Gå til innhold

For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet?


Anbefalte innlegg

Tok meg selv i nakken for litt over 2 mnd siden, og har gått ned 10 kg siden da. Fortsatt 20-25 som skal av. Motivasjonen? Ble lei av å være feit, vil bli den beste jeg kan bli, og være sunn og ha overskudd til barna mine. Og jeg er i gang, og jeg skal fortsette!

Derfor har jeg blitt medlem her, finner masse god info på nettsiden!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 240
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jeg, for min del, hadde en såpass tåpelig tilnærming til problemet at jeg ventet egentlig bare på å finne den perfekte metoden å gå ned i vekt på. Jeg har aldri vært i tvil om at det finnes mange veie

Det konstante ubehaget man hadde når man skulle skifte i en garderobe. Alle de tusen tingene man gjorde for å skjule fedmen ( presse skuldrene fram for at jumpern skulle skjule bitch tittsene, pute

Nå er ikke jeg voksen og det gjenspeiles vel i motivasjonen min: Jeg skulle hevne meg på en gutt. Det funket faktisk, men da var ikke jeg interessert lenger. Mission completed.

Postede bilder

Jeg fikk nok av å gå rundt med vonde knær og ankler pga overvekt, i tillegg til å være tvunget til å handle i "store damer"-avdelingen. Vendepunktet kom da jeg endelig gjorde det slutt med min daværende samboer, og kunne fokusere på kun meg selv og følge MIN livsstil - ikke hans.

40 kilo ned på to år, og jeg har ingen planer om å gå tilbake! :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
På hvilken måte førte det at du gikk ned i vekt at du mistet respekten for andre? Nysgjerrig :)

Her er en kommentar jeg ikke har svart på ser jeg. Tror jeg var gretten i øyeblikket jeg skrev det der og derfor ikke helt saklig heller.

Generelt sett vil jeg si at på mange måter har folk behandler meg annerledes enn før. Ei venninne av meg for eksempel ville ikke ha med meg på fest/ut på byen fordi da kom ikke noen av guttene til å legge an på henne fordi hun var sammen med meg. Nå er ikke det et problem lengre, men nå så har jo hun est ut til epic porportions selv. Jeg er vel ikke årsaken til at hun ikke får napp på byen lengre. Dette er noe jeg har blitt fortalt forresten, det er ikke min personlige oppfatning.

Jeg oppfattet det som at h*n fikk mer respekt fra sine venner, og kuttet ut de menneskene som var dårlig for h*n. "Respekterte" ikke de som behandlet h*n dårlig og kuttet de ut. Mulig jeg er helt på jordet..?
<-- Dette er vel det jeg mente ja. Rollen min i vennegruppene mine har endra seg, jeg er ikke lengre den feite klovnejenta som alltid fjaser. Så andre sliter vel med å plassere meg og jeg sliter med å definere min egen rolle.

Samtidig kan det hende at det er mine følelser og tanker i forhold til egen kropp nå og hvordan kroppen min var tidligere som gjør at jeg tolker andre mennesker på denne måten. Lurer på hvordan det hele ender opp når jeg når matchvekt. Den tid, den sorg :p

Vet ikke om jeg skrev noe saklig i forhold til vendepunktet, so here it goes. Det har vært mer en bare et vendepunkt, men i all hovedsak starta det med at jeg ble veid. Vekta viste 114,7 kilo. Da hadde jeg fra før gått ned sånn at det var synlig på kroppen. Buksestørrelse 56 fra H&M så ikke lengre ut som tights. Har nå holdt meg jevnt på mellom 85-88kg. Nå vet jeg at jeg greier å holde vekta nede, så nå er det på tide med neste platå. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vendepunktet mitt var da jeg begynte å hylgråte i et prøverom. INGEN bukser ville over lårene... Jeg var vant til str 26/27 og plutselig stod jeg der med bukser i str 30 som nektet å rikke seg over lårene.... Jeg fant ut at når noe gjorde meg så ulykkelig så var det på tide å ta tak og få skikk på livet igjen.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Den gangen jeg lærte meg at X kilo fett = X kilo kcal, vedlikehold ---> underskudd ----> nedgang. Altså den enkle matten (i teorien da). Skjønte at "hallo, det er en formel her! :D "

Ganske enkelt prinsipp, så man får litt hakeslipp når man oppdager at man ikke har fått med seg dette før.:whistling:

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg har alltid ligget på 65-67 (er 167 cm høy) kg og vært aktiv, men har slitt med kostholdet da jeg har vært aaaltfor glad i junk og godteri.

I januar 2011 ble jeg gravid men min sønn nr 2 og innen han ble født i oktober hadde jeg gått fra 65 til 96 kg;O Jeg ga totalt F! i hva jeg dytta i trynet i de 9 månedene og satt stort sett bare på rævva hele dagen. Da jeg 2 uker etter fødselen gikk på vekta og den viste 85 kg fikk jeg en skikkelig faen i meg.. Dette var ikke MEG, jeg kan ikke være overvektig. Jeg vet ikke hvordan man er det, for jeg har aldri vært det før. Så jeg tok tak der og da.. Begynte med å gå turer med vogna hver dag, var på håndballtrening 5 uker etter fødselen og i februar i år meldte jeg meg inn på treningstudio. Da hadde jeg gått ned fra 85 til 80 kg.. Trappet sakte men sikkert opp treningen og trener nå 4-5 ganger i uka... I dag er jeg 1(!!!) kilo unna målet mitt og jeg er så STOLT!!! Neste posjekt er å stramme opp her og der og kanskje komme meg ned på 62 kg som jeg veide da jeg gikk på idrettslinja for 5 år siden...

For meg var det aldri noe spørsmål om å godta de ekstra kiloene. Det er altfor mange som skylder på graviditeter og det at de har fått barn. At jeg er tobarnsmor betyr ikke at jeg trenger å la kroppen forfalle og gi F... Man kan se smashing ut fordet... Joda, jeg har strekkmerker over store deler av magen og lårene, men de kan jeg leve med. 20 kg ekstra derimot? NEI TAKK!

Jeg har levd på lavkalori og byttet ut brød med knekkebrød, velger fullkornalternativer der jeg kan, blitt mye flinkere til å velge sunne middager og begrenser brus og godteri til lørdagskvelden.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Den gangen jeg lærte meg at X kilo fett = X kilo kcal, vedlikehold ---> underskudd ----> nedgang. Altså den enkle matten (i teorien da). Skjønte at "hallo, det er en formel her! :D "

Ganske enkelt prinsipp, så man får litt hakeslipp når man oppdager at man ikke har fått med seg dette før.:whistling:

haha genialt. "there's a formula for that? I'm in"

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg var så missfornøyd med kroppen min at jeg tenkte på det konstant. Hele dagen gikk til å tenke på hvor feit jeg følte meg og alle kjolene jeg ikke fikk på meg. Jeg startet med å vende om kostholdet mitt til lavkarbo. Da vekten begynte å gå nedover startet jeg på treningen. Det som fikk meg i gang var at jeg meldte meg på timer med instruktør 5 dager i uken. Fant fort ut hvilke timer jeg likte, og meldte meg på de samme så jeg kunne se fremgang. Når formen ble bedre begynte jeg med styrke etter timen. Nå trener jeg 1-2 timer 5 ganger i uken og spise lavkarbo. Er strålende fornøyd og tenker aldri at jeg er feit, men heller "fy fader så råflott jeg er!".

Hadde jeg kunne gått tilbake i tid hadde jeg bedt mamma om å sørge for at jeg drev med sport fra jeg var liten. Har aldri vært noe aktiv i barndommen og da ble jeg jo lubben. På videregående var jeg slank, men ikke trent. Hadde sett mye bedre ut om jeg hadde trent 3 ganger i uken som alle andre i klassen.

Sukker og boller tenker jeg ikke på lenger. Så fort du er over kneika så syntes man der er utenkelig å forgifte kroppen sin med slikt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Jeg våknet en dag og vardrittlei rett og slett. Det var på tide å ta seg sammen. Noe av grunnen til dette var etter jeg begynte på høyskolen og gjør det bra på skolen. Det fikk opp "ryggen" litt og bedre holdning over meg selv. Fikser jeg å prestere bra på skolen så kan jeg jaggu fikse kroppen i samme slengen. Dessuten trengte jeg en hobby så hvorfor ikke kroppen min :) Siden jeg studerer til å bli førskolelærer så er det greit å kunne komme seg opp fra gulvet uten å se ut som en stranda hval som prøver å rikke på seg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vendepunktet kom i fjor. Et vennepar av oss var på besøk på hytta og de holdt på med lavkarbo. Kona og jeg hadde gått opp veldig, og vi var store fra før. Vi bestemte oss da for å ta grep, og et år seinere har vi begge gått ned 25-30 kg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sparket i ræva kom fra FHM bladet! FOR EN MOTIVERENDE ARTIKKEL :)

Første gang noensinne på diett, gikk på psmf 2 mnd og gikk ned 12 kg.

Det var mye hjelp i FHM artikkelen underveis også! :)

Hvordan var artikkelen?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ble singel, ganske enkelt. Fant ut at funka ikke å spise bare grandis og godis hele dagen. Og etter 2-3 månder var jeg så sykt hooked at jeg gikk ned 25kg før jeg hadde rundet et halvt år. Var 105kg (tror jeg, veide meg ikke så ofte da) er 82kg nå. På bilde til venstre var jeg allerede gått ned 10kg

Har holdt på siden ; D

Amazing.. du ser helt fantastisk ut ;) Tipper det føles rimelig digg også :D

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...