Jump to content
Lame Nordstrom

Legaliseringsdebatten

Recommended Posts

Anbefaler trygdekontorets episode på psykedelika og debatten på nrk angående marihuana og legalisering. Kan godt hende de har blitt linket til tidligere i diskusjonen. Debatten er så som så, men det er i alle fall representanter fra begge sider av saken, med forholdsvis lite propaganda. Det er også en fyr fra nord som spiser en usannsynlig stor mengde fleinsopp, så selv om det gir kanskje et noe fordreid bilde av rusmiddelet, er det i alle fall underholdende.

Stiller meg nøytral til det etiske ved legalisering av marihuana, men det virker veldig logisk å selge det i håndterte former på lik linje med alkohol. Men marihuana har på lik linje med alkohol stort potensiale for jevnlig "misbruk".

Når det gjelder psykedelika er jeg i aller høyeste grad for en synliggjøring og benyttelse av dette i samfunnet. Jeg tror det er et enormt potensiale ikke bare når det gjelder behandling av avhengighet men behandling av psykiske problemer. Under påvirkning av psykedelika er man ekstremt mottakelig og bevisst over de ulike lagene av bevissthet, og den fysiske påvirkningen dette har på individet. Spesielt MDMA er jeg overbevist har en ekstremt stor nytteverdi i ulike behandlingsformer.

I forhold til rusmiddeldelen er MDMA et stoff som fremmer sosial kontakt, omtanke og kjærlighet og kreativitet. I motsetning til alkohol som ofte fører til følelsesmessig turbulens, høyere grad av misbruk og kognitivt forfall. Jeg har ikke noe i mot alkohol, men føler at man til en viss grad ruser seg "vekk" fra verden. I motsetning til MDMA der man i større grad ruser seg "inn" i verden, med større grad av klarhet.

LSD og sopp(psilocybin) mener jeg forøvrig man skal ha noe større respekt for enn MDMA, og bør benyttes i kontrollerte former, i alle fall at man vet hva man driver med. Tror alle de psykedeliske rusmidlene forøvrig kan bidra i manges liv, økt toleranse for andre mennesker og økt livsglede i en verden man tror man har "skjønt".

Er du psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier eller noe i den duren? Hvis ikke vet jeg ikke på hvilket grunnlag du kan mene noe som helst om behandling av psykiske lidelser og problemer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Er du psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier eller noe i den duren? Hvis ikke vet jeg ikke på hvilket grunnlag du kan mene noe som helst om behandling av psykiske lidelser og problemer.
Hvis man har drevet mye med styrketrening, men ikke er PT. Kan man ikke uttale seg om trening?

Jeg interesserer meg veldig for emnet. Og har lyst til å fordype meg i psykologi / kropps-psykologi. Uten at jeg nødvendigvis har tenkt til å utdanne meg til psykolog :) Bortsett fra at jeg kanskje var litt for pro-psykedelika ser jeg ikke noe galt med det jeg skrev. Jeg skriver hva jeg tror og mener, så er den som leser fri til å tro hva han/hun mener.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvis man har drevet mye med styrketrening, men ikke er PT. Kan man ikke uttale seg om trening?

Jeg interesserer meg veldig for emnet. Og har lyst til å fordype meg i psykologi / kropps-psykologi. Uten at jeg nødvendigvis har tenkt til å utdanne meg til psykolog :) Bortsett fra at jeg kanskje var litt for pro-psykedelika ser jeg ikke noe galt med det jeg skrev. Jeg skriver hva jeg tror og mener, så er den som leser fri til å tro hva han/hun mener.

Ja, for PT og psykolog/lege står jo på helt lik linje. I følge din logikk kan hvem som helst ha en kvalifisert mening om behandling av somatiske lidelser også da? Hvem trenger leger når vi har noen som interesserer seg for behandling og har TENKT til å fordype seg i det? ...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ja, for PT og psykolog/lege står jo på helt lik linje. I følge din logikk kan hvem som helst ha en kvalifisert mening om behandling av somatiske lidelser også da? ...

Si fysioterapeut, kiropraktor, lege, hva som helst hvis du følte analogien ikke var presis nok. Mange med svært relevante meninger og kunnskap ovenfor enkeltemner som ikke har noe bakgrunn i utdannelse. Ikke hvem som helst, men hvis du har kunnskap om emnet.. Ja?

Hvem trenger leger når vi har noen som interesserer seg for behandling og har TENKT til å fordype seg i det?

Jeg var av den forståelse av at et forum var en plattform for meningsutveksling. Er at(jeg tror!) psykedelika har stort potensiale i forhold til psykoterapi et såpass spinnvilt ustagn? Problemet er vel heller at det ikke er så mye kunnskap og erfaring med psykedelika i helsevesenet. Og at stigma knyttet til psykdelika kan stå i veien for store fremskritt innenfor dette feltet?

Skjønner ikke helt hvorfor du angriper meg på den måten. Jeg har aldri prøvd å fremstå som noen jeg ikke er. Jeg delte min mening om emnet. Så du mener at siden jeg ikke har utdanning kan jeg ikke ha noen mening? Ønsker du at jeg skal legge til at meningen min ikke er "kvalifisert"?

Men helt ærlig. Jeg har ikke planer om å sensurere meningene mine for at du skal synes det er politisk korrekt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Må si meg enig der. Overraskende at du, ihansen, velger å pirke på ceps for manglende kompetanse i innlegget, da hele denne tråden har basert seg på synsing.

Hvis noe, så synes jeg heller at man kan pirke på at synsingen til ceps har følgefeil, og utfordre på disse punktene.

Share this post


Link to post
Share on other sites

http://www.freudfile.org/psychoanalysis/resistance.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_resistance

Det er denne ubevisste motstanden og disse undertrykte minnene jeg mener man har en gylden mulighet til å arbeide med under påvirkning av psykedelika :) Poenget er at disse minnene og følelsene en gang var bevisste, men har blitt undertrykt og individet ikke lenger er klar over påvirkningen det har på deres fortolkning av verden og hvordan det påvirker deres "indre verden".

"In an early exposition of his new technique, Freud wrote that "There is, however, another point of view which you may take up in order to understand the psychoanalytic method. The discovery of the unconscious and the introduction of it into consciousness is performed in the face of a continuous resistance on the part of the patient. The process of bringing this unconscious material to light is associated with pain, and because of this pain the patient again and again rejects it".[2] He went on to add that "It is for you then to interpose in this conflict in the patient's mental life. If you succeed in persuading him to accept, by virtue of a better understanding, something that up to now, in consequence of this automatic regulation by pain, he has rejected (repressed), you will then have accomplished something towards his education...Psychoanalytic treatment may in general be conceived of as such a re-education in overcoming internal resistances"

Akkurat hvorfor psykedelika har denne påvirkningen er jeg usikker på. Men det er vel en vanlig opplevelse å føle at man kan bryte fri og klargjøres over de mentale barrier man har satt opp for seg selv.

Men skal lese og utvikle meg videre. Kanskje jeg kan komme med noe mer konkret en dag. For det er som Raptorial sier, bare synsing

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Du la ut din mening på internett, ceps, og må tåle at noen kritiserer og setter spm ved den. Grunnen til at jeg spurte om dine kvalifikasjoner er fordi du gikk veldig hardt ut om hvor nyttig psykadeliske stoffer kan være:

Under påvirkning av psykedelika er man ekstremt mottakelig og bevisst over de ulike lagene av bevissthet, og den fysiske påvirkningen dette har på individet.

Vel, dette gir jo egentlig ingen mening... Bevisst over de ulike lagene av bevissthet? Aner jeg noe freudiansk teori her?

Spesielt MDMA er jeg overbevist har en ekstremt stor nytteverdi i ulike behandlingsformer.

I forhold til rusmiddeldelen er MDMA et stoff som fremmer sosial kontakt, omtanke og kjærlighet og kreativitet.

Vel, MDMA fremkaller en følelse av nytelse, opprømthet, empati og kjærlighet, det er riktig. Det øker effekten av serotonin i hjernen som kan booste humøret, men kan også gjøre en agitert. Når effekten avtar føler man seg ofte slapp/svak og få depressive symptomer. Man vet ikke så mye om langtidseffekter, men forskning på rotter har vist skade på aksonterminaler som frigjør serotonin (Mechan et al., 2002). Hos personer med gjentakende bruk av MDMA ser man ofte nedsatt hukommelse, søvnproblemer og nedsatt evne til å oppleve nytelse under sex (Parrott, 2001). Så i hvilke tilfeller mener du at man bør benytte seg av MDMA i behandling?

Overraskende at du, Raptorial, kritiserer meg for å kritisere, når du kritiserer alle over en lav sko selv. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
http://www.freudfile.org/psychoanalysis/resistance.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Psychological_resistance

Det er denne ubevisste motstanden og disse undertrykte minnene jeg mener man har en gylden mulighet til å arbeide med under påvirkning av psykedelika :) Poenget er at disse minnene og følelsene en gang var bevisste, men har blitt undertrykt og individet ikke lenger er klar over påvirkningen det har på deres fortolkning av verden og hvordan det påvirker deres "indre verden".

"In an early exposition of his new technique, Freud wrote that "There is, however, another point of view which you may take up in order to understand the psychoanalytic method. The discovery of the unconscious and the introduction of it into consciousness is performed in the face of a continuous resistance on the part of the patient. The process of bringing this unconscious material to light is associated with pain, and because of this pain the patient again and again rejects it".[2] He went on to add that "It is for you then to interpose in this conflict in the patient's mental life. If you succeed in persuading him to accept, by virtue of a better understanding, something that up to now, in consequence of this automatic regulation by pain, he has rejected (repressed), you will then have accomplished something towards his education...Psychoanalytic treatment may in general be conceived of as such a re-education in overcoming internal resistances"

Akkurat hvorfor psykedelika har denne påvirkningen er jeg usikker på. Men det er vel en vanlig opplevelse å føle at man kan bryte fri og klargjøres over de mentale barrier man har satt opp for seg selv.

Men skal lese og utvikle meg videre. Kanskje jeg kan komme med noe mer konkret en dag. For det er som Raptorial sier, bare synsing

Ja, okei. Hadde du hatt litt kunnskap om psykologi hadde du vist at psykoanalysen som terapiform ikke brukes i det offentlige i dag, fordi:

- Den er spekulativ, og ikke falsifiserbar

- Legger for stor vekt på biologi

- Legger for stor vekt på seksualitet

- Legger for stor vekt på barndommen

- Legger for stor vekt på konflikt

- Tvilsomme tolkninger

- Ressurskrevende

De fleste som praktiserer psykoanalytisk terapi i dag har gått bort fra å behandle det ubevisste, og de ubevisste konfliktene, og konsentrerer seg nå om det Freud kalte ego, altså ego-terapeuter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ja, for PT og psykolog/lege står jo på helt lik linje. I følge din logikk kan hvem som helst ha en kvalifisert mening om behandling av somatiske lidelser også da? Hvem trenger leger når vi har noen som interesserer seg for behandling og har TENKT til å fordype seg i det? ...

http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0063972

We did not find use of psychedelics to be an independent risk factor for mental health problems.

http://jop.sagepub.com/content/early/2012/03/08/0269881112439253.abstract

There was evidence for a beneficial effect of LSD on alcohol misuse (OR, 1.96; 95% CI, 1.36–2.84; p = 0.0003).

A single dose of LSD, in the context of various alcoholism treatment programs, is associated with a decrease in alcohol misuse.

Jeg trenger ikke å være utdannet eller ha en master grad for å følge med på nyheter og artikler. Det har i den siste tiden vært myyye snakk om studier som viste diverse positive effekter av psykadelika. Jeg kan godt poste de i denne tråden hver gang jeg kommer over en.

Forøvrig, dette er på ingen måte et Helse Norge Forum, og det bør være lov å ytre sine meninger/synspunkter uten at det må foreligge en utdannelse eller en tittel. Det hadde vært slitsomt å måtte dra inn min grad innen IT hver gang noen måtte mene noe annet enn meg om IT. Det er heller ikke kult å bli skutt ned for å synse om noe. Alle synes da noe om noe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0063972

http://jop.sagepub.com/content/early/2012/03/08/0269881112439253.abstract

Jeg trenger ikke å være utdannet eller ha en master grad for å følge med på nyheter og artikler. Det har i den siste tiden vært myyye snakk om studier som viste diverse positive effekter av psykadelika. Jeg kan godt poste de i denne tråden hver gang jeg kommer over en.

Forøvrig, dette er på ingen måte et Helse Norge Forum, og det bør være lov å ytre sine meninger/synspunkter uten at det må foreligge en utdannelse eller en tittel. Det hadde vært slitsomt å måtte dra inn min grad innen IT hver gang noen måtte mene noe annet enn meg om IT. Det er heller ikke kult å bli skutt ned for å synse om noe. Alle synes da noe om noe.

Ja, akkurat, det har vist diverse positive effekter, og diverse negative effekter. Det jeg kritiserer er at man går hardt ut og sier at man er overbevist om at MDMA har en positiv effekt i diverse behandlingsformer. I min verden sier man ikke sånt med mindre man har en jævlig god grunn for det, altså at man har kunnskap på feltet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Faktum er at pga. The War On Drugs så ble i praksis all forskning på psykedelika og MDMA stoppet på 70-tallet, og det er først ganske nylig de siste årene at forskning så smått begynner å skje igjen. Vil du ta et dypdykk så er Multidisciplinary Association for Psychedelic Studies et fint sted å starte for å se hvilken forskning som pågår.

Det er f.eks. gjort en liten pilotstudie med terminale kreftpasienter som viser at bruk av psykedelika kan lette dødsangst som ofte hører med kreft. Les denne artikkelen for historien til en av deltakerene og litt om forsøket: The New Yorker - The Trip Treatment. Mer forskning trengs, selvfølgelig.

MDMA har potensiale i forbindelse med behandling av post-traumatisk stress. MDMA er et unikt stoff da det er det eneste angstdempende stoffet vi vet om som ikke er sløvende, så det er i det minste verdt å forske på. Terapeutisk bruk bør i alle fall være lovlig. Rekreasjonell bruk likeså, jfr. artikkelen på Minerva noen poster opp. Det virker som det kan være latterlig krevende i det hele tatt å få tak i MDMA til forsøk ifølge en artikkel på Vice jeg nettopp fant (Can MDMA cure PTSD?):

The hoops that Dr. Feldmar has had to jump through to get his hands on nine grams of MDMA (which he acknowledges would have been easier to just find on the streets of Vancouver) are almost comical. Two-and-a-half years after the study was approved, officials were still flying back and forth from Ottawa to inspect the pharmacy where the MDMA will be stored, behind shatterproof glass, in a safe nailed to the floor.

As Feldmar described it to the CBC, “It’s as if the whole of Vancouver was waiting to see this drug arrive and would rob the pharmacy to get it… It’s like Fort Knox has been waiting for this drug.”

LOL!

Etter en liten googlerunde nå fant jeg EmmaSofia. Det er to forskere på NTNU som har forsket på MDMA og psykedelika, som nå faktisk har en kampanje for å crowdfunde produksjon av psilocybin + MDMA til medisinsk/terapeutisk bruk. Det ser ut som et seriøst opplegg, de har bl.a. med seg tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. The smackdown:

20150304173458-lund.jpg?07065f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var på foredrag med Pål Ørjan for halvannet år sida, angående den studien der... Han har fått relativt mye oppmerksomhet rundt den.

Jevnt over er det to ting som er verdt å merke seg.

-"Interessekonflikt" står skrevet med store bokstaver.

-Metastudie primært basert på egenrapportering/lite klinisk, hovedsaklig observasjonell.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er forskningen hans svak så bør den kritiseres deretter. Hvis han med EmmaSofia likevel lykkes med å få produsert psilocybin + MDMA og gjort tilgjengelig for terapeuter rundt omkring i verden som selskapet til Albert Hofmann gjorde med LSD på 60-tallet så er det positivt i mine øyne. Spesielt hvis alternativet er flerårig byråkrati og høy terskel for i det hele tatt å få tak i stoffene som eksemplet over her. Det er for dumt at forskere ikke får tak i slike stoffer lovlig mens de brukes rekreasjonelt over en lav sko rundt omkring i verden.

Jeg ser det er en annen crowdfunding-kampanje for forsøk med LSD og hjernescanning ute nå. Crowdfunding az (y)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

http://www.universitetsavisa.no/forskning/article49388.ece

Står litt om det her. Hvis vi ser bort ifra det Sirus skriver, og også "Forskjellige forskere har forskjellig syn, og sannheten er ofte midt i mellom. "-kommentaren til Roger Hagen, så er kritikken ganske ålreit der.

PØJ bruker en ikke-egnet forskningsmetode for å underbygge argumentasjonen når det kommer til eget ønske om en legalisering.

Minervaartikkelen er god. Jeg likte den.

Metastudiene her er kuriøse og et fint utgangspunkt, men sett i lys av hvor ekstremt populær den har blitt... så greier jeg ikke fri meg fra at denne forskningsrapporten nå brukes som et "trumfkort" blant tilhengere som ønsker en liberalisering. (akkurat på samme måte som at man ser en del klimaskeptikere som viser til metastudier, uten å ha kompetanse til å se svakheter i studiene)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du er nok inne på noe der, men samtidig har jeg ikke inntrykk av at den ene metastudien til PØJ er av spesiell viktighet her. Videre forskning på psykedelika og MDMA står ikke og faller med denne studien.

Jeg så den episoden med Trygdekontoret. Det var for så vidt interessant å se diskusjonen og at det i hele tatt ér en slik diskusjon på NRK, samtidig som selve debatten ble litt kort og all over the place. Fra artikkelen du linket til:

Avdelingsdirektør Liliana Bachs i Folkehelseinstituttet møtte nylig Teri Krebs til debatt i Trygdekontoret på NRK. Heller ikke hun er særlig imponert av de nye forskningsresultatene.

- Det har vært forskning på psykedelika og alkoholisme i bølger siden 50-tallet. Når det kommer igjen og igjen i 60 år og ikke blir noe av, kan det umulig ha vært så gode resultater. Legemiddelindustrien har jo brukt LSD for å lage andre medikamenter, men nå har vi bedre medisiner som ikke gir hallusinasjoner. Jeg ser ikke helt poenget med dette. For det første er LSD et stoff som er vanskelig å håndtere som legemiddel. Med litt godvilje kan man kanskje si at det har noe effekt, men det er ingen halleluja-effekt. Det er andre legemidler som har bedre effekt, sa hun.

⁃ LSD og psilocybin kan kombineres med andre medisiner. Det er ingen konkurranse. Folk må også forstå at dette ikke er snakk om en medisin som tas daglig, men som kan brukes en til to ganger sammen med en terapeut, svarte Krebs.

Det er veldig beleilig å skylde på mangelfulle resultater for psykedelisk forskning når det tross alt har vært lite forskning i flere tiår pga. juridisk hindre. Det er jo i praksis en måte å bevare status quo på. Hvis man f.eks. må hoppe gjennom ringer i flere år for i det hele tatt å få tak i et stoff og bruke det i forsøk så er det heller ikke så rart at det ikke gjøres mange studier. Rick Strassman sine forsøk med DMT viser det samme - monsterbyråkrati.

Og hvis det er slik at psykedelisk forskning først og fremst finansieres av private midler og crowdfunding fordi patentene på stoffene er utgått og legemiddelindustrien ikke har økonomisk incentiv: Hva er problemet med å forske? Jeg ser virkelig ikke problemet. Både for å finne ut skadevirkninger av stoffene med tanke på skadereduksjon i tillegg til potensielle terapeutiske bruksområder. For uavhengig av forskning så anser jeg det som hevet over enhver tvil om at narkotikapolitikken kommer til å endres før eller senere. Heller før enn senere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Forskning er bra. Sånt kan vi like.

Jeg er forsåvidt enig i at dette er en studie som har langt større symbolsk verdi enn noen faktisk forskningsverdi, og at kritikken om manglende forskning bare kan stilnes ved faktisk forskning.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sak fra Aftenposten-journalist i dag: Legaliser cannabis!

Når ledende fagfolk i årevis har hevdet at alkohol er farligere enn cannabis, har det delvis blitt møtt med et hoderisting og skuldertrekk, delvis med sinne. Nordmenn vil ha alkoholen sin i fred, uansett hvor mange skader og dødsfall den utløser.

Men holdningen til rusmidler er i endring. Ikke bare er det slik at ungdom ruser seg mindre enn før, nå endrer de også synet på hvilke rusmidler som er farligst. Godt dokumentert i sosiologiprofessor Willy Pedersens undersøkelse ved Universitetet i Oslo, som viser at for første gang mener et flertall av studentene der det samme som fagfolk: Cannabis er mindre farlig enn alkohol. Pedersen omtalte undersøkelsen her i avisen, i kronikken Ruspolitisk regjeringsskifte i 2017.

Share this post


Link to post
Share on other sites

"Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg en narkoman som slutter med narkotika fordi han eller hun risikerer bøter eller fengsel" - som dommer burde man vite at poenget med det norske rettssystemet og fengselssystemet ikke bare er å avskrekke, men å rehabilitere.

Det man vanligvis ser hos narkomane innsatte er relativt lange "samledommer" der personen sitter for en kombinasjon av ran, tyveri, kanskje vold, kjøring i ruspåvirket tilstand, kjøring uten førerkort, svindel, samt besittelse av diverse rusmidler etc.

Problemene er med andre ord sammensatte og handler ikke bare om at vedkommende bruker narkotika. Selvfølgelig henger som regel lovbruddene sammen med rusproblematikken, og derfor prøver man å behandle dette i fengselet. Man har egne boenheter for rusmestring, man prøver å finne arbeid og bosted som personen kan gå til ved endt soning, man tilbyr LAR-behandling, psykolog-behandling og tann-behandling, man gir mennesker faste rutiner og trygge mennesker de kan forholde seg til, man lar dem gå på skole og arbeid for å oppnå kompetanse. Man tilbyr også soning av deler av dommen ved behandlingsinstutisjon (§12-soning) for dem som passer til det. Systemet er langt ifra perfekt men man prøver i det minste. Det finnes ingen åpenbare bedre løsninger med nødvendig kapasitet i Norge i dag.

Share this post


Link to post
Share on other sites
"Jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg en narkoman som slutter med narkotika fordi han eller hun risikerer bøter eller fengsel" - som dommer burde man vite at poenget med det norske rettssystemet og fengselssystemet ikke bare er å avskrekke, men å rehabilitere.

Det man vanligvis ser hos narkomane innsatte er relativt lange "samledommer" der personen sitter for en kombinasjon av ran, tyveri, kanskje vold, kjøring i ruspåvirket tilstand, kjøring uten førerkort, svindel, samt besittelse av diverse rusmidler etc.

Problemene er med andre ord sammensatte og handler ikke bare om at vedkommende bruker narkotika. Selvfølgelig henger som regel lovbruddene sammen med rusproblematikken, og derfor prøver man å behandle dette i fengselet. Man har egne boenheter for rusmestring, man prøver å finne arbeid og bosted som personen kan gå til ved endt soning, man tilbyr LAR-behandling, psykolog-behandling og tann-behandling, man gir mennesker faste rutiner og trygge mennesker de kan forholde seg til, man lar dem gå på skole og arbeid for å oppnå kompetanse. Man tilbyr også soning av deler av dommen ved behandlingsinstutisjon (§12-soning) for dem som passer til det. Systemet er langt ifra perfekt men man prøver i det minste. Det finnes ingen åpenbare bedre løsninger med nødvendig kapasitet i Norge i dag.

Det høres jo flott ut, men du unngår poenget i kronikken her: Bør man virkelig straffes for bruk av narkotika?

Tilleggspørsmål: Og er rettssystemet et godt sted å starte rehabilitering? Statistikkene viser ganske klart at det ikke fungerer. Må ting gå så langt at man har svindlet og ranet seg til brukerdoser før man får "rehabiliteringshjelp" i fengsel? Jeg mener at på det punktet er det for sent. Du har allerede gitt vedkommende rulleblad og kontakter i enda flere kriminelle miljøer enn tidligere. Målet vårt må være å gi folk hjelp FØR de går å gjør brekk.

Nøkkelsetning: Det finnes ikke noen åpenbare bedre løsninger med nødvendig kapasitet i Norge i dag. <- This. Dette er så inhumant at det ligner ikke grisen. Bytt ut narkoman med "kreftpasient" eller "psykisk syk" så hadde norske politikere fått en annen lyd.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...