Gå til innhold

For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 240
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Jeg, for min del, hadde en såpass tåpelig tilnærming til problemet at jeg ventet egentlig bare på å finne den perfekte metoden å gå ned i vekt på. Jeg har aldri vært i tvil om at det finnes mange veie

Det konstante ubehaget man hadde når man skulle skifte i en garderobe. Alle de tusen tingene man gjorde for å skjule fedmen ( presse skuldrene fram for at jumpern skulle skjule bitch tittsene, pute f

Nå er ikke jeg voksen og det gjenspeiles vel i motivasjonen min: Jeg skulle hevne meg på en gutt. Det funket faktisk, men da var ikke jeg interessert lenger. Mission completed.

Postede bilder

For min del kom vendepunktet etter et samlivsbrudd. Hadde på den tiden en netto morgenvekt på 120 kg mot en vekt idag på ca 90 kg. Hadde vært i ganske bra form tidligere så visste vel sånn ca hvordan eg ville gjøre det. Men når eg følte at alt annet rundt meg raste sammen følte eg at dette var noe eg kunne ha kontroll over. Idag har eg det kjempebra og er i mitt livs form og damene renner ned dørene ( mulig det er noe eg har drømt ;-)) men treningen hjalp meg hvertfall gjennom en periode av livet mitt som ikke var noe særlig:) legger ikke ved noen bilder her siden de fleste her på forumet sikkert synes eg legger altfor mye bilder ut:rolleyes:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thank you :). Nei, det var mer aktuellt i årene før jeg begynte å trene + at det hang igjen maaange år etter. Har enda en tendens til å legge puta framfor magen faktisk XD. Må utdype litt hva du mener med at "rutene din flyttet seg" ? Tenker du på magerutene ? :)

Det ser ut som det er en annen "konfigurasjon" på de? Større mellomrom, og i tillegg ser det ut som du har gått fra 6-8 pack. Altså at de nederste rutene som er genetisk betinget "plutselig" kom frem?

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vende punkten var når jeg nådde et punkt at alt var tungt å gjøre i lengden. Etter endt arbeidsdag så var det hjem på sofaen å sove. Ikke en livstil jeg ønsket for meg selv.

Synes det var ekstremt tungt i begynnelsen , men når trening ble lettere så gikk det også opp for meg at trening er jo gøy ikke et must.

Jeg gikk fra 87 kg ned til 62 kg på et år.

Jeg ble gravid å lot meg selv overspise for endelig en "unnskyldning" for å trykke i trynet bokstavlig talt , i tillegg tidlig bekkløsning som gjorde det ble lite mosjon på meg, som høy gravid stod vekten på 91 kg OMG....:ooo:

Etter svangerskapet stod vekten på 75 kg , de siste 5 årene har vekten vert mellom 67kg og 77 kg , skikkelig jojojo vekt.

Så nå står vekten på 76kg igjen å her er jeg som ny i dette forumet.(y)

Mitt mål er nå igrunn å få fokuset bort fra tallet på vekten men mer på formen ,velvære og livstil.

Jeg er alenemor i 100% jobb , det er ikke mye tid til meg selv i en helles hektisk hverdag , men her inne klarer jeg å hente fram ekstra motivasjon til å trene den tiden jeg har "fritid" istede for å slappe av som alltid høres i eget hode best ut.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 måneder senere...

Vel, vendepunktet var då eg begynte å unngå speil. Eg har alltid vore lita og nett, og vog sinnsvake 45 kg då eg vart gravid med jentungen, og med alvorleg svangerskapsforgiftning og overspising sto vektnåla på 98.5 kg som høggravid.

Etter mini var ferdigkalva gikk eg til slutt ned til ca 78 kg, og holdt det fint.......til eg begynte å jobbe i nordsjøen.

Plutseleg vog eg 88 kg og først då foreslo samboaren min at eg skulle begynne å trene ( og då kun fordi han så kor fælt eg hadde det med meg sjølv) Han teama meg opp med dama til kompisen sin, og ho introduserte meg til styrketrening.

No, 10 månadar seinare står vektnåla på 57, og kroppen begynner å bli stram og fin:)

Fettprosenten er minka frå 35 til 22-23% og synker stadig, sjølv om eg bygger ein del muskelmasse simultant :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...

Annonse

Vel, vendepunktet var då eg begynte å unngå speil. Eg har alltid vore lita og nett, og vog sinnsvake 45 kg då eg vart gravid med jentungen, og med alvorleg svangerskapsforgiftning og overspising sto vektnåla på 98.5 kg som høggravid.

Etter mini var ferdigkalva gikk eg til slutt ned til ca 78 kg, og holdt det fint.......til eg begynte å jobbe i nordsjøen.

Plutseleg vog eg 88 kg og først då foreslo samboaren min at eg skulle begynne å trene ( og då kun fordi han så kor fælt eg hadde det med meg sjølv) Han teama meg opp med dama til kompisen sin, og ho introduserte meg til styrketrening.

No, 10 månadar seinare står vektnåla på 57, og kroppen begynner å bli stram og fin:)

Fettprosenten er minka frå 35 til 22-23% og synker stadig, sjølv om eg bygger ein del muskelmasse simultant :)

Er du Årolilja fra januar2008? :p

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Spise mye proteiner (mer enn før) og telle kalorier. DA rant fettet av, bokstavlig talt.

Trente veldig mye (10-15 timer per uke) utholdenhetsidrett før og trodde jeg hadde kontroll på maten jeg spiste. Forsto ikke at magen aldri forsvant.

Så: Kontroll på kaloriene OG bytte ut mange av karbohydratene med proteiner. Ikke lavkarbo, men fornuftskarbo.

40-40-20 % fordeling på Protein-Karbo-Fett sånn i gjennomsnitt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

De 20 første mista jeg i en blanding av rastløshet og depresjon, innblandet med sf... De siste 10 son jeg har kvittet meg med i høst, har vært ette at jeg oppdaget fitnessbloggen, forsto viktigheten med et sunt kosthold, treningsrutiner, viljestyrke, bestemthet og styeketrening. Etter at jeg kom over denne sida har jeg forstått at jeg faktisk er i stand til å få den kroppen jeg alltid har drømt om og som jeg i alle år har gjemt under et lag av fett. Bare 20 kg igjen nå!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan vel kanskje si at jeg har gått ned den del nå, 14kg har forsvunnet fra kroppen. Vendepunktet kom egentlig litt plutselig og uten noen konkret grunn annet enn at jeg var møkk lei. Har vært misfornøyd med kroppen min så langt tilbake jeg kan huske. Begynte også å tenke mye mer på helse enn før. jeg har aldri vært spesielt syk eller skadet så det aspektet har kommet litt i skyggen sv de overfladiske aspektene ved overvekt. jeg brydde meg rett og slett mer om utseende enn helsa. så begynte jeg å tenke på barn og hva slags mor jeg ville være, da ble helse og det å videreføre en sunn livsstil plutselig mye viktigere. Det sa bare stopp en dag. Det som gjør at jeg føler jeg lykkes nå er at jeg registrerer maten på vektklubb, logger treninger her og føler jeg får god støtte i begge forumene. Merker det er viktig for meg at jeg kan dele glede og utfordringer i nedgangen.

Jeg holder meg til mine 1600kcal om dagen, men spiser akkurat hva jeg vil. Har likevel kuttet ut en del sukker og økt mengden proteiner. Har mange kilo igjen, men jeg begynner å se silhuetten til en smashing og ikke minst fornøyd dame! ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vendepunktet for meg, ble da det gikk opp for meg at...

1. Jeg gjorde ikke noe konkret effektivt for å gå ned i vekt, og

2. at jeg fikk troen på at det var mulig!

En dame sa til meg: " Om du ønker å gå ned i vekt, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke prøver ketolysekuren! Da kommer du til å rase ned i vekt!" Så der og da ble jeg tent, og jeg begynte å planlegge vektreduksjon ved hjelp av lavkarbo, ketolysekur. Jeg satte meg en dato, 2 uker frem i tid. Deretter leste jeg meg opp på temaet! Jeg begynte på planlagt dato, og spiste så si 100 % ketogent i et halvt år. Gikk ned 17 kg de 3 første månedene, deretter 26 kg tilsammen det første halvåret. Etter det har jeg gått litt opp og ned, fordi jeg har skeiet ut med "fridager" litt for ofte. Nå er det litt over ett år siden jeg begynte å spise ketogent, og jeg har pr dags dato gått ned 23 kg.

I morra skal jeg starte på nytt, og jeg skal gå ned 12 kg til, tenker jeg! Skal jeg! Hehe ;)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Det kom da jeg på orntlig forstod at alt det min mor sa om "kraftig beinbygning" ikke var sant. Da gikk det en jævel i meg. Skal motbevise alt driten jeg har fått oppigjennom livet mitt. Bevise for meg selv. En hvit løgn fortalt for å skåne kan bli ganske så mørk og dyster. Heldigvis kan det forandres med innsikt og pågangsmot :-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det kom da jeg på orntlig forstod at alt det min mor sa om "kraftig beinbygning" ikke var sant. Da gikk det en jævel i meg. Skal motbevise alt driten jeg har fått oppigjennom livet mitt. Bevise for meg selv. En hvit løgn fortalt for å skåne kan bli ganske så mørk og dyster. Heldigvis kan det forandres med innsikt og pågangsmot :)

Nettopp!

Ja, det viktigste er å ta grep om egen helse. Gjøre det for en selv. Ingen andre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Njaaa, jeg vet ikke helt hva definisjonen av voksen alder er, men jeg ble kjørt på tjukka i en alder av 20 (veide 75 kilo, 158 høy etter tung medisinbruk). Men spydde av meg minst 15 kilo (den heeerlige Hyperemesis Gravidarum) i løpet av en måned, ble innlagt og bedre, men ved termin var jeg oppe i 80 kilo.

Etter at sønnen var født, var jeg i "hardtrening" med vognturer, og siden kroppen hadde spydd av seg mye i svangerskapet så var det tydligvis normalen for kroppen, så jeg var raskt nede i 65 kilo pga amming. Hadde aldri trodd det mens jeg spøy dag og natt og ikke gjorde annet enn å ligge i en seng, men det var min start på et sunnere og bedre liv fordi jeg så at 4 uker uten næring omtrent ga ganske flat mage i starten av svangerskapet. Dette var ikke den sunne tankegangen, nei, men det var var det sparket i ræva jeg trengte...

Skulle begynt tidligere med styrketrening, men som så mange andre var kardio, kardi, kardio og mer kardio.Fordi man skal jo ikke sulte seg mens man ammer, men kardio, kardio, kardio...

Er ikke i nærheten av mål, men begynte med et delvis mislykket Sats YOU-treningsopplegg i september 2012, men har med hjelp av egne erfaringer, fitnessbloggen og Silje Mariela begynt et styrke + intervallprogram som jeg liker. Er ikke noe suksesshistorie enda, men har oppdaget et totalt fremmed treningsglede de få månedene jeg nå har holdt på og sakte men sikkert mer fremgang enn jeg har hatt noensinne.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vendepunkt for meg var da mamma fikk kreft. Så hvor sårt livet kunne være, og at det var totalt unrukelig av meg å ødelegge kroppen på å bare spose dritt og sitte stille. Gått opp 40kg siden 2007, og levde i et magisk univers hvor fett og raske carbs hersket. Målte at magen var på et farlig nivå og klarte etter mange mnd tenking, forsking og lesing rundt på nettet å lande på no som kunne funke for meg.

Ned 20kg siden 17okt, and going strong :) hjelper å ha en logg her på forumet også!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...