Gå til innhold

Kari vs Jørgen


Anbefalte innlegg

Forøvrig har jeg noen spørsmål:

1. Hva lærer barn om mat i barnehagen ?

2. Hva lærer barn og mat på skolen ?

3. Hva lærer ungdom om mat når de begynner på videregående ?

Sannheten er at kunnskapsnivået om mat i Norske husholdninger er latterlig lavt. Det forklarer neppe overvektproblematikken fullt ut, men det gjør neimen ikke ting enklere i alle fall.

Og vi er vel enige om at skolekunnskap er SAMFUNNETS ansvar... ?

Mener du glemmer en viktig ting her som er foreldrenes rolle oppi alt dette her. Jeg mener det er like feil å overlate kostholdsopplæringen ene og alene til skolen/barnehage.... det er som å sende barna i barnehagen/skole og forvente at de skal oppdra ungene og lære de folkeskikk....

Jeg vil tro at mange som sliter med overvekt også har foreldre som sliter med det samme og gjerne da kombinert med lite fysisk aktivitet. Mye av dette skyldes nok manglende kunnskap men jeg vil ikke si at det "unnskylder" de av den grunn

Husker jo selv fra skolen at vi fikk gjennomgang av "kostholdssirkelen" også 45 min senere var det kantine på skolen som serverte skolebrød,boller og milkshake.

Staten sin oppgave må være å informere og tilrettelegge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mener du glemmer en viktig ting her som er foreldrenes rolle oppi alt dette her. Jeg mener det er like feil å overlate kostholdsopplæringen ene og alene til skolen/barnehage.... det er som å sende barna i barnehagen/skole og forvente at de skal oppdra ungene og lære de folkeskikk....

Og hvis foreldrene selv ikke har denne kunnskapen ?

Svært mange foreldre kan forbløffende lite om mat. Selv helt grunnleggende kunnskap er HELT fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kommer sannheten om det latterlige lave kunnskapsnivået fra?

Jeg er bare nysgjerrig for selv tror jeg folk i det siste har blitt mye mer opptatt av å spise sunt. Og at mange også faktisk klarer det..

Sannheten kommer i form av egenopplevde situasjoner, kommentarer og innspill, registrert fra en rekke mennesker siste 1,5 året.

Jada, folk er mye mer opptatt av å spise sunt enn før, problemet er at svært mange ikke vet hva som er sunt.

Kommentarer som " vi må jo ha LITT karbohydrater, vi trenger jo vitaminene", " joda, brunost er bare melk " og " jeg gir unga fiskekaker, for det er iallefall sunt " er eksempler på dette.

Det betyr rett og slett at folk er litt teite, siden de ikke engang har lest på pakka hva varen inneholder før de uttaler seg....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har såkalt sukkerfri barnehage. Helt greit, og bursdager er uten kake, grovt brød og melk og vann til drikke. varm mat ikke hver dag,- når det er så er det alt fra fiskepinner, posesuppe, ostesmørbrød og egenlagd pizza og lapskaus (hjemmelaga). Men for noen foreldre er det ikke bra nok.........

Enig i mye av det du skriver. Klart man skal ikke bli for nazi når det kommer til barns kosthold og litt rom for både det ene og det andre skal det være så lenge grunnlaget er bra. Ingenting i veien med gode karbohydrater heller, aktive barn trenger karbohydrater, men de trenger også proteiner, fett, vitaminer og mineraler noe det er lite av i spagetti.

I forhold til ansvarsfordelingen mellom skole og foreldre så ligger det klart et ansvar begge plasser. Teoretisk læring er greit det, men det er gjennom praktisk læring elevene faktisk vil få utbytte av det. Lærer de å lage sunn mat på skolen vil mange også ta dette med hjem i heimen og kanskje lære foreldrene noe. Det er dessverre ikke slik at alle foreldre har et godt kunnskapsnivå om sunn mat så selv om det høres bra ut at mye av denne lærdommen bør komme fra hjemmet er det dessverre ikke slik i de fleste hjem. Påvirkning mot foreldre hjelper, men likevel vil det bare være en viss andel som tar til seg dette. Skal man nå fram må man derfor ha et fokus begge veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Har de i det hele tatt matlaging på skolen lengre? Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi matlaging og selv om det ikke bare var sunn mat lærte vi ihvertfall å lage skikkelig mat fra bunnen av.

Jeg vil bare skyte inn et lite svar her: skolebarna har det som før het skolekjøkken. Det heter nå Mat og helse, og inneholder mer teori om sunn mat* og matvarer enn jeg kan huske at vi hadde. Men 3 timer i dette faget hver 3. uke (sånn er det i alle fall på sønnen min sin skole) er jeg i tvil om hvor mye de rekker å lære. I tillegg har ikke skolen(e?) økonomi til å kjøpe inn råvarer, og må be foreldre og lokalsamfunn om almisser for å kunne gjennomføre undervisningen.

* basert på Statens kostholdsråd selvsagt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. De jeg kjenner som jobber i barnehage, sier at det legges stor vekt på hva som er sunt og ikke. Syltetøy er kun på fredager, og nugatti er fyfy. De spises mye frukt, og de har stort sett bare grovt brød og knekkebrød.

2. På barneskolen var det veldig vagt hva vi lærte om sunn mat, vi lærte stort sett bare å lage mat. Ungdomskolen gikk vi litt nærmere inn på ernæring, og vi lærte ca hva som var bra og ikke av mat.

3. Vel, jeg gikk på kokkeskolen, så jeg kan ikke si hva de som går andre linjer har lært om emnet. Men jeg vil påstå at vi lærte så mye om hva som er sunt og ikke som lærerne hadde mulighet til å putte i oss. Ikke alle var like intressert vell og merke, fordi det var en stor oppsamling av de menneskene som ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på første og andre valgene sine...

Kantina på min vgs og etter hva jeg har forstått på andre vgs i tromsø området som ikke har privat kantine, så er det de sunneste alternativene som selges. Grove baguetter, salater, grove smørbrød osv. brus er ikke tillatt på den skolen jeg gikk på, og om man hadde vært på en kiosk i nærheten, så var det ikke lov til å drikke brusen i klasserom, kantina eller biblioteket. På kjøkkenet hadde vi ikke lov til å ha med vannflasker en gang, men der var det jo uansett bare en svipptur til konditoriet for kakegomling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke?

Fordi verden ikke er så enkel. Som jeg sa.: år foreldre heller velger at barna skal operere magesekken enn at de selv endrer sin livsstl, spiser sunnere og begynner og trene SAMMEN med de,- da sier det seg selv at en 5åring ikke kan "Plage" mamma og pappa til og lage sunn pizza..Når de ELSKER den de får kjøpt på Dolly's......Desverre....Når barna er blitt tenåringer og har mulighet til og argumentere mot foreldre mtp sunn/usunn mat og trening/inaktivitet, er de som regele allerede matavhenigie og "ødelagt" av en hel oppvekst med feil mat og lite bevegelse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens, men jeg har overhørt barn på butikken, barn i barnehage alder, som sier til foreldrene når de skal kjøpe ett eller anet usunt (pizza, godteri, potetgull, brus ish) "Det dær e usunt, å spis man førr mye av det, så blir man kjæææmpetjukk, det har æ lært i bareehaageen!"

Fikk også høre et gulkorn fra ungen til søskenbarnet mitt; "Astrid, trur du at om æ spis opp alt det snope som ho mamma å han pappa har gjemt i skapet, at æ da blir like tjukk som en ball, og kan rulle ned bakken her fortere enn biln til han pappa?" Han sier VELDIG ofte ifra til foreldrene om hva som er sunt og ikke, til og med til besteforeldre og oldeforeldre. Og blir ofte oppgitt når han mener maten ikke er sunn nok.

Selv om mange foreldre ikke alltid hører på hva barna har å si, så tror jeg det går litt inn på dem. Jeg tror de aller fleste litt oppegående foreldre tar det til seg og tenker over hva ungen egentlig har sagt, og hva de selv kan gjøre for å ikke bare servere usunn mat til ungen. For barn prater om sånt selv i en alder av 3-4 år. De forteller hverandre mer en gjerne hva de har hadt til middag, frokost, dessert osv, og da forteller de andre barna det vidre til sine foreldre. Barn er de verste sladrebøttene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens, men jeg har overhørt barn på butikken, barn i barnehage alder, som sier til foreldrene når de skal kjøpe ett eller anet usunt (pizza, godteri, potetgull, brus ish) "Det dær e usunt, å spis man førr mye av det, så blir man kjæææmpetjukk, det har æ lært i bareehaageen!"

Fikk også høre et gulkorn fra ungen til søskenbarnet mitt; "Astrid, trur du at om æ spis opp alt det snope som ho mamma å han pappa har gjemt i skapet, at æ da blir like tjukk som en ball, og kan rulle ned bakken her fortere enn biln til han pappa?" Han sier VELDIG ofte ifra til foreldrene om hva som er sunt og ikke, til og med til besteforeldre og oldeforeldre. Og blir ofte oppgitt når han mener maten ikke er sunn nok.

Selv om mange foreldre ikke alltid hører på hva barna har å si, så tror jeg det går litt inn på dem. Jeg tror de aller fleste litt oppegående foreldre tar det til seg og tenker over hva ungen egentlig har sagt, og hva de selv kan gjøre for å ikke bare servere usunn mat til ungen. For barn prater om sånt selv i en alder av 3-4 år. De forteller hverandre mer en gjerne hva de har hadt til middag, frokost, dessert osv, og da forteller de andre barna det vidre til sine foreldre. Barn er de verste sladrebøttene.

Men jeg tror det er mest effektivt på forldre i gruppen som allerede spiser sundt, men som VET at man kunne gjort enda bittelitt mer ekstra for og bli litt sunnere.....Og når barna da bekrefter et faktum man VET er sant og som man kanskje har litt dårlig samvittighet for, så skjerper man seg litt når barna kommenterer slik...(jada,kjener meg igjen der) Men de som TRENGER en omlegging av livsstil, de lar seg nødvendigvis ikke vippe av pinnen av noe en annen voksen har fortalt barna sine..De føler det ofte som en personlig fornærmelse og føler deres barneoppdragelsesevner blir satt i tvil av slike utsagn...Og joda, har da hørt det også. Også finnes det også en tredje gruppe som er så "ekstremsunne" at de mener det barna lærer ikke er bra nok. De mener nesten at brus og godteri bør innprentes som gift til små barn. Og forteller GJERNE barna titt og ofte at man blir feit av og lukte på saftkorka, og lat og kvisete av og tenke på og bake boller...(for å sette det på spissen)...

ALtås, jeg mener barn KAN lære foreldre bedre livsstil, men jeg tror det er i de færreste hjem. Tnek deg om selv, vil DU at dine barn skal lære deg noe du TROR du vet best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Personlig er jeg meget lite politisk korrekt. Jeg pleier å si akkurat det jeg tenker. Men når det gjelder late fettberg som velger å gjøre alt for å faktisk ikke bevege seg samtidig som de klager over kroppen sin. Jeg er drittlei feminister som klager over hvordan mannlige ledere tjener bedre enn kvinnelige, når det faktisk viser seg ved en nøye kikk at de mannlige sitter med større og bedre utdannelse, har vært lenger i arbeidslivet OG har en posisjon som krever høyere lønn. Samme skiten her. Vil ha alt på fat mentaliteten uten å faktisk jobbe for det.

Er drittlei utlendinger som ikke kan ta en mokkamann vits på kinnet uten å hyle så hver jeg SV-velger på Blindern får infarkt.

Er drittlei idioter som sitter på trygd og stemmer FRP. Ironien her treffer dem ikke engang.

Generelt folk uten sjølironi GTFO. Vil ikke ha dere i samfunnet.

Men det er dessverre sånn at enkelte saker man mener og tenker kan man like godt holde for seg selv eller sin indre sirkel. Så lenge man lever i et helt latterlig politisk korrekt samfunn må man bare innrette seg. Du vil ikke gjøre annet enn å tape ansikt å gå ut med slike utspill som KJ har gjort her, selv om kanskje folk som meg selv fryder seg tett. Som en som er i overkant flåsete mesteparten av tiden, har jeg tapt ansikt mange ganger. Det er ikke morro, men det er bare å innse at enkelte ting ikke skal debatteres. Nordmenn elsker elefanter.

Mulig dette var litt på siden av det resten her snakket om. Men det var deilig å si det. Kanskje jeg kan gå en uke til uten å skjelle ut noen fuckwits nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

ALtås, jeg mener barn KAN lære foreldre bedre livsstil, men jeg tror det er i de færreste hjem. Tnek deg om selv, vil DU at dine barn skal lære deg noe du TROR du vet best?

Jeg er et google menneske, så jeg ville nok ha googla og lest meg mest mulig opp på de påstandene mitt fremtidige barn hadde kommet med. Finens muligheter om at jeg kunne funnet på å avvise noe på blankerappen, men da ville jeg nok vært svært sikker i min sak, men jeg er alltid åpen for å lære nye ting, så jeg tror jeg ville hørt på hva mitt/mine barn hadde å si, for å så lese meg opp på det, og siden diskutere det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det offentlige kan altså gi tilbud og restriksjoner, men som Vegard er inne på, det må være vilje for å bruke disse også. restriksjonene kan ikke være av en slik karakter at autonomien forsvinner heller.

Mennesker opererer både instinktivt og automatisk og kognitivt og reflekterende. Om en ved kognisjon kan komme frem til at en trenger endring og ser hvordan er det ikke dermed sagt atferden følger.

'Å vite mer og gjøre mindre' er en situasjon mange kommer i, og det finnes hold for at det ikke er kunnskap OM mat og drikke som utgjør de store forskjellene selv om en ser klare forskjeller i forhold til utdanningsnivå. Velger folk bedre jo høyere utdanning de har fordi de blir bedre informert eller opererer folk som tar høyere utdanning bedre kognitivt og med mer mulighet til atferdsendring og annen form for belønning enn den automatiske og instinktive? Dominerer rask tilfredsstillelse mer i lavere samfunnslag enn i høyere der en har vært vant til eller tilbøyelig til å utvikle seg eter abstrakte læringsmål?

Jeg skal være den aller siste til å tale for flere tvungne inngrep som reduserer autonomi. For min del kan putesyerskene ta seg en lang, lang ferie. Poenget er bare at en ikke kan se bort fra det offentliges ansvar heller. Viljen til å gjøre en endring må komme innenfra, men en henter stort sett ikke frem indre motivasjon uten noen form for ytre katalyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det offentlige skal tilby tilpassede tiltak som gjør endring mulig på et samfunns og individnivå. Det offentlige har ikke svarene på hvordan den trenden vi ser nå kan snus på individ og systemnivå men går ut fra indikasjoner av varierende styrke.

For det offentlige er saken tosidig : Å tilby tjenester koster, og et fravær av tjenester kan koste i form av et sykere samfunn som trenger behandling for følgetilstander. Samtidig har en ikke intervensjoner som fungerer for alle hele tiden, en har ikke engang intervensjoner som en med sikkerhet kan si fungerer.

En vet at å basere kostholdet på x, y, z , ha høyere utdanning og å ha a menge aktivitet er beskyttende for b, men hva som gjør at ett menneske lever slik og et lever sånn..Kompliserte greier. Og hvordan få deg til å bli meg med tanke på vaner og omvendt?

Mulig er det sterkere drifter for å beholde atdferden slik den er for mange enn det er kognitiv vilje til endring. Tross alt, som tjukkas idag blir en gjerne 60 år før det smeller skikkelig og kan gå lenge og hangle med metabolsk syndrom og vondt her og der. Likevel kan en leve nokså greit og formere seg, så individet kan ha det helt OK mens samfunnet trenger at individet fungerer bedre.

I så måte er jeg tilbøyelig til å tenke at jo mer behandling en kan tilby over et visst minstenivå jo verre blir problemet. Danmark delte ut fedmekirurgi som det var julaften i en periode over noen år med skremmende resultat.

Den første setningen din er egentlig det eneste jeg forsøker å si.

Det er et enkelt regnestykke, men likevel en komplisert sak. Man har begrenset informasjon om hva som virker, og der man har informasjon om hva som virker mangler man ofte informasjon om hvordan og hvorfor det virker. Men å bruke Danmark som prøvekanin er kanskje ikke noen dum idé...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at Kari på mange måter har rett. Man er selv ansvarlig for hva man putter i munnen. MEN når noen først er veldig overvektig og så virkelig vil ned i vekt så er det ikke hjelp å få. Spurte fastlegen min engang og fikk utlevert en liste med navn på psykologer. Var bare å sette seg ned og ringe rundt. Etter at jeg hadde ringt alle på første siden og ingen hadde ledige timer ELLER mulighet til å sette meg på venteliste- for den var allerede alt for lang- så la jeg det prosjektet på vent...

Problemet for mange av oss som vil ned i vekt er jo ikke at vi ikke vet hva som er sunt og usunt. Problemet sitter jo i hodet. Det er dét som er vanskelig.

Den foreningen burde jo jobbe for at det blir mulig å få hjelp innen rimelig tid - ikke å tilrettelegge et helt samfunn fordi hjelp er umulig å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. De jeg kjenner som jobber i barnehage, sier at det legges stor vekt på hva som er sunt og ikke. Syltetøy er kun på fredager, og nugatti er fyfy.

Vel, jeg innrømmer uten blygsel at jeg serverer nugatti i matboksen.

Det er riktignok sjelden, svært sjelden og helst i forbindelse med turdager, utedager osv.

Å NEKTE ungene mine lov til noe alle andre får lov til, har jeg ingen tro på. Å lære veldig tidlig at " en sjelden gang "ikke er det samme som "hver eneste dag" er iallefall noe JEG tror på.

Som forskjellen mellom å servere en god godtebolle lørdagen til barneteve, vs å servere gulerøtter i ene enden, og å servere godtebolle til både frokosteve og barneteve hver eneste dag i andre enden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...