Jump to content
Felicie

Hvor går grensen mellom sunn og sykelig sunn?

Recommended Posts

Hei :) Jeg har eksperimentert med min egen kropp ift. mat, trening og livsstil det siste året. Jeg har prøvd ut forskjellige ting og leter fortsatt etter en slags balanse som kan passe for meg. Jeg kommer nærmere for hver dag som går, men jeg er interessert i å høre hvor dere mener grensen går mellom å være sunn og sykelig sunn ift..

.. logging av mat, kaloriinntak og kaloriuttak

.. sosiale arrangementer med usunnheter

.. trening på ferie

.. veiing og måling

.. andre ting dere måtte komme på :D

Jeg har selv logget maten min av og på, jeg har hatt blandede følelser rundt å gå på sosiale arrangementer der det er mat jeg helst ikke vil spise, jeg har selv "tvangstrent" på ferie uten å egentlig ha lyst, jeg har veid meg fanatisk hver uke. Men jeg har også latt være og prøvd å leve mer fritt. Så ja, jeg lurer egentlig på hvordan dere praktiserer deres livsstil samtidig som dere holder dere lykkelige :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Selv så er jeg ikke så.. streng ( ?? ) på det som går på å måle, veiing og logging av inntak.

Men jeg følger med på hva jeg spiser og passer på å få til en økt 5-6 ganger i uken..

Vi er alle forskjellige og en burde gjøre det du selv føler er innafor og det du kan leve med.

Gjør det det du selv vil og føler er greit, ikke det andre vil at du skal gjøre!

Men nå finnes det sikkert folk som ikke er enig i det da :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg trener 3-4 dager i uken, og holder helgene frie (med mindre jeg føler for en joggetur i skogen som ofte skjer).

Jeg tenker på hva jeg tar i munnen, men har en dag i uka der jeg unner meg et godt (ofte pizza, lasagne osv) måltid. Syntes det blir feil å trappe ned på sosiale arrangementer fordi at man vil ha en sunn livvstil. Dette holder jeg likt som før, men mengden med alkohol har blitt betydeligere redusert. Man trenger ikke sitte hjemme bare fordi man ikke vil bli kanon dritings.

Ferie er ferie, nok sagt. Føler man for det, da kan man heller rive seg på ei økt.

Trening skal være moro, og tvangstrening høres jo helt grusomt ut. Hvertfall på ferie!

Syntes vel i grunnen det er viktig å ha en balansert livvstil med tanke på seg selv og hvordan man har det :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

For min del, så startet jeg med logging, veldig strikt logging, bare for å komme inn i rutinen og faktisk lære meg at 100g ris er ca 1.2dl, 55g mel er 1dl etc, en god enve havregryn er 60g, et kukmål med spaghetti er 200g, etc etc.

Dette har gjort at jeg nå tar veldig mye av vekter ifbm logging uten å røre vekten i det hele tatt.

Tar også å logger veldig "omtrentlig" på ting. Noe blir det litt for mye av, noe blir det for lite av, men i det store og hele, så er loggingen korrekt om man ser på et snitt.

Sosiale arangementer har det blitt mindre av, og prøver å holde meg unna å momse en hel skål med potetgull, men skjer det, så skjer det, gidder ikke stresse på grunn av det. Om jeg gjør noe, så er det å evt kutte bittelitt neste dag eller noe i den dur.

Siste du vil gjøre på diett er å begynne å stresse, gjør deg ingenting godt :p

Trening på ferie.. Hva er ferie? :p

Jeg må ikke trene om jeg drar bort, men kan jo godt hende jeg tar noen push-ups etc bare for å holde kroppen i gang.

Veiing og måling.. Veier meg stort sett hele tiden, bare for lulz, noterer ned og bemerker meg vekten 1 eller 2 ganger i mnd.

Måler meg kanskje en gang i uka, men fører inn i et regneark en gang nå og da..

Historikk i måling, vekt, inntak etc er med på å gi meg motivasjon.

Som jeg sier, så veier jeg meg unaturlig ofte, men jeg gir faktisk beint f i hva vekta sier, synes bare det er gøy å se hvor vekta er etter trening, måltider, fest etc, har vel lært meg hvordan kroppen reagerer på div aktivitet og det gir meg et slags sammenligningsgrunnlag. Kan si at etter fest, så veier jeg 1kg mindre enn vanlig, helt irrelevant for vektnedgangen, men jeg vet iallefall at det kiloet kommer på igjen, og at det er bare å gi bæng.

In short.. Gi det tid, ikke stress, ta målinger til faste tider (morgen helst) en gang i mnd/14dag og noter ned, husk å måle med målebånd! vekt er optional.

Hos meg går vekten enoooormt sakte ned for tiden, men det går da ned 1 cm eller 2 i mnd alikevell :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

For meg går skillet mellom sunn og sykelig sunn der kroppens sunnhet går på bekostning av psykens sunnhet. Altså, idet fokuset på å spise/trene «riktig» gjør at du har det mindre bra enn du kunne hatt i en gitt situasjon. Med dine eksempler blir det for eksempel slik:

- Logging av mat, kaloriinntak og kaloriuttak + veiing og måling

Når maten handler mer om hva den inneholder enn om at den smaker godt, og når det blir problematisk å spise bestemors vafler eller venninnens gryterett fordi du ikke vet hva du skal logge eller hvor mye du må løpe for å forbrenne det du har spist. Når kvantitet blir viktigere enn kvalitet, og når det oppstår negative og skamrelaterte følelser ved synet av et noe høyere kcalinntak/mål/vekt enn planlagt. Når et lavere inntak/mål/vekt enn planlagt gir en krypende følelse av mestring, stolthet, glede og kontroll. Når kcal-telling og måling/veiing ikke lenger er et hjelpemiddel for å lære og forstå, men «skalaen» som bestemmer hvordan du har det den dagen og hvor glad du er i deg selv når du legger deg. Da har det sunne blitt sykelig (u)sunt.

- Sosiale arrangementer med usunnheter

Når tanken på det som serveres påvirker ditt ønske om å være eller ikke være et sted – eller med andre ord når en bolle potetgull er viktigere for deg enn dine venner. Når en sosial situasjon defineres først og fremst av hva som skal spises der, og mindre av hvem som kommer og hva som skal skje. Når du ikke kan tillate deg å spise noe (selv om du vil), og ikke kan spise noe uten å spise alt (selv om du ikke vil). Når den indre dialogen rundt hva du skal spise/ikke spise opptar plass i hodet ditt og gjør at du er mindre tilstede i situasjonen enn du ellers ville vært, og andres og eget matinntak blir viktigere enn det som faktisk skjer og blir snakket om. Når egen evne til å spise som «planlagt» avgjør hvor godt du trives og hvilket humør du er i. Når sosiale arrangementer med usunnheter kun er usunt, da har det sunne blitt sykelig (u)sunt.

- Trening på ferie (og ellers)

Når du MÅ trene selv om du egentlig ikke vil, og selv om kroppen kunne hatt godt av å hvile. Når du ikke kan trene mer eller mindre enn du opprinnelig planla, og den faktiske treningen påvirker humør, stemning og velværet til både deg selv og de rundt deg. Når du må trene for å veie opp for matlige utskeielser, og når slaraffenliv på stranda innebærer dårlig samvittighet.

My two cents: Det kan være fryktelig (psykisk) sunt å være (fysisk) usunn innimellom :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja..sykelig er jo når alt handler om å nekte deg ting som du ser på som usunt og at alt som er sunt blir en tvangshandling/tvangstanke.

Når du kan unne deg noe usunt jevnlig i mengder som ikke tilsier at du spiser deg stappmett og kvalm med vondt i magen,men kontrollert eporsjoner ,kanskje faktisk bare små mengder sjeldent, uten å få verdens værste abstinens etter trening,sunn mat og lignende,og angre i evigheter etterpå pga dette "usunne",da er man vel sunn.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Har prøvd å være veldig strikt på mat tidligere, spiste magert "rent" og etter helsedirektoratets anbefalinger med 4 måltider daglig og ett par mellommåltider. Fungerte dårlig for meg å spise på den måten då fokuset på mat ble altfor stort (min mening). Har gradvis gått over til å lytte mer etter kroppen. Spiser når jeg er sulten, og etter IIFYM. Tar stikkprøver to tre ganger i året, logger alt jeg spiser i en ukes tid for å se hvordan jeg ligger an i kcal og fordeling av næringsstoffer.

Vekta lot jeg stå igjen da jeg flytta fra eksen, savner ingen av de :troll:

Trener vanligvis 2 splitt med 4 treninger i uka, cardio mer etter humør og dagsform. Jeg ble stressa og rastløs om jeg ikke fikk trent før. Har lært med åra at kroppen fint klarer seg uten trening en uke eller to, så på ferie trener jeg bare viss jeg har veldig lyst :) sist persa jeg i chins på første treningen etter 3 ukers ferie.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg veier i utgangspunktet alt og har med egen mat. MEN - det er ingen krise om jeg havner i en situasjon der jeg ønsker å spise noe "forbudt". Lørdag kveld er helt fri og fra 18-24 spiser jeg stort sett det som går inn i gapet mitt uten at kjeven går ut av ledd. Jeg ser ikke noe problem med å være litt analretentiv så lenge man faktisk er åpen for å kunne skeie ut (i moderate mengder) noen ganger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg veier i utgangspunktet alt og har med egen mat. MEN - det er ingen krise om jeg havner i en situasjon der jeg ønsker å spise noe "forbudt". Lørdag kveld er helt fri og fra 18-24 spiser jeg stort sett det som går inn i gapet mitt uten at kjeven går ut av ledd. Jeg ser ikke noe problem med å være litt analretentiv så lenge man faktisk er åpen for å kunne skeie ut (i moderate mengder) noen ganger.
Jeg tror veldig mange sliter med akkurat denne med moderat mengde..for noen er dette veldig vanskelig å skulle vite hvor mye er nok. Derfor sier jeg alltid,kos deg men ikke bli styggmett og uvel,kvalm og vondt i magen...da har du spist for mye. Pluss at man kanskje må prøve å ikke tenke altfor mye samtidig...det er ikke lett:P

Share this post


Link to post
Share on other sites

jeg må nok innrømme at jeg kjenner meg igjen på noen av punktene i "varsel listen" i artikkelen om ortoreksi. ikke at jeg sier jeg har det, men jeg kjenner meg igjen.

så ja, jeg har et stort fokus på mat, men er nok ikke den som tenker mest på vekt og trening i vennegjengen. men jeg er den som faktisk setter det ut i praksis. og da må jeg ta andre valg enn dem. jeg har i perioder logget maten, men det er jeg drittlei av, så har sluttet med det, men vet tilgjengelig hva det meste inneholder da :p.

men det er noe jeg prioriterer, både trening og å ta sunne valg i matveien. ikke på bekostning av sosialt samvær, MEN jeg står lett over å måtte spise for å være sosial. da får jeg bare være hun rare, eller kjipe, om så skulle være deffinisjonen på det...

som her i går, 4 jenter sammlet, og jordbær med ostekrem ble satt på bordet og beskrevet som "syyykt godt", noe det helt sikkert var, men jeg hadde spist middag, og kunne sikkert hatt plass i dessertmagen, men hadde ingen behov...så hvorfor spise det da? smakte på noen jordbær, men tror det var greiere for meg enn for dem....de ble ikke sure, men litt sånn, "huff, kjiipt for deg at vi spiser....blabla"...hadde jeg hatt lyst på, hadde jeg jo spist....

kansje et litt rart eksemple, men poenget er at denne grensen mellom sunn og usunn er individuell slik jeg ser det. deler av min familie vil si jeg er for sunn, og ikke unner meg noe, og ikke spiser noe. OGj ja, jeg er sunn, og jo, jeg unner meg noe i form av andre ting enn dem som godis og chips, og JO jeg spiser noe- MASSE faktisk men en annen type mat enn dem.

ang. trening er det ikke krise om jeg ikke får trent på ferie, men jeg er en mye hyggeligere person når jeg får brukt kroppen litt, trenger ikke å være intervaller og knebøy. men litt hverdagsaktivitet er fint =)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

For meg går skillet mellom sunn og sykelig sunn der kroppens sunnhet går på bekostning av psykens sunnhet. Altså, idet fokuset på å spise/trene «riktig» gjør at du har det mindre bra enn du kunne hatt i en gitt situasjon. Med dine eksempler blir det for eksempel slik:

- Logging av mat, kaloriinntak og kaloriuttak + veiing og måling

Når maten handler mer om hva den inneholder enn om at den smaker godt, og når det blir problematisk å spise bestemors vafler eller venninnens gryterett fordi du ikke vet hva du skal logge eller hvor mye du må løpe for å forbrenne det du har spist. Når kvantitet blir viktigere enn kvalitet, og når det oppstår negative og skamrelaterte følelser ved synet av et noe høyere kcalinntak/mål/vekt enn planlagt. Når et lavere inntak/mål/vekt enn planlagt gir en krypende følelse av mestring, stolthet, glede og kontroll. Når kcal-telling og måling/veiing ikke lenger er et hjelpemiddel for å lære og forstå, men «skalaen» som bestemmer hvordan du har det den dagen og hvor glad du er i deg selv når du legger deg. Da har det sunne blitt sykelig (u)sunt.

- Sosiale arrangementer med usunnheter

Når tanken på det som serveres påvirker ditt ønske om å være eller ikke være et sted – eller med andre ord når en bolle potetgull er viktigere for deg enn dine venner. Når en sosial situasjon defineres først og fremst av hva som skal spises der, og mindre av hvem som kommer og hva som skal skje. Når du ikke kan tillate deg å spise noe (selv om du vil), og ikke kan spise noe uten å spise alt (selv om du ikke vil). Når den indre dialogen rundt hva du skal spise/ikke spise opptar plass i hodet ditt og gjør at du er mindre tilstede i situasjonen enn du ellers ville vært, og andres og eget matinntak blir viktigere enn det som faktisk skjer og blir snakket om. Når egen evne til å spise som «planlagt» avgjør hvor godt du trives og hvilket humør du er i. Når sosiale arrangementer med usunnheter kun er usunt, da har det sunne blitt sykelig (u)sunt.

- Trening på ferie (og ellers)

Når du MÅ trene selv om du egentlig ikke vil, og selv om kroppen kunne hatt godt av å hvile. Når du ikke kan trene mer eller mindre enn du opprinnelig planla, og den faktiske treningen påvirker humør, stemning og velværet til både deg selv og de rundt deg. Når du må trene for å veie opp for matlige utskeielser, og når slaraffenliv på stranda innebærer dårlig samvittighet.

My two cents: Det kan være fryktelig (psykisk) sunt å være (fysisk) usunn innimellom :)

Noe av det beste jeg har lest på lenge!!! Så godt forklart!! :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg tror veldig mange sliter med akkurat denne med moderat mengde..for noen er dette veldig vanskelig å skulle vite hvor mye er nok. Derfor sier jeg alltid,kos deg men ikke bli styggmett og uvel,kvalm og vondt i magen...da har du spist for mye. Pluss at man kanskje må prøve å ikke tenke altfor mye samtidig...det er ikke lett:p

For meg er det ikke noe varsel før akkurat det skjer. Jeg har lavt dopamin, og det er lite som signaliserer at noe er nok. Jeg får heller ikke "kosefølelsen" av mat som mange snakker om, med mindre jeg spiser massive mengder. Så for min del må det veies for å vite at jeg får nok, men ikke for mye.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...