Jump to content
slettetbruker

Kari vs Jørgen

Recommended Posts

Hvis du fremdeles syns synd på han etter at du ser på debatten på nrk sin nett-tv, så er det virkelig noe som feiler det :p

Selvfølgelig er det synn på fyrn! Ikke bare er han overvektig, men han sliter nok en del psykisk også. Hjelper ikke hvor mye dumt en person kan finne på å si, jeg synes synd på dem uansett:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

...ut i fra hvordan Jørgen har opptredd i media har jeg svære vanskeligheter for å tro at slankeoperasjonen vil hjelpe han på sikt.

Dette er jeg dessverre redd for at du kan få helt rett i.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Begge to fortjener vel strengt tatt en tur i skammekroken. Helst sammen. :)

Generelt har Kari J tilsynelatende svært lave toleransegrenser for alle som ikke passer helt 110% inn i hennes verdensbilde. Endel av kommentarene hun lirer av seg f.eks vedr mat til barn er også ganske oppsiktsvekkende.

Ellers er jeg helt enig, alle har et ansvar for egen kropp og helse. Men det fins kanskje et snev av påeng, når man sier man overspiser så til de grader at man ikke klarer kontrollere det lengre, og alle sier " oppsøk psykolog ", og samfunnet tilbyr 2 års ventetid på psykologtimer, eller " forsøk slangeoperasjon " og samfunnet tilbyr 2-3 år ventetid på det også.

Sykelig overvektige har rett på hjelp når de ber om det, på linje med at røykere KAN få hjelp av fastlegen sin, når de ønsker å kutte ut røykinga, men ikke klarer det. Alkoholikere og mennesker som er blitt avhengige av narkotiske stoffer kan også få hjelp, under visse kriterier.

Holdningen " du har deg selv å takke " er heldigvis ikke spesielt utbredt i Norge når det gjelder utdeling av offentlige goder som helsetjester tross alt er...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Deltok litt på debatten under Fitnessbloggen på Face i går.

Ja, man har selvsagt et ansvar for egne valg og handlinger. Samtidig er dette et uhyre komplisert område.

Her er en BBC-dokumentar-sere i fire deler om "The men who made us fat". Som ser på kostholdsendringer, vektendringer, reklame, mat, tilgjenglighet, etc, etc.

http://www.youtube.com/watch?v=iE-H__aIEFE

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Noen som blir syke av slanking, blir det pga slankingen i seg selv. Man ødelegger hjernen og psyke med for lite næring over lang tid. Andre utvikler spiseforstyrrelser som en "forsvarsmekanisme" i forhold til psykiske problemer de har. Samme symptom, samme sykdom men ulik årsak og må behandles deretter. Hjelper ikke lete etter traumer i fortiden om man slanket seg syk for man fant seg selv for feit..For DET prøvde de på meg...Funka dårlig....(men dette er historie nå, så nok om det)

på samma måte blir noen også sykelig overvektige. Noen begynner og spise for og "trøste seg selv"; eller med vilje blir feit og uattraktiv (pga voldekt, overgrep ol), eller av andre "psykiske plager" de selv kanskje ikke er klar over. Men også blant gruppen sykelig overvektige har vi de som har "spist seg syk";- og her tror jeg det er MATEN vi spiser som er synderen. Jeg har en oppfatning om at mye usunn mat over lang tid gjør en avhengig av mat, ødelegger metthetsfølelse og gjør folk om til "matavhengige" på samme måte som alkoholikere er det av alkohol og narkoman. Da har man altså over tid neglisjert alt man vet om sundt kosthold og aktivitet i hverdagen, og latt det gå så langt at man har utviklet en spiseforstyrrelse og en avhengighet man ikke greier og komme seg ut av. NOEN greier det selv, folk kan bli kvitt anorexia selv også,- men det er fåtallet.

At en operasjon er eneste løsning for noen, det tror jeg er sant,- men da helst hos den førsnevnte gruppen,- da sammen med psykolog og et hjelpeapparat som kan hjelpe de og finne årsak til HVORFOR de blir fet, slik at de lærer seg og kjenne sin reaksjon sitt spisemønster og orden opp i det.Operasjonen hjelper de og bli kvitt symptomet med lidelsen, psykolog hjelper de til og bli kvitt årsaken..

Den gruppen som "selvforskyldt" har blitt sykelig overvektige er jo også syke,- til slutt også i psyken, men og operere en slik pasient er kanskje ikke den riktige løsning, da dette er en narkoman som må må leve med sin avhengighet resten av livet,- SAMTIDIG som denne må innta sitt narkotikum, dog i begrensede mengder,- hver dag, resten av livet..Prøv og la en alkoholiker eller narkoman bir "ren" og leve resten av livet sitt på den måten..Bittelitt heroin hver dag, eller en liten shot omdagen..MEn ikke mer....Det sier seg selv at dette er en vankslig oppgave, og at en operasjon er en "quick fix" frem til den dagen de står der og må klare seg selv, og faktisk ha endret hele sin livsstil. Denne gruppen var jo ofte også slanke FØR de ble sykelig fete, når det i første omgang ikke var nok i seg selv og være slank for og holde seg slank, hvorfor skald et plutselig være sånn at "en operasjon vil gjøre meg slank, og når jeg blir slank blir det enkelt og hodle seg tynn, for da har jeg noe og jobbe for......" Jeg tror at folk som har "spist seg syke" helst bør jobbe seg tynne, jobbe med fysikk og psyke samtidig,-en operasjon syr puter under armene på de, de trenger ikke VELGE sunn mat/usunn mat, mye/lite mat hver dag i en lang periode,- og likvel oppleve og være mett og rase ned i vekt. Den dag de faktisk må begynne og ta valg og bestemme selv igjen, faller mange gjennom.

Denne "narkomane" gruppen jeg snakker om, er kanskje den gruppen som snakker høyest i media og diskusjonsfora. De nekter og innse at de er "avhengige" og at det er deres egen feil, fordi de i for lang tid ikke gadd velge bort usunn mat og tv titting...Men jeg er også inneforstått med at den usunn maten er "farlig" og vanedannende" og selvsagt har delskyld i plagene til disse. Jeg tror hurtigmat, godteri, snop osv er avhenigighetsdannende, og burde kanskje vært merket med det,- men alikevel, man velger selv MENGDE og HYPPIGHET av inntakelse av slik "mat",- ergo har man et ansvar SELV for hva som har skjedd...For selv om man kan bli avhengig av burgere og sjokolade, så skal det store mengder til før det skjer,- og rekker man ikke reagere, så er det ens egen feil,- ikke samfunnet.

Og skylde på dårlig matvaremerking og diffus info om hva vi BØR spise og ikke spise, er bare tull og tøys. Selv min gutt i barnehagen vet hva han bør spise og ikke spise. Selv om vi sikkert spiser litt mer usundt enn hva vi burde og ikke har drevet noe "opplæring" i den forstand. Mine barn vet også at de har godt av og røre på seg, og at se TV/spille data ikke er bra og gjøre for mye av. Og vi både oppmuntrer de og "kaster " de ut noen gang for at denne balansen skal bli mest mulig riktig...Om de gidder og leve etter dette den dag de skal ut i verden og passe sin egen livsstil, det vet jeg ikke, men de skal ikke komme og si at "de ikke vet"...

Nå har vi jo snart de første voksen som har vært fete hele livet fordi foreldrene tilhører denne siste gruppen av overvektige (altså de "matnarkomane"),- og HER har man en jobb og gjøre, og her har vi de VIRKELIGE offer. De er blitt tvunget inn i en matavnhengighet og inaktiv livsstil av sine foreldre, og selv om disse også vet hva som er rett og ikke rett mtp mat/aktivitet, så har de aldri prøvd eller sett noen leve det i praksis..Og det er denne gruppen vi finner barn man kan si blir mishandlet fordi foreldrene "gjør de fete":..Men det er en helt annen diskusjon egentlig...

Share this post


Link to post
Share on other sites
I lys av utspillene til Kari og Jørgen har jeg tenkt litt over dette med tilrettelegging for overvektige.

Fra mitt ståsted virker det ganske på trynet å ha en landsforening som anser det som sin oppgave å tilrettelegge samfunnet for overvektige. Overvekt er ikke en tilstand de overvektige er ment til å akseptere og som samfunnet skal forme seg etter. Og om man så skulle argumentere for at fedme er en sykdom, så er det ikke akkurat noe hokus pokus å kurere den. Å gjøre det lettere å leve med sykelig overvekt er å skyte seg selv i foten, og slik jeg ser det vil det hverken gagne samfunnet eller de overvektige i det lange løp.

Helt enig... skal man lage landsforeninger som skal tilrettelegge samfunnet for alkoholikere,røykere o.s.v så kan lista bli veldig lang etterhvert (ja jeg vet det er satt veldig på spissen).

Det som for meg er ganske forunderlig er at mange er ikke litt overvektige men vi snakker 50-100kg og det skjer ikke over natta akkurat. Folk er generellt alt for tafatte og late til å ta ansvar for egen kropp/eget liv.

PC/MOBILTELEFON//PS/XBOX generasjonen som heller har sittet inne foran dataen enn ute og vært i fysisk aktivitet

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal danne Landsforeningen for hyperaktive Astrider, den skal handle om å tilrettelegge Norge for personer som meg. Første tiltak er å sørge for mindre hjernedøde mennesker ute i gatene. Der etter blir det offentlig pisking av alle som er hjernedød nok til å melde seg på program som paradise hotell fordi de tror de vil bli kjendiser og få masse venner pga det. Og sende mennesker som lager slike program til en øde øy, uten et filmteam :) Ellers krever jeg lekeplasser uten for mange barn .

Share this post


Link to post
Share on other sites

Måtte bare :-/

Sånn seriøst, synes Foss er på villspor med foreningen og argumentene, og synes KJ var drøy, men noen må tørre å kalle en tjukkas for en tjukkas og si hvorfor tjukkasen er tjukk.

post-12036-14440889760425_thumb.gif

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg synes ikke det er noe galt i å ha en landsforening for overvektige. Man kan for eksempel benytte anledningen til å for eksempel tilrettelegge for lavterskel aktivitetstilbud for sine medlemmer som kan virke mindre skummelt og "farlig" enn å skulle gå alene inn på et treningssenter sammen med en haug med normalvektige mennesker, man kan legge opp til økt kunnskap rundt kosthold og vektnedgang ved hjelp av kurs og liknende, nettopp for å kunne ta tak i sin egen vanskelige livssituasjon. Turgrupper, trimgrupper, folk som kunne komme hjem til middag hos hverandre for å slippe voldsom alenespising foran TVen, mulighetene er ganske mange.

Blir det en interesseorganisasjon som handler mer om tilrettelegging og særbehandling derimot, er saken en helt annen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Og ja, skulle man komme frem til det punktet der man ikke er overvektig lenger, så kan man jo for eksempel bidra til foreningen nettopp som en støttespiller for å hjelpe andre med sin vektnedgang.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva er kravene for å få bli medlem i foreningen? Kan hvem som helst bli medlem? Alle med BMI over x? Alle med fettprosent over x? kvalifiserer neppe med mine 71 kg fordelt på 179 cm :(

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Tilrettelegging for og særbehandling av individer som lider av noe som både er kurerbart og til syvende og sist* deres egen skyld, minner meg om "Health at every size" og "Fat acceptance", noe de som har frekventert /fit/ nok vil si seg enige i.

*er selvfølgelig mange faktorer bak sykelig overvekt,som de som har postet tidligere klarer å kommentere langt mer presist enn meg, så YMMV mtp skyldsspørsmålet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg synes ikke det er noe galt i å ha en landsforening for overvektige. Man kan for eksempel benytte anledningen til å for eksempel tilrettelegge for lavterskel aktivitetstilbud for sine medlemmer som kan virke mindre skummelt og "farlig" enn å skulle gå alene inn på et treningssenter sammen med en haug med normalvektige mennesker, man kan legge opp til økt kunnskap rundt kosthold og vektnedgang ved hjelp av kurs og liknende, nettopp for å kunne ta tak i sin egen vanskelige livssituasjon. Turgrupper, trimgrupper, folk som kunne komme hjem til middag hos hverandre for å slippe voldsom alenespising foran TVen, mulighetene er ganske mange.

Blir det en interesseorganisasjon som handler mer om tilrettelegging og særbehandling derimot, er saken en helt annen.

Det er jeg enig i. Nå har jeg ikke så ekstremt mye innsikt i hva LFO egentlig driver med, men jeg synes at slik det fremkommer av nettsidene, profilen og tonen deres, er det mer snakk om det du sier helt til sist.

Jeg synes det er et lite paradoks å skulle arbeide med både tilrettelegging for overvektige og forebygging av overvekt. Det er selvfølgelig et ekstremt kynisk perspektiv, men å ikke tilrettelegge for overvekt må da være en relativt effektiv måte å forebygge det på. Tilretteleggelsen for andre "misbrukergrupper" (alkohol og tobakk ble nevnt tidligere i tråden) i samfunnet begrenser seg stort sett til behandlingstilbud, og det synes jeg den burde gjøre for overvektige også.

Overvektige mennesker får først og fremst bedre livskvalitet ved å ikke være overvektige, det er i hvert fall helt sikkert!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg så på hjemmesiden til LFO i går, og ble litt paff da jeg leste at de jobber for at overvektige skal få støtte til behandling på lik linje med andre kroniske sykdommer! Når ble overvekt en kronisk sykdom?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er litt forbauset, og veldig skuffet over holdningene endel viser fram i tråden og på siden her.

Å rakke ned på sykelig overvektige gjør neppe problemene mindre. Å hevde at man bare bør " skjerpe seg " fører antagelig ingensteder. Hadde de / vi klart å "skjerpe seg " hadde de antagelig aldri blitt sykelig overvektige i første omgang..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...