uansett hva de holder på med...og det tror/vet jeg gjelder flere "gamliser"..;) Og at trening er en investering for livet, bokstavelig talt, er vel hinsides enhver diskusjon..

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo viden kjent at alle nye inntrykk frem til man er 15 er fantastiske og spennende, mellom 15 og 35 er alt en helt logisk selfølge og et uunngåelig resultat av naturens orden, mens over 35 så er alt nytt en tragedie og alt var mye bedre før. ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...