Jump to content
Vegard L

Irritabel tarm - informasjon, erfaringer og diskusjon!

Recommended Posts

Irritabel tarm er en funksjonell lidelse som rammer mange (anslått 9-23% av befolkningen). Diagnosen stilles ved eksklusjon av alle andre muligheter (cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom osv) på bakgrunn av symptomene. Med andre ord ser man at pasienten er plaget, men vet veldig lite om årsaken og ting ser tilsynelatende normale ut.

Selv om irritabel tarm i seg selv er helt ufarlig, så er det ekstremt plagsomt for de som rammes. Symptomer som magesmerter, gass, forstoppelse, oppblåsthet og diaré er ikke noe å leke med. Undersøkelser viser at livskvaliteten til de med irritabel tarm er signifikant lavere enn hos folk med kroniske sykdommer som diabetes.

Dopapir-1024x649.jpg

Jeg har skrevet to artikler om irritabel tarm og hvordan dette behandles, og har også publisert en pasienthistorie om hvordan en slik pasient oppfatter møtet med helsevesenet. Her er det nemlig mye frustrasjon på begge sider.

Behandlingen av irritabel tarm handler hovedsakelig om symptomlindring, siden det finnes noen kur. Når man ikke vet noe om årsaken, og alle prøver er normale, så er det også vanskelig å komme opp med en slik kur.

Når det gjelder symptomene, så har vi også nylig publisert to artikler som tar for seg kostholdsråd ved de ulike symptomene:

Sliter du eller noen du kjenner med irritabel tarm? Fortell din historie i tråden her!

  • Har du vært i kontakt med helsevesenet?
  • Hvordan var dette møtet?
  • Har du oppsøkt hjelp andre steder?
  • Har du funnet ut hva som trigger symptomene i ditt tilfelle?
  • Har du funnet ting som fungerer som gjør det lettere å leve med lidelsen

Dette er problemstillinger som angår svært mange, flere enn du tror! Kanskje kan dine erfaringer være til nytte for andre med lignende problemer?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Har det selv.

- Har snakket med fastlege, og vært innlagt en uke for utredelse.

- Skremmende.Og lite opplysende. Fikk diagnosen irritabel tarm, fordi de ikke fant noe "galt".

- Nei.

- Ja, feit/oljete mat, melkeprodukter, sterk mat, og ikke minst stress og humør.

- Unngår ting som trigger, og ved middagselskap passer jeg på å spise det jeg tåler, og mindre av det som gjør meg dårlig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sliter du eller noen du kjenner med irritabel tarm? Fortell din historie i tråden her!

  • Har du vært i kontakt med helsevesenet?
    - Jeg har vært i kontakt med helsevesenet i underkant av tre år nå. Jeg har hatt sterke smerteanfall (som ender på legevakt) ca. 8-10 ganger gjennom denne tiden. Tre forskjellige allmennleger, to spesialister, to psykologer, to ernæringsfysiologer og en terapaut/coach.


  • Hvordan var dette møtet?
    - Uten noe som helst resultat, desverre. Jeg har opplevd og opplever fremdeles å ikke bli tatt alvorlig, da de ikke klarer å finne ut hva som feiler meg med diverse prøver. Jeg har tatt x antall blodprøver, urinprøver, avføringsprøver, gastroskopi to ganger, koloskopi, CT, MR, ultralyd av hele fordøyelsen to ganger og vært innlagt over en lengre periode på gastroavdelingen på sykehuset. Jeg har gått mye ned i vekt, og alle skriver dette av som spiseforstyrrelser og noe psykisk, selv om både psykolog og ernæringsfysiolog sier jeg ikke har spiseforstyrrelser.
    For meg har egentlig det tøffeste vært å ikke bli trodd, og det å miste alle relasjoner til en sykdom som ingen tror på at er reell. Jeg har ikke lenger et sosialt liv, og nylig har jeg også flyttet fra samboer. Jeg føler meg som en utrolig stor belastning for alle.


  • Har du oppsøkt hjelp andre steder?
    - Jeg har prøvd alt gjennom disse årene. Der jeg har opplevd best utbytte er hos terapaut/coach, den eneste personen jeg har møtt som faktisk tror meg når jeg sier at mine plager er fysiske. Hun har funnet mye som er galt med sentralnervesystem, ryggrad og store muskelgrupper i magen, og jeg går til henne ukentlig. Det koster skjorta, men det funker, så jeg betaler hva det måtte være. Jeg er for ung til å leve som jeg har gjort, jeg har ikke mer tid å kaste bort. Jeg er virkelig villig til å prøve alt, send meg til en medisinmann, lysterapi, fisker som spiser hudceller, jeg er villig til å prøve alt for å få en bedre livskvalitet.


  • Har du funnet ut hva som trigger symptomene i ditt tilfelle?
    - I perioder absolutt all mat og drikke. Til vanlig er det stivelse som er den store synderen, så etter jeg skiftet til en low FODMAP-diett har i alle fall luftsmertene bedret seg utrolig mye. Fremdeles får jeg kramper uten like, og kan ikke leve som en vanlig person. Nå er jeg inne i en periode der all næring er utrolig smertefullt, jeg har ikke forlatt sengen på dagesvis. Alt dette har også ført med seg en dyp depresjon, som kanskje er forståelig. Jeg går til behandling for dette, men å leve med kroniske smerter er utrolig tøft.
    Jeg kan ikke spise noe mat jeg ikke har laget selv, fordi den minste ting kan utgjøre all forskjell for meg. Jeg spiser ikke mat ute lengre, og kan heller ikke kose meg med mat i samvær med andre, med mindre jeg tar med egen mat.


  • Har du funnet ting som fungerer som gjør det lettere å leve med lidelsen
    - Fastlege skriver ut medisiner på løpende bånd, sterkere og sterkere piller. Hiver ut på morfin og antideprisiva, men ingenting av dette har noen effekt på meg. Jeg har like store smerter, så jeg har valgt å leve uten kjemisk medisin. Jeg forsøker å bruke trening og mosjon for å gjøre det lettere, også her møter jeg utrolig stor motstand fra folk rundt meg, men jeg må gjøre det som er riktig for meg. Jeg mener ikke at det er riktig å sitte dagen langt å ta to OxyNorm hver gang jeg skal spise noe som helst.
    Jeg har gode dager og dårlige dager, desverre flere dårlige enn gode. Det er utrolig hvor stor rolle en slik diagnose kan spille i ens liv og levesett. Jeg prøver å være positiv så ofte det går.

    Wow, ser nå at dette ble veldig klagete og deprimerende lesning, men det var godt å få skrive litt om det også. Jeg kommer til å følge med her, for å se om noen har noen lure tips å komme med i alle fall!

Share this post


Link to post
Share on other sites
*snip*

Wow, dette var en veldig trist historie å høre. Takk for at du deler den! Dette er selve grunnen til at jeg opprettet posten i utgangspunktet, og beskriver frustrasjonen som ligger i disse plagene og hvordan det tilsynelatende ikke er noe å gjøre med det.

Dessverre er det også svært mange leger og annet helsepersonell som ikke kan noe som helst om dette, noe som bidrar til at møtet med helsevesenet kan være frustrerende og demotiverende. Følelsen av å ikke bli hørt eller trodd er fæl. Samtidig så er det positivt at interessen for dette er økende, og at det nå foregår mye forskning på ulike strategier som forhåpentligvis kan hjelpe.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg eller noen andre kunne gitt deg en fasit i hånden, og det er ekstremt frustrerende fra en behandlers ståsted å møte pasienter som man innerst inne vet at man kan hjelpe veldig lite. Bare måten man møter pasienten på, det å vise forståelseog sympati, kan utgjøre en enorm forskjell. Behandlingsmessig kan man ikke gjøre mer enn verktøyene tillater, men man kan alltid gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig. Der har nok også det offentlige en del å lære av alternativmedisinen.

Jeg ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til videre, og håper at du før eller siden finner en løsning, enten det kommer fra helsevesenet eller et annet sted!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Irritabel tarmsyndrom (IBS) er èn av sykdomene som mange med stort hell har fått kontroll på ved hjelp av LDN. Hvis noen så dokumentaren om dette produktet her om dagen vet dere hva jeg snakker om. Dere andre kan google LDN eller besøke LDN.no.

I korte trekk er det et legemiddel med svært få bivirkninger som er svært effektivt mot mange autoimmune sykdommer. Problemet er at patentet er så og si gått ut, og det er liten business i det for legemiddelindustrien. Da blir det automatisk et "usynlig" produkt som heller ikke legene fronter. Men man kan få det på resept hos legen hvis man ber om det og legen finner grunnlag for å prøve det ut. Det er også et svært rimelig produkt, så det koster ikke skjorta. Jeg har selv brukt litt tid på å sette meg inn i historien til dette produktet, og har bestemt meg for å prøve det ut i samråd med min fastlege.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Wow, dette var en veldig trist historie å høre. Takk for at du deler den! Dette er selve grunnen til at jeg opprettet posten i utgangspunktet, og beskriver frustrasjonen som ligger i disse plagene og hvordan det tilsynelatende ikke er noe å gjøre med det.

Dessverre er det også svært mange leger og annet helsepersonell som ikke kan noe som helst om dette, noe som bidrar til at møtet med helsevesenet kan være frustrerende og demotiverende. Følelsen av å ikke bli hørt eller trodd er fæl. Samtidig så er det positivt at interessen for dette er økende, og at det nå foregår mye forskning på ulike strategier som forhåpentligvis kan hjelpe.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg eller noen andre kunne gitt deg en fasit i hånden, og det er ekstremt frustrerende fra en behandlers ståsted å møte pasienter som man innerst inne vet at man kan hjelpe veldig lite. Bare måten man møter pasienten på, det å vise forståelseog sympati, kan utgjøre en enorm forskjell. Behandlingsmessig kan man ikke gjøre mer enn verktøyene tillater, men man kan alltid gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig. Der har nok også det offentlige en del å lære av alternativmedisinen.

Jeg ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til videre, og håper at du før eller siden finner en løsning, enten det kommer fra helsevesenet eller et annet sted!

Tusen takk for snille ord og lykkeønskninger.

Jeg forstår veldig godt at det er en frustrerende situasjon å komme opp i for en behandler, å se en pasient som har det veldig vondt og som man egentlig bare må fortelle at der ikke er så mye å gjøre med det. Dette forteller jeg også behandlere som jeg møter på min vei, de som faktisk er interessert i å hjelpe. De som ikke bare ser enda en undervektig jente, og sender henne rett til enhet for spiseforstyrrelser uten en gang spørre om hva som er galt.

Takk for det, og jeg klarer nok på et tidspunkt å se lysere på fremtiden. Det er ikke riktig enda, men gi meg litt mer tid så skal jeg kunne finne en livsstil som fungerer for meg. :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Tusen takk for snille ord og lykkeønskninger.

Jeg forstår veldig godt at det er en frustrerende situasjon å komme opp i for en behandler, å se en pasient som har det veldig vondt og som man egentlig bare må fortelle at der ikke er så mye å gjøre med det. Dette forteller jeg også behandlere som jeg møter på min vei, de som faktisk er interessert i å hjelpe. De som ikke bare ser enda en undervektig jente, og sender henne rett til enhet for spiseforstyrrelser uten en gang spørre om hva som er galt.

Takk for det, og jeg klarer nok på et tidspunkt å se lysere på fremtiden. Det er ikke riktig enda, men gi meg litt mer tid så skal jeg kunne finne en livsstil som fungerer for meg. :)

Det er akkurat det samme som jeg har blitt fortalt av pasienter. Hadde blant annet en mangeårig IBS-pasient som kom og holdt et foredrag, og det som satt igjen i ettertid var dette med hvordan man ble møtt. Dette var langt viktigere enn om man faktisk hadde noe som hjalp eller ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Irritabel tarmsyndrom (IBS) er èn av sykdomene som mange med stort hell har fått kontroll på ved hjelp av LDN. Hvis noen så dokumentaren om dette produktet her om dagen vet dere hva jeg snakker om. Dere andre kan google LDN eller besøke LDN.no.

I korte trekk er det et legemiddel med svært få bivirkninger som er svært effektivt mot mange autoimmune sykdommer. Problemet er at patentet er så og si gått ut, og det er liten business i det for legemiddelindustrien. Da blir det automatisk et "usynlig" produkt som heller ikke legene fronter. Men man kan få det på resept hos legen hvis man ber om det og legen finner grunnlag for å prøve det ut. Det er også et svært rimelig produkt, så det koster ikke skjorta. Jeg har selv brukt litt tid på å sette meg inn i historien til dette produktet, og har bestemt meg for å prøve det ut i samråd med min fastlege.

Tja, dette har vel ekstremt liten dokumentasjon utover noen pilotstudier og en haug med anekdoter. LDN – mirakelkur eller luftslott? | SAKSYNT

At det samme medikamentet skal hjelpe mot alt mellom himmel og jord faller enkelt og greit på sin egen urimelighet, da de ulike sykdommene har ulik patologi. At det kan ha en effekt kan man ikke se bort ifra, men det er ingen grunnlag overhode for å hevde at LDN er svært effektivt mot mange autoimmune sykdommer. Argumentet om at patentet har gått ut holder ikke, da det gjøres mye forskning på andre ting som heller ikke kan patenteres, f.eks. D-vitamin.

Jeg sier ikke at man ikke skal gi det en sjanse, det velger man helt fritt selv, men man bør da være klar over mangelen på dokumentasjon bak medikamentet!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mener å huske å ha lest noe en gang om at tilskudd av glutamin kan hjelpe for dette. Vil dette virkelig ha noe for seg, Vegard?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mener å huske å ha lest noe en gang om at tilskudd av glutamin kan hjelpe for dette. Vil dette virkelig ha noe for seg, Vegard?

Glutamin kan ha noe for seg ved enkelte medisinske tilstander, men jeg har ikke sett noe som tyder på at det skal hjelpe ved IBS. Og det er heller ikke praksis å bruke det. Det kan ha en effekt ved inflammatoriske tarmsykdommer, ved kreft eller andre sykdommer som medfører hypermetabolisme/katabolisme.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Glutamin kan ha noe for seg ved enkelte medisinske tilstander, men jeg har ikke sett noe som tyder på at det skal hjelpe ved IBS. Og det er heller ikke praksis å bruke det. Det kan ha en effekt ved inflammatoriske tarmsykdommer, ved kreft eller andre sykdommer som medfører hypermetabolisme/katabolisme.

Hm, mener det jeg leste var skrevet av Isabella en gang i tiden. Kanskje hun vil oppklare/utdype litt? :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Flott at du har tatt initiativ og åpnet denne tråden Vegard. Jeg sliter med det samme selv og har gjort det i 7 år uten at legene har funnet ut noe konkret. Jeg kjenner meg så igjen i det som har blitt skrevet av de andre her med de samme plagene, og selv om jeg alltid har visst at det finnes andre som har IBS og ille plager (selvfølgelig), så tror man ikke alltid at andre sine plager er like ille som ens egne. Selv om jeg unner ingen verken dette eller noen som helst annen sykdom, så er det "godt" å vite at det er andre som vet hva du går gjennom.

Veldig lenge trodde jeg at mine plager var litt ekstreme i forhold til det som er vanlig hos andre, men jeg ser nå at det kanskje ikke er slik likevel. Jeg undret ofte over hva disse plagene kunne komme av og tenkte ofte at dette kan da ikke være normalt! Det er mye jeg ønsker å skrive nå egentlig, men føler at det blir litt overveldende og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Igelkott skriver det så godt og jeg kunne ikke ha sagt det mye bedre selv. Jeg tror akkurat nå er jeg bare litt overrasket over at denne tråden eksisterer, for det har vært en ganske så ensom prosess. Selv om "alle" i min omgangskrets vet at jeg har plager "med magen", så er det ingen som virkelig forstår. Når symptomene er usynlige for andre, er det lett å bli dømt. Ah, jeg tror denne tråden er akkurat det jeg trengte, men jeg tror jeg må komme tilbake når jeg har fått samlet tankene litt. Dette viser hvor mye IBS faktisk påvirker livene til oss som sliter med dette....

Share this post


Link to post
Share on other sites

....

Jeg er helt enig med deg, det er på en måte "godt" å vite at vi er flere, selv om jeg virkelig ikke unner noen å måtte leve som dette. Det er en svært ensom prosess, og jeg forstår så utrolig godt den oppgittheten du føler angående dette. 7 år er lenge å slite med en usynlig liten faen som dette.

Jeg opplever også at folk i min omgangskrets er litt lei av at jeg til stadighet avlyser avtaler på grunn av "vondt i magen", mest fordi de ikke vet hva det går ut på. De er ikke dårlige venner, de kan bare ikke kjenne seg igjen i situasjonen og er veldig ukjente når det kommer til hva IBS innebærer. Jeg kan forklare, men det er egentlig ingen som vet hvordan jeg har det med mindre de har vært sammen med meg når det virkelig har slått inn.

Jeg hadde en veldig uheldig episode der jeg var på tur med sjefen min på min nye jobb. Jeg hadde fortalt at jeg sleit med magesmerter, men han forstod heller ikke hva det gikk ut på. På vei hjem (vi kjørte i felles bil) fikk jeg et ekstremt anfall, der jeg endte opp på gulvet oppløst i tårer og svette, uten mulighet til å puste ordentlig. Jeg vet ikke hva jeg hadde spist, men det slo i allefall inn. Dette kom selvfølgelig og svært forståelig som et sjokk for han, fordi han hadde aldri i livet sett for seg at det var dette jeg mente når jeg sa "magesmerter". Etter dette ble vårt "forhold" endret på et vis, jeg tror enda ikke han har kommet over sjokket om hvordan hverdagen min er til tider.

Du må gjerne skrive litt om din situasjon når du føler du har ordene til det, jeg syns det var veldig godt å få skrive litt ut i natten.

Min IBS er fortiden på høygir, jeg har så sterke smerter at jeg ikke får sove om nettene, så da sitter jeg her. Utrolig vondt og smertefult, men jeg kan ikke synes synd på meg selv heller. Akkurat nå venter jeg på at klokken skal bli 06:00 og treningssenteret åpner, så skal jeg prøve å gå litt på tredemølle i oppoverbakke med høy musikk. Det er en ting jeg faktisk syns minsker smertene, iallefall så lenge jeg orker å gå.

Jeg håper du, og alle andre som sliter med IBS (og alle andre på Fitnessbloggen!) får en fin fredag uansett trials and tribulations.

Vi er for unge til å gi opp!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Eneste kliniske testen som jeg har funnet er fra 2005:

I"n December 2005, Pain Therapeutics, Inc. announced results of its Phase III study with PTI-901. [Editor's Note: PTI-901 contains only 0.5mg of naltrexone, which is well below the therapeutic dosage range for LDN—normally from 1.75mg to 4.5mg every night. LDN in the normal dosage range has been anecdotally reported quite beneficial in halting IBS.] Excerpt from PTI's announcement:

This randomized, double-blinded, multi-center U.S. study compared a daily dose of PTI-901 against placebo in 600 women with documented IBS over a three-month treatment period. PTI-901 showed a favorable safety profile and patients reported statistically meaningful relief of IBS symptoms in the second month of treatment (p<0.02), but the drug did not demonstrate a meaningful benefit in the third month of treatment, which was defined as the primary endpoint. According to current regulatory standards, an experimental drug for chronic IBS needs to show efficacy at the end of a three-month treatment period.

The Company believes this study was well designed to detect any durable benefits of PTI-901 versus placebo in a large patient population with IBS. Based on the adequacy of the study itself, coupled with today's clinical results, the Company is discontinuing all further clinical development activities with PTI-901"

Siden produktet har dokumentert svært små og ingen irreversible bivirkninger, så er jeg personlig villig til å teste dette over en 6 mnd. periode med en terapautisk dose... Det finnes ingen andre gode "kurer" der ute. Jeg er en av få som har gått på "Mage og Tarmskole" på Sentralsykehuset i Telemark og fått hjelp av ekspertne i Norge med dette problemet. Man kan gjøre noe ved hjelp av kosthold og livsstil, men da blir man slave av rutiner og mye av livsgleden forsvinner... Jeg skal ikke oppfordre noen til å prøve LDN, men jeg mener at det ikke er noe galt i ta dette opp som et alternativ som kan være verd å forsøke.

Share this post


Link to post
Share on other sites

LDN er definitivt spennende. Det er uten tvil mye placebo inne i bildet. Noe kan f.eks ikke virke både immundempende ogimmunstimulerende på samme tid, derav vil det umulig kunne ha effekt på enkelte sykdommer om det samtidig skal ha effekt på andre, med mindre det egentlig har en immunregulerende, noe enkelte mener ift D-vitamin som også ser ut til å ha lignende bruksområder som LDN. Når det gjelder D-vitamin er det imidlertid snakk om mangel\ikke mangel og god dokumentasjon ift MS og mangel.

En virkningsmekanisme som jeg mener rettferdiggjør LDN til f.eks fibromyalgi og ME er økningen i endorfiner som vi vet kan virke på humør, søvn, overskudd uten at selve grunnlidelsen blir borte av den grunn. Bivirkningene er generelt få og milde, prisen er lav så jeg håper det kommer forskning som viser en effekt om ikke lenge.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har ikkje fått påvist IBS av lege, men har slitt med mage/tarm i ca. 8 år, og vore til utredelse med fastlege ang. dette. Kan nok med sikkerheit seie sjølv at eg har IBS. Sidan den gang eg ikkje fekk påvist kyssesjuka før etter 12.(ja, faktisk!) besøk har eg ikkje stolt på helsevesenet. Eg har derimot lest bortimot alt som er av tips og triks for mage og tarm, og har testa ein del. Det som har hjelpt meg i periodar er Psyllium husk. Har forstått det slik at IBS kan utarte seg på mange forskjellige måtar, både mtp. forstoppelse, diaré osv. Veit ikkje heilt kor hen eg skal klassifisere meg sjølv, men det blir forklart godt på denne sida (ikkje akkurat fornøyelig lesing, men for dei som slit med IBS har ein nok lest, høyrt og opplevd mykje rart. Eg har forøvrig hittil det siste innlegget på sida her, lagt inn under nicket Anonymous). Einaste "hjelp" eg har fått var nokon tablettar (husker ikkje navnet, men sikkert noko ala Idoform) som skulle hjelpe tarmane før eg reiste på ferie eit år, dette gjorde meg stort sett berre verre.

Må dog seiast at magen er blitt mykje bedre etter at eg bytta jobb, og stressnivået mitt har vorte lavare. Eg prøver no å ete mindre karbs, samt holde høgt inntak av vatn og frukt/grønnsaker, og trener også regelmessig, og vil seie at eg er minst 50% bedre. Dvs, heilt til eg et noko eg ikkje tåler. Har vi kake på jobben feks. så er det berre å setje seg på do med ein gang omtrent. Samme om eg ét raskt, veldig varme ting, pasta osv.

Forøvrig veldig greit å høyre at ein ikkje er aleine om slike ting! Det kan følast ut som ein er aleine om eit slikt problem, mykje fordi folk kanskje føler det er litt "tabu" å prate om mage, tarm og avføring.

Edit: Må forøvrig seie at eg synes det er synd det ikkje er forska meir på kva som kan hjelpe. Det virkar som ein blir litt overlatt til seg sjølv av legen, med beskjed om å ete ein fiberrik diett, og stresse mindre. Men dette er ikkje nok. For personar som slit med IBS har det voldsom effekt på korleis dagleglivet kan vere, og eg føler at det burde vore forska meir på dette feltet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil dele denne med dere. Jeg har da vært på en av disse IBS-skolene som ble avholdt i Telemark uten at det hjalp på noe annet enn at jeg fikk se at også andre hadde problemer med dette og hva som kunne gjøres for å unngå de verste plagene. Men dog... det finnes ingen kur. Så langt...

Share this post


Link to post
Share on other sites

For folk som holder til i nærheten av Bergen så er det nylig startet opp en IBS-skole i regi av Haukeland. Her får man undervisning både fra lege, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog om hva som finnes av muligheter, hvordan det gjennomføres osv. Man får også tilbud om individuell oppfølging i form av en studentklinikk, der masterstudenter i klinisk ernæring har oppfølging en stund etter dette kurset.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er under utredning nå, etter å ha hatt trøbbel med magen hele livet. Har som mange andre tatt uendelig med blodprøver m.m, men aldri blitt tatt helt på alvor, og bare fått beskjed om at det er helt normalt at jenter har vondt i magen. Så dette skulle jeg ikke mase mer om.

Har prøvd mye forskjellig, men etter at jeg ble skikkelig syk i forbindelse med ett utenlandsopphold før jul, gav jeg opp det offentlige helsevesen, og kontaktet Balderklinikken. Her ble det også tatt masse prøver, men til forskjell fra tideligere, så var det masse som slo ut, og jeg fikk plutselig en forklaring på smerter og diare.

Jeg er som sagt under utredning, men så langt er de ganske sikre på at det er irritabel tarm, samt at jeg har lekk tarm.

For øyeblikket er jeg på diett som utelukker mel, hvetestivelse, melkeprodukter, gjær og sukker. Det hjelper sånn for øyeblikket i hvertfall. Skal inn til legen igjen om 6 uker, og da skal man begynne å provosere frem reaksjoner. Så det blir spennende å se hva som er reelle intoleranser, og hva som skaper problemer bare fordi magen og tarmsystemet er helt skakkjørt.

Det er trist at man må til det private for å finne svar. Men det er helt klart verdt pengene, om man kan leve et tilnærmet normalt liv igjen!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er under utredning nå, etter å ha hatt trøbbel med magen hele livet. Har som mange andre tatt uendelig med blodprøver m.m, men aldri blitt tatt helt på alvor, og bare fått beskjed om at det er helt normalt at jenter har vondt i magen. Så dette skulle jeg ikke mase mer om.

Har prøvd mye forskjellig, men etter at jeg ble skikkelig syk i forbindelse med ett utenlandsopphold før jul, gav jeg opp det offentlige helsevesen, og kontaktet Balderklinikken. Her ble det også tatt masse prøver, men til forskjell fra tideligere, så var det masse som slo ut, og jeg fikk plutselig en forklaring på smerter og diare.

Jeg er som sagt under utredning, men så langt er de ganske sikre på at det er irritabel tarm, samt at jeg har lekk tarm.

For øyeblikket er jeg på diett som utelukker mel, hvetestivelse, melkeprodukter, gjær og sukker. Det hjelper sånn for øyeblikket i hvertfall. Skal inn til legen igjen om 6 uker, og da skal man begynne å provosere frem reaksjoner. Så det blir spennende å se hva som er reelle intoleranser, og hva som skaper problemer bare fordi magen og tarmsystemet er helt skakkjørt.

Det er trist at man må til det private for å finne svar. Men det er helt klart verdt pengene, om man kan leve et tilnærmet normalt liv igjen!!

Lang historie kort, Signe. Har vært igjennom akkurat det samme som deg... Balderklinikken har løst alle mine problemer, til min fastleges "store fortvilelse". Min framprovoserte reaksjon førte til at jeg fikk diagnosen Ulcerøs kolitt, veien for meg var lang før jeg kom til, og "uførespøkelse" var i full aktivitet. Legen visste ikke hva mer han kunne gjøre. Jeg hadde også en del nevrologiske symptomer, som i ettertid har blitt karakterisert som en "proteinopphopning" i hjernen. Nå lever jeg et "normalt" liv med mine medisiner, og et kosthold uten gluten, melkeprodukter og sukker i all hovedsak. Takk til Balderklinikken! :D

Noen tilbakefall har det vært, men da har jeg skeiet ut ;) Lykke til! Håper du lykkes!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...