Gå til innhold

Gullfisk

Medlemmer
  • Innholdsteller

    528
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Omdømmeaktivitet

  1. Like
  2. Like
    Gullfisk ga poeng til Danisan i Er melk og meieriprodukter bra for helsen?   
    Dette er en manns mening hvor han har kirsebærplukket ut litteratur som utelukkende støtter hans syn. I tillegg øker sannsynligheten at man i tillegg har inkludert forskning av svært varierende kvalitet, for så lenge det taler hans sak så er det "godt nok." Så gjør han det til en kjernesak og presenterer dette svært selektivt. Sleng på litt karisma, legg det ut på youtube og se snøballen rulle videre.

    Meieriprodukter er næringsrikt og om du ikke har kumelkalergi ser jeg svært få holdepunkter for å ekskludere meieriprodukter som en helhet fra kosten. Det finnes utrolig mye forskning rundt dette og rådene som ligger for grunne er tatt fra en helhetsvurdering. Stol heller mer på disse. Jeg gjetter meg til at han blant annet nevner syre-base (pH) balansen? Vi har flere utmerkete buffrer hvorav disse er i aktivitet samtidig. Dette har som hensikt å opprettholde homeostasen vår.
  3. Like
    Gullfisk ga poeng til labanvesen i Dagens Glade   
    En liten fugl kvitra om at de har Star Wars-tights på H&M (PhoenixCircle ). I dag fikk jeg stipend, og hadde grunn til å dra på trøsteshopping. This happened.




  4. Like
    Gullfisk ga poeng til Afterall i Turn-off   
    Jenter som ikke kan og/å-regelen.
    Egentlig er jeg kjip og får litt avsmak om noen ikke kan stave eller skrive ordentlig.
  5. Like
    Gullfisk ga poeng til Rek i Hvorfor trener du?   
    Løgn. Du har slutta å trene duu
  6. Like
    Gullfisk ga poeng til BluebearWebcoaching i Filosofen blåbjørn   
    Uforskammet selvpromotering? La oss si uforskammet yrkesstolthet!














    Jeg bruker mye av min tid på å veilede andre finne den beste versjonen av seg selv uansett grunnlag og uansett mål. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg har en driv til å hjelpe andre. Det kan være forsømmelse jeg har opplevd som liten, historiene på de første skoleårene med mobbing/ekstremt lav selvtillit og det som verre er.


    Av og til føler man ofte at man, nesten, er egoistisk. Man kan tenke at man hjelper andre bare fordi man har lyst å ha stempelet som "hjelper". Dette er ikke realiteten! Det handler ikke om noe sosialt stempel, det handler om den genuine delen av meg som brenner etter å få andre til å finne sin glede, sin lidenskap, bli den beste versjonen av seg selv, oppnå ting de selv ikke ser som jeg VET de kan.

    Det er mange oppturer og nedturer når man arbeider med mennesker. Jeg tror de fleste kan ha problemer med å forstå hvor mye tid man faktisk bruker på å, nærmest, konstant bekymre seg for menneskene man skal hjelpe. Man har faktisk et ENORMT tillitsforhold å ta vare på, spesielt når klientene har kjøpt en tjeneste og stoler på at du er personen som skal hjelpe de oppnå en bedre hverdag.

    Når man da får en slik referanse er det, selv for en sunnmøring, lett å bli emosjonell.
    Denne er litt lang, og jeg beklager det, men here goes:

    "Referanse til PT Svein Erik Gjøsund, Fast Form

    Jeg startet å trene med Svein Erik på Elixia Kalbakken oktober 2011, da jeg fikk tilbud om 3 PT-timer, noe jeg takket nølende ja til (jeg syns det var litt skummelt) - men tenkte det var greit å få et program for å komme skikkelig i gang. Jeg var opptatt av å lære å gjøre øvelsene riktig, da jeg har hatt en del trøbbel med knær og andre svakheter i ledd. Mine mål var først og fremst bedre helse, mer kroppslig styrke og å gå ned ca 10 kilo. Etter de 3 timene, ble jeg veldig motivert og ønsket å fortsette samarbeidet, noe jeg ikke har angret en dag på!

    Det var en høflig, positiv og hyggelig gutt som ringte meg for å avtale første time, og jeg både gruet og gledet meg litt da vi møttes for første gang for å ta en prat om mine ønsker og mål for trening framover. Jeg fikk i oppgave å skrive ned et smart og målbart mål til neste time. Svein Erik var god til å lese og forstå mine behov og satte opp treningsprogram tilpasset meg som jeg syns var ypperlig! Da han selv har slitt med en god del ekstra kilo sitter han på masse kunnskap og kompetanse om hva som funker og ikke. Han vet hvordan det er og ikke minst det psykiske rundt det. Han har en behagelig væremåte, er jordnær og har beina godt plantet på jorda, samt god forståelse for andres situasjon/problem.

    Jeg opplever Svein Erik som en meget dyktig og kunnskapsrik kar. Han kan utrolig mye og deler med glede alt han kan. Han er veldig engasjert og ønsker virkelig at man skal lykkes! Han er alltid blid og i godt humør, flink til å gi masse ros og er god på (trenings)psykologi. I tillegg er han en meget god menneskekjenner. Når han stiller meg spørsmål sitter han allerede med svarene selv og utfordrer meg gjerne. Han er god til å lese/tolke meg på kroppsspråk, ansiktsuttrykk, dagsform og annet. Han vet akkurat når han skal pushe meg litt ekstra og når han skal la være. Han har aldri satt meg i gang med en øvelse jeg ikke har greid, selv om jeg har tvilt på at jeg ville komme til å greie det. Hvis jeg henger med huet en dag, gjør jeg hvertfall ikke det lenger etter en treningstime med han. Han får meg til å yte max innsats og jeg har hatt utrolig stor framgang på alle øvelsene vi har gjort. Jeg hadde aldri trodd at vi skulle få til så mye på såpass kort tid! Han er flink til å variere treningene og tilpasse øvelsene etter hva jeg har trengt for å styrke svake muskelgrupper. Han har lært meg gode teknikker og rettet opp alt som jeg ville ha gjort feil uten å vite det dersom jeg hadde trent alene på egen hånd. Jeg har ikke vondt i knær eller rygg lenger, selv om jeg var veldig skeptisk i begynnelsen da vi begynte å øke med vekter. De gangene jeg har fått vondt noen steder har han alltid hatt svar på hvorfor og fortalt meg hva jeg har gjort galt, slik at jeg har kunnet korrigere det for å forebygge skader. Han er også en tålmodig sjel, noe som har kommet godt med når jeg ikke har fått til øvelsene helt som ønsket med en gang (mye å huske på, spesielt da jeg var helt ny i gamet).

    Han har gitt meg masse kunnskap om ernæring og trening. Han har satt opp overordnede kostplaner som jeg har fulgt, med rom for å bestemme mye av innholdet selv og jeg har måttet bruke huet, finne oppskrifter og jeg har også fått lekser. Det har jeg lært utrolig mye av i forhold til om han skulle ha satt opp en fast plan som jeg skulle følge. I tillegg yter han max for sine kunder, hvis man lurer på noe er det bare å ta kontakt, så får man svar og oppmuntring hvis ting ikke går helt som ønsket.

    Når det gjelder motivering er han meget dyktig! Han har alltid hatt troen på meg og jeg har fått enorm støtte hele veien. Jeg har aldri følt at jeg har stått alene, han har vært med meg hele tiden. Det er ikke rom for å gi opp, han løfter meg opp før jeg i det hele tatt har tenkt tanken. Timene med han er både morsomme og harde, det er alltid rom for å le og fleipe litt, noe som for meg har gjort at jeg trives godt og gjort treninga veldig motiverende. Jeg har møtt opp til neste time med godt mot hver gang.

    Oppfølgingen har vært over ALL forventning! Han er alltid støttende og tilstede og sender stadig små oppmuntrende ord.
    Jeg hadde nok ikke greid å følge opp like bra hvis det ikke hadde vært for at jeg har måttet sende ukentlig rapport. Da er det vanskeligere å utebli fra trening og man blir også selv minnet på hva som har vært bra i uka som har gått og hva man kanskje ikke er like stolt over, men ALT skal med:) Man blir på den måten veldig bevisst på hva man dytter i nebbet og hvor aktiv man har vært.

    Dette har vært en reise i livet som har løftet meg utrolig mye som person, jeg har blitt tryggere, fått troen på meg selv, opplevd enorm mestringsfølelse igjen og igjen. Det å ha noen som har hatt troen på MEG så til de grader, det er en utrolig opplevelse. Jeg hadde et ganske dårlig utgangspunkt med en del kilo for mye, null energi og følte meg ikke veldig bra. Jeg likte best å stå og se ned i gulvet og ønsket å være usynlig. Det ble det raskt slutt på. Jeg måtte lære meg å se meg selv i speilet, si positive ting til meg selv og sakte men sikkert begynte troen å komme fram fra dypet.
    Jeg har gått ned nesten 20 kilo, fått en fin figur, løftet 100 kg i knebøy, nærmer meg snart 60 kg i benken og passert 100 kg + i markløft.
    Det er resultater jeg aldri ville ha vært i nærheten av hvis det ikke hadde vært for Svein Erik! For meg er dette resultater som har kommet som bonus i tillegg til det som er det aller viktigste for meg, nemlig det å få meg selv på rett kjøl igjen, oppleve mestringsfølelse og ha det GØY på trening!

    Jeg anbefaler Svein Erik på det varmeste og vil gjerne fortsette med han som PT i all framtid! Jeg har fulgt med han hele veien, og selv om han har jobbet flere steder, har det virkelig vært verdt å ha litt lengre reisevei for en time med han! Jeg er veldig takknemlig for det samarbeidet vi har hatt og fortsatt har!
    Nå har jeg gått over til å bli web-kunde, og det fungerer også meget bra! Jeg stikker innom for en PT time når jeg følger behov eller trenger litt ekstra boost!

    Med de sterkeste anbefalinger fra Trine Høistad"





  7. Like
    Gullfisk ga poeng til BluebearWebcoaching i Filosofen blåbjørn   
    Frihet




    Først og fremst, jeg beklager måten dette innlegget er skrevet på. Det er tankene mine direkte ført ned på "papir" og kan virke rotete. Prøv å ikke les det med et lukket sinn. Jeg er klar over at mange ting har kontekst, men prøv å forstå hovedpoenget og den røde tråden. Ikke kveruler på ting, som selvsagt har en annen forklaring i tillegg - jeg vet dette. Jeg er veldig klar over det også.



    Det river litt i sjelen. Jeg tror ikke man er klar over hvor mye som går på autopilot før man blir kastet ut av den. Hvor ofte ender du ikke opp med å gjøre det samme som i går, forrige uke, i fjor? Naturligvis er det små endringer, men som en helhet er livet ditt sine grunnmuren likt.

    Vi jager en jobb, for å jage ting. Jeg har snakket litt om det før i en random statusoppdatering.

    For å summere opp:
    Hvorfor har du en jobb som er så kjip, at du ikke kan vente med å betale flere tusen kroner for å komme deg vekk fra den? Hvorfor er ofte grunnlaget for ferie at man får "unnslippe" arbeidet.

    Jeg sier ikke at det er hovedgrunnen til at du vil på ferie. Det er selvsagt mange grunner, men dere forstår poenget mitt.

    Gruer du deg til jobb?
    Gud forby.. gruer du deg til å komme hjem?

    Det er to spørsmål de fleste liker å skjule godt bak i roten av hjernen, men som av og til bare må hoppe frem. Jeg liker å tenke at jeg har en grunnleggende verdi i mitt liv. Alle andre verdier har utgangspunkt i grunnverdien. Denne verdien er rimelig enkel, men ofte glemt:



    "Alle valg må øke min livskvalitet som en helhet"


    Hva betyr dette?
    .. alle valg må øke min livskvalitet. Det høres veldig logisk ut, gjør ikke alle dette?

    For å gi et eksempel:
    Den mobilen du kjøpte, økte den din livskvalitet som en helhet eller kunne du gjort noe annet for tilsvarende sum som hadde økt den mer?

    5000-6000 kr, ofte betalt ned over 12 måneder.

    Mjeeeh. Det er bare 500 kr i mnd. Jeg har jo den nyeste iphonen! La meg da spørre: Hva skal du med den iphonen? Det har ingen hensikt om du har iphone 5 eller iphone 4s!

    Hva om du brukte 500 kr ekstra i mnd på samboeren din? Hvorfor gjør du ikke det? Vil ikke det øke livskvaliteten din mer enn et øyeblikksglede over telefonen for 12 mnder med "ekstra avgift 500 kr" på mobilregningen?

    Hvorfor ikke bruke 6000 kr over ett år på 12 uforglemmelige øyeblikk med noen du elsker dypt og inderlig?

    Min autopilot
    Jeg sier ikke at jeg tar riktige valg hele tiden, men jeg kan ærlig si at jeg er redd for min egen autopilot. Den slår seg på hver dag og starter en daglig rutine som jeg er fornøyd med. På slutten av dagen, tenker jeg ikke alltid over det, men jeg gjorde egentlig mye av det samme jeg gjorde dagen før. Jeg gjør mye som er moro, men jeg gjør sjeldent noe jeg kommer til å huske om 2 måneder. Hjernen min gir meg inntrykket av at hver dag er spesiell, men jeg vet dypt i bakhodet at dette er feil.



    Det skremmer meg.


    Jeg vil ikke ha 2 måneder hvor alt som har vært i mitt hode er hva som skjer 5 år frem i tiden.. hver dag. Jeg lever sjeldent her og nå. For 2 år siden satte jeg definerte mål som jeg skulle nå, disse er oppnådd, men jeg nyter ikke øyeblikket. Nå lever jeg 5 år frem i tiden igjen.



    I dag lever jeg i morgen og i morgen lever jeg dagen der etter igjen..


    Jeg er målbevisst
    Jeg er smart
    Jeg har driv
    Jeg har lidenskap
    ... Jeg har ikke evnen til å leve nå, få av oss har det.

    Jeg er heldig. Jeg er ikke fanget i en jobb jeg misliker. Jeg har gjort nøyaktig det alle burde; jeg har fulgt lidenskapen min. Jeg har gleden av å:

    .. arbeide med mange unike mennesker, i en fleksibel og utfordrende hverdag
    .. endre livet til andre
    .. arbeide med selvutvikling
    .. styre egen hverdag
    .. aldri gruet meg til jobb en eneste dag

    Til tross for alt dette. Til tross for all gleden, tar jeg meg aldri tid til å nyte den ekstra friheten med de jeg burde nyten den med.

    En utfordring til meg:
    Hvorfor meg? La oss være ærlig. Du er spesiell og jeg ville gjort mye for mine medmennesker, men jeg er viktigst.

    Aldri jobb for å tjene penger, jobb for glede og for opplevelser (dette er heldigvis en realitet, bank i bordet).


    Man slipper, i en normal hverdag, ikke unna noen rutiner, men prøv å unnslipp auto-pilot og gjør noe for noen andre. Hva kan jeg gjøre i dag, som gleder noen nært meg?

    Hjemmelekse:

    Gjør en god ting for noen nært meg, hver dag. Det kan være alt fra et smil, til en kommentar, til en blomst, til en hilsen, til et kompliment, til et råd, til en samtale, til massasje, til en overraskelse. Det finnes ikke noe for stort, eller for lite, noen i mitt liv fortjener å høre at jeg tenker på de!


    I stedet for å spare til en gadget, benytt beløpet til å skape en opplevelse. Minimum en liten, bitteliten opplevelse hver eneste måned.





  8. Like
    Gullfisk ga poeng til BluebearWebcoaching i Filosofen blåbjørn   
    Utslagsgivende livsstilsendring er ikke så vanskelig som man skal ha det til.











    Fra 103 kg til 81 kg.





    Av alle tingene innenfor trening jeg har prøvd og gjort, er vektnedgang det som var absolutt lettest. Det er et overkomplisert helvete, med et mediaskapt idealbilde uten rot i virkeligheten og uten hensyn til effekten på livskvalitet. Dette skal selvsagt endres på og er en av mine grunnfilosofier:

    En endring av livsstil skal innebære en minst mulig reduksjon av livskvalitet.

    Dette betyr bare at man skal unngå overkomplisering, ta hensyn til individet, basere seg på fundamentale ideer som har vist seg å fungere og krydre med personlig erfaring som har vist seg å gi bedre resultater.

    Mine viktigste prinsipper for langsiktig suksess:
    1. Ha langsiktige mål - bryt de ned i kortsiktige mål. Disse målene må ha en emosjonell betydning for deg.

    2. Ha oversikt over målene dine - du må se de hver dag. Gjerne heng de opp, eller i det minste minn deg selv på målene dine hver dag.

    3. Finn balanse - Det handler IKKE om å være på diett, det handler IKKE om å trene hver dag, det handler IKKE om å være slem mot seg selv. Det handler om å ta de rette valgene oftere enn de mindre riktige valgene. Det betyr ikke at man skal unngå noen matvarer, eller gjøre noe drastisk. Det betyr at du skal respektere at en endring i kroppen krever en endring i vanene dine.

    4. Aldri gi opp - Kontinuitet er nøkkelen her. Om du sprekker en dag, hva så? Det er en dag av 365 i et år. Tror du den ene dagen med litt ekstra kalorier har NOE å si for din langsiktige suksess? Minimalt. Det er din selvskapte illusjon av akutt stress som skaper problemet, ikke situasjonen i seg selv.

    5. Vær kritisk - ikke gjør noe bare fordi andre gjør det. Du er et individ, med individuelle behov og krever dermed individuelle løsninger. Om du ikke passer på lav-karbo, hvorfor skal noen andre si at det er tøv og at du må gå på lav-karbo? Om du ikke liker kyllingfilet og brokkoli, hvorfor må du spise brokkoli?





    6. Bruk mindre tid på å skape en slags reduksjonisme i styrketrening - fokus på det store bildet. Det handler ikke om når du tar proteinshaken, når du spiser, når du trener, hva du trener, hvor ofte du trener. Det handler om å faktisk trene og om å spise riktig mesteparten av tiden.

    7. Følg sultfølelsen - denne er gull verdt. Kroppen din er ikke enten eller. Noen dager bør du spiser mer, selv om det står 1500 kCal på kostholdsplanen. Det handler om at kroppen din selv gir beskjed hva den vil ha, ikke vil ha, hvor mye, hvor lite. Etter en periode på diett vil det forekomme adaptasjoner som tilkrever at man er litt mer metodisk på kostholdet sitt. Noen dager bør man spiser MER andre dager kan man slippe unna med mindre - desto mer fettmasse, desto mer vil du slippe unna med. Kroppen din er ikke i en umiddelbar sultsituasjon.












    8. Aldri hør på jenteblad, rosablogger, eller andre kvinnesider/magasiner - De vil bare tjene penger på din bekostning! Tror du et magasin med en deadline bryr seg spesielt mye om deg som person? Tror du de har kvalitetssjekket alle artiklene? Nei. De vil tjene penger på din bekostning og så mye av det før de mister muligheten. Det gjelder også rosabloggene som ønsker å få mest mulig oppmerksomhet, og derfor anbefaler de mest idiotiske diettene, uten å ha noen bakgrunn for sine anbefalinger annet enn et forstyrret selvbildet og en forvirret personlig erfaring.Personer som anbefaler å:

    spise 1 sjokolade dagen, eller andre meningsløse ideer
    juice-dietter¨
    piller og andre unødvendige kosttilskudd
    har en økonomisk eller personlig interesse i at du følger deres anbefalinger

    Personene som anbefaler disse dietten er også personene med minst faglig bakgrunn, eller med minst forståelser for hvordan kroppen fungerer. Noen gode prinsipper er:

    Aldri gå sulten.
    Aldri få redusert livskvalitet grunnet en endring som skal, i bunn og grunn, fokusere på å skape en bedre livskvalitet.
    Det er ingen problemer, bare løsninger.

    Lær å sjekke opp din egen kunnskap. Søk etter å utvikle deg. Søk etter å kontinuerlig vite mer i dag, enn du gjorde i går. Lær å nyte kunnskapen og gleden fra en god bok. Lær å tenke kritisk!




  9. Like
    Gullfisk ga poeng til MBW i Håper å motivere andre som ''ikke trodde det var mulig''   
    Heisann, jeg er ei jente på 21 år som selv føler jeg har oppnådd fantastiske resultater og er superstolt av meg selv. Sommeren 2011 begynte jeg på en reise som både har forandret meg psykisk og fysisk. Jeg har hatt en vektnedgang på 40 kg. På første bildet var jeg rundt 116, men da jeg begynte det hele var vekten 118. Det andre bildet er jeg 85 kg, og siste er jeg 78. Nå begynner veien videre mot nye mål og drømmer.
  10. Like
  11. Like
    Gullfisk ga poeng til 123abc1 i Helgekos? Søte og salte tips taes imot med glede :-)   
    Helgekos? Må bli noe ala dette etter styrketrening
  12. Like
    Gullfisk ga poeng til ingvildeb i Dagens mattips på facebook   
    Sjoko-cappuccinokake
    4 ss atkinsmel (eller annet mel som mandelmel, sesammel, kokosmel ++)
    2 scoops sjokoladeprotein
    1 ss sukrin
    1 ts bakepulver
    1 egg
    2 ss smør
    1 liten kopp cappuccino (eller svart kaffe)
    Melk til passe konsistens
    1 håndfull mørke sjokoladedråper (kan sløyfes)

    Bland sammen alt det tørre. Smelt smør, og ha i det, egget og kaffen. Rør inn melk til du synes konsistensen er passelig. Vend forsiktig inn sjokoladedråper, eller hakket mørk sjokolade til slutt. Stekes på 180 grader, husker ikke helt hvor lenge, bare følg med på den. Det er uansett forskjellig fra ovn til ovn.

    Glasur 2 scoops sjokoladeprotein
    Smeltet mørk sjokolade
    1-2 dl kaffe
    Melk til passe konsistens

    Toppes med revet kokos!
  13. Like
    Gullfisk ga poeng til GrommiZ i den diggeste isen ?   
    Denne!

    [ATTACH]93284[/ATTACH]

  14. Like
    Gullfisk ga poeng til Oldman i Viljen til det gode liv.   
    Tusen takk Linjemannen, nå går jeg i gang med treningen igjen, takket være ditt innlegg, som inspirerte meg. Jeg er eldre enn deg og langt utenfor interesseområdet til de alle fleste her, som helt sikkert synes slike som meg er en gammel geit. Vel, jeg har gått ned 10 kilo siden i april i fjor. Nå skal jeg ned 10 kilo til, og formen skal opp.Det blir helt supert.

    Når man har passert 50, er det viktigere enn noen gang å trene.

    Takk igjen.
  15. Like
    Gullfisk ga poeng til Tor i Viljen til det gode liv.   
    To flotte historier! Motiverende som juling hvorfor har jeg ikke lest denne tråden før?
    Føler for å dele min historie.

    jeg i motsetning til de to forrige solskinnshistoriene, er av den yngre garde. Som ung var jeg aktiv, veldig aktiv. Blir fort sånn når man bor på landet. Fjellet, skogen og vannet som nærmeste naboer. Perfekt lagt til rette for en aktiv oppvekst.

    Helt til inntoget av datamaskinen, og senere spillmaskinen, og som 89 modell var veien fra leking i snø og gjørme kort til en verden fylt av binære tall og fiktive landskap. Lenge var balansen mellom spill og uteaktiviteter en god symbiose., helt til jeg "bestemte" selv.

    Mer og mer data, mindre og mindre aktivitet. En verden online hvor jeg kunne bruke masse tid, vise at jeg var god til noe og oppleve samt mestre nye ting ble hverdagen. Mitt liv som online-spillavhengig startet i en alder av 14år, og skulle vare en god stund til.

    Siden jeg var begavet med høyt energinivå på skole og generelt glad i gym og andre aktiviteter var overvekt aldri et problem – å spise et halvt brød til frokost og et halvt brød til kvels var ingen problem. Noen tallerkner middag og en porsjon brød på nista gjorde heller ikke utslag.

    Jeg kunne sykle de 7km til skolen, jeg kunne spille basket å leke i snøen. Men når jeg kom hjem var online-verden viktigere. Det ga meg synlige resultater.

    Livet som spillavhengig begynte å tære, mistet venner, men skapte nye online. Mistet begrep om tid, men fikk mye "in-game" tid. Ble god, ble kjent; opplevde mestringsfølelse og anerkjennelse. Mer påfyll til motivasjonen, mer motivasjon til å fortsette. Flyttet ut av huset som femtenåring –femten og et halvt, begavet med å bli født sent på året - for å gå skole i byen, mer tid til å spille.

    Til tross for mye spill jobbet jeg på et lokalt treningssenter i tettstedet nær bygda i tiden før jeg flyttet til storbyen. Lærte av klok og eldre herremann – som for øvrig tasset mye i fjell, og gjør det enda – at baseøvelser er fine ting. Knebøy og markløft, blir ikke bedre husker jeg han sa og som femtenåring var benkpress og bicepscurl morsommere. Dessverre aldri morsommere en den virtuelle verdenen. Dataen vant. Jeg tapte.

     
    Storbylivet bød på utfordringer, jeg gikk etter hvert medier og kommunikasjon og fikk bruk for mine uttalige timer ved dataen. Med spill førte data-kunnskap. Jeg kunne igjen briljere, men jeg begynte å bli urolig. Spillene ga meg ikke det samme lengre, dataen hjemme var for treig og fungerte ikke slik jeg ville. En dag fikk jeg et raseriutbrudd. Jeg sparket i hjel dataen, og sa til meg selv at nå skulle jeg begynne å trene igjen. Jeg skulle gjøre slik jeg hadde gjort før, være aktiv!

    Jeg var innom disiplinen Parkour i en lengre stund, jeg løftet vekter, jeg løp. Jeg sto opp og trente før skolen, trente etter skolen. Jeg løp, jeg var aktiv. Det ga resultater, det ga mersmak.

    Flyttet til Oslo, trente med et Parkourmiljø der nede. Ble skadet, måtte løfte mer vekter. Tok PT utdanning mens jeg jobbet for Elixia, trivdes som PT . Var givende å gi, jeg hadde tydeligvis skjønt noe. Sverget til baseøvelser, sverget til individualitet. Lærte meg å være ydmyk, tok i mot tips, forbedret meg. Forbedret min egen trening. Jeg bygde meg stor, jeg svømte meg inn på politihøyskolen, jeg løftet meg skadefri og fant fitnessbloggen. Skrev litt her og skjønte at dette ble for mye for meg.

    Ble alt for mye. Alt var trening, trening, trening. Det første jeg tenkte på om morgenen var på jobben, som var trening. Jeg spiste på den tiden frokost, og tenkte på kosthold og trening. Satt på bussen og toget, tenkte på hvem jeg skulle trene. Trente så personer, og så trente jeg selv. Pratet om trening i matpausen, trente flere folk. Tok tog og buss hjem, la opp ny trening til nye klienter. Kom hjem og snakket om trening med de jeg bodde sammen med, gikk på nettet, diskuterte trening. Så på Youtube og andre som trente, motivert til mer trening. La meg og tenkte på hva jeg skulle trene, drømte om trening. Våknet og alt gjentok seg.

    Etter to år ble det nok, livet var BARE trening. Alt jeg hadde gjort var å bytte en avhengighet med noe annet. Testet en ny utdanning , la PT på hylla, trente selv. Nye mål, nye muligheter. Rehabilitert fra skaden kunne jeg løfte seriøst igjen, det var godt.

    Nå er det en finere balansegang, ting er mer nyansert. For meg er ikke livet bare trening, men det er en livsstil. Jeg kan i dag ha en hel dag, kanskje uke uten å prate om trening om jeg får lov. Trives godt med å bare trene, motivere meg selv. Sette meg mål og utfordre meg selv.

    Er nå snart 24. Har forhåpentligvis et langt liv å leve. Kjenner litt givet å gi tilbake slik jeg gjorde før. En del kunnskap jeg kan dele, mye å lære. Sugen på mer. Sola skinner høyt, jeg vil ut å leke. Dessverre må man jobbe. Kanskje en dag kan jeg jobbe og leke?

     
  16. Like
    Gullfisk fikk poeng fra tasja i Det verste "sunne" måltidet du noensinne har spist   
    Sunn brownies funnet på en fitness-blogg. Smakte LIM! Inneholdt bla eggehviter, sukrin, fiberhusk og hi-maize. Og litt kakao. Gikk rett i boss!
    Blir sur når folk i det hele tatt kan kalle dette for brownies.

    [ATTACH]51636[/ATTACH]

  17. Like
    Gullfisk ga poeng til Aurelius i Christian leker med maten.   
    Da jeg er utdannet kokk,så tenkte jeg at jeg kanskje skulle lage min egen lille tråd her og gi dere andre forumfolkene et lite innblikk i noe av det jeg holder på med på jobb,og kanskje bidrar med litt inspirasjon:)



    Advarsel til folk på diett; denne tråden kommer ikke til å inneholde sunnifisering av mat eller "light"-noesomhelst,men heller plenty av ting som utelukkende smaker digg;som sjokolade,smør og eggeplommer, blandt annet. Om lesning her får deg til å løpe til nærmeste matbutikk og tømme hyllene for digg, er det helt og holdent ditt valg:P






    Sjokoladedelice ala Solvold



    (Fransken min er litt rusten, men det skal ihvertfall bety noe ala "diggen sjokolade ala Solvold. Godt er det ihvertfall)


    Dette er kanskje den enkleste sjokoladekaka jeg vet om, det eneste du trenger, er en mikser, en kjele, en vekt, og et elektrisk ovnstermometer,eller et termometer som tåler over 120 grader celsius.

    Ingredienser;

    650g sjokolade
    550g sukker
    450g smør
    8 egg
    4 dl vann

    Til nyttårsaften laget jeg en tredobbel runde av denne oppskriften,men det ble såpass mye at vi fyllte en langpanne, en brødform, og to små glassboller(smaksprøve, nom nom), så jeg vil anslå at en dobbel oppskrift burde holde for en langpanne.

    Fremgangsmåte;
    Vei opp og gjør klar alt av ingredienser på forhånd.Smøret hakkes i grove biter, sjokoladen hakkes/brytes i ruter,sukkeret veies opp, og egg klekkes i en bolle.

    Da vi skal leke med sukkerlake,er vi nødt til å ha alt klart når sukkeret er ferdig; hvis du ikke har alt klart når sukkeret er ferdig, risikerer vi at sukkeret blir til karamell,svir seg, og får brannalarmen til å gå av mens du roter rundt etter det du trenger. Og sånt suger.

    Du starter med å helle vannet i en ren kasserolle,og setter denne på høy varme på stekeovnen. Ha sukkeret oppi,smyg termometeret i og la koke til termometeret forteller deg at den når 120 grader.


    [ATTACH]87010[/ATTACH]

    (her ser du jeg bruker et sukkertermometer som er designet for å brukes til dessertlaging, men et vanlig digitaltermometer funker og)

    Smøret has i bollen til mixmastern din(det funker også med blender om du ikke har annet)




    [ATTACH]87012[/ATTACH]

    Når sukkeret nå når 120 grader, heller du det over smøret,og lar det stå i 10-15 sekunder. Start så mikseren, og la den gå rundt i noen omdreininger, før du tilsetter all sjokoladen.



    Det finnes to måter å herpe denne oppskriften på; den ene inntreffer hvis du driter i å lese oppskriften, heller glovarm sukkerlake over kald sjokolade,som vil føre til at sjokoladen blir så varm at den svir seg; isåfall; kast alt sammen,vask bollen og begynn på nytt.

    Den andre måten oppskriften kan tulle med deg på,er om du gjør som jeg sier. Etter at sukkerlaken har smeltet smøret og sjokoladen begynner å blandes inn, vil emulsjonen sprekke, og røren vil se ut som noe ala det siste bildet, da det ikke er nok fett i miksen til at sukkeret,smøret og sjokoladen klarer å leke sammen som en stor happy familie. Det er helt greit, for nå skal vi introdusere eggene.


    Ha først i 2-3 egg, og la maskinen gå noen runder,før du så heller oppi resten, og lar maskinen gå til hele blandingen bli homogen og diggen. aaaw yeah!


    Om du har gjort alt riktig(det har du mest sannsynligvis gjort,gratulerer), vil sjokoladerøra se ut som dette. Looking good, yes?

    Ha alt sammen i en form bekledd med bakepapir og smurt med formfett, og sett inn i en ovn med varmluft på 100*C, og la stå til en kniv/spiss greie kommer ut uten særlig med kakerøre på seg. Det kommer ca til å ta 2-2,5-3 timer, og kjøkkenet ditt kommer til å lukte jævlig digg^^

    Når den kommer ut av ovnen smaker den godt,men om du har viljestyrke nok til å sette den kaldt og la den kjøle seg ned til litt etterpå, vil den smake ENDA bedre, samt bli mye enklere å skjære/porsjonere.

    Den kan også fryses ned, og holder seg i et par uker i kjøleskapet. Må du kaste den fordi du ikke spiste den opp før den ble dårlig ,så blir jeg skuffet.

    Mer kommer senere(=







  18. Like
    Gullfisk ga poeng til Linjemannen i Viljen til det gode liv.   
    Hva gjorde utslaget? Hva var det som fikk deg til å bestemme deg? Har du alltid vært sånn?
    Om en trener, lever sundt og prøver å fylle kjøleskapet med friske råvarer, så er det fort noen som lurer på hvorfor.... Underlig, for det burde egentlig være motsatt, ikke sant?


    Det er "pizza grandiosa og playstation generasjonen" og "fitness og kroppsfokus generasjonen" som stjeler mest oppmerksomhet i media. Akkurat det er kanskje ikke så rart, siden det er ved å gå til ytterlighetene at en som journalist finner de salgbare vinklingene. Men sannheten er vel at de aller fleste av oss befinner oss ett eller annet sted midt i mellom eller at vi beveger oss periodevis fra det ene til det andre. Vi er stort sett på jakt etter det som gjør oss godt - enten det er i øyeblikket, til helgen eller i et lenger perspektiv.

    Et liv skal leves og vi liker å forsyne oss på øverste hylle. Om vi kan. Helst hele tiden. Det er bare slik vi mennesker er skrudd sammen. Det knyttes selvfølgelig en del begrensninger til det å skulle leve til max på ulike arenaer og verdiene våre kan fort komme i en skvis. Om en verdsetter trofasthet i kjærlighet, så kan en ikke forsyne seg i hylla med one night stands. Det skjønner alle, men så er det ikke alltid vi handler rasjonelt. Heldigvis og dessverre. Alt ettersom.


    Når det kommer til trening, kosthold, tidsklemme, prioriteringer, familie, kjærester, vennskap, ambisjoner og ønsker - så blir det på samme vis en utfordring å skulle treffe de best mulige valgene ut i fra hva en ser på som det gode liv. Er det gode liv noe som skal leves i dag? Eller er det noe en skal leve når en endelig er ferdig med utdanninga og har fått seg den fete jobben? Eller når en har kommet under 10 i fettprosent? Trenger en kanskje en belønning akkurat nå? En melkesjokolade? En klem på kinnet av en man er glad i? Et par timer med "tankefri" og PS3 gaming?

    Balansegang er kanskje livets viktigste og mest krevende øvelse. (Nesten like vanskelig som perfekte knebøy.) Det å balansere er noe en må gjøre hver dag, hele tiden og da stadig vekk med nye momenter involvert. Det å få "alt til å passe" er bare ikke mulig og mangt av det aller viktigste du gjør i livet passer aldri inn. Når passer det for eksempel å få barn? Det passer aldri, men likevel - folk får fortsatt barn. De smiler til og med når de forteller om det. Muligvis er de lykkelige, noen av dem? Selv om de egentlig ikke hadde tid til det akkuat det nå...


    Jeg tror at det i første rekke er viljen til det gode liv som bestemmer. Det å være motivert gjør at slit blir til seier. Å drive å løfte på tunge vekter eller springe opp bratte bakker - det ER et slit. "Men det er så deilig etterpå" sies det. Men HVORFOR er det deilig? Endorfiner? Jepp. Følelsen av mestring? Jepp. Og kanskje er følelsen av å være i gang, å være på vei mot noe, noe en selv bestemmer, ja, kanskje er det nettopp dette som kan defineres som viljen til det gode liv?


    Å forsyne seg fra øverste hylle høres bortskjemt og egoistisk ut. Ikke noe å skryte av. Likevel tror jeg det er hva det handler om. Men - det er ikke de andres hyller du plukker i fra! Det er dine egne. De hyllene som utgjør dine muligheter i ditt liv. En braissert lammecarre med god rødvin, levende lys og godt selskap - slikt kommer ikke av seg selv. Du må velge bort noe for å skape en slik opplevelse. En sil-svettende spinningtime etter jobb på torsdag - det kommer ikke av seg selv. Du må velge bort noe for å få det til. Slik balanserer vi og plukker fra alle de hyllene som utgjør våre liv.


    Så er det slik at vi noen ganger blir sittende å se på utvalget og ikke evner å bestemme oss. Vi paralyseres og klarer ikke gjøre annet enn å registrere at andre forsyner seg. Vi faller bakpå. Noen faller sågar helt av toget. For dem så kan det være en livskamp å klare å komme seg på igjen. Ikke alle klarer det.


    Livstruende høyt blodtrykk, diabetes 2, fedme, 25 år som vanerøyker - slik var ståa den dagen jeg skjønte at jeg hadde falt av toget. Jeg fikk en telefon fra fastlegen min samme dag jeg gikk på sommerferie i 2011. ""Måtte ringe deg. Prøvene dine ser veldig dårlig ut. Om ikke du endrer livstil så... vel.. du skjønner..." Jeg la på røret og det tok meg to dager med sjelegransking og så startet kampen for å komme tilbake på toget. Ferieplaner ble avlyst og jeg begynte med å adressere kostholdet. På fire måneder raste jeg 25 kg i vekt. Spiste "smart-karbo" og gikk på tur. Husker godt mine første turer opp Lyderhorn her i Bergen. Måtte stoppe halvveis og gå ned igjen. Svimmel og kvalm. Ute av stand til å tåle påkjenningen. Sommeren 2012 kunne jeg løpe opp! Hvor mange timer jeg har brukt vet jeg ikke, men jeg har ikke angret på bruken av noen av dem! I februar 2012 begynte jeg med vekttrening. Hadde aldri prøvd knebøy og mente selvfølgelig at det bare er en tullete øvelse som er farlig for ryggen. Tok mine første knebøy i slutten av mars - og det har jeg fortsatt med! Håper å nå 190 kg i RAW bøy innen utgangen av 2013.


    Jeg er muligens en av de eldste som skribler på fitnessbloggen med mine 47 år og min historie er kanskje ikke så interessant for de fleste av dere. På den annen side så tror jeg at det er et par ting ved den som kan være gyldig for oss alle. Gi aldri slipp på viljen til det gode liv. Om du skulle være så uheldig å dette av lasset - gi alt du har for å komme deg opp igjen! Vær ikke så redd for at du prioriterer vekk dem som er glad i deg ved å ta tak i deg selv - er de glad i deg så vil de ønske at du gjør nettopp det. Og - det viktigste tror jeg - du må hele tiden evne å balansere. Bli ikke fanatisk med mindre du skal vinne VM i år. Selv kan jeg vente noen år med VM, så fortsatt unner jeg meg lammecarre, rødvin og rolige kvelder med film på TVen.


    [ATTACH]86251[/ATTACH]

  19. Like
    Gullfisk ga poeng i Født på 90`tallet?   
    http://www.youtube.com/watch?v=6IQ0snWgef0
  20. Like
    Gullfisk ga poeng til OhMickey i Født på 90`tallet?   
  21. Like
    Gullfisk ga poeng i HåK - Oss med Helårs-Kropp   
  22. Like
    Gullfisk ga poeng til Titanium i HåK - Oss med Helårs-Kropp   
    Er former og fett det samme? Jeg har ekstra fett på kroppen (som jeg er vel fornøyd med og litt glad i), men har laaangt ifra de fine formene til hun på forrige side. Styrke har formet kroppen, ja, men jeg kommer aldri til å få så brede hofter og store bryst(med mindre jeg hadde hatt lyst på operasjon) som hun på bildet. Så på en måte så blir det litt sånn at idealet er noe uoppnåelig, igjen.

    Alt i alt synes jeg nesten man bare burde drite i hvordan man ser ut, eventuelt "bli den beste versjonen av deg selv". Å ikke strebe etter noen andres kropp, enten den har former, fett, muskler eller whatever. Bare å kunne være fornøyd med seg selv. ÅH jeg er så lei av alt fokuset på å være perfekt. Er vi ikke perfekt som vi er? Klisjé, men noe å tenke over PUNKTUM
  23. Like
    Gullfisk ga poeng til Asta i HåK - Oss med Helårs-Kropp   
    Sånn?

  24. Like
    Gullfisk ga poeng til Tor i HåK - Oss med Helårs-Kropp   
    Det har slått meg at det er veldig mange med lav fettprosent eller jevlig godt trent kropp som har HåK'er. Vel, hvor er de som er normal? De som er representativ for befolkningen? De som ikke har mål om lav fettprosent eller muskulær kropp, men de som trives som de er! Hvor er dere?!



    Nå ,det er en god del som syns det til høyre er det bildet med den peneste damen. Jeg derimot, jeg foretrekker henne til venstre. Og jeg VET jeg har mange i ryggen. Så hvor er alle sammen?
  25. Like
    Gullfisk ga poeng til Miss Iron i Hvilken fase av fitness-jaget er du i?   
    Har tenkt litt på de ulike fasene en gjerne går igjennom idet en går fra vanlig mosjonist til mer "målrettet styrketrenende kostholdsfreak "...Jeg har passert en del faser og er tilnærmest mest fornøyd med den jeg er i nå

    1. "Nyfrelst" :
    Du er så gira at du gjerne vil ta en til økt til etter at du er ferdig med en monster beinøkt, helst vil du trene 8 dager i uka. Du leser alt du kommer over av fitnessråd, lærer deg navnet på alle utøverne du gjerne vil bli like bra som; de blir dine nye guder... Fra å spise matpakke med svett brunost og mors kjøttkaker med mye saus, begynner du nå å lese varedeklerasjonene nøye og regner ut om du får i deg nok proteiner for å vokse hurtig nok...

    2. "Misjonæren"
    Du er fullstendig overbevist om at det er dette som er meningen med livet! hard trening og riktig mat! du proklamerer budskapet til alle brødskivspisende tvilere, med en innlevelse uten sidestykke, til hvem som helst, hvor som helst og alt av kritikk preller av, for du har lært deg nye mantra som " no pain, no gain!" "train insane or remain the same". Disse statusene fyller opp alle sosiale medier du er på, og finner du en T-skjorte med liknende påskrift, da er du hellig overbevist om at du er verdens tøffeste, iallefall i kompis med verdens tøffeste!

    3. "Den hellige treningsånden"
    nå som T-skjorta er på plass, du har vist alle i din omkrets hvem din nye identitet er og resultatene av det du har preket og praktisert siste 6-12 mnd begynner å vise seg...og det gjør du også! Av med skjorta og flex ved en hveranledning! og det gjelder offentlige toalettspeil, eget mobilkamera, familiefest, gymmet osv osv; ingen er så flink og har så rask proggresjon som DU har!

    4. "ørkenvandreren"
    Du har nå trent såpass hardt såpass lenge at fettprosenten er under 10%, har synlig blodårer på armene og magerutene titter frem...så går du på en smell; enten blir du totalt utslitt eller så tvinges treningen til et minimum pga skade...hele identiteten din begynner å sjangle i kantenen; nå er det bare pain og no gain igjen..humøret daler, det samme gjør formen, singleten du til nød tredde over hodet på gymmet før, er nå byttet ut med store gensere, helst lag på lag for å skjule hvor mye du har fallert...

    5. "synderen"
    det er nå du begynner å synde mot eget budskap, du tillater deg å slakke tøylene, ned til et nivå som tilsvarer det akt og kostnivået som kollegene i kantina hadde da du var nyfrelst...du spiser det du kommer over, du rusler en tur i ny og ne og gymmet er noe du dropper innom og løfter 1/4 av det du var stolt over for en tid tilbake...

    6. "tilgiveren"
    I syndefasen din fikk du endelig tid til å tenke igjennom hva som virkelig betyr noe for deg; er det bare kaldt jern og harde muskler som gjør deg lykkelig, eller finnes det mykere verdier inni deg? Du endrer gradvis oppfatningen av deg selv og dine omgivelser; dine nærmeste som lenge har bedt deg roe ned aktiviteten, og som du har krangla med og vært humørsyk rundt; plutselig oppdager du at de bare har hatt omsorg for deg hele veien!

    7. "starter med blanke ark og åpent sinn"
    du er nå igjen istand til å gjennoppta hardtreningen, men har skjønt at det er ikke bare det du vil, du vil ha mer livsglede utenfor gymmet også! så du trener roligere, mer balansert, koser deg oftere og nyter den gradvise fremgangen som du vet du er istand til å oppnå når du gjør ting i et mer levelig tempo enn før... du ser rundt deg på gymmet og med et faderlig smil/moderlig bekymret mine, ser du alle fasene i full blomstring hos de andre som trener ...



    Jeg er et lykkelig sted mellom 6 og 7...


×
×
  • Opprett ny...