Gå til innhold

Hva er ditt "This is Awkward" øyeblikk?


Tor

Anbefalte innlegg

Jeg har en til, som ikke er om eller med meg, men skal visstnok ha skjedd hos en av trøndelags store trønderrockkonger.

Vedkommende var på butikken med ungen sin, og mens de sto i kø for å betale roper kid'en ut; "Se pappa! Se så tjukk hun der er!", og peker lite diskré opp på damen bak dem. Ungen får selvfølgelig beskjed om at sånnt er ikke lov å si, for det forteller man jo barn.

Når de kommer til bilen fortsetter faren alvorspraten, og sier til ungen at dersom man skal si noe som kan såre noen, så snakker de heller om det når de kommer hjem, og at man ikke sier det foran vedkommende.

Noen dager senere er de nok en gang ute i offentlig rom, hvor ungen får øye på en person som er iøyenfallende, og sier til sin far; "Du pappa?? Hun DER skal vi snakke om når vi kommer hjem!"

Det var visst ikke greit å unnskylde for den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Haha, for en tråd! Love it!

Har mange historier, de fleste handler ikke om meg, men de som handler om meg er vell litt på kanten.

En litt uskyldig en er fra 10 klasse.

Vi hadde engelsk heldags, og jeg hadde vondt i magen. Helt i begynnelsen når lærerene forteller de vanlige reglene, skulle jeg strekke meg etter noe bak meg, og der slapp jeg den høyeste fisen jeg har hatt noengang, fyfaen så flaut det var der og da.

Vi spilte også engang semifinale i Norway cup engang, jeg hadde spilt alt av kamper og minutter, og var sliten som det holdt.

5 minutter ut i kampen klarer jeg ikke mer, og legger meg ned med den værste krampen jeg har hatt noengang. Der ligger jeg i det som føltes som en evighet, før jeg fikk det som virket som en ironisk applaus av alle på banen når jeg hinker av.

Det er ikke så ille det, men jeg følte meg bra i 2omgang og ga beskjed om at jeg ville spille, så treneren setter meg på igjen.

Jeg scorer, og i det selvtilliten tok litt for mye av, ender det opp med at jeg faen med får krampe i feiringa, og jeg må nok engang hinke av banen. Husker dommeren kom hen og sa det var et fint mål, men at det kanskje ikke var det lureste å komme innpå igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom direkte fra bygda og flyttet inn i 2.etasje i Oslos nest mest populære handlegate. Hadde dusja og måtte gjennom stua for å komme inn på soverommet. Stoppet i vinduet for å se på folkemengden da en fremmed gutt vinket til meg fra gata. Jeg vinket og smilte tilbake. Ikke tenkte jeg på at jeg var kliss naken, at det var lørdag og markedsdag i gata utenfor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre(kanskje 5-6 år?) hadde jeg et søskenbarn som var veldig glad i vikinger og sånt. Brukte å fortelle meg mye om dem og en dag lærte jeg at de brukte å drikke Mjød. Men som barn hører man mye forskjellig, så da jeg slo glasset i bordet under familiemiddagen og skulle si at jeg ville ha Mjød klarte jeg å si "Jeg vil ha sæd!". Der og da skjønte jeg ikke hvorfor alle ble så rare i ansiktet, men jeg husker den episoden den dag i dag...:facepalm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå til og med fått denne historien på trykk i FHM og stakk av med et acction kamera til 3.000, Så den går glatt inn som mitt kleineste øyeblikk ; )

Året var 2006 og jeg hadde nettopp flyttet sammen med min far og min daværende ste-mor til et nytt hus.

Det var selvfølgelig mye arbeid med flyttingen så min far spilte på samvittighets-kortet til resten av slekten og fikk de til å hjelpe til med å flytte.

Men i den samme perioden hadde jeg min første kjæreste og jeg hadde mistet uskylden bare noen uker i forvegen. Med andre ord var det vanskelig å tenke på noe annet enn sex.

Det hadde rukket å bli kveld den 3. dagen med flytting og slekta hadde pakket sammen og reist hjem til sine respektive hjem for å få med seg nyheten og for å kjefte på mannen som leser de opp på tv. Min far og ste-mor hadde reist til noen venner for å grille.

Så jeg så det til mitt snitt å lure med meg kjæresten som enda ikke hadde truffet noen i slekta mi tidligere hjem til meg og inn på soverommet. Der tokk det ikke mange sekundene før klær var borte og hun satt seg på meg og rei meg inn i solnedgangen.

Nå har det seg slik at soverommet mitt var i utformet som en korridor, altså sengen sto langs veggen med hodeenden mot døra.

jeg lå der og var storfornøyd helt til hun bråstoppet og så skremt ut.

Deretter hørte jeg ”herregud, hva er dette??” bak meg..

Der sto ingen annen enn min kjære bestemor sammen med 2 av mine tanter som stirret rett på dama der hun satt kliss naken med fronten rettet mot dem..

De hadde bestemt seg for å reise opp en tur og vise bestemor det nye huset, og siden de viste at min far var borte, fant de det for godt å bare gå inn og se seg om.

I det min daværende kjæreste så opp og så bestemor rett i øynene, uten så mye som et par sokker på seg er det trygt å si at hun ble ille til mote…

Dette resulterte i at hun kastet seg til siden mens hun fremdeles satt på meg og lykkekjeppen min ble med i spranget mens jeg lå rolig. Hvis det ikke er mulig å brekke lemmet så var jeg i hvert fall like ved å klare det umulige.

Resultatet var at jeg lå der og forbannet meg over alt og alle, mens dama lå under dyna og gråt.

Dagen etter ble det slutt med dama og det har vert kleint å besøke bestemor siden den gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne lett kapra denne tråden, spesielt med tanke på at jeg har svært frittalende barn.

En episode jeg aldri kommer til å glemme skjedde på burger king, jeg kommer ut fra toalettet og minstemor sitter fint å venter ved bordet vårt. Hun sier noe til meg og jeg ser på henne mens jeg fortsetter å gå. I samme sekund som jeg snur meg framover igjen, går jeg rett inn i en murstolpe. Jeg tenker med meg selv at jeg skal late som ingenting, og det var sikker ingen som så det, til jeg hører lillemor, høyt og tydelig bak meg "HAHAHA, mamma da! Så du ikkje den der? Slo du dæ eller?" NÅ har hvertfall alle fått det med seg.. :p

En annen episode som har brent seg fast i minnet skjedde når jeg var meget godt gravid med første. Alle som har vært gravide vet at det skjer grusomme ting med musklene i underlivet og at knipeøvelser ikke er noe man hopper over. Jeg ble sendt på sykehuset med mistanke om premature rier, og legen måtte ta innvendig ultralyd for å se om noe hadde skjedd inni der. Når jeg da ligger der, i gynekologstolen, med verdens største mage, så kjenner jeg at jeg MÅ fise... Jeg prøver å konsentrere alle muskler i hele kroppen nedover, men oddsen er ikke helt på min side og det hele ender med at jeg fiser legen i ansiktet. Lata såklart som ingenting, men det var nok like bortkasta som all energien jeg brukte på å prøve å holde igjen.. Jeg ville dø!

Min nyeste flause er mest tragikomisk egentlig. Gubben er livredd for to ting, sprøyter og tannlegen. For en uke siden skulle vi kombinere disse to, og det gikk jo ikke spesielt bra. Etter sprøyte nr 2 finner han ut at han MÅ spy, han må spy NÅ og han MÅ på do for å gjøre det. Selv om jeg brukte all min kvinnelist for å prøve å få han til å bli i stolen, så insisterte han på at jeg måtte følge han på do. Jeg er ikke spesielt stor og jeg er i tillegg gravid. Vi kom oss ca 10 skritt fra tannlegestolen før han begynte å gå i bakken, jeg prøvde så godt jeg kunne å holde han oppe, mens jeg hyler navnet hans panisk flere ganger. Jeg taper kampen kjapt og mannen deiser i gulvet med hodet først. Vi befinner oss ikke på et lite, hyggelig tannlegekontor. Nei, vi er på universitetsklinikken og jeg har nettopp fått oppmerksomheten til ca 40 stykker som kommer stormende mot oss. Long story short, tanna ble aldri trekt, gubben fikk seg en liten hjernerystelse og bekkenet mitt fikk seg en skikkelig trøkk så jeg kunne ikke gå noe særlig resten av dagen. Vi ler av det i ettertid, men det var egentlig bare pinlig for oss begge når det skjedde. Neste gang skal han dopes ned på valium, og jeg må nok ha med bærehjelp for å få han ut i bilen :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er angrepille så ille da? Vil påstå det er værre å måtte spørre samme apotektekniker om vondt og svie i.. intime områder, som man type noen dager tidligere kjøpte blant annet glidemiddel av. :p

(Edit: Nei, det dreide seg ikke om det hverken du, apotekteknikeren, eller farmasøyten hun rådførte seg med trodde.. vel, jo, det gjorde det.. den ene gangen)

Har jobbet på apotek selv, så må nok si meg enig - spm. om kløende områder er verre...

Men det å kjøpe angrepille på bibelbeltet er ikke veldig gøy :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå til og med fått denne historien på trykk i FHM og stakk av med et acction kamera til 3.000, Så den går glatt inn som mitt kleineste øyeblikk ; )

Året var 2006 og jeg hadde nettopp flyttet sammen med min far og min daværende ste-mor til et nytt hus.

Det var selvfølgelig mye arbeid med flyttingen så min far spilte på samvittighets-kortet til resten av slekten og fikk de til å hjelpe til med å flytte.

Men i den samme perioden hadde jeg min første kjæreste og jeg hadde mistet uskylden bare noen uker i forvegen. Med andre ord var det vanskelig å tenke på noe annet enn sex.

Det hadde rukket å bli kveld den 3. dagen med flytting og slekta hadde pakket sammen og reist hjem til sine respektive hjem for å få med seg nyheten og for å kjefte på mannen som leser de opp på tv. Min far og ste-mor hadde reist til noen venner for å grille.

Så jeg så det til mitt snitt å lure med meg kjæresten som enda ikke hadde truffet noen i slekta mi tidligere hjem til meg og inn på soverommet. Der tokk det ikke mange sekundene før klær var borte og hun satt seg på meg og rei meg inn i solnedgangen.

Nå har det seg slik at soverommet mitt var i utformet som en korridor, altså sengen sto langs veggen med hodeenden mot døra.

jeg lå der og var storfornøyd helt til hun bråstoppet og så skremt ut.

Deretter hørte jeg ”herregud, hva er dette??” bak meg..

Der sto ingen annen enn min kjære bestemor sammen med 2 av mine tanter som stirret rett på dama der hun satt kliss naken med fronten rettet mot dem..

De hadde bestemt seg for å reise opp en tur og vise bestemor det nye huset, og siden de viste at min far var borte, fant de det for godt å bare gå inn og se seg om.

I det min daværende kjæreste så opp og så bestemor rett i øynene, uten så mye som et par sokker på seg er det trygt å si at hun ble ille til mote…

Dette resulterte i at hun kastet seg til siden mens hun fremdeles satt på meg og lykkekjeppen min ble med i spranget mens jeg lå rolig. Hvis det ikke er mulig å brekke lemmet så var jeg i hvert fall like ved å klare det umulige.

Resultatet var at jeg lå der og forbannet meg over alt og alle, mens dama lå under dyna og gråt.

Dagen etter ble det slutt med dama og det har vert kleint å besøke bestemor siden den gang..

Haha, den der husker jeg faktisk å ha lest i FHM! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har seg sånn at jeg kjører bil sånn ca aldri. Kjørte opp bare med å ta kjøretimer, har kjørt lite etter at jeg kjørte opp. Det resulterer i noen historier.

Jeg føler at for å legge grunnlaget for resten av historiene så må jeg nevne at jeg kjørte ut allerede etter to måneder med lappen, og at bestefar fikk "ny" bil, siden den måtte totalrenoveres.

Jeg var hjemme til jul og lånte bilen til fettern min for å kjøre til en venninne. Et halvt år + siden sist jeg kjørte, så var derfor ganske nervøs når jeg startet. Det var glatt ute, og jeg hadde blitt fortalt at jeg skulle kjøre veeeeeldig forsiktig av hele familien(som kanskje helst ville ha meg hjemme og ikke ute i trafikken). Som sagt så gjort, men jeg glemte at den glatteste bakken var allerede etter 100 meters kjøring, og før jeg hadde bygget meg opp selvtillit/fornuft. Jeg kjørte forsiktig opp, litt for forsiktig, før jeg merker at bilen står helt stille. Jeg har mistet all fart, og spinner. I panikken så tenker jeg at jeg må rygge for å få tatt i fart, men når jeg prøver, så resulterer det i at jeg kommer faretruende nærme grøfta og jeg føler ikke helt for å havne der. Det ender med at jeg må ringe fettern min og få han til å kjøre den opp bakken. :blush: (han var bare glad for at jeg ikke hadde kjørt ut, ikke det grann overrasket over at jeg trengte litt hjelp).

Neste jul jeg var hjemme, så lånte jeg caravellen. En stor bil, men ganske god å kjøre. Etter å ha lært av fjorårets feil, så tok jeg i god fart oppover bakken. Veldig fornøyd når jeg kom fram til butikken, uten en eneste feil og en fin kjøretur. Setter på brekket og spankulerer fornøyd inn i butikken. Kommer ut igjen(med blomkål og muskattnøtt), tenker at dette går som smurt, og skryter meg selv opp i skyene - selvtillit på topp. Merket det var litt tungt å få snudd bilen, men jeg tenkte bare at det var glatt, så kjører ut på hovedveien(her kjører det mye lastebiler og grensa er 80 km/t). Merker at bilen er litt rar, men det er først når jeg har giret opp i tredjegiret at jeg skjønner hva som har skjedd: brekket har låst seg. Jeg skraper bortover veien, og skjønner at for at jeg ikke skal stoppe opp midt i en sving/bakke, så må jeg gasse på og komme meg opp nok en bakke i andre/tredjegir, med brekk på. Seiler oppover bakken, gjør en fenomenal innsats for å holde bilen på veien, og kjører inn på planlagte gårdstun med hjertet i halsen. Ringer på og får nærmeste handyman til å hjelpe meg, han fikser det fort heldigvis. Litt pinlig å se en markant stripe oppover hele veien fra butikken.. :blush:

Aner en juletradisjon på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en til, som ikke er om eller med meg, men skal visstnok ha skjedd hos en av trøndelags store trønderrockkonger.

Vedkommende var på butikken med ungen sin, og mens de sto i kø for å betale roper kid'en ut; "Se pappa! Se så tjukk hun der er!", og peker lite diskré opp på damen bak dem. Ungen får selvfølgelig beskjed om at sånnt er ikke lov å si, for det forteller man jo barn.

Når de kommer til bilen fortsetter faren alvorspraten, og sier til ungen at dersom man skal si noe som kan såre noen, så snakker de heller om det når de kommer hjem, og at man ikke sier det foran vedkommende.

Noen dager senere er de nok en gang ute i offentlig rom, hvor ungen får øye på en person som er iøyenfallende, og sier til sin far; "Du pappa?? Hun DER skal vi snakke om når vi kommer hjem!"

Det var visst ikke greit å unnskylde for den...

Jeg tror det barnet var meg! Sånn bortsett fra at foreldrene mine er vanlige trøndere, og det var mamma som var med meg og ikke pappa :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Adg, kjenner jeg får litt panikk av å skulle skrive dette så hele internett får vite det,meeen, er vel bare meg det er flaut for ;)

Jeg er egentlig insane sjenert, så det å vise seg frem er ikke min sterke side. Men for noen år siden drev jeg å styra med en fyr, og etter en småfuktig kveld på byen tok jeg han likså greit med meg hjem. Jeg hadde da fått i meg litt alkohol, ikke så mye, men nok til å få opp selvtilliten og tydeligvis nok til at balansen ikke var heeelt der den burde vært.

Dristige meg nærmest dytter han ned på senga, og stiller meg på kne skrevs over han, og skal "strippe" av meg toppen og slikt. Drar toppen over hodet, men av en eller annen grunn så setter jeg meg fast, så der står jeg med hodet,armer og hender inne i singleten, og prøver febrilsk å kjempe meg fri fra mitt eget dødsgrep. Siden balansen hadde takka for seg så ender dette i at jeg velter,deiser ut av senge og lander med hodet i veggen. Hyler ut og setter meg halvveis opp, fremdeles låst med singleten rundt hodet.

Aldri hørt en fyr le så høyt før.. Ganske glad for at han ikke kunne se ansiktet mitt som sikkert var neonrødt, og følte egentlig for grine av skam og litt fordi jeg nettopp hadde skalla hodet i veggen.

Kom meg løs og jaga han ut før han hadde slutta å le.

Ble aldri noe mellom oss, men har kontakt den dag i dag, og han minner meg på den kvelden så ofte som mulig, og jeg dør like mye inni meg hver gang :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk lappen holdt jeg på med en fyr som jeg kunne øvelsekjøre lovelig med. Så en dag vi skulle grille ute i huttiheiti kjørte jeg firma bilen hannes type hiace og røykte samtidig. Plutselig roper han venstre, så jeg svinger venstre i hue og hast og presterer å slå ut røyken av hånden med hånden på rattet. Så bestemmer jeg meg for å bøye meg ned IMENS jeg forsatt svinger. Plutselig har jeg parkert bilen i grøfta og det eneste jeg kom på å si var "jeg er glad i deg" og tenkte AWKWARD! han holdt helt kjæft mens det så ut som han holdt på eksplodere . . .

edit: hele bilen var i grøften og den måtte taues opp. hahaha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Well, som alle foreldre vet etter barn har nådd en viss alder, så kommer det mange pinlige øyeblikk med tiden... Sønnen min er av den sorten som ikke finnes verken blyg eller måteholden, så jeg har hatt min del av;

- "Mamma, ska du ikke ha sånn her, har ikke du MENSN?" mens han vifter med tampongeska på butikken.

Men det hele toppa seg for en mnd siden da vi var på familiekonsert og småen fant ut at han like greit skulle gå frem og holde bandet med selskap, og jeg måtte gå frem i spotlight'n og fysisk løfte han vekk derifra... Not phønni:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en dag var ute og jogget istad..

I fjor var jeg i førstegangstjeneste, hvor vi bodde på 6-mannsrom. I rekrutten, på mitt første og andre rom, bodde jeg heldigvis med jenter, men da vi fikk tildelt stillinger ble vi med de spesielle stillingene lagt på samme rom. Det var meg og 5 andre gutter. :) Dette er altså mitt tredje rom - hvor en ikke kunne gå i undertøy som en hadde gjort før.. men det var ikke det historien skulle handle om :huh:

På alle rom på kaserna var det bad m/dusj og vg, så jeg delte det med fem andre gutter.. Jeg gjorde som jeg alltid gjort eet, inn på badet, på toalettet, for å skifte til treningstøy.. Han ene på rommet går inn i dusjen og er ikke klar over at jeg er inne på doen.. Vi er da ferdige på likt, i det jeg låser opp døra drar han opp dusjforhenget.................... Han er kliss naken....... Og dette er et menneske som jeg skulle bo med for resten av "året".. Hvis jeg husker rett tror jeg han fant et håndkle.. Jeg løp jævlig fort ut av rommet og kom ikke tilbake før etter 5,5t. . . Idet jeg kommer inn døra sier han "du..... (etternavnet mitt), ......."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle rekke bussen og et jobbintervju, og var sent ute. Løp fra hjemmet mitt og til busstoppet, men fant fort ut at jeg hadde glemt busskortet mitt. Løp så hjem og tilbake til busstoppet. Jeg husker at hjertet stoppet å slå i noen sekunder og at det svartnet for meg. Det neste jeg husker er at en gammel dame (og bussen selvfølgelig) står over meg og slår meg på kinnet og spør: "Er du der?". Jeg reiste meg opp og fikset på klærne mine, og lettere irritert over denne kvinnen svarte jeg; "Hva tror du da?". Går ombord på bussen og bipper busskortet til et skrekkens syn i fra sjåfør og femti passasjerer. Jeg setter meg på et ledig sete og får rare blikk fra folk, men ingen sier noe.

Jeg ankommer intervjuet fem minutter før og tar trappene opp til sjefen på arbeidsplassen. Møtet begynner og hun ser med et rart blikk på meg hele tiden. Etter en liten stund ber hun om et par minutters pause, og kommer raskt tilbake. Møtet avsluttes med at jeg får jobben på en betingelse, hun påpeker at jeg må være påpasselig med at jeg ser "presentabel" ut i jobben. Jeg aksepterer avtalen og stusser ikke over dette før jeg tar heisen ned. Det er speil i heisen og der står jeg med blod og grus overalt i panna og på kinnet... :blush:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...