Jump to content
S.O.T

Baksider ved fitness

Recommended Posts

Det virker som om du ble satt på et ALT for hardt opplegg! Ulike coacher har vidt forskjellige metoder og det virker på meg som om en del av de opererer med unødvendig tøffe metoder "fordi det SKAL være tungt!", evt at de ikke egentlig har peiling på det de driver med. Skremmende..! Jeg håper du kommer deg sakte men sikkert og er deg selv igjen om ikke alt for lenge :)

Og når det gjelder navnet på tråden; ja, det har definitivt sine baksider og bør og skal ikke tas lett på.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Menne. Er det så mange som egentlig glorifiserer fitness? Min oppfatning av fitness er i hvert fall at det er en teit skjønnhetskonkurranse for en sykelig gruppe mennesker med idealer som bare finnes innad i den samme gruppen med sykelige mennesker. Jeg står nok imidlertid lenger utenfor det typiske treningsmiljøet enn de fleste her inne, så min oppfatning kan være helt off.

Men du har min sympati, for all del. Håper alt går bra deg. På den lyse siden vil nok dette, som det meste annet, gå over, og du kan begynne å trene og spise på en sunn måte som samtidig gir deg en estetikk som tiltaler langt flere mennesker.

Det er nok absolutt som du påpeker kontekstavhengig. Men leser man intervjuer med fitnessutøvere er det ingen tvil om at det er "glamouren" som kommer i fokus. Ingenting var gøyere enn å stå på scenen, og alt var verdt det. Jeg tviler ikke et sekund på at de som uttaler sånne ting på intervjuer mener det, men alle dem som faller i fra underveis er det få som får oppmerksomhet, gjerne bare nevnt i en bisetning at man må trekke seg fordi man er "utslitt" eller liknende. Om man da går gjennom det samme løpet, men sliter, så er det jo lett for å tro at man er den eneste.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dette er en god tråd, med et viktig tema som tas opp. Ønsker dermed å holde den så ryddig og nært tema som mulig for og unngå at essensen drukner i alt annet.

En annen interessant (og til dels urelevant) diskusjon har bitt splittet ut i en egen tråd her: Kroppsmålinger med ultralyd

Prøvd å gjøre dette så ryddig som mulig, men evt tilbakemeldinger tas som vanlig på PM :)

-Mod.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er nok absolutt som du påpeker kontekstavhengig. Men leser man intervjuer med fitnessutøvere er det ingen tvil om at det er "glamouren" som kommer i fokus. Ingenting var gøyere enn å stå på scenen, og alt var verdt det. Jeg tviler ikke et sekund på at de som uttaler sånne ting på intervjuer mener det, men alle dem som faller i fra underveis er det få som får oppmerksomhet, gjerne bare nevnt i en bisetning at man må trekke seg fordi man er "utslitt" eller liknende. Om man da går gjennom det samme løpet, men sliter, så er det jo lett for å tro at man er den eneste.

Jeg tror det kommer litt an på innstillingen man har når man går i gang med et sånt prosjekt også. Jeg var godt forberedt på at det kom til å bli vanskelig for meg på mange måter, ikke bare fysisk, og følte derfor at jeg kom greit ut av det i forhold til hva jeg hadde sett for meg. Likevel har jeg prøvd å få frem i intervjuer osv at det er TUNGT og at man må ofre utrolig mye (for mye??) for å klare å gjennomføre. Det er ingen tvil om at for lite mat over lengre tid går hardt utover den mentale kapasiteten, humør og energi. Mange vil også ende opp med å få et helt annet forhold til både mat og trening, noe som kanskje aldri kan reverseres hundre prosent. Jeg er fortsatt usikker på om jeg syns det var verdt det, til tross for at det gikk så bra som det gjorde. Det er vel først og fremst det at jeg har lært så vanvittig mye av Børge og flere andre fantastisk dyktige mennesker som gjør at jeg heller mot at jeg ville gjort det igjen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Absolutt. Jeg vil jo mene det er helt tvingende nødvendig at man tar en god runde med seg selv om dette faktisk er noe en vil og noe en kan takle, om man skal komme seg gjennom en slik belastning noenlunde helskinnet. Klarer en voksen og relativt reflektert person å gjøre dette? Det tror jeg i en god del tilfeller. Om en 17 år gammel jente som har lyst å stille i fitness tenker over disse tingene eller kun ser bling, glamour og scene (og ingen forteller dem om at man får pels, anstrengt forhold til mat og søvnløshet) kan det gå riktig så galt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ufattelig flott at de som faller fra står frem i lyset også. Glamouren får stort sett all oppmerksomheten, mens man aldri hører stort om det negative underveis. Klart det er en form for forsvarsmekanisme å ikke prate for mye om det tunge, og ofte skammer folk seg over det man ikke mestret allikevel. Det er ingen skam å snu, ihvertfall ikke om man merker det går for langt i feil retning. For dette er absolutt ikke for alle og man står med forskjellige forutsetninger og personlige grenser. Det er ikke lenge siden jeg selv med hånden på hjertet ikke ville vært like klar for de utfordringene jeg allerede nå så tidlig i prossessen opplever. Stadig dukker det opp noe nytt, og jeg er veldig glad jeg har en åpen og ærlig dialog med coachen min hvor jeg kan både si ifra og spørre om det er noe jeg mener bør tas hensyn til.

Det er umulig å forberede seg 100% på alle reaksjonene og utfordringene man vil oppleve, og jeg tror man kan sammenligne det i stor grad med å forberede seg på en krisesituasjon. Du kan gjøre mye forebyggende arbeid i forkant, men det vil alltid dukke opp noe du ikke var helt klar for underveis.

Man lærer utrolig mye om sine egne grenser, og det er vel verdt å bruke tid på å veie opp og ned hvilke personlige grenser det er verdt å flytte på. Og ikke minst å i utgangspunktet kjenne sin egen kropp, være i dialog med de rundt deg som ser deg med litt andre øyne og ikke umiddelbart havne i forsvarsposisjon om noen stiller spørsmål ved opplegget du kjører. En god coach kan gi deg svar om det er noe du selv er usikker på.

Og et godt poeng som tidligere har blitt nevnt er at veldig mange gir seg selv vanvittig lite tid til forberedelse både fysisk og mentalt. Man vil være pushet ganske langt forbi komfortsonen og det er usannsynlig viktig å gjøre et veloverveid, personlig valg om det er verdt det eller om man skal bruke energien på noe annet.

De som kjenner meg vet at jeg mener trening skal være lystbetont, og det gjelder også i konkurranseforberedelsene. Det er klart det er tungt å konkurrere, men det må være en lyst der i bunnen som får deg til å ville gjennomføre. Går det for hardt utover mental og fysisk helse må man ta et oppgjør om det er en vei man vil gå videre. Livet mitt er mer enn en konkurranse. Selv om det er noe jeg har usannsynlig lyst til å gjennomføre må det skje forsvarlig og innenfor rammer jeg kan stå inne for i etterkant.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Hanne_

Uuulemper, ikke bakdeler. Fordeler og ulemper :)

Jeg skjønner selv ikke hvorfor så mange synes det er verdt slitet i forhold til det man oppnår. Ta 19 år gamle jenter som går på skole, har jobb og eksamener, må opp nærmest midt på natta for å gå turer. Mange vet innerst inne at de ikke engang har forutsetninger til å hevde seg i konkurransene. De har dårlig økonomi. Ikke vinner man noe heller, ikke at det har noe å si uansett "jeg vil bare ære den beste utgaven av meg selv :p) Får ikke regnestykket til å gå opp, fordeler mot ulemper, med mindre man er som Heidi Vonka Koi og Solveig Wilhelms som vil satse stort.

Mitt mål er: den dagen jeg er så økonomisk fri at jeg kan sove å lenge jeg vil, ikke behøve å gjøre noe nevneverdig arbeid, en maid som tar alle huslige plikter, kunne unne meg massasje hver dag og har en kokk til å tilberede diettmaten perfekt, DA skal det bli game on :D

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er vel en av de få som ikke hadde noen problemer whatsoever med konkurransekjøret. Hverken underveis eller etterpå.

Men selv om jeg syns det var null stress, så ville jeg ikke anbefalt det til hvem som helst, nettopp pga ting som nevnes oppi her.

Du går lenge på kaloriunderskudd, sultfølelsen går berserk og uansett hvor mye du spiser så kommer aldri metthetsfølelsen. Du blir sliten, konsentrasjonen og oppmerksomheten blir redusert, og etterhvert begynner det å tære på humøret som kan resultere i at en eventuell kjæreste/familie får ufortjent mye pes. Så det er ikke bare deg det går utover, det er alle rundt deg i tillegg.

Etter konkurranse når du kan begynne å spise normalt så går mange på en kraftig smell, nettopp pga problemet med sult-/metthetsfølelse, og resultatet blir at de legger på seg f.eks 15kg på få uker, og får en ny mental smell pga det.

Så ja, å komme seg i konkurranseform er ingenting å kjimse av for de aller aller fleste. Så folk som vurderer konkurranse bør få opp øya og spørre seg selv om dette er noe de takler, og om det er verdt det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er vel en av de få som ikke hadde noen problemer whatsoever med konkurransekjøret. Hverken underveis eller etterpå.

Men selv om jeg syns det var null stress, så ville jeg ikke anbefalt det til hvem som helst, nettopp pga ting som nevnes oppi her.

Du går lenge på kaloriunderskudd, sultfølelsen går berserk og uansett hvor mye du spiser så kommer aldri metthetsfølelsen. Du blir sliten, konsentrasjonen og oppmerksomheten blir redusert, og etterhvert begynner det å tære på humøret som kan resultere i at en eventuell kjæreste får ufortjent mye pes. Så det er ikke bare deg det går utover, det er alle rundt deg i tillegg.

Etter konkurranse når du kan begynne å spise normalt så går mange på en kraftig smell, nettopp pga problemet med sult-/metthetsfølelse, og resultatet blir at de legger på seg f.eks 15kg på få uker, og får en ny mental smell pga det.

Så ja, å komme seg i konkurranseform er ingenting å kjimse av for de aller aller fleste. Så folk som vurderer konkurranse bør få opp øya og spørre seg selv om dette er noe de takler, og om det er verdt det.

(y)

I mine øyne er det nettopp dette som skiller en god coach fra en rævva coach. Noen sitter hjemme med tårer i øynene i 6 mnd før konkurranse fordi de er ødelagt og har så lite energi at de ikke klarer hente posten engang... mens andre perser i benk når det er en uke igjen til konk... :p

Man kan nesten ikke drive å måle coaching-skills ene og alene opp mot hvem som kommer i best form, man må nesten se litt på hvilken opplevelse personen sitter igjen med etterpå. Hvis man har mista flere mnd av livet sitt fordi man skulle konkurrere i norsk bodyfitness... så ser jeg ikke helt gevinsten. Det er begrensa hvor mye som kan være verdt å gi for en proteinbøtte og et gavekort hos better bodies.

Share this post


Link to post
Share on other sites
(y)

I mine øyne er det nettopp dette som skiller en god coach fra en rævva coach. Noen sitter hjemme med tårer i øynene i 6 mnd før konkurranse fordi de er ødelagt og har så lite energi at de ikke klarer hente posten engang... mens andre perser i benk når det er en uke igjen til konk... :p

Man kan nesten ikke drive å måle coaching-skills ene og alene opp mot hvem som kommer i best form, man må nesten se litt på hvilken opplevelse personen sitter igjen med etterpå. Hvis man har mista flere mnd av livet sitt fordi man skulle konkurrere i norsk bodyfitness... så ser jeg ikke helt gevinsten. Det er begrensa hvor mye som kan være verdt å gi for en proteinbøtte og et gavekort hos better bodies.

Ikke sant ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Problemet som har oppstått i "fitness" nå er at det er blitt inn og it og hva nå man ellers kaller det. For noen år tilbake skulle "alle" være glamourmodeller og nå skal "alle" stille i fitness. Veldig mange uten noen form for bakgrunn eller kunnskaper om trening, kosthold eller sine egen kropp skal stille i fitness, selv før de har løftet sin første manual. Det betyr at en går inn uten noe form for muskelmasse eller treningserfaring og forventer å skulle se ut som Kristine Weber etter 3 måneder med trening.

Skal man konkurrere i Norge så må man være tilknyttet en klubb. Og det er for meg rart at de som er klubbledere ikke har litt strengere krav til hvem som får representere de og hvem som ikke får det. Jeg sier ikke at bare de beste skal få konkurrere, men kanskje ha et minstekrav om at du ihvertfall må ha trent med vekter i 2 år, har oppnådd noen resultater og har en viss innsikt i hva det innebærer å bli konkurranseklar. Coacher bør og være ærlig ovenfor klientene sine og gi beskjed at det ikke er noen god ide å gå på scenen uten treningserfaring og om de rett og slett ikke har en fysikk til det.

Vi ser det igjen og igjen både på blogger, facebook og i treningsdagbøker at folk driver rovdrift på kroppen sin for å oppnå en fysikk som de rett og slett ikke har muskelmassen til å få ennå. De sliter med å få fettet til å slippe (fordi de egentlig bare består av fett) og skjønner ikke hvorfor musklene ikke blir synlige. Etter endt konkurranse hvor de fikk dårlig plassering (selv om det var MANGE som skrev på facebooken deres at de så knallbra ut og burde vunnet) så ender de opp helt i kjelleren. Ingen treningslyst, et spisemønster og en sultfølelse som er helt på bærtur. Resultatet, en enorm økning i kroppsvekt på veldig kort tid. Noen begynner kanskje å trene, men vi ser det ofte at de brenner seg helt ut og det tar laaaang tid før de i det hele tatt trener igjen.

Hva er da poenget? Skal ikke dette være lystbetont? Er ikke dette noe man skal gjøre fordi det er GØY? Er det gøy å sitte på badet å gråte fordi man er så sulten og i tillegg gikk vekten opp 200g denne uken! For erfarne folk så hadde det kanskje gått en bjelle, men fordi disse ikke vet bedre så tror de at det er bare slik det er å drive fitness.

Dette gjelder for det meste dameklassene, mannfolkene har sine egne problemer da spesielt bruk av AAS fra veldig ung alder. Det er og en voldsom stygg bakside med denne "sporten" som og burde tatt tak i. Jeg hadde blitt imponert om NKF inviterte Antidoping Norge til å ha stands på konkurranser gjennomført her i Norge. Prøvd å lage litt blest og informasjon om hva som egentlig foregår. Ja jeg vet, du rister på hodet. Jeg hører det hele tiden "steroider er kroppsbygging, bare å godta det." Men jeg velger å ikke godta at 15 åringer får beskjed om at skal de bli best, så må de bole. Det hører ikke hjemme noen plass.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tror det er viktig å ha noen motpoler. Har tidligere konkurrert nasjonalt i judo og sykling, så det er ikke det at jeg ikke tåler å trene hardt. Heller ikke at psyken backet ut. Kroppen ville rett og slett ikke mer.

Har nettopp vært ute på skitur, en runde som tilsvarer ca det en fireåring ville klart. Klarer ikke å yte noe særlig, det presser i hodet fra alle kanter og får bare ikke kroppen i gang. Og det er nå FIRE uker siden jeg ga meg. Det er uten tvil mange som trives med denne sporten, presterer og føler seg knallbra. Syns det er veldig fascinerende å se de på scenen, og kommer garantert til å følge med i konkurransene fremover. Det passer bare ikke for meg :)

jeg endte med det samme etter min diett, hvis du har hatt kysseyke, kan du ha utviklet utmattelsesyndrom, jeg brukte nesten 2 år jeg og kunne knapt gjøre noe som helst, sliter forstatt, men har gjort minicomeback i bikini, og skal stille igjen til høsten, men hvis du funker til daglig er det nok ikke det, jeg prøvde å trene og vaar sengeliggende i 2-3 dager etter en lett økt... men hør med legen din, spis god mat, og sov litt ekstra får å komme ajour, sånt tar tid, jeg hadde vel egentlig utmttelsesyndrom gjennom min første diett og men den kom å smalt meg skikkelig i bakhue et halvt år etter..., har kjørt meg i veggen tidligere også, fordi jeg er svart/hvit, jeg er all inn or nothing, og ofte er all inn egentlig mer enn hva jeg har..

sørg for at du får i deg det du skal av vitaminer etc, dette kan hjelpe...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Hadde perioden vært lenger enn 39dager, og vedkomne hatt 100% nybegynner gains. KANSKJE.

Begynte med styrketrening når eg var 16 år.. 8 år siden med andre ord, så nei. ingen nybegynner gains..

Vet du er en meget kunnskapsrik person Asle, og godt mulig du har rett. Men jeg er uenig og vil fortsette og være det fram til jeg ser noen eksempler som beviser at dette faktisk er mulig.

Er ingen forskning som kan bevise at dette ikke er mulig. Men om du velger å tro på det eller ikke er ingen big deal for meg, men eg er hvertfall et eksempel på at det er mulig å legge på seg FFM samtidig som man går ned i fett%.

Share this post


Link to post
Share on other sites
jeg endte med det samme etter min diett, hvis du har hatt kysseyke, kan du ha utviklet utmattelsesyndrom, jeg brukte nesten 2 år jeg og kunne knapt gjøre noe som helst, sliter forstatt, men har gjort minicomeback i bikini, og skal stille igjen til høsten, men hvis du funker til daglig er det nok ikke det, jeg prøvde å trene og vaar sengeliggende i 2-3 dager etter en lett økt... men hør med legen din, spis god mat, og sov litt ekstra får å komme ajour, sånt tar tid, jeg hadde vel egentlig utmttelsesyndrom gjennom min første diett og men den kom å smalt meg skikkelig i bakhue et halvt år etter..., har kjørt meg i veggen tidligere også, fordi jeg er svart/hvit, jeg er all inn or nothing, og ofte er all inn egentlig mer enn hva jeg har..

sørg for at du får i deg det du skal av vitaminer etc, dette kan hjelpe...

Har hatt kyssesyken, men om det har en sammenheng er jeg mer usikker på. Ser mange er opptatt av dårlig coaching lengre oppe her, vil presisere at det er ikke tilfelle. Fra oktober frem til januar var jeg på egenhånd, det er jeg som har vært fryktelig ivrig for så å gå på veggen til de grader. Det har ingenting med valg av coach eller klubb å gjøre for min del, bedre miljø skal man lete lenge etter.

Det mange har vært inne på er hvor sårbar man blir i en slik situasjon om man ikke har kunnskap, lar seg påvirke av andre og/eller tøyer strikken for langt. Håper det er bedre med deg nå, at man lytter til kroppen sin er avgjørende. Viljen har vært større enn fornuften, så når det går til helvette kan en ikke skylde på andre enn seg selv. Lærer på den tungvinte måten.. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

E det blitt helt UTE å høre med LEGEN sin før en gjør sånne store forandringer i treningsmengde og cal inntak. Eller er det forat en da vet innerst inne at legen nok ville blitt ganske rystet ?

Share this post


Link to post
Share on other sites
E det blitt helt UTE å høre med LEGEN sin før en gjør sånne store forandringer i treningsmengde og cal inntak. Eller er det forat en da vet innerst inne at legen nok ville blitt ganske rystet ?

Tydeligvis.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Har hatt kyssesyken, men om det har en sammenheng er jeg mer usikker på. Ser mange er opptatt av dårlig coaching lengre oppe her, vil presisere at det er ikke tilfelle. Fra oktober frem til januar var jeg på egenhånd, det er jeg som har vært fryktelig ivrig for så å gå på veggen til de grader. Det har ingenting med valg av coach eller klubb å gjøre for min del, bedre miljø skal man lete lenge etter.

Det mange har vært inne på er hvor sårbar man blir i en slik situasjon om man ikke har kunnskap, lar seg påvirke av andre og/eller tøyer strikken for langt. Håper det er bedre med deg nå, at man lytter til kroppen sin er avgjørende. Viljen har vært større enn fornuften, så når det går til helvette kan en ikke skylde på andre enn seg selv. Lærer på den tungvinte måten.. :)

sjekk blodprosent, lever, vitaminnivåer etcetc, og få tallene ikke bare hør om det er "innenfor normalen" spør, om du er i nedre eller øvre del av sjiktet, og er du i nedre få i deg det som trengs, jeg bruker flytende mivitotal fra helsekost, den er utviklet spes for idrettsutøvere, få nok søvn etc - jeg er diagnosert med postviralt utmattelsesyndrom (etter flere runder hos legen fikk jeg brølt meg til en henvisning - fastelegen mente jeg are trengte psykolog og det vaar bs)- spesialisten min sa jeg kunne glemme å trene igjen i det hele tatt, for jeg hørte nok til gruppen som aldri ble helt 100% igjen - jeg trener nå 2-2,5 timer hver dag - men jeg spiser også deretter, og jeg er EKSTREMT avhengig av faste rutiner på mat søvn etc

hvis du har hatt kyssesyke, kan du få backlash i etterkant vet plutelig stor oppjustering av aktivitetmengde, spesielt hvis det er kort tid siden, kombinert med for lite næring etcetc... been there done that, MEN med korrekt tilrettelegging kommer du nok igang igjen, men det tar tid, og kroppen trenger høyst tenklig hvile - jeg måtte bite i det sure eplet, og legge fitnessen (og hele livet mitt)på hylla en stund, - og faktisk legge meg til å sove 12-16 timer et halvt års tid... sier ikke det er oppskriften til det, men sov noe merenn du pleier, og ta kontakt med legen din og få kartlagt OM det er noe så enkelt som vitaminmangel, eller om det kanskje er noe annet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...