Gå til innhold

Hvorfor begynte du å trene?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 147
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Begynte med kondisjonstrening i en alder av 17 fordi jeg ville se ut som dette: Men begynte med styrketrening i fjor høst fordi jeg fant ut at jeg heller ville se ut som dette: O

Short story: Derfor. Long story: Jeg har begynt å trene TO ganger! 1. Det store kondisløftet Fant ut at jeg var en tynnfeit og slapp sofagris på et eller annet tidspun

De siste to årene hadde jeg lagt på meg 10 kg og sluttet å trene. Selvtillitten var på bunn og jeg følte meg uendelig stygg og feit. Kunne drømme om å se ut som en eller annen kjendis og konkludert me

Postede bilder

Har alltid vært ganske aktiv, spessielt som barn. Fotball, dans, taekwando, ridning. Etter ungdomsskolen slutta jeg på alt sånt å blei feit, trente en del styrke, men uten rette kostholdet. Nå trener jeg styrke for fult, svømmer og spiser det kroppen min vil ha!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Var småfet og dvask, men veldig glad i mat så jeg trenger å bevege på meg for å holde kiloene i sjakk. Har trent litt siden jeg var 18, men begynte å trene mye for 3 års tid siden. Har trent lenge for å holde en lav fettprosent, og har begynt å se gleden i å løfte TUNGT (alt er relativt) også.. Nå løfter jeg mye fordi det er så moro, og det er lite som gleder meg mer enn å løfte noe tyngre enn jeg har løftet før.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Flere faktorer.

1) Jeg var alltid relativt lav og pusling sammenlignet med mange kompiser. Thus, prøver man å kompensere.

2) Jeg har alltid likt trening, og styrketrening var bare en ny retning for meg.

3) Jeg elsker å sette mål, flytte grenser og vise at jeg styrer hva jeg kan gjøre, ingen andre.

4) Hvis folk sier at jeg ikke kan gjøre det. Da går det definitivt en faen i meg og jeg SKAL gjøre det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det var flere grunnen til det. For det første hadde jeg 55kg på mine 178cm og folk kommenterte hele tiden at jeg så syk ut, spurte om jeg hadde anorexi osv, i min verste periode veide jeg 48kg, var lite glad i mat og spiste enormt lite denne tiden.

Da jeg var 18år blei jeg sammen med en psykopat ( Han var drømmemann nr 1 helt til vi flytta sammen), fysisk og psykisk mishandling sto på dagsplanen i 4år før jeg greide å finne en vei ut av det. Når jeg først kom ut av det og hadde fått hentet meg inn litt var jeg utrolig sinna på alt og alle! Fant ingen måte å få ut all aggresjonen på, helt til en jeg styra med som er fitnessutøver lærte meg styrketrening. Åhh, for en lettelse, jeg fikk ut all aggresjonen på treninga og jeg bestemte meg for at INGEN skal noen gang få hersje med meg uten at jeg er istand til å forsvare meg selv. Og sånn har det blitt ;)

Nå trener jeg primært fordi jeg elsker å kunne ha den timen på trening hvor jeg bare kan trene, ikke stresse med skole eller noe som helst, bare være 100% fokusert i øyeblikket. Å trene er nå blitt en form for å rense hodet :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg begynte med trening pga en type som jeg likte. Gikk i klasse med han på UiS, en skikkelig treningsdude ( styrke,fitness,kampsport~ en sånn irriterende type som blir best i alt han gjør) for å få oppmerksomheten hans spurte jeg om han hadde noen tips å gi meg spesielt mtp trening av rumpa.

Han tok meg med i det gamle bomberommet på UiS(før de fikk Sis sportssenter) og viste meg. ( og litt til..nå har vi unger, hund, hus og gjeld)

Fortsatte med treninga siden jeg alltid har vært en fyrstikk og ønsket å bli sterkere. Og nå må jeg trene for å henge med i hverdagen med unger og jobb.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det var flere grunnen til det. For det første hadde jeg 55kg på mine 178cm og folk kommenterte hele tiden at jeg så syk ut, spurte om jeg hadde anorexi osv, i min verste periode veide jeg 48kg, var lite glad i mat og spiste enormt lite denne tiden.

Da jeg var 18år blei jeg sammen med en psykopat ( Han var drømmemann nr 1 helt til vi flytta sammen), fysisk og psykisk mishandling sto på dagsplanen i 4år før jeg greide å finne en vei ut av det. Når jeg først kom ut av det og hadde fått hentet meg inn litt var jeg utrolig sinna på alt og alle! Fant ingen måte å få ut all aggresjonen på, helt til en jeg styra med som er fitnessutøver lærte meg styrketrening. Åhh, for en lettelse, jeg fikk ut all aggresjonen på treninga og jeg bestemte meg for at INGEN skal noen gang få hersje med meg uten at jeg er istand til å forsvare meg selv. Og sånn har det blitt ;)

Nå trener jeg primært fordi jeg elsker å kunne ha den timen på trening hvor jeg bare kan trene, ikke stresse med skole eller noe som helst, bare være 100% fokusert i øyeblikket. Å trene er nå blitt en form for å rense hodet :)

Du er sterkere enn de fleste her inne...!

Og da er du faen meg sterk.

Respekt!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Etterhvert har det gått fra å være et tiltak til en livsstil som jeg trives godt med.

Det der er nesten det eneste som skremmer meg med treninga. Jeg har hatt oppturer og nedturer med trening etter at jeg ble alvorlig syk under maxpulsøkter. Men det faktum at jeg føler jeg MÅ trene er helt sykt. Jeg har aldri vært avhengig av tobakk eller noe annet, men trening er en rus for meg og det er helt sprøtt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...