Gå til innhold

Motivasjonstråden for tjukkaser (20+ kg overvekt)


Brokkoli

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

La dette ut på loggboka mi i går, men tenkte kanskje det kunne passe her også (oppmerksomhetshora som jeg er)

Hvorfor jeg trener

For snart to år siden kom kona og jeg frem til at noe måtte gjøres. Vi var begge på god vei til syklig overvekt. Faktisk var svigermor begynt å bli bekymra. Sammen la vi om kostholdet til LCHF/ketogent, noe vi holder fast ved fortsatt. Vel, mer eller mindre. På grunn av visse lykkelige omstendigheter spises det litt mer karbohydrat i heimen nå, særlig av kona, og jeg har skjønt at man ikke skal krangle for mye med kvinner i hennes tilstand. Nok om det.

Etter ca. et halvt år etter at kostholdet ble lagt om, begynte jeg å trene igjen. Jeg trente mye styrke før og visste hva jeg gikk til. Sakte, men sikkert bygde jeg meg opp. I begynnelsen et ganske tradisjonelt begynner program, 3x10-15, før jeg gikk over til 5x5 etterhvert som styrken og kunnskapen økte.

Fettet var på vei tilbake, musklene økte, interessen for trening likeså. Vi flytta fra Oslo til Drammen, jeg skifta gym fra en billigkjede som ikke lenger er blant oss, til et gym like ved jobben. Et gym jeg har gått forbi i mange år og visste godt hvor lå, men jeg hadde aldri vært der. For en åpenbaring!

Så oppdaget jeg Vince «The Iron Guru» Gironda, skaffet meg hans bok «The Wild Physique», den første treningsboka jeg har est siden pensum i gymmen på videregående for snart 20 år siden (herre, er jeg virkelig så gammel?!?). Jeg følger nå hans 8x8-program med minimal hvile mellom settene, 10 sekunder på beindager, 15 sekunder de dagene jeg trener overkropp. For å virkelig sette fart på fettreduksjonen, forhåpentligvis, har jeg også begynt med morgenkardio, tabata for å være helt presis.

Men alt dette er hva jeg gjør, ikke hvorfor jeg gjør det.

Omleggingen av kostholdet, og mer eller mindre livsstilen, var et motivasjon for å komme i bedre form. Bli kvitt det hersens magefettet, unngå å bli en av dem man ser på TV med diabetes type 2 og hjerteinfarkt før fylte førti. Jeg tror jeg faktisk kunne ha blitt det, selv om det smerter meg å innrømme det.

Jeg er heller ikke for fin på det til å ikke innrømme at utseendet også spiller inn. Å kunne gå i bar overkropp uten å skjemmes. Det er noe jeg ikke har gjort siden jeg var barn. Det er 26 år siden sist. 26 år! Jeg innrømmer gladelig at selv om jeg ikke er i mål, liker jeg å flekse litt i speilet, kjenne på bicepsen, kjenne på brystmusklene, kjenne at jo, her er det ting på gang. Eller beina. Jeg har alltid vært sterk i beina, men nå begynner de virkelig å komme seg.

Så er det selvsagt de lykkelige omstendighetene da. Det å kunne være i stand til å gi barnet mitt en aktiv barndom, leke, gå turer, spille fotball eller andre ting sammen med henne (ja, alt tyder på en liten datter).

En annen ting som jeg har oppdaget er kanskje noe av det viktigste. Disiplin. Jeg har alltid hatt det, men den er sterkere nå. Når jeg ikke føler for å trene, tvinger jeg meg selv til å dra på gymmet, komme i gang. Bare jeg gjør det, vet jeg at jeg vil fullføre økta. Det kan være det blir er rævva økt, men selv den dårligste økta på en times tid er bedre enn fem timer foran TV-en (selv om det er QI med Stephen Fry). Ser jeg på kroppsmålene mine det siste året, er det store endringer. Men jeg vil ikke si jeg er av de som raskt legger på meg muskler. Men det er her disiplin og hard jobbing kommer inn. Å fortsette å jobbe beinhardt. Jobbe mot målet.

Dette er hvorfor jeg trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig er jeg 10 kilo lettere! Det har tatt nesten fire måneder, og særlig den siste måneden, om ikke litt mer har vært seig, siden jeg gikk på den klassiske smellen med å spise for lite og trene for mye. Derfor har mye av tiden gått til å øke matinntaket og lære seg å holde styr på kostholdet.

Nå er det 9 kilo igjen- med mindre musklene gjør meg foxy og flott før den tid ;)

Det er så deilig, før nå orker jeg å være med jentene mine på ting, vi kan gå turer, sykle sammen, og i det hele tatt bare være ute sammen og gjøre småting. Klærne passer, samtalen blir bedre siden lungekapasiteten bedres, sexlivet er bedre (hirr,hirr), og ting er generelt herlig for tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så deilig, før nå orker jeg å være med jentene mine på ting, vi kan gå turer, sykle sammen, og i det hele tatt bare være ute sammen og gjøre småting. Klærne passer, samtalen blir bedre siden lungekapasiteten bedres, sexlivet er bedre (hirr,hirr), og ting er generelt herlig for tiden :)

Nettopp!!!!! All of this!!!

Og gratulerer, bra jobba! Fortsett slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Endelig er jeg 10 kilo lettere! Det har tatt nesten fire måneder, og særlig den siste måneden, om ikke litt mer har vært seig, siden jeg gikk på den klassiske smellen med å spise for lite og trene for mye. Derfor har mye av tiden gått til å øke matinntaket og lære seg å holde styr på kostholdet.

Nå er det 9 kilo igjen- med mindre musklene gjør meg foxy og flott før den tid ;)

Det er så deilig, før nå orker jeg å være med jentene mine på ting, vi kan gå turer, sykle sammen, og i det hele tatt bare være ute sammen og gjøre småting. Klærne passer, samtalen blir bedre siden lungekapasiteten bedres, sexlivet er bedre (hirr,hirr), og ting er generelt herlig for tiden :)

Samtalen er forresten autokorrekturspråk for astmaen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har den siste uken vært elendig, men jeg vet jeg henter meg inn igjen om 1 døgn. For i dag har jeg min 6 eksamen denne våren, og hatt de 3 siste denne uken, altså 3 på 3 dager. Skal ha naturfag i ettermiddag.

Trening har det blitt null av, jeg stresser så fælt med eksamen, så har gått rundt med vondt i hele kroppen, i dag er jeg så utslitt at jeg vet ikke hvem jeg er omtrent. Men fra og med i morgen har jeg 2,5 mnd ferie. Den skal brukes til trening, oppussing, sunn mat og barna mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her føler jeg at ting har løsnet litt og går i rett retning. Tror det hjelper veldig på at humøret blir så mye bedre nå på denne årstiden :D Ikke gått ned så mange kilo men en god del cm, akkurat det er jo kjempegøy :) Denne gangen virker det som jeg bedre klarer å balansere det å være sosial med det å trene og følge nøye med på kostholdet. Det var en utfordring sist gang lett å havne i en boble hvor bare det blir viktig :p Såe da føles det litt som om jeg er på en mer rett vei denne gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Hvordan takler dere komplimenter egentlig?? o_O:shy:

Jeg vil jo at andre enn meg skal se at jeg har gått ned i vekt, jeg vil jo gjerne høre at jeg ser bra ut osv.

Men hva svarer man liksom?

"Takk!"

"Jo, det har jaggu vært slitsomt!"

"Njeeeh, har jo tross alt mye igjen da..."

"Men du har jo OGSÅ gått ned mye!"

Må innrømme at jeg har brukt alle de over, og føler meg like teit uansett. Må være sjøltillitstrollet som driver å fucker up for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan takler dere komplimenter egentlig?? o_O:shy:

Jeg vil jo at andre enn meg skal se at jeg har gått ned i vekt, jeg vil jo gjerne høre at jeg ser bra ut osv.

Men hva svarer man liksom?

"Takk!"

"Jo, det har jaggu vært slitsomt!"

"Njeeeh, har jo tross alt mye igjen da..."

"Men du har jo OGSÅ gått ned mye!"

Må innrømme at jeg har brukt alle de over, og føler meg like teit uansett. Må være sjøltillitstrollet som driver å fucker up for meg!

"Kan ikke si det samme om deg"

:joyful:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan takler dere komplimenter egentlig?? o_O:shy:

Jeg vil jo at andre enn meg skal se at jeg har gått ned i vekt, jeg vil jo gjerne høre at jeg ser bra ut osv.

Men hva svarer man liksom?

"Takk!"

"Jo, det har jaggu vært slitsomt!"

"Njeeeh, har jo tross alt mye igjen da..."

"Men du har jo OGSÅ gått ned mye!"

Må innrømme at jeg har brukt alle de over, og føler meg like teit uansett. Må være sjøltillitstrollet som driver å fucker up for meg!

Sier mye "takk" og "det har jo vært en målretta innsats".

Men når det har kommet kommentarer/spørsmål a la: "Hvor mye har du egentlig gått ned?"

Svarer jeg ofte:"Jerg gikk ned 25-30 kg, men nå er jeg opp 10 kg fra minstemålet."

Og som det kom fra en kollega jeg har null til overs for (som legger seg oppi hva ei anna jente spiser og hvordan hun ser ut, nevnte kollega er kvinne svært svært nær pensjonsalder): "Ja, ja, men det er jo muskler, vet du."

Selvsagt veit jeg det, jeg har jobba beinhardt for det, din forp**te ****! Jæ** k*k!**ne!**@%!!

samme kollega forteller høylydt om hver gang hun har vært på no zumba-drit på et eller annet helsestudio i byen, "Ja, også smaker det jo så godt med øl etterpå"...

Well, enough ranting and raving and carrying on...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...