Gå til innhold

Sen middag er ikke lurt hvis du vil gå ned i vekt


Anbefalte innlegg

Tja, da er det likevel ikke likegyldig når på dagen en spiser middag. Og en god frokost er lurt, men det visste vi vel fra før... :)

International Journal of Obesity , (29 January 2013) | doi:10.1038/ijo.2012.229

Timing of food intake predicts weight loss effectiveness

M Garaulet, P Gómez-Abellán, J J Alburquerque-Béjar, Y-C Lee, J M Ordovás and F A J L Scheer

Abstract

Background:

There is emerging literature demonstrating a relationship between the timing of feeding and weight regulation in animals. However, whether the timing of food intake influences the success of a weight-loss diet in humans is unknown.

Objective:

To evaluate the role of food timing in weight-loss effectiveness in a sample of 420 individuals who followed a 20-week weight-loss treatment.

Methods:

Participants (49.5% female subjects; age (mean±s.d.): 42±11 years; BMI: 31.4±5.4 kg m−2) were grouped in early eaters and late eaters, according to the timing of the main meal (lunch in this Mediterranean population). 51% of the subjects were early eaters and 49% were late eaters (lunch time before and after 1500 hours, respectively), energy intake and expenditure, appetite hormones, CLOCK genotype, sleep duration and chronotype were studied.

Results:

Late lunch eaters lost less weight and displayed a slower weight-loss rate during the 20 weeks of treatment than early eaters (P=0.002). Surprisingly, energy intake, dietary composition, estimated energy expenditure, appetite hormones and sleep duration was similar between both groups. Nevertheless, late eaters were more evening types, had less energetic breakfasts and skipped breakfast more frequently that early eaters (all; P<0.05). CLOCK rs4580704 single nucleotide polymorphism (SNP) associated with the timing of the main meal (P=0.015) with a higher frequency of minor allele © carriers among the late eaters (P=0.041). Neither sleep duration, nor CLOCK SNPs or morning/evening chronotype was independently associated with weight loss (all; P>0.05).

Conclusions:

Eating late may influence the success of weight-loss therapy. Novel therapeutic strategies should incorporate not only the caloric intake and macronutrient distribution—as is classically done—but also the timing of food.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 52
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Siden det kom en del svar her så gir jeg tråden et nytt forsøk. Litt tanker: Vi må være åpen for at måltidstiming kan spille inn, noe denne studien indikerer at kan være tilfelle. Men som jeg nevn

Har ikke linken for hånd, men et meget godt eksempel på at både forfatternavn og hvor artikkelen blir publisert ikke sier alt om kvaliteten er en artikkel fra New England Medical Journal. De er et meg

Ok, der sluttet diskusjonen for min del. Med mindre du har tenkt å holde deg til sak og droppe hersketeknikkene og autoritetsargumentene, så gidder jeg ikke. Jeg har ikke sagt noen av de tingene du sk

Postede bilder

Interessant!

Sånn jeg ser det så er det mest sannsynlig at måltidstiming påvirker totalt inntak, eller kanskje tilogmed preferanser i hvilken mat man ender opp med å spise. Men at måltidstiming i kontekst av identisk matinntak vil ha en signifikant effekt ser jeg på som veldig lite plausibelt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
"Surprisingly, energy intake, dietary composition, estimated energy expenditure, appetite hormones and sleep duration was similar between both groups."

Å si at de hadde eksakt samme diett er vel å dra strikken lovlig langt.

My bad. [ironi]Fordi det gjør jo en enorm forskjell i denne sammenhengen her om diettene var like eller om de var eksakt like.[/ironi]

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nå har jeg ikke lest fulltekst av denne, så vet ikke hvordan matinntaket er målt. Det står heller ingenting om hvor store forskjellene var i vekttap, bare at det var signifikante forskjeller (de absolutte forskjellene trenger ikke være store av den grunn).

Jeg vil anta at kostregistreringen er basert på selvrapportering. Det vet du like godt som meg at kan maskere vesentlige forskjeller i matinntak. Selvfølgelig gjør dette en forskjell.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er seniorforfatteren ikke akkurat en hvilken som helst amatør som gjør dette for første gang, og tidskriftet er ikke akkurat Nedre Romerikes Søndagsblad for Ernæring, men en per reviewed referansejournal. Tror du helt seriøst at de ikke har tatt hensyn til det? Tror du virkelig det?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har ikke linken for hånd, men et meget godt eksempel på at både forfatternavn og hvor artikkelen blir publisert ikke sier alt om kvaliteten er en artikkel fra New England Medical Journal. De er et meget anerkjent tidsskrift med gode kvalitetssjekker, men som publiserte en artikkel med en vanvittig feil oppfølgingstid. Informasjonen kunne dermed ikke kunne brukes til noe som helst.

Det er riktig av Vegard, og alle andre som leser artikler, å i utgangspunktet være skeptiske til et resultat til de har fått nøyaktig informasjon fra fullteksten. Tror ikke han kommer med sine argumenter bare for å være uenig, men heller for å åpne en diskusjon rundt artikkelen på bakgrunn av informasjonen han foreløpig sitter på fra sammendraget. Selvrapportering er alltid en svakhet ved studier og det er en relevant faktor å diskutere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes det er bra Vegard kommer med et litt kritisk blikk her. Det har vært andre studier som har vist det motsatte om en ser på alle måltidene og ikke bare i løpet av lunsjen. Håper du tar deg tid til å gjennomgå studien Vegard Lysne, har dessverre ikke god nok kunnskap om studiemetodikk selv til å se alle forhold her som kan påvirke.

Forskerne er sikker seriøse nok de, men det vil alltid være mulige hull i metodikken og feilkilder, og når det er 420 deltakere tviler jeg sterkt på at de har spist utdelte matpakker som er eneste måten å sikre at dietten er helt lik.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nå har jeg ikke lest fulltekst av denne, så vet ikke hvordan matinntaket er målt. Det står heller ingenting om hvor store forskjellene var i vekttap, bare at det var signifikante forskjeller (de absolutte forskjellene trenger ikke være store av den grunn).

Jeg vil anta at kostregistreringen er basert på selvrapportering. Det vet du like godt som meg at kan maskere vesentlige forskjeller i matinntak. Selvfølgelig gjør dette en forskjell.

Som andre nevner her, så synes jeg det er bra at du er kritisk til dette og ser det litt annerledes enn hva f.eks jeg gjorde. Det å være kritisk er viktig, og det å belyse temas fra flere vinkler gjør bare at forskningen kan bli bedre, slik jeg ser det. Hadde også vært spennende å se det totale vekttapet, da hadde man fått ett mer konkret inntrykk av hvor mye måltidstiming hadde hatt å si, noe som faktisk hadde vært veldig interessant.

Når det er sagt, har du noen erfaring med måltidstiming, Vegard? :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Som andre nevner her, så synes jeg det er bra at du er kritisk til dette og ser det litt annerledes enn hva f.eks jeg gjorde. Det å være kritisk er viktig, og det å belyse temas fra flere vinkler gjør bare at forskningen kan bli bedre, slik jeg ser det. Hadde også vært spennende å se det totale vekttapet, da hadde man fått ett mer konkret inntrykk av hvor mye måltidstiming hadde hatt å si, noe som faktisk hadde vært veldig interessant.

Når det er sagt, har du noen erfaring med måltidstiming, Vegard? :)

Når noen absolutt er innstilt på at når man spiser på dagen og døgnet ikke betyr noe så vil de gjerne ikke høre på noe uansett :p

Btw dette var ikke ment personlig til deg vegard. Sånn generelt

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden det kom en del svar her så gir jeg tråden et nytt forsøk. Litt tanker:

Vi må være åpen for at måltidstiming kan spille inn, noe denne studien indikerer at kan være tilfelle. Men som jeg nevnte tidligere så tror jeg dette har en størst indirekte effekt gjennom påvirkning av andre parametre som påvirker totalt inntak og forbruk over tid. Som eksempel kan vi ta at det å droppe frokost er assosiert med vektøkning. Ikke fordi mangelen på kalorier til frokost gjør at vi legger på oss, men kanskje heller fordi det øker risikoen for å gjøre andre uheldige valg utover dagen. Disse effektene ser man ikke hos de som driver med periodisk faste og har tilpasset sult/metthet til et slikt spisemønster.

Vi vet at hormonnivåer og sensitivitet for hormoner varierer gjennom døgnet (insulinsensitiviteten er f.eks. høyest tidlig på dagen og lavest på kvelden). Vi vet at mat og hormoner påvirker hverandre. Vi vet også at både mat og hormoner interagerer med genene våre og motsatt.

Samtidig vet vi fra studier at så lenge inntaket er likt så spiller ikke fordelingen av maten på X måltider noen rolle for totalforbrenningen. Dette er likevel ikke helt det samme som forskjeller på å spise tidlig og sent, så det er ikke direkte sammenlignbart.

Uansett så er det i slike studier vanskelig å ha en god nok kontroll på matinntaket, nesten uavhengig av hvilken metode man bruker for registrering. Så lenge forsøkspersonene er hjemmeboende og lager maten sin selv så vil det uansett være en haug med feilkilder.

Når det er sagt, har du noen erfaring med måltidstiming, Vegard? :)

Har prøvd litt forskjellig uten å merke noen spesiell forskjell. Er stort sett ganske vektstabil. Sult/metthet venner seg fort til periodisk faste for eksempel, en erfaring jeg har benyttet til å enklere ta dette i bruk i travle perioder når det blir mindre tid til regelmessig spising.

Når noen absolutt er innstilt på at når man spiser på dagen og døgnet ikke betyr noe så vil de gjerne ikke høre på noe uansett :p

Btw dette var ikke ment personlig til deg vegard. Sånn generelt

Lett for å se etter ting som støtter opp under egen oppfatning ja.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har nå pga. åndverksloven ikke lov til å legge ut hele studien her men tar sjansen med å kopiere inn en tabell fra studien:

post-8522-1444092072872_thumb.png

Både total daglig energiinntak, total fysisk aktivitet og nesten alle andre parametre (står i en annen tabell, bla. insulin, leptin, Ghrelin) var hverken klinisk relevant forskjellig eller statistisk signifikant forskjellig mellom gruppene, med 2 klinisk ikke signifikante unntak.

Jada, man tror på det man ønsker å tro på. Vitenskap er da ikke det fnugg forskjellig fra religion.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du som har tilgang til fulltekst, hvilke metoder er brukt for å måle kostholdet? Merk at det jeg har skrevet i denne tråden er ment som kritisk lesing av studien, ikke avfeiing. Å blande inn tro og religion blir i beste fall usaklig.

Har du forresten lagt merke til at forfatterne selv skriver at måltidstiming KAN ha en effekt? Det kan virke som om du på bakgrunn av denne studien allerede har konkludert med at det definitivt HAR en effekt. Men som du skriver, man tror på det man vil tro på ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...