Gå til innhold

Lavt stoffskifte


Gjest aaa

Anbefalte innlegg

"Jeg har så lav forbrenning så jeg går opp i vekt selv om jeg spiser sunt, så da hjelper ikke å trene uansett". - De 4 kanelbollene du dytter i deg hver dag har selvsagt ingenting med saken å gjøre---

"Det er så slitsomt å komme seg på trening" - Ja det er langt fra 6 etasje og ned til treningsrommet i kjelleren...

Jeg har jo hypotyreose, så en av motivasjonsfaktorene mine er å vise bilde til dem som sutrer over slik...

EDIT: Denne diskusjonen syns jeg var så interessant at jeg flyttet den over i en egen tråd!

-Vegard Lysne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff da :( Er det ingen medisiner eller behandling for det? Men virker da som du klarer deg fint treningsmessig allikevel, cred til deg :D

Joda, det finnes medisiner, men lite reell kompetanse på det i Norge. Det er kun siste året jeg egentlig har fått til noe annet enn å holde i sjakk, for tyroksin (og lioiotyronin som er den aktive formen) kreves både for forbrenning og å produsere muskler. Og jeg er *dritt lei* av folk med forskjellige versjoner av hypotyroidisme som sutrer og klager og ikke *gidder* å gjøre noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går det ut på?

Lavt stoffskifte - mamma har også det og bruker de som unnskyldning, men argumenter mot at et bedre kosthold(hu spiser LITE og mye TULL + vin i lange baner) og trening(nei, tusletur med bikkja er ikke nok) kan gi henne overskudd er vanskelig å svelge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lavt stoffskifte - mamma har også det og bruker de som unnskyldning, men argumenter mot at et bedre kosthold(hu spiser LITE og mye TULL + vin i lange baner) og trening(nei, tusletur med bikkja er ikke nok) kan gi henne overskudd er vanskelig å svelge.

Altså...om hun har for lave doser med T3, så vil det gi utslag i lite energi. Norske endokrinologer er alt for forsiktige og behandler bare blodverdiene dine - ikke symptomene. Etter jeg stilte min endokrinolog noen kontrollspørsmål og så forklarte han hvor han kunne lagre meningene sine har jeg, i samråd med fastlege, selvmedisinert etter amerikanske retningslinjer med utrolig gode resultater. Det er klart jeg ikke har like mye energi som en med høy forbrenning, men for meg er det bare en enda bedre grunn til å *ikke* gi opp...

Jeg vurderer å gi ut en bok om trening og kosthold for lavt stoffskifte når (om?) jeg klarer å komme meg i skikkelig form. Om ikke annet, så for å vise at det faktisk går an om man anstrenger seg litt. Men det er jo ikke verre enn for dyslektikere å lære seg å lese eller for folk med andre "handicap" å klare seg.

Men det er alt for mye "stakar deg, da" og alt for lite "hold kjeft og gjør det beste ut av situasjonen" i samfunnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså...om hun har for lave doser med T3, så vil det gi utslag i lite energi. Norske endokrinologer er alt for forsiktige og behandler bare blodverdiene dine - ikke symptomene. Etter jeg stilte min endokrinolog noen kontrollspørsmål og så forklarte han hvor han kunne lagre meningene sine har jeg, i samråd med fastlege, selvmedisinert etter amerikanske retningslinjer med utrolig gode resultater. Det er klart jeg ikke har like mye energi som en med høy forbrenning, men for meg er det bare en enda bedre grunn til å *ikke* gi opp...

Jeg vurderer å gi ut en bok om trening og kosthold for lavt stoffskifte når (om?) jeg klarer å komme meg i skikkelig form. Om ikke annet, så for å vise at det faktisk går an om man anstrenger seg litt. Men det er jo ikke verre enn for dyslektikere å lære seg å lese eller for folk med andre "handicap" å klare seg.

Men det er alt for mye "stakar deg, da" og alt for lite "hold kjeft og gjør det beste ut av situasjonen" i samfunnet...

Av nysjerrighet, hvor ligger anti TPOen din og fritt T4 eller hva det nå heter? Min vingler mellom "lavt" og "i grenseområdet" for hver prøve og jeg får ikke levaxin av legen fordi det ligger i normalområdet, selv om det er akkurat på grensa :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av nysjerrighet, hvor ligger anti TPOen din og fritt T4 eller hva det nå heter? Min vingler mellom "lavt" og "i grenseområdet" for hver prøve og jeg får ikke levaxin av legen fordi det ligger i normalområdet, selv om det er akkurat på grensa :unsure:

De fleste ser på TSH som markør, men dette er ikke nøyaktig. Det som faktisk er mer interessant er hvor fritt T3 og rT3 ligger. De fleste norske endokrinologer måler ikke rT3 (inaktiv form av T3 - T4 kan konvertere til begge og rT3 binder opp reseptorer så T3 ikke virker). Mitt hovedproblem er ikke konvertering av T4 (tyroksin) til T3 (triiodtyronin), men at reseptorene blir blokkert av for mye rT3. Dette kalles T3-resistens, og jo mer legen velger å gi av T4, jo verre blir det ;)

Har du symptomer? I så fall sier du til legen din at du har dem, og at du vil prøve behandling og se hva som skjer. Om det fungerer bør du får behandling uansett hva blodprøvene dine måtte si. Hypotyreose er en kompleks sykdom med mange bilder, og det viktigste er å fjerne symptomene - ikke å ha lærebokverdier på blodprøvene. Så vidt jeg vet er anti-TPO kun brukbart for å måle om kroppen angriper skjoldbruskkjertelen (Hashimotos Tyreoditt), men her er ikke jeg ekspert. Jeg er ekspert på mitt eget tilfelle, og har sloss mot legestanden i nærmere 20 år for å få behandlingen jeg trengte fordi jeg også lå i grenseland på de prøvene de mente var viktige. Prøv å forklar legen din at det faktisk er ditt liv, din helse og din fremtid det er snakk om - ikke hans følelser om hvor blodprøveverdiene skal ligge. Forklar ham også at selv T3-behandling har vist seg å være reversibelt, og med en landsom nedtrapping vil egenproduksjon raskt komme på banen igjen.

Hovedproblemet om legen din ikke godtar dette er at vedkommende er en arrogant og maktsyk person med gudekomplekser, og da er det bare å "shoppe videre". Ikke godta en behandling for hypotyreose om ikke symptomene er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste må få treningen til å fungere sammen med resten av livet sitt, og kun profesjonelle idrettsutøvere har luksusen med å kunne drive med BARE trening. Å ikke dra på trening fordi man er "sliten" er fort en vond sirkel. Trening gir overskudd, så dra deg ut, selv om du ikke vil, og du vil føle deg bedre :)

Jeg tror helt oppriktig at vi kunne spart samfunnet for utrolig mye penger i sykepengeutbetaling for muskel- og skjelettplager dersom folk i fysisk krevende eller for den saks skyld stillesittende jobber, hadde gjort en del enkle grep for å bygge opp styrken i kroppen. En sterk og sunn kropp tåler også mer "bank".

Nå er jeg jo helt enig med deg i at trening eller bevegelse er en relativt billig måte å slippe helseproblemer via. Jeg har trent i så mange år at jeg vet forskjellen på når jeg ikke "gidde" å trene fordi jeg er litt lat, slapp eller giddalaus, og når jeg faktisk er så utslitt at det er best at jeg blir på sofaen. På jobbhar vi justerbare skrivebord, justerbare stoler, hodetelefoner, paddings på tastaturet, store yogaballer for å sitte på til variasjon og styrking av kjernemuskulatur, stemmeaktiverte telefoner, datasystemer/søkesystemer etc. fordi vi er en sterkt utsatt yrkesgruppe, og enda har jeg nakke og skulderproblemer selv om jeg trener ;)

Lekte frisør på søstra mi til juleballet, hadde vondt i skuldrene i to dager etterpå, så jeg skjønner hvorfor sykemeldingsratioen er så stor der. Trening hjelper jo på det, og det merkes siden sykemeldingsratioen går ned når trening innføres og presses på ved at bedriftene betaler hele eller deler av treningsavgifta og de får x antall arbeidstimer i uka som skal brukes på trening. Men det hjelper neppe mot all den belastninga armene deres får i løpet av en arbeidsdag.

Det blir en ond sirkel om man er for sliten til å dra på trening, men tenk deg selv da, om du kom fra jobb, og du såvidt greide å ta av deg jakka og krype på sofa med to paracet og ett glass vann før du gikk i koma med dundrende hodepine (jada, trening løser opp hodepine, det er ikke poenget her :p), ville du dratt deg på trening mot alle dine egne indre viljer? Og hvordan ville du følt det om noen sa til deg at det faktum at du er nært opptil sengeliggende er en dårlig unskyldning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste ser på TSH som markør, men dette er ikke nøyaktig. Det som faktisk er mer interessant er hvor fritt T3 og rT3 ligger. De fleste norske endokrinologer måler ikke rT3 (inaktiv form av T3 - T4 kan konvertere til begge og rT3 binder opp reseptorer så T3 ikke virker). Mitt hovedproblem er ikke konvertering av T4 (tyroksin) til T3 (triiodtyronin), men at reseptorene blir blokkert av for mye rT3. Dette kalles T3-resistens, og jo mer legen velger å gi av T4, jo verre blir det ;)

Har du symptomer? I så fall sier du til legen din at du har dem, og at du vil prøve behandling og se hva som skjer. Om det fungerer bør du får behandling uansett hva blodprøvene dine måtte si. Hypotyreose er en kompleks sykdom med mange bilder, og det viktigste er å fjerne symptomene - ikke å ha lærebokverdier på blodprøvene. Så vidt jeg vet er anti-TPO kun brukbart for å måle om kroppen angriper skjoldbruskkjertelen (Hashimotos Tyreoditt), men her er ikke jeg ekspert. Jeg er ekspert på mitt eget tilfelle, og har sloss mot legestanden i nærmere 20 år for å få behandlingen jeg trengte fordi jeg også lå i grenseland på de prøvene de mente var viktige. Prøv å forklar legen din at det faktisk er ditt liv, din helse og din fremtid det er snakk om - ikke hans følelser om hvor blodprøveverdiene skal ligge. Forklar ham også at selv T3-behandling har vist seg å være reversibelt, og med en landsom nedtrapping vil egenproduksjon raskt komme på banen igjen.

Hovedproblemet om legen din ikke godtar dette er at vedkommende er en arrogant og maktsyk person med gudekomplekser, og da er det bare å "shoppe videre". Ikke godta en behandling for hypotyreose om ikke symptomene er borte.

Jeg har en del "symptomer" på lavt stoffskifte, både offisielle legestandardsymptomer og diverse andre symptomer som jeg har lest om på Sonjas Stoffskifteforum. Problemet er jo at disse også kan være symptomer på andre ting, f.eks håravfall, som jeg garantert mener ikke skyldes stoffskifte, men at jeg har slanket meg. Legen min er spesielt lite glad i at jeg bruker internett som min egen, personlige legehåndbok :rofl: , og jeg tror han sa noe slikt som "du må ikke tro det du leser på internett, la meg ta meg av det medisinske". Jada, det er også vel og flott, hadde han ikke villet brukt tolv måneder med jevnlige prøver for å sjekke ut stoffskiftet før vi kunne diskutere behandling, og så lenge prøvene ligger i grenseområdet så holder han seg til norsk legestandard om at det er normalt. Never mind å se på symptomene pasienten har. Du har ingen anelse hvor mange ganger jeg har prøvd å forklare han om en del ting som kanskje ikke er allmenn oppfattelse og lærdom i medisinstudiet. Han er rett ut av turnus og fryktelig usikker. Måtte bl.a google det når jeg spurte etter en c-peptidtest og jeg måtte selv insistere på en epstein barr-test når jeg hadde kyssesyken for noen måneder siden. Problemet er at det er ingen andre ledige fastleger i denne byen og siden jeg har hatt frikort siden i slutten av januar (prestasjon i seg selv) har jeg ikke sett meg råd til å gå på privatklinikk til 500 kroner timen mer enn ett par ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

For det første kan du si det som det er, at det finnes mye bra på internett og han bør være glad som har en pasient om faktisk bryr seg og kommer med innspill. For det andre har han en plikt til å behandle deg, så du kan si at om han ikke vil gjøre det i ordnede former kommer du til å se deg nødt til å prøve andre leger eller kanskje til og med prøve på egen hånd. Det er uansett ikke skadelig å gi deg litt levaxin eller liothyronin for å se hvordan det fungerer.

Når det er sagt, så vær veeeeeldig forsiktig med Sonjas. Der er det veldig mange som er mest ute etter å kose hverandre på ryggen og snakke om hvor forferdelig livet er med dem. Men jeg kranglet som verst med legen fikk jeg tilbud om å overta noe av medisinen til en av dem :eek:

Ut fra min egen kamp ville jeg tatt med svarene på den testen jeg sendte deg og vise legen hva det er snakk om. Det gjør det også mye lettere å huske alle tingene. Det at legen din i det hele tatt prøver å behandle deg selv om han er en allmennpraktiker rett ut fra turnus er helt hinsides! Han må sende deg til en endokrinolog! Om han ikke vil, så kommer de fleste indremedisinere til å glatt skrive ut en resept til deg slik at du kan prøve. Tyroksin har såpass lite dempende effekt på kroppen din at du knapt vil merke om du seponerer på dagen. Triiodotyronin, derimot, kan ta opptil en måned.

Om legen henviser deg har du vel krav på å få betalt reise og opphold i Tromsø for å komme deg til spesialist, så be ham få tommelen ut av den kroppsåpningen han har satt den fast i og at det faktisk er ditt liv og din helse det er snakk om. Hypotyroidisme kan, om den ikke blir behandlet, ha permanente negative effekter på flere vev i kroppen din...så om du tror du har det er det greit å være på den sikre siden. Grenseverdiene er som regel alt for vide uansett, og anti-TPO er ikke det som betyr noe for deg. Hadde han kunnet *noe* hadde han i det minste sjekket TSH-en din, og selv om det hadde vært en vesentlig forbedring kunne jeg holdt en lengre tirade selv da...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hypothyreose er veldig vanlig i min familie, og mamma, søsteren og i hvert fall to av tantene mine går på medisiner. Selv gikk jeg mot strømmen og fikk hyperthyreose da jeg var 13, og hadde en periode med hypothyreose og vektoppgang etter det. Har ikke sjekket meg de siste årene, men regner med at siden legene sluttet å gi meg medisiner for flere år siden, at ting er greit. Jeg forstår godt at visse ting er tyngre for de som sliter med det enn for andre, men samtidig blir det tull å gi fullstendig opp og skylde på en sykdom. Man har da hørt solskinnshistorier om folk med virkelig dårlig utgangspunkt som allikevel gjør det beste ut av det de har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg jobbet med ei som fikk høre av legen "du kan spise sagflis, drittmat eller ingenting, du vil fortsatt bli feit" da hun fikk diagnose lavt stoffskifte.. hun nektet å slå seg til ro med dette, dro til en litt alternativ ernæringsfysiolog, gikk fra masse karb til lavkarb, fett og nøtter.. og vips 15 kg ned... Det GÅR an å gå ned i vekt ja.. modern har samma styret, og hun lever lavkarb/glutenfritt og går ned så det suser om hun passer kosten sin. Legen vet ikke nødvendigvis best :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Noen her inne som vet om det finnes noen spesialister innen behandling av lavt stoffskifte i Trondheim?

Jeg fikk diagnosen i 2010, og har slitt med doseringene av Levaxin siden ( økt og økt), startet på 25mg.

Før sommeren fikk jeg tilbake symptomene, og dro til legen for å undersøke verdiene mine.

Etter dette begynte jeg på 100mg pr dag, noe som fungerte utmerket! Jeg følte ingen symptomer, hadde bra søvn og energinivå til å trene. Men i de siste 3 ukene har jeg fått tilbake symptomene, akurat som om jeg er tilbake før jeg startet med behandlingen. Noen som har vært borte i det med å få for høy medisinering av Levaxin, og deretter gått over til for høyt stoffskifte? Hvordan kan du skille disse bivirkningene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her inne som vet om det finnes noen spesialister innen behandling av lavt stoffskifte i Trondheim?

Jeg fikk diagnosen i 2010, og har slitt med doseringene av Levaxin siden ( økt og økt), startet på 25mg.

Før sommeren fikk jeg tilbake symptomene, og dro til legen for å undersøke verdiene mine.

Etter dette begynte jeg på 100mg pr dag, noe som fungerte utmerket! Jeg følte ingen symptomer, hadde bra søvn og energinivå til å trene. Men i de siste 3 ukene har jeg fått tilbake symptomene, akurat som om jeg er tilbake før jeg startet med behandlingen. Noen som har vært borte i det med å få for høy medisinering av Levaxin, og deretter gått over til for høyt stoffskifte? Hvordan kan du skille disse bivirkningene ?

Hvis du ligger på for høy dose på levaxin vil du ofte få hjertebank (høy puls), varmeintoleranse, uro (stressfølelse), dårlig og urolig søvn, økt matlyst og tørste, på do ofte, høyt pulsstrykk, skjelving etc. Man trenger ikke få alle disse symptomene, men de fleste får økt puls og svettetendenser. Pulsen stiger gjerne raskere ved fysisk aktivitet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...