Gå til innhold

Er det dumt å si "spis mindre, tren mer" til noen som skal ned i vekt?


Anbefalte innlegg

Det er jo absolutt rett å si "spis mindre, tren mer" .. men sannheten er jo at de fleste overvektige eller folk som bare vil ta av litt, ikke aner hva det betyr. Og dermed tolker det som: 3 spinningtimer i uken, droppe frokost eventuelt et knekkebrød og å spise en liten salat til lunsj (selvfølgelig uten noen form for proteiner og fett i).

Så hvis man vil hjelpe en som vil ned i vekt bør man vise til faglige artikler, hjelpe til å finne alternativ til det personen vanligvis spiser og veilede i litt større grad ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 69
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Så det er derfor alle de stakkars barna i afrika er så feite? Kommentaren din glir rett inn i denne tråden forresten :whistling:

Nei takk, jeg vet du tar feil så jeg har ikke behov for å bruke mer tid på dette. Men hvis du vil bruke søndagen din på å overbevise meg om at man på magisk vis kan legge på seg ved å ha en negativ e

Jeg ville sagt at de skulle begynne å lære seg litt om næringsinnhold først hvis de er helt nybegynnere. For eksempel kan "spis mindre" lett for dem bli, ta en sjokkolade til lunsj og droppe lunsj (selv om en 100g sjokkolade har sånn 560 kcal, mens en lett lunsj med tunfisk eller lignende hadde vært laaaangt mindre og langt mer mettende) rett og slett fordi de ikke kan nok om ernæring :)

Enig.

Nå har jo jeg vært stor selv, og opplevd hvor "lett" alle andre synes det er å gå ned i vekt, og hvor naturlig de synes det er å smelle det i trynet på folk. Dersom man ønsker å hjelpe sier man noe annet. Alle overvektige vet at det de gjør per nå ikke funker, alle vet at det er trening og kosthold som må justeres. Men fra å vite det til å vite hvordan det skal være er det en lang vei å gå. Jeg var overvektig i 5-6 år, og innom både GR-kurs og aktivitet på blå resept, før jeg for alvor fikk den kunnskapen og hjelpen jeg trengte til å klare og gå ned i vekt. Det er mange uvitende mennesker der ute, både tykke og tynne. Kanskje kunne man hjulpet litt mer ved,neste gang man står i en sånn situasjon, forklart hvordan kroppen funker. Å dele grunnleggende ting som at 1 gram fett har 9 kcal, mens 1 gram karb har 4 kcal, og at man vanligvis trenger rundt 2000 kcal. Gjør det håndterbart. Alle kan lese på baksiden av en pakning, men dersom man ikke skjønner betydningen av det som står der hjelper det lite. Målet må jo være å gjøre personen mer kapabel til å ta tak i egen hverdag.

Jeg har venninner i 20årene som, frem til for noen måneder tilbake, trodde at dersom de ikke beveget seg i løpet av dagen så forbrant ikke kroppen noe som helst. Samme jenter tilhører også den delen av befolkningen som står og trår på elipsen i 30 minutter, tror de har forbrent 1000 kcal (for det står jo på skjermen), og sluker en "new energy" eller en bolle etterpå. De trener mer og spise mindre - men gjør det fortsatt feil.

Vi har ikke bare et fedmeproblem i Norge, vi har et kunnskapsproblem. Jeg tror at for å snu trenden hva gjelder andelen overvektige må vi også fokusere på kunnskapsdelen. Det hjelper ikke å fortelle noen hva de må gjøre, om de ikke vet hvordan.

Så nei, dersom du ønsker å hjelpe vedkommende, ikke si "spis mindre, tren mer".

Lenke til innlegg
Del på andre sider
I teorien får du det ikke enklere enn: Kalorier inn(mat) må være mindre enn kalorier ut(BMR og trening) for å gå ned i vekt. Sparebluss eller ikke, jeg nekter å tro at en frisk kropp kan legge på seg under et kaloriunderskudd. Ja, du legger på deg når du spiser like mye som du gjorde før, men ikke mens du holder underskuddet, uansett hvor lite/stort det er. Det er SÅ enkelt, men likevel så vanskelig i praksis. Man trenger ikke være veldig kunnskapsrik for å regne ut kaloriinnholdet på noe som har det på pakningen eller søke opp på internett. En overvektig person som ikke har peiling på mat og trening bør begynne med enkel kaloritelling, så vil kunnskapen (forhåpentligvis) komme etterhvert.

Kaloritelling er nok ikke løsningen på overvektsproblemet vi har i dag, av noen enkle grunner. For det første blir det vanskelig og tidkrevende, og de aller fleste vil ikke orke eller klare å gjennomføre det. For det andre så er ikke inntak og forbruk uavhengige faktorer, og om du spiser mindre så blir også forbruket mindre. Det er derfor ikke mulig å på forhånd regne seg fram til at man ligger så og så mange kalorier i underskudd (noe som forklarer hvorfor man i studier med lavkaloridietter ALLTID går ned mye mindre enn det som var beregnet på forhånd).

Løsningen, sånn jeg ser det, ligger i bevisstgjøring på matvare-nivå, ikke på næringsstoffnivå. Å si til en person at h*n bør få i seg X kalorier, X g karbohydrater, X g protein og X g fett blir helt enkelt for komplisert. Å si at man bør redusere inntaket av de og de matvaretypene, og heller prioritere noen andre matvaretyper, er først og fremst et mye enklere budskap å forstå, og dessuten langt enklere å gjennomføre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

må bare lime inn et innlegg fra et annet forum(fitnessprat), der ei forteller om ei som spiser bare 2 knekkebrød om dagen men ikke går ned. så er det en annen som kommer med et svar, here goes:

"@Fryd - Jeg er ikke helt med på den, å synes synd på en tung dame pga overskudd?

Altså hun har tilgang på så mye mat at hun greier det utrolige kunststykket å spise så enormt mye at hun er i 130kgs klassen.

Jeg vil heller synes synd på en jente i romania som ikke har råd til mer enn litt brød hver dag ved siden av studiene men tappert holder ut fordi hun vil bli advokat eller noe.

Jeg ser ikke hvorfor en skal synes synd på en person som VIRKELIG må PURKE I SEG NOE SÅ JÆVLIG for å bli så inn i H E L V E T E svær.

Altså hun må ete og drite og ete og drite og purke og grafse og drite og eta på seg så inn i granskogen mye kcal.

Selvfølgelig hun spiser bare litt knekkebrød og alt er andres feil.

Jeg kommer aldri til å behandle noen ekkelt eller noe negativt til noen pga deres utseende, men jeg tror ikke folk flest forstår hvor mye innsats det legges ned for å bli så helsikkes enorm, det er ikke noe som kommer gratis og du må sette av mye mye mye mye tid på å ete.

Så synes jeg det er feil å synes synd på dem, de vet fint hva de driver med, men det finnes en sykdom som folk ofte liker å overse og den heter noe så enkelt som latskap og er det mest usexy som finnes for begge kjønn. "

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg synes mange "treningsfolk" har en tendens til å bli veldig overlegne og i noen tilfeller litt ekle når det gjelder dette. For en person som er dedikert eller ganske interessert trening så er det kanskje kjempelett, men for en person som alltid har synes det har vært vanskelig med trening og kosthold så er det ikke så enkelt. I bunn og grunn, joda, men selv noe så enkelt kan virke som et fjell for mange som sliter med overvekt. ++++

(kuttet litt i innlegget for å redusere quoten)

De aller fleste "treningsfolk" er alt annet enn ekle. Men ganske mange er tøffe i tastaturet. Det er lett å blande. Når man er på internett blir det veldig viktig å skulle gi inntrykk av at de alltid har vært en person som har vært lur nok til å alltid trene baseøvelser, spise fornuftig og ikke blåse pengene på dumme kosttilskudd. Sannheten er oftere enn man liker at de har brukt mye penger på tull, og ikke minst spammet ned iform.no om hvordan man kan trene biceps fra alle vinkler. For å motbevise dette må de gå rett i strupen på alle dem som stiller "dumme" spørsmål.

En del overvektige personer er tilsynelatende bunnløse hull når det gjelder å skulle hjelpe både med trening og kosthold. Til tross for at de aldri har gjennomført en vellykket slankekur noensinne eller har noe som helst peiling på trening skal de alltid lage eget treningsprogram eller endre det du laget til det ugjenkjennelige, og de skal i tillegg ha detaljert kosthold på grammet med sammensetning og oppskrifter og handleliste, før de deretter sprekker og erstatter magerkesam med lettrømme og rømmer forumet så fort de skjønner at det ikke regner med sympati og kos hver eneste gang de sprekker på dietten. Om man har vært en del på internett så har man sett en del av disse igjen og igjen, man vet de ikke får det til uansett om man prøver å hjelpe, for de skal uansett kjøre sitt eget løp. Det er ikke fordi de spiser godteri at de ikke går ned i vekt, det er vannretensjon og gener. Og for hver gang man ser en sånn en, så blir tålmodigheten litt mindre, og det hele kan ende med at folk som kommer inn på internett med et ønske om omfattende vektreduksjon eller liknende gjerne blir mer brutalt tatt imot enn man burde.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville kanskje begynt med å fortelle vedkommende om å starte med å spise mindre eller trene mer. Hovedproblemet til mange er vel at man skal gjøre alt på en gang og sette igang en helt ny livsstil over natta. Hvor mange kommer vel ikke til å slutte å spise usunt og begynne å trene flere ganger i uka nå på nyåret? Dersom man ikke har eksepsjonell viljestyrke vil man slite med dette og falle tilbake til den usunne livsstilen etter noen måneder kanskje for så å prøve på nytt neste år, eller når det nærmer seg bikinisesong..

I stedet for å ta alt på en gang vil det være mer hensiktsmessig for mange å f.eks, starte med en gåtur hver søndag, øke til to etterhvert, kutte ut sjokkis på hverdager osv. Altså ta litt og litt for en gradvis tilvenning.

Men ja forsåvidt, det er vel ikke feil å si "spis mindre (ville selv sagt sunnere), tren mer", men litt vel enkelt og arrogant hvis man faktisk ønsker å hjelpe noen, ikke bare se ned på personen. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Med tanke på at årsakene til overspising ofte ligger i følelsesmessige og psykologiske ting, så synes jeg slett ikke at det er greit å si til en overvektig person som drister seg til å spørre at de skal "spise mindre og trene mer" samme hvor sant det er.

Det som ligger til grunn av kjipe ting som da er grunnliggende årsaker til overinntak av energi vil nok ikke bli bedre av å føle på at vellykkede mennesker man ser opp til (og derfor ber om råd) responderer sånn.

Derfor ligger det vel egentlig ikke i viljestyrke heller, for å kunne ha viljestyrke (som man har, når man bare setter igang og GJØR det, ikke sant?) så må man ha en psyke som er nogenlunde i balanse og hvor ikke småting bikker deg over kanten (av isboksen..).

Videre så HJELPER nok ikke de offisielle kostholdsrådene fra myndighetene noe særlig heller, mye karbohydrater, redd for proteiner, egg, fett osv. Om man skal klare å holde seg på et lavt nok energiinntak på slik kost og attpåtil brenne av en god del på å skulle trene, da MÅ man bli sulten, svimmel og motløs da... :( Så jeg må innrømme at jeg ble litt besviken når myndighetene kom med "nye" offisielle kostholdsråd her i år, var ikke stort forbedring å spore der, gitt..

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv syns jeg dette er helt riktig å si, men det er også VELDIG viktig og opplyse personen om at treningen i seg selv, gjør deg ikke slankere, men viktigheten av Kaloriunderskudd/Kosthold, som jeg blant annet har lest drøssevis med artikler om :p

Spesielt et par venninner av mamma har fått for seg "Det er bare trening og trening" så kan du spise hva du vil, så lenge du trener minst 6 ganger i uka og blant annet du kan ikke spise etter klokken 6, uff og uff, bra slike kilder som Fitnessbloggen, kommer ut med riktig informasjon og ikke feil informasjon som mange andre (myter, vg, dagbladet, jenteblader/fitness) :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...