Gå til innhold

Bikini Fitness kontra Psykisk lidelse.


Anbefalte innlegg

Hei, jeg er helt ny på forumet så det kan godt hende jeg har plassert denne tråden feil. Håper det går fint. Jeg har lest veldig mye både på bloggen og i forumet, men ikke turt å poste noe, før nå.. :blush:

Jeg er en jente på 19 år, og jeg har trent på egenhånd i et år nå.. Da for det meste kardio, men har også prøvd meg på styrketrening. Har ikke turt å gjøre så mye der uten veiledning pga skade.

Jeg er manisk/depressiv og har så lenge jeg kan huske slitt med tunge depresjoner. Jeg har ekstremt dårlig selvtillit og et veldig negativt syn på min egen kropp. Idealene vi finner i motebransjen har mye av skylda. Jeg er slank, men har pupper og lår, og passer derfor ikke like godt inn i klærne som blir laget for jenter i dag.

Etter jeg begynte å trene fast på studio med et mat/treningsprogram som er tilpasset MEG, har jeg opplevd en stor selvtillitsboost. Synet på min egen kropp er fortsatt negativt, men mye bedre enn hva det har vært tidligere. Jeg føler at jeg har kontrollen nå, og jeg har kommet inn i et miljø som har et helt annet fokus på utséende og kropp enn hva jeg er vant til. Sunnhet og helse kommer først for meg nå, og jeg driver ikke lenger med de usunne vanene som jeg hadde før. (mye alkohol og junk food fulgt av faste som følge av dårlig samvittighet) Jeg føler at ting er på vei oppover.

Etter jeg begynte med styrketrening, og har sett forandringene det gjør, har jeg blitt veldig gira på tanken om å stille i bikini fitness. Selvsagt ikke i år, men ettersom de har den klassen i år regner jeg med at de vil fortsette med det. =)

Spørsmålet er da; Tror dere det er en lur idé? Jeg føler selv at jeg har fått mer kontroll på meg selv, men er psykiske lidelser og denne sporten en god kombinasjon? Min diagnose vet jeg ikke om jeg blir kvitt noensinne, men miljøet og treningen har jo ikke hatt annet enn positive følger for meg? Når jeg føler meg som verst så trener jeg. Og det gir meg mestringsfølelse og får meg til å føle meg bedre. Jeg er i en fase hvor jeg muligens tar mine første skritt mot noe helt nytt, og jeg tør ikke å ta dem uten å få tilbakemelding fra noen med kunnskap og erfaring. Grunnen til at jeg forsøker å spørre her først, er selvsagt fordi jeg kan være anonym.

Jeg begynte ikke å tenke over dette før jeg leste et innlegg på FitnessNora sin blogg. Hun skrev at etter hun var i konkurranseform i 2011 så opplevde hun en vektøkning på 10 kilo på to uker - Og at hun taklet dette veldig dårlig. Det satte som sagt i gang mine egne tanker.. Nora er en utrolig sterk og jordnær jente, og hun taklet det veldig dårlig. Mitt utgangspunkt er en diagnose og et liv med elendig selvtillit.

Jeg lurer også på om man må ha et spesielt utgangspunkt for å kunne stille i bikini fitness. Jeg har som sagt brede hofter, og en veldig markant timeglassform.. jeg er bygd slik. Og jentene jeg har sett på scenen er veldig smale..

Dette ble en wall of text, men jeg håper noen tar seg tid til å lese, og muligens kan gi meg noen fine svar på det jeg spør om. :blush: Og igjen, beklager om dette ikke hører hjemme på dette forumet, jeg tør bare ikke helt å snakke åpent om dette til noen i miljøet hjemme riktig enda.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest ILU

Denne tråden vil mest sannsynlig bli lukket pga fitnessbloggen gir ikke råd til mennesker som har spiseforstyrelser.

Nå sier jeg IKKE at du har det, men det går opp et par røde flagg her

- Du sier du har kontroll, du kan ikke trene deg til et sunt syn på kroppen din. Det er omvendt, du blir først glad i det du har ( bokstavelig talt ) og DERETTER gjør noe med kroppen din.

- Du sier du har kontroll NÅ ,HVA skjer når du mister kontrollen da? Mot slutten av dietten når ting blir tungt, du blir emosjonell av lite mat etc ?

Jeg sier deg igjen, du kan ikke trene deg til bedre selvtillit hvis du i utg. tror du er "ødelagt" og må fikses. Det er bare å plastre et blødende sår. Jeg kan vedde 100 kr på at du er en særdeles pen jente, men du tror det ikke selv. Du sier at moteindustrien har ødelagt ditt syn på deg selv, det er omtrent så galt og twisted som det er mulig å komme, det er DU som har latt moteindustrien påvirke DEG!

Det er bra du har innsett at du har hatt dårlige vaner og prøver å endre dem, bare vær forsiktig. Virkelig forstå HVORFOR du gjør dette ( trening, sunnhet etc ). Ikke bygg ett "nytt liv" på det gamle.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

En konkurransediett vil ikke i ditt tilfelle være ideelt. Er sterkt tvilende til om noen her inne har kunnskap nok om hvordan en sånn type diett fungerer med manisk depressiv lidelse. Eller heter det bipolar lidelse? Og tviler på du blir kvitt den diagnosen senere, men det kan jo hende.

Og du er i startfasen av en ny livsstil, så kanskje du kan fokusere på å få et bedre forhold til kroppen din først? Ikke fokuser på dietter, kropp og konkurranse enda. Det virker ikke som om du er i en tilstand hvor det er en god idé.

Nå har jeg en lignende diagnose ( som jeg ikke skal legge ut om i det vide og det brede her :p) og kjenner at dietter tærer skikkelig på psyken. Humøret svinger en del, blir raskere deprimert osv. Så personlig har jeg droppet dem.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er folk som får problemer etter slike dietter, så og da gå inn i en slik en diett med såpass dårlig grunnlag som du her nevner er nok ikke helt smart nei.

En konkurranse diett er noe som setter psyken på en STOR prøve, og når da psyken ikke er helt 100% i utgangspunktet vil jeg fraråde deg på det sterkeste og tenke på noe bikinifitness dessverre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei igjen. :) Jeg var kjempenervøs før jeg logget på i dag, men svarene dere har gitt meg er veldig fine og vennlige. Jeg tar til meg det dere har skrevet. Jeg skulle veldig gjerne tatt opp dette med psykologen min i stedet, men folk generelt har lite kunnskap om idretten. Derfor blir det jo mer naturlig for meg å spørre noen med kunnskap og erfaring, som sagt.

Spiseforstyrrelse har jeg ikke, jeg går som sagt til psykolog og har gjennomgått en grundig utredning. Så det behøver du ikke å være bekymret for. :) Jeg har lest igjennom posten min på nytt, og jeg ser hva du mener. Men med kontroll mente jeg hovedsakelig mer kontroll på humøret, ettersom man svinger mellom depresjon(veldig trist) og hypomani(veldig glad) når man er bipolar.

Jeg legger disse konkurransetankene på is. Jeg tror jeg innså det litt selv før jeg spurte, at psyken er for skjør enda for at jeg kan utsette meg for så store omveltninger. Jeg får heller fokusere på psyken først, og kanskje la idéene komme tilbake når/om jeg blir mer stabil.. Selv om jeg synes det er surt, så kommer vel helsen først.. og det gjelder også psykisk helse.

Igjen, tusen takk for snille svar.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Etter jeg begynte å trene fast på studio med et mat/treningsprogram som er tilpasset MEG, har jeg opplevd en stor selvtillitsboost. Synet på min egen kropp er fortsatt negativt, men mye bedre enn hva det har vært tidligere. Jeg føler at jeg har kontrollen nå, og jeg har kommet inn i et miljø som har et helt annet fokus på utséende og kropp enn hva jeg er vant til. Sunnhet og helse kommer først for meg nå, og jeg driver ikke lenger med de usunne vanene som jeg hadde før. (mye alkohol og junk food fulgt av faste som følge av dårlig samvittighet) Jeg føler at ting er på vei oppover.

Når jeg føler meg som verst så trener jeg. Og det gir meg mestringsfølelse og får meg til å føle meg bedre.

Basert på det du sier her virker det som om du har kommet inn på et spor som fungerer veldig positivt for deg og som du sannsynligvis har veldig god nytte av. Istedet for å fokusere mot konkurranser ville jeg heller tenkt at det beste er at du fokuserer på treningen og hva den gjør for deg. Det er lett å tenke at konkurranse/diett kan bli en veldig negativ opplevelse fordi det er en tøff prosess å gå igjennom.

Men jeg tror nok ingen her inne kjenner deg godt nok til å gi deg et ordentlig svar på akkurat dette, det kan godt hende det er en drøm du fortsatt burde få lov til å ha men at det er viktig at det ikke er noe du har hastverk med eller noe du gjør uten å sørge for å ha full støtte fra psykologen din og menneskene rundt deg. Det kan fort vise seg at psykologen din har mer verdifull input og kunnskap rundt dette enn du ser for deg.

I en verden av "friske" mennesker har det alltid fascinert meg hvordan det som regel er de "syke" som er de sterkeste. Bare det å endre livsstil slik du har gjort er veldig sterkt og det står enorm respekt av det, og mitt råd ville vært at hvis treningen får deg til å føle deg mer komfortabel med deg selv og sterkere som person, så fortsett for all del med det.

Jeg legger disse konkurransetankene på is. Jeg tror jeg innså det litt selv før jeg spurte, at psyken er for skjør enda for at jeg kan utsette meg for så store omveltninger. Jeg får heller fokusere på psyken først, og kanskje la idéene komme tilbake når/om jeg blir mer stabil.. Selv om jeg synes det er surt, så kommer vel helsen først.. og det gjelder også psykisk helse.

Høres ut som en fornuftig plan :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Basert på det du sier her virker det som om du har kommet inn på et spor som fungerer veldig positivt for deg og som du sannsynligvis har veldig god nytte av. Istedet for å fokusere mot konkurranser ville jeg heller tenkt at det beste er at du fokuserer på treningen og hva den gjør for deg. Det er lett å tenke at konkurranse/diett kan bli en veldig negativ opplevelse fordi det er en tøff prosess å gå igjennom.

Men jeg tror nok ingen her inne kjenner deg godt nok til å gi deg et ordentlig svar på akkurat dette, det kan godt hende det er en drøm du fortsatt burde få lov til å ha men at det er viktig at det ikke er noe du har hastverk med eller noe du gjør uten å sørge for å ha full støtte fra psykologen din og menneskene rundt deg. Det kan fort vise seg at psykologen din har mer verdifull input og kunnskap rundt dette enn du ser for deg.

I en verden av "friske" mennesker har det alltid fascinert meg hvordan det som regel er de "syke" som er de sterkeste. Bare det å endre livsstil slik du har gjort er veldig sterkt og det står enorm respekt av det, og mitt råd ville vært at hvis treningen får deg til å føle deg mer komfortabel med deg selv og sterkere som person, så fortsett for all del med det.

Høres ut som en fornuftig plan :)

ikke for å skape noe stor debatt her, men hadde du vært klar over hva og hvordan en diett inn mot slike konkurranser var, så hadde du nok omformulert svaret ditt en smule :)

ALT og da mener jeg ALT bør være på stell før man legger seg ut på en slik hard reise som slike dietter er.

Ser bare hvor mange "vanlige" folk som ikke klarer og holde ut en slik diett, og jeg tror de få her inne som har erfaring med slike dietter kan støtte meg opp her :) Det er ikke " a walk in a park" eller noe "herbalife" diett vi snakker om her :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Basert på det du sier her virker det som om du har kommet inn på et spor som fungerer veldig positivt for deg og som du sannsynligvis har veldig god nytte av. Istedet for å fokusere mot konkurranser ville jeg heller tenkt at det beste er at du fokuserer på treningen og hva den gjør for deg. Det er lett å tenke at konkurranse/diett kan bli en veldig negativ opplevelse fordi det er en tøff prosess å gå igjennom.

Men jeg tror nok ingen her inne kjenner deg godt nok til å gi deg et ordentlig svar på akkurat dette, det kan godt hende det er en drøm du fortsatt burde få lov til å ha men at det er viktig at det ikke er noe du har hastverk med eller noe du gjør uten å sørge for å ha full støtte fra psykologen din og menneskene rundt deg. Det kan fort vise seg at psykologen din har mer verdifull input og kunnskap rundt dette enn du ser for deg.

I en verden av "friske" mennesker har det alltid fascinert meg hvordan det som regel er de "syke" som er de sterkeste. Bare det å endre livsstil slik du har gjort er veldig sterkt og det står enorm respekt av det, og mitt råd ville vært at hvis treningen får deg til å føle deg mer komfortabel med deg selv og sterkere som person, så fortsett for all del med det.

Tusen takk for det. <3 Jeg skal ikke gi opp drømmen min, men jeg forstår nå at det er lurt å ta tiden til hjelp. Dette miljøet har hjulpet meg utrolig mye allerede. Et sunt kosthold og regelmessig trening har hjulpet meg til å begynne å ta kontroll over diagnosen min. Kognitiv terapi er et stort hjelpemiddel, men treningen har gitt meg et helt annet syn på livet. Steget man tar når man snur hverdagen sin på hodet er stort og vanskelig, men det er verdt det. For meg har det gitt mening til livet - Jeg har aldri selvmordstanker lenger. Det var derfor lett for meg å tenke at konkurranse og diett også ville virke inn positivt. Men jeg vil nå være 100% sikker på at jeg takler det - Før jeg kaster meg ut i noe, og muligens ender opp med å skuffe meg selv. Og jeg lover å ha tett oppfølgning av psykolog dersom jeg finner ut at jeg vil gi det et forsøk i fremtiden.

Jeg er utrolig glad for alle de vennlige og positive svarene. Det er veldig sjeldent at man ikke møter på spydige folk på et internettforum. =)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ALT og da mener jeg ALT bør være på stell før man legger seg ut på en slik hard reise som slike dietter er.

Ser bare hvor mange "vanlige" folk som ikke klarer og holde ut en slik diett, og jeg tror de få her inne som har erfaring med slike dietter kan støtte meg opp her :) Det er ikke " a walk in a park" eller noe "herbalife" diett vi snakker om her :)

Jeg tror deg, og jeg forstår. =)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ikke for å skape noe stor debatt her, men hadde du vært klar over hva og hvordan en diett inn mot slike konkurranser var, så hadde du nok omformulert svaret ditt en smule :)

ALT og da mener jeg ALT bør være på stell før man legger seg ut på en slik hard reise som slike dietter er.

Ser bare hvor mange "vanlige" folk som ikke klarer og holde ut en slik diett, og jeg tror de få her inne som har erfaring med slike dietter kan støtte meg opp her :) Det er ikke " a walk in a park" eller noe "herbalife" diett vi snakker om her :)

Du har rett i det meste du sier her, uten tvil, du har sannsynligvis også veldig nyttig kunnskap og erfaring om dietter/konkurranser. Men, har du nok kunnskap om bipolare lidelser og ikke minst trådstarter som person til å kunne si at dette er noe som er helt uaktuelt for trådstarter en gang i livet? Da tenker jeg ikke i år, men om fem til ti? Skal vi ta fra henne drømmen basert på det snevre perspektivet vi sitter med? Drømmer er viktige for alle og kan spille en rolle som motivasjonsfaktor på så mange plan, men det er ikke nødvendigvis det samme som å si at de bør realiseres.

Det jeg skrev kan være farlig hvis det skumleses som "go for it, no problem", men jeg har tro på at trådstarter tar seg tid til å forstå essensen av hva jeg skrev. Hvis det fortsatt er uklart og vanskelig å forstå hva jeg prøver å si får jeg heller omformulere eller utdype videre hva jeg faktisk snakker om.

Det kan hende jeg burde vært enda tydeligere på at dette ikke er noe jeg anbefaler at hun gjør, heller tvert imot. Hun antyder også at hun ikke involverer psykologen sin i dette, akkurat det mener jeg er et feilgrep. Jeg tror at en god psykolog vil være en viktig ressurs og på mange områder selv om vedkommende ikke nødvendigvis ser ut som en treningsnarkoman, eller har direkte relatert erfaring. Sannsynligvis viktigere enn feedbacken hun kan få fra et offentlig forum.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Uten å nevne navn så var det ei bekjent som gjorde dette etter at hun trodde hun hadde blitt frisk fra sine lidelser.. Det slo rett tilbake etter konkurransen. Du klarer helt sikkert å komme deg på scena, men er utrolig tungt psykisk sett.

Har du psykolog du går til snakk med han, det kan jo hjelpe. Ellers uten å uttale meg for mye om noe jeg ikke har utdanning innenfor så ville jeg heller fokusert på å jobbe flere år med styrketrening og det mentale rundt ett sunt liv om sin egen kropp og helse. Det kommer du til å tjene på hvis du vil stille i fremtida (altså det å faktisk ha trent en god del styrke og fått "godt" med muskelmasse)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Enig med Chiara!

Om du er på et tilrettelagt kostholds og treningsregime som du trives med, så vil du oppleve resultater som det kan være veldig greit å dokumentere i en logg. Det trenger ikke være så fancy og flott - men det vil være Dwarniel sin logg. Den vil inspirere deg - og - muligens andre!

:)

Du kan være sikker på at det er andre som leser fitnessbloggen som har tilsvarende eller lignende utgangspunkt som deg. Og om du skriver om dine tanker, så vil det kunne spore dem til å skrive om sine - og plutselig er ikke ting så vanskelige som de en gang syntes. Glem konkuranse-tankene foreløpig. Fortsett å motta god veiledning på kosthold og trening. Gå veien og kjenn at det føles bra.

Jeg heier på deg!

:)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Konkrete tips og råd knyttet til sykdomstilstander som dette og en eventuell effekt/bieffekt av harde konkurransedietter er noe du bør ta opp med din lege/behandler. Jeg vil likevel oppfordre deg til å ta inn over deg spesielt GrEmLiNgS tilbakemelding som har vært i dette "gamet" lenge, og vet hva slags effekter en slik type diett kan ha på både kropp og psyke.

Tråden stenges.

Pingla

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...