Jump to content

B.L.I

Members
  • Content Count

    5
  • Joined

  • Last visited

  1. B.L.I

    Sjenert mann..

    Avsnitt er lurt ja, og det var også det før det ble postet;) bruker nytt ukjent nettbrett, mulig jeg tulla det til litt..
  2. B.L.I

    Sjenert mann..

    Jeg har innsett at jeg føler så sterkt at det på ingen måte nytter å gi slipp heller, det fungerer for noen perioder og år men... De gode periodene er så bra at det på en måte er verdt det. Jeg har heller aldri satt ord på det, på den måten som nå. Og har nok bestandig forenklet det hele med å være ekstremt "sjenert". Er jo selvsagt godt mulig det ligger noe mer bak, og det blir jo helt feil i å spekulerer i hva der er -her. Men jeg gir han ikke opp.. Vil knekke denne koden jeg er på ingen måte en slik svak, sirklene hund uten meninger som lar meg herse med altså. Men har fått beskjed om at jeg nok har såret han mer enn jeg trodde tidligere.. Selv om han ikke var noe bedre heller. Vi var nok begge mye tøffere utad enn vi var inni. Gammel vane ble vond å vende.. En skikkelig prat må selvsagt til, men denne gangen vil jeg nærme meg "riktig". Vi har vært på ferier sammen, nesten bodd sammen, vært igjennom veldig mye. Men jeg forstår ikke den plutselige ignoransen, og det kan vel ingen forklare meg heller:) uansett godt å fra satt ord på det..
  3. B.L.I

    Sjenert mann..

    Ja han kjemper nok noen kamper, og han vet jeg alltid vil være der 100% for han, og han sier selv han stoler fullt og helt på meg.. Jeg er nok redd for at jeg bare er hans trygge favn, en grei kjemi, og er en som ikke gjør ting så komplisert for han.. Men det ville blitt enda mindre komplisert om han hadde valgt noen andre -og det vet han jo.. Jeg føler han greier å fiske meg inn igjen hver gang han endelig har fått meg litt på avstand, det har jo gått latterlige mange år. Men jeg er uendelig glad i han og uansett utfall kommer jeg nok alltid til å være der for han. Det er å skyte seg selv i beinet men;) alle har vel en slik man aldri kommer helt over
  4. B.L.I

    Sjenert mann..

    Jeg forstår hva du mener og ville nok gitt det samme rådet selv. Jeg har tidligere selvsagt spurt han, men ordene henger ikke sammen med handlingene. Er ikke ute etter noen analyse, mest kanskje erfaringer fra andre menn som kjenner seg igjen i et slikt langvarig komplisert "forhold".. Skjønner det virker dumt. Gikk mange runder med meg selv før jeg postet dette..
  5. B.L.I

    Sjenert mann..

    Jeg holder på å bli sprø, og syns samtidig dette er så pinlig at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.. Saken er at jeg trenger råd, og gjerne fra menn som kanskje kjenner seg litt igjen i personen jeg vil beskrive. For 17 år siden forelsket jeg meg i verdens mest kompliserte fyr, min første kjærlighet.. vi holdt på fra og til i veldig mange år. Jeg var godt involvert i familien hans også.. Han er veldig sjenert, og jeg blir veldig "var" på at han var det, og trakk meg litt tilbake selv. Kommunikasjonen var derfor dårlig, men begge var veldig flinke med ord da det kom litt alkohol innenfor. Jeg følte alltid at hver gang han var full var det meg han ville ha. Da han ble edru trakk han seg veldig tilbake. Selv om han fortsatt hadde mye med meg å gjøre edru også var det kun i fylla jeg følte han ville ha meg på ordentlig. Dette gjorde at jeg gjorde mye dumt også, såret han og slik.. for hver gang jeg gjorde det fikk jeg reaksjoner som sjalusi osv som beviste ovenfor meg at han faktisk var glad i meg. (Kjempeteit) Det var mye drama på den tiden, men vi var på en måte avhengig av hverandre også. Hver for oss har vi hatt forhold, men alltid endt tilbake til hverandre.. Nå er vi begge i den situasjonen at (de lange) forholdene på hver vår kant har tatt slutt, og så mange år etter fortsetter han å forvirre meg. Han tar kontakt, like mye edru som full. Viser interesse, flørter osv. Plutselig snur det totalt og han nærmest ignorerer meg igjen! Det kan ta noen uker, så er han tilbake, later som ingenting. Spiller sanger vi hadde sammen, mimrer og ønsker jeg skal sove over. Første gang jeg gjorde det føltes det som at alt var i "går".. Han har absolutt ingen problemer med å "få" seg noe fra andre. Derfor forstår jeg ikke helt at han orker dette en gang til da det måtte være mye enklere med noen andre enn meg, om det bare var en ting han var ute etter. Han kan si at jeg er verdens beste dame, alltid vært der for han.. Samtidig er han iskald til tider. Jeg føler meg som 14 år igjen, og jeg vet at det enkleste ville selvsagt vært å snakke med han, det hadde jeg nok gjort med alle andre enn han.. Måten han er på gjør at jeg backer helt ut på den fronten, og føler han aldri slipper meg såpass innpå seg at jeg får mulighet. Jeg forklarer vanskelig, men som sagt er han uhyre vanskelig å komme innpå, selv om jeg nok er en av de som kjenner han best. Han sier selv edru at jeg vet jo han er veldig sjenert, (utad er han en skikkelig "badboy", i mangel av et bedre ord.) Er det noen som kjenner seg igjen, og kan prøve å forklare meg hvordan jeg skal tolke en sånn person? Må nevnes at det ikke bare er meg han er slik med, men kan også,plutselig bare kutte ut andre nære i livet sitt i perioder.. Jeg forstår bare ikke dette.. For hadde han kun vært ute etter en ting, ville jeg jo skjønt det om jeg bare var bra nok i fylla. Han tar jo kontakt edru også.. Og igjen, jeg vet hvor utrolig teit dette virker...
×
×
  • Create New...