Jump to content
Stig Ingebrigtsen

Ekspertene advarer mot motebloggernes kroppshysteri

Recommended Posts

Det er en annen bakside til dette økte fokuset på "kroppshysteri", hvis du forteller en person at hun/han har et problem, så er det en stor sannsynlighet at personen begynner å få et problem. Det har vært nok tråder på forumet her om venner og familie som ikke forstår/godtar det økte fokuset de har fått på trening og kosthold, folk må jo ha issues når de TELLER kaloriene sine? Det er jo bare sånn folk med spiseforstyrrelser gjør. -sluttironi-. Tror ikke alle ser at de bidrar til mer problemer med å påta seg rollen som savior ovenfor de som de tror har spiseforstyrrelser eller et "usunt" forhold til kroppen. Det er også ganske våge definisjoner av hva som anses som spiseforstyrrelser eller "usunt" forhold til mat. Verre er det for den usikre 18åringen som ikke nødvendigvis hadde et problem, som plutselig begynner å få interne konflikter fordi det plutselig er tabu å være så bevisst over kosthold og trening.

Mirin abs brah

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Brukernavn
Hva mener du egentlig med dette? At det er feil å stenge tråder på bakgrunn av dette, slik vi gjør i dag?

Man helbreder ikke hysteri med hysteri. Vi burde ha et fokus på kunnskap og fakta. Jeg har sett uheldige eksempler på forumet her hvor det ser ut som mennesker som har hatt et "anstrengt" forhold til mat omtrent blir hengt ut. "Du har spiseforstyrrelser, så deg kan vi ikke snakke til, du må oppsøke hjelp". Jeg har selv hatt ganske nære forhold til mennesker som man kan si har et "anstrengt" forhold til mat. Disse menneskene er ikke så hjelpesløse eller dumme. Hvis man generaliserer nok så vil absolutt alle mennesker som har et snev av usikkerhet i seg lide av et "anstrengt" forhold til mat. Jeg synes mye av det som skrives i sammenheng med dette økte fokuset på spiseforstyrrelser er merkelig. Jeg kan bare forestille meg reaksjonen hvis jeg var en jente med kosthold og trenings-verdiene mine. Det er veldig sjeldent jeg spiser næringsfattige ting som godteri, og når jeg leser folk som promoterer godteri som en nødvendighet iforhold til å ha et "sunt" syn på mat så blir det like feil som å si at godteri ikke har plass i et "sunt" kosthold. Man prøver å idealisere en livsstil som er så individuell fra person til person, noen liker å spise godteri, andre liker det ikke. Ingen av tingene er noe mer riktig enn den andre, man bidrar ikke med å gi en person et litt mer avslappet syn på kostholdet med å fortelle personen at det er noe galt hvis de er for strukturerte.

På samme måte opplever man gjerne "pes" fra venner og bekjente om man plutselig har bestemt seg for å ikke drikke alkohol, uff så kjip du har blitt da som har endret litt på verdiene dine da. Men ingen av disse tingene endrer på det faktumet at dersom du har lyst på den kroppen du selv ønsker, så er det veldig ofte en rekke verdier og vaner som må endres på, og vi vet veldig godt at det ikke er lett å endre på vaner, så en "psykologisk motstand" kommer man høyst sannsynlig til å møte på. Man være selvdisiplinert hvis man har lyst til å se ut slik man selv ønsker. Hvilke livsstiler andre har lyst på bryr jeg meg ikke om, men hvis noen har lyst til å ha en lav fettprosent, så skal ikke jeg lyve og fortelle dem at de gjør det noe enklere for seg selv med å få en apetitt for godteri. Man tar valg hele tiden, man trenger ikke gjøre det så komplisert, slutter man å spise godteri forsvinner apetitten for det, og plutselig har man funnet seg andre matvarer som man gleder seg over. Du gjør noe og det har en effekt - det å blande inn følelser i bildet er strengt tatt ikke nødvendig, selvom det kan være en prosess for å forstå dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Man helbreder ikke hysteri med hysteri. Vi burde ha et fokus på kunnskap og fakta. Jeg har sett uheldige eksempler på forumet her hvor det ser ut som mennesker som har hatt et "anstrengt" forhold til mat omtrent blir hengt ut. "Du har spiseforstyrrelser, så deg kan vi ikke snakke til, du må oppsøke hjelp". Jeg har selv hatt ganske nære forhold til mennesker som man kan si har et "anstrengt" forhold til mat. Disse menneskene er ikke så hjelpesløse eller dumme. Hvis man generaliserer nok så vil absolutt alle mennesker som har et snev av usikkerhet i seg lide av et "anstrengt" forhold til mat. Jeg synes mye av det som skrives i sammenheng med dette økte fokuset på spiseforstyrrelser er merkelig. Jeg kan bare forestille meg reaksjonen hvis jeg var en jente med kosthold og trenings-verdiene mine. Det er veldig sjeldent jeg spiser næringsfattige ting som godteri, og når jeg leser folk som promoterer godteri som en nødvendighet iforhold til å ha et "sunt" syn på mat så blir det like feil som å si at godteri ikke har plass i et "sunt" kosthold. Man prøver å idealisere en livsstil som er så individuell fra person til person, noen liker å spise godteri, andre liker det ikke. Ingen av tingene er noe mer riktig enn den andre, man bidrar ikke med å gi en person et litt mer avslappet syn på kostholdet med å fortelle personen at det er noe galt hvis de er for strukturerte.

På samme måte opplever man gjerne "pes" fra venner og bekjente om man plutselig har bestemt seg for å ikke drikke alkohol, uff så kjip du har blitt da som har endret litt på verdiene dine da. Men ingen av disse tingene endrer på det faktumet at dersom du har lyst på den kroppen du selv ønsker, så er det veldig ofte en rekke verdier og vaner som må endres på, og vi vet veldig godt at det ikke er lett å endre på vaner, så en "psykologisk motstand" kommer man høyst sannsynlig til å møte på. Man være selvdisiplinert hvis man har lyst til å se ut slik man selv ønsker. Hvilke livsstiler andre har lyst på bryr jeg meg ikke om, men hvis noen har lyst til å ha en lav fettprosent, så skal ikke jeg lyve og fortelle dem at de gjør det noe enklere for seg selv med å få en apetitt for godteri. Man tar valg hele tiden, man trenger ikke gjøre det så komplisert, slutter man å spise godteri forsvinner apetitten for det, og plutselig har man funnet seg andre matvarer som man gleder seg over. Du gjør noe og det har en effekt - det å blande inn følelser i bildet er strengt tatt ikke nødvendig, selvom det kan være en prosess for å forstå dette.

Dette er jeg helt enig i, men føler ikke at dette strider mot den praksisen vi kjører på forumet angående spiseforstyrrelser i dag. Når tråder stenges så er det alltid som følge av en helhetsvurdering, ikke enkel mistanke. Det foregår også en del i kulissene her, på pm til diverse brukere. Det er ikke alt som er synlig for alle, og godt er det.

En ting er et fokus på å nå et visst kroppsideal, f.eks. oppnå lav fettprosent. Det er helt legitimt på alle måter, men når en bruker på 16 år med BMI 15 spør om råd til å bli kvitt de siste 5 kg de har ekstra på kroppen så sier det seg selv at dette ikke er en heldig situasjon verken for denne eller andre i lignende situasjon som leser det. Når vi har brukere som ligger innlagt på sykehuset som derfra poster tråder om hva de skal spise for å unngå å holde på vann, så har det også gått for langt (ja, begge disse tingene har skjedd).

Share this post


Link to post
Share on other sites

Okei, helt ny i denne tråden. Kort og godt: Folk på min alder kan være dumme og naive. UTROOLIG dumme og naive. Det skulle ikke vært lov. Og de idiotene av noen bloggere som finnes her i Norge skulle skammet seg. Men det vil det alltid være, uansett. Jeg har blitt oppdratt til å være kritisk, og samle info før jeg kaster meg ut i det. 14åringer som skryter over at de bare har spist en halv brødskive på en dag provoserer meg, og det er grunnen til at jeg blogger i dag. Jeg legger stor vekt på at mat er utrolig viktig, og at formfullt er fint! Min hverdag består av lykke, trening, mat, jeg elsker det! Og det går framover! Jeg ønsker å konkurrere høsten 2013, da jeg blir 18. Jeg er ung, ja. Og kanskje jeg en dag tenker jeg var for ung. Men jeg vil ikke angre på at jeg ikke gjorde det :)

Hat i vei på tullingene som vrir og vender på kroppsidealer. Men la være de som har et poeng. Jeg blir så jævla sint hver gang noen sier "jamen du er jo så ung, du vet ikke hva du gjør".

Men en person som i mitt hode skulle fådd deng og vært tatt fra ytringsfriheten, er idioten av en type som uttaler seg her:

Christer falck - - Anoreksi viser bare viljestyrke - Seoghør.no Kjendisnytt

Fy faen for en banan altså.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er en annen bakside til dette økte fokuset på "kroppshysteri", hvis du forteller en person at hun/han har et problem, så er det en stor sannsynlighet at personen begynner å få et problem. Det har vært nok tråder på forumet her om venner og familie som ikke forstår/godtar det økte fokuset de har fått på trening og kosthold, folk må jo ha issues når de TELLER kaloriene sine? Det er jo bare sånn folk med spiseforstyrrelser gjør. -sluttironi-. Tror ikke alle ser at de bidrar til mer problemer med å påta seg rollen som savior ovenfor de som de tror har spiseforstyrrelser eller et "usunt" forhold til kroppen. Det er også ganske våge definisjoner av hva som anses som spiseforstyrrelser eller "usunt" forhold til mat. Verre er det for den usikre 18åringen som ikke nødvendigvis hadde et problem, som plutselig begynner å få interne konflikter fordi det plutselig er tabu å være så bevisst over kosthold og trening.

Man helbreder ikke hysteri med hysteri. Vi burde ha et fokus på kunnskap og fakta. Jeg har sett uheldige eksempler på forumet her hvor det ser ut som mennesker som har hatt et "anstrengt" forhold til mat omtrent blir hengt ut. "Du har spiseforstyrrelser, så deg kan vi ikke snakke til, du må oppsøke hjelp". Jeg har selv hatt ganske nære forhold til mennesker som man kan si har et "anstrengt" forhold til mat. Disse menneskene er ikke så hjelpesløse eller dumme. Hvis man generaliserer nok så vil absolutt alle mennesker som har et snev av usikkerhet i seg lide av et "anstrengt" forhold til mat. Jeg synes mye av det som skrives i sammenheng med dette økte fokuset på spiseforstyrrelser er merkelig. Jeg kan bare forestille meg reaksjonen hvis jeg var en jente med kosthold og trenings-verdiene mine. Det er veldig sjeldent jeg spiser næringsfattige ting som godteri, og når jeg leser folk som promoterer godteri som en nødvendighet iforhold til å ha et "sunt" syn på mat så blir det like feil som å si at godteri ikke har plass i et "sunt" kosthold. Man prøver å idealisere en livsstil som er så individuell fra person til person, noen liker å spise godteri, andre liker det ikke. Ingen av tingene er noe mer riktig enn den andre, man bidrar ikke med å gi en person et litt mer avslappet syn på kostholdet med å fortelle personen at det er noe galt hvis de er for strukturerte.

På samme måte opplever man gjerne "pes" fra venner og bekjente om man plutselig har bestemt seg for å ikke drikke alkohol, uff så kjip du har blitt da som har endret litt på verdiene dine da. Men ingen av disse tingene endrer på det faktumet at dersom du har lyst på den kroppen du selv ønsker, så er det veldig ofte en rekke verdier og vaner som må endres på, og vi vet veldig godt at det ikke er lett å endre på vaner, så en "psykologisk motstand" kommer man høyst sannsynlig til å møte på. Man være selvdisiplinert hvis man har lyst til å se ut slik man selv ønsker. Hvilke livsstiler andre har lyst på bryr jeg meg ikke om, men hvis noen har lyst til å ha en lav fettprosent, så skal ikke jeg lyve og fortelle dem at de gjør det noe enklere for seg selv med å få en apetitt for godteri. Man tar valg hele tiden, man trenger ikke gjøre det så komplisert, slutter man å spise godteri forsvinner apetitten for det, og plutselig har man funnet seg andre matvarer som man gleder seg over. Du gjør noe og det har en effekt - det å blande inn følelser i bildet er strengt tatt ikke nødvendig, selvom det kan være en prosess for å forstå dette.

Du har veldig mange gode poeng her.

Problemet, slik jeg ser det, er at det er svært vanskelig å vite hvem du snakker med når man sitter bak hvert sitt tastatur, og det er denne usikkerheten som gjør at vi sannsynligvis opptrer mer ekstremt enn det som later til å være nødvendig noen ganger. Det er helt klart at det finnes mange med mer eller mindre anstrengte forhold til mat som er svært oppegående, som kan ta til seg kunnskap og bruke denne til gode formål. Folk jeg har kontakt med personlig føler jeg meg greit i stand til å ta denne vurderingen på, og om en venninne av meg, som jeg vet har god kontroll på kostholdet og allerede er ganske fit, skulle spørre meg om hjelp til å redusere fettprosenten sin ytterligere, hadde jeg følt meg 100 % komfortabel med å hjelpe.

Hvis samme personen hadde laget en tråd på Fitnessbloggen og spurt om det samme, så blir det litt som å spille russisk rulett. Da må vi også i tillegg ta hensyn til at dette blir liggende tilgjengelig for andre personer som kan ha mer eller mindre kontroll. Kunnskap og fakta kan også skade hvis de gis til feil person. Dette tatt i betraktning så synes jeg vi sjelden er for ekstreme; som Vegard sier så foregår det en del i kulissene og på PM før tiltak gjøres, og vi pleier å diskutere slike tilfeller som dette relativt grundig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Siden ingen av barna hans er hentet tross det han sa sier vel sitt. Ellers så forstod jeg det med en gang ettersom jeg er en veldig ironisk person selv. Men han har også sagt det. Det står noe om det på den bloggen til hun med spiseforstyrrelser som er nevnt lenger her oppe.

Men du ser ingen problemer med at slike ting blir trykket?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Noen blogger oppfordrer til spiseforstyrrelser, selvskading og andre ting. Det er som regel 13-14 åringer som leser blogger og disse er jo ekstremt mottakelige. Greit at vi lever i et fritt samfunn, men når folk ikke vet sitt eget beste syns jeg de skulle hatt regler mot hva som var lov å skrive og legge ut av bilder.

Selvfølgelig må voksne ta ansvar, men det er en enorm jobb om de skal sitte på dataen og sperre ALT.

Edit: Jeg mener ikke at man skal sensurere og ta fra folk ytringsfriheten, men de fleste forum stenger og sletter grove tråder og det burde vært noen form for kontroll på bloggene også, syns jeg. Det er ikke bloggernes ansvar nei, men har lest blogger hvor de SKRYTER masse av sine store kuttearr og mener at de som har mindre ikke gjør det skikkelig og de legger ut bilder av hvor tynne de er og mener at det er latterlig hvis noen som ikke er like tynn blir behandlet for spiseforstyrrelser for å ta et par eksempler.

Dobbeldit: Jeg tror også at en blogg kan bidra til å mate spiseforstyrrelsen for den det gjelder i noen spiseforstyrrelser. "Jeg kan da for all del ikke spise en skive idag for da vil de på bloggen se at jeg blir feit" typ. Har mange venninner fra innleggelse som driver og blogger om sykdommen, og jeg ser jo at de har tilbakefall hele tiden mens jeg hadde mitt siste jul/nyttår 09/10. Jeg snakker ALDRI om det, for hvis jeg gjør det er det ikke langt til bunnen...

Jeg sa ikke at foreldrene skal sperre alt, men det er vel ikke for mye å be om at man følger med på hva ungen din driver med på nettet. Det er heller ikke så vanskelig. Det kan blir vanskelig hvis ungen har egen bærbar data og sitter på soverommet sitt dag inn og dag ut, uten at noen følger med på hva de driver med. Sånn er det i mange hjem. Men i bunn og grunn så har foreldrene et ansvar for barnets helse og velvære.

På den andre siden, så er jeg enig i at, for eksempel den bloggen jeg linket til tidligere, ikke burde vært lov å drive. Jeg tenker at det er den enkelte bloggportal som har ansvaret for hva som skrives i disse bloggene. Om blogg.no hadde hatt regler angående blogger med innhold av tydelige spiseforstyrrelser/selvskading, kunne de bare lagt ned disse bloggene etter hvert som de blir opprettet. Jeg ser ikke på disse bloggene som spesielt konstruktive. Men tydeligvis syns jo blogg.no at det er greit med slike blogger, siden de får love å drive på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dette er jeg helt enig i, men føler ikke at dette strider mot den praksisen vi kjører på forumet angående spiseforstyrrelser i dag. (...)

Kjære snille søte, fortsett som dere gjør (y)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvor står det?

When words are not enogh. (stopscreaming)

Men han har faktisk lest innlegget mitt og sendte meg en lang melding der han ønsket meg god bedring og forklarte situasjonen. Da han uttalte seg til seoghør brukte han satire (en drøy form for sarkasme), men journalisten framstilte det slik at han virket seriøs. Barna hans er mette og han syns personer under 40 kg (og 50 for den saks skyld) burde få hjelp.

EDIT: Når jeg tenker meg om bør faktisk SE og Hør bli litt mer kritisk til hva dem velger å skrive om og publisere. Spesielt når dem velger å twiste om ordene på de dem intervjuer. Ja, Christer Falck valgte å ordlegge seg på den måten, men det var faktisk også bladets valg å skrive og publisere dette. Det hadde aldri blitt en sak om det ikke var blitt offentliggjort.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er trolig flere jenter med overvekt og normalvekt enn undervekt her inne som har spiseforstyrrelse, men de får ikke sine tråder stengt, gjør de vel? De blir ikke avvist. Hva er det med denne anorektiker-fobien her inne som gjør at tråder stenges bare lav BMI blir nevnt? Jenter som spør om råd her inne trenger kunnskap, og man skulle ikke diskriminere hvem som får det! De opplever hermed avvisning på samme måte som av dårlige behandlere, som heller ikke vil lytte og tro de kan klare seg selv, bare de får støtte og kunnskap nok. Argumentet "dette er ikke et behandlingssted" holder ikke mål fordi det er "behandling" av overvekt her. Mange med overvekt lider av tvangsspising. Dessuten tror jeg mange er bulimikere her inne uten å tørre å si de kaster opp i redsel for avsky-reaksjoner og kanskje avvisning fordi "dette ikke er et behandlingssted". Bulimi er forresten også å trene pga dårlig samvittighet etter å ha spist, ikke bare det å kaste opp.Tipper det er en del av de her inne. Skulle de miste rettigheter pga det? Hvordan kan en moderator sette en grense for syk og frisk? Det finnes ikke en slik klar grense! Moderatorer føler unødig ansvar når de stenger tråder. tror jeg. Det ser for meg ut som en stygg stolthet når jenter avfeies så lett.

Det krangles i tråden om spiseforstyrrelser, om andres fokus på tynnhet kan skape sf. Husk det er alvorlige spiseforstyrrelser (som er psykisk betinget) og mindre alvorlige. De mindre alvorlige kan selvsagt bli mer alvorligere og varige om en disponibel( av medfødte + miljø-faktorer). Mange opplever at de ikke klarer å slutte å slanke seg, det bare tar av. Og når er man for tynn, når noen, f.eks modeller, klarer å overleve og se bra ut som beinrangler?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er trolig flere jenter med overvekt og normalvekt enn undervekt her inne som har spiseforstyrrelse, men de får ikke sine tråder stengt, gjør de vel? De blir ikke avvist. Hva er det med denne anorektiker-fobien her inne som gjør at tråder stenges bare lav BMI blir nevnt? Jenter som spør om råd her inne trenger kunnskap, og man skulle ikke diskriminere hvem som får det! De opplever hermed avvisning på samme måte som av dårlige behandlere, som heller ikke vil lytte og tro de kan klare seg selv, bare de får støtte og kunnskap nok. Argumentet "dette er ikke et behandlingssted" holder ikke mål fordi det er "behandling" av overvekt her. Mange med overvekt lider av tvangsspising. Dessuten tror jeg mange er bulimikere her inne uten å tørre å si de kaster opp i redsel for avsky-reaksjoner og kanskje avvisning fordi "dette ikke er et behandlingssted". Bulimi er forresten også å trene pga dårlig samvittighet etter å ha spist, ikke bare det å kaste opp.Tipper det er en del av de her inne. Skulle de miste rettigheter pga det? Hvordan kan en moderator sette en grense for syk og frisk? Det finnes ikke en slik klar grense! Moderatorer føler unødig ansvar når de stenger tråder. tror jeg. Det ser for meg ut som en stygg stolthet når jenter avfeies så lett.

Det krangles i tråden om spiseforstyrrelser, om andres fokus på tynnhet kan skape sf. Husk det er alvorlige spiseforstyrrelser (som er psykisk betinget) og mindre alvorlige. De mindre alvorlige kan selvsagt bli mer alvorligere og varige om en disponibel. Mange opplever at de ikke klarer å slutte å slanke seg, det bare tar av. Og når er man for tynn, når noen, f.eks modeller, klarer å overleve og se bra ut som beinrangler?

Jeg forstår deg, men jeg må sitere det jeg skrev tidligere:

Problemet, slik jeg ser det, er at det er svært vanskelig å vite hvem du snakker med når man sitter bak hvert sitt tastatur, og det er denne usikkerheten som gjør at vi sannsynligvis opptrer mer ekstremt enn det som later til å være nødvendig noen ganger. Det er helt klart at det finnes mange med mer eller mindre anstrengte forhold til mat som er svært oppegående, som kan ta til seg kunnskap og bruke denne til gode formål. Folk jeg har kontakt med personlig føler jeg meg greit i stand til å ta denne vurderingen på, og om en venninne av meg, som jeg vet har god kontroll på kostholdet og allerede er ganske fit, skulle spørre meg om hjelp til å redusere fettprosenten sin ytterligere, hadde jeg følt meg 100 % komfortabel med å hjelpe.

Hvis samme personen hadde laget en tråd på Fitnessbloggen og spurt om det samme, så blir det litt som å spille russisk rulett. Da må vi også i tillegg ta hensyn til at dette blir liggende tilgjengelig for andre personer som kan ha mer eller mindre kontroll. Kunnskap og fakta kan også skade hvis de gis til feil person. Dette tatt i betraktning så synes jeg vi sjelden er for ekstreme; som Vegard sier så foregår det en del i kulissene og på PM før tiltak gjøres, og vi pleier å diskutere slike tilfeller som dette relativt grundig.

Man må sette en grense et sted, og å behandle overvekt er ikke det samme som å behandle anoreksi. Vi moderatorer får kritikk når vi ikke tar ansvar, og vi får kritikk når vi tar ansvar. Det er forståelig fordi alle har sine meninger om hva som er rett og galt, men vi har ikke mulighet til å gjøre alle til lags.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Det er trolig flere jenter med overvekt og normalvekt enn undervekt her inne som har spiseforstyrrelse, men de får ikke sine tråder stengt, gjør de vel?

Så langt det oppdages, jo. Men ingen har sagt at dette er ting som er lett å avdekke, og det skjer som nevnt lenger oppe veldig mye i kulissene, også diskusjoner med de det gjelder.

Hva er det med denne anorektiker-fobien her inne som gjør at tråder stenges bare lav BMI blir nevnt? Jenter som spør om råd her inne trenger kunnskap, og man skulle ikke diskriminere hvem som får det! De opplever hermed avvisning på samme måte som av dårlige behandlere, som heller ikke vil lytte og tro de kan klare seg selv, bare de får støtte og kunnskap nok.

Det er ingen anorektikerfobi her. Du har åpenbart ikke skjønt poenget med hvorfor vi har den linjen vi har, og jeg vil henvise deg til innlegget jeg skrev her for videre informasjon:

Spiseforstyrrelser på forumet - informasjon | Fitnessbloggen Forum

Argumentet "dette er ikke et behandlingssted" holder ikke mål fordi det er "behandling" av overvekt her.

Argumentet holder på alle måter, i lys av tråden jeg linker til over. Hvorfor tror du fagfolk advarer spiseforstyrrede mot å søke hjelp på internett? Hvorfor tror du fagfolk styrer unna å hjelpe folk med slike problemer via internett?

Det er heller ikke behandling av overvekt her. Ja, det foregår støtte til både vektoppgang og vektnedgang, men det er forskjell på dette og behandling. Alvorlig undervekt er farlig på en langt mer akutt måte enn overvekt noen gang vil være. Vi tillater heller ikke medisinsk rådgivning av spesifikke sykdomstilfeller, så dette begrenser seg ikke til spiseforstyrrelser, selv om det har vært et stort fokus på akkurat dette.

Hvordan kan en moderator sette en grense for syk og frisk? Det finnes ikke en slik klar grense! Moderatorer føler unødig ansvar når de stenger tråder. tror jeg. Det ser for meg ut som en stygg stolthet når jenter avfeies så lett.

Vi setter ikke grenser mellom syk og frisk, vi setter grenser for hvilke diskusjoner vi synes det er hensiktsmessig å ta over internett og hva som bør foregå andre steder. Det er ingen som avfeies "lett"...

Det krangles i tråden om spiseforstyrrelser, om andres fokus på tynnhet kan skape sf. Husk det er alvorlige spiseforstyrrelser (som er psykisk betinget) og mindre alvorlige. De mindre alvorlige kan selvsagt bli mer alvorligere og varige om en disponibel( av medfødte + miljø-faktorer). Mange opplever at de ikke klarer å slutte å slanke seg, det bare tar av. Og når er man for tynn, når noen, f.eks modeller, klarer å overleve og se bra ut som beinrangler?

Syns du det er fornuftig av en spiseforstyrret å søke hjelp på internett? Tror du intensjonen i de fleste tilfeller er å ta til seg råd om hvordan de skal bli frisk?

Syns du det er fornuftig å prøve å hjelpe en fremmed med denne typen problemer over internett, uten mulighet til å se hvordan rådene tas imot?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Spiseforstyrrelser er også en av de ytterst få tilfellene der folk kan risikere å bli tvangsinnlagt, noe som sier noe om alvorlighetsgraden.

tvang brukes altfor ofte. det trenger ikke å være alvorlig i det hele tatt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
tvang brukes altfor ofte. det trenger ikke å være alvorlig i det hele tatt.

Dette har du innsikt i skjønner jeg. Du kjenner kanskje til det strenge regelverket som må oppfylles for å få lov til å bruke tvang også?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Å svare en person som søker kunnskap kan man gjøre som moderator enten jenta/gutten er frisk eller syk fordi det er ikke en moderators ansvar å få jenta i behandling eller å gå inn i rollen som behandler selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Å svare en person som søker kunnskap kan man gjøre som moderator enten jenta/gutten er frisk eller syk fordi det er ikke en moderators ansvar å få jenta i behandling eller å gå inn i rollen som behandler selv.

Men hva tror du konsekvensen for forumet som helhet hadde vært om vi lot personer som gir inntrykk av at de har, eller er i ferd med å utvikle, spiseforstyrrelser diskutere fritt på forumet?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Å svare en person som søker kunnskap kan man gjøre som moderator enten jenta/gutten er frisk eller syk fordi det er ikke en moderators ansvar å få jenta i behandling eller å gå inn i rollen som behandler selv.

Men du glemmer at psyke personer ikke nødvendigvis tolker svar slik man prøver å formidle det. Når enkelte blant annet oppretter tråder hvor de spør om enkelte ting som man skjønner har med sånne problemer å gjøre, så ønsker man ikke akkurat å hjelpe dem ned i avgrunnen. Når man spør om hvilke matvarer som binder vann best i kroppen, så skjønner alle at dette ikke er fordi personen ønsker mer kunnskap i positiv forstand.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...