Jump to content

Cazorla

Members
  • Content Count

    195
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Cazorla

  1. En magiker vil sjelden avsløre triksene sine, men i lys av de siste 5 innleggene, føler jeg at jeg må være ærlig. Slik som i den første tråden min, bruker jeg bevisst spissformuleringer for å provosere fram en reaksjon. Spissformuleringen er den eneste unøyaktigheten i innlegget, blandet i en gryte med god argumentasjon og faktahenvisninger. Det er en slags kunstnerisk frihet som ikke ville passet i en artikkel, men som jeg liker å bruke på forum fordi det vekker folks interesse og skaper diskusjon. I diskusjonsdelen svarer jeg høflig for meg, nedtoner den opprinnelige spissformuleringen, og utbroderer argumentene slik at folk etter hvert ser logikken i argumentene, selv om de prinsipielt stiller seg imot formuleringen. Da er målet mitt oppnådd; Folk går videre med mange gode poeng i kofferten, (... imens jeg forhåpentligvis blir tilgitt for å ha formulert meg for krasst ettersom intensjonen var god ) . For denne tråden, innser jeg at ordet sykelig var en spissformulering som egentlig burde være fredet, da den er i overkant. Det har fungert greit i den form at det har vakt reaksjoner som kan utbroderes med argumenter i en respekterende tone, men de siste innleggene peker mer imot at selve formuleringen er det som tar mest fokus. Det kommer av at sykelig, med sine assosiasjoner, i ettertanke faktisk er et for sterkt ord å bruke. Legger meg helt flat der. Dette er i grunn ikke en tråd jeg forventet så mange svar på, da den er ment mer som en "aha"-tråd, enn særlig debatt. De få argumentene som har vært, har imidlertid vært gode, spesielt eirich sitt, og det er det jeg har begynt å like med dette forumet. En del har nemlig toleranse til å overse det verste i en person, og heller se på det konstruktive som blir sagt. Tor Meningen er egentlig å gjøre folk bevisst på sitt tidsbruk. At selv en positiv ting som trening, kan ha for mye av det gode i seg. At å dyrke en funksjonell og frisk kropp er utgangspunktet for merittene ved trening, og at det er oppnåelig ved to økter i uka og minimal tidsbruk. Videre trening blir mer å oppfordre til egen forfengelighet på et sunt nivå, eller for å bygge grunnlag til en idrett. Ekstreme mengder tid er reservert for instanser der trening er en ønsket del av livet på permanent basis, i form av yrke og lignende. Det gjelder ikke de som verken ønsker å bli sterke for helsa sin skyld, eller de som drives av et kollektivt gruppepress om å se best mulig ut.
  2. Må få påpeke at det ikke var inntak av alkohol på en tirsdag, men bare en sen påskekveld som førte til at jeg var groggy da.
  3. Tar tilbake innlegget mitt, og gjør samtidig oppmerksom på tidspunktet innlegget ble skrevet. Klokka halv 3 på natta i noe groggy tilstand. Noe å ta lærdom av i etteritd. Etter ny gjennomgang av video i opplagt tilstand, er det åpenbart at det er en lavstangknebøy som Håvard Vika poengterer, der forutsetningene for å ha en oppreist rygg er annerledes. Poenget med ryggen var, at en i størst mulig grad ønsker å ha den oppreist. Ikke at den skal være helt oppreist, da det blir en fysiologisk umulighet i denne typen knebøy. Etter å ha fått poengtert at det er en lavstangsknebøy, ser ikke teknikken så verst ut. Mener fortsatt han lener litt lang forover, som kan skyldes manglende ankelmobilitet. Eventuell hyperekstensjon er vanskelig å se fra den vinkelen (må filmes fra siden). Å trekke konklusjonen at han ikke har hatt mobilitetstrening og sakte progresjon var også bak mål. Hadde vært mye mer gyldig dersom det hadde vært en konvensjonell høystangsknebøy og øyemålet mitt hadde vært i orden, da det av og til mulig å se at manglende mobilitet i mange situasjoner kan være tilfelle, selv om å påstå det helt bastant blir feil uansett. For en ny analyse, vil jeg primært fokusere på føttene som det jeg spotter som et svakt punkt i teknikken. HenrikWL står relativt bredt. Ikke i en sumostilling, men noe bredere enn hva som er vanlig i en konvensjonell knebøy. Om en flytter beina ut til siden, må en bite seg merke i at vektfordelingen ved vinkling av føttene endrer seg kontra en smalere utgangsstilling. Du kan selv prøve dette ved å utføre en knebøy i forskjellig bredde med samme vinkel på føttene, og observere at noen ganger vil vekten fordeles korrekt langs hælen, mens andre ganger vil vekten tippe framover på foten og i tillegg bevege seg ut mot en av sidene. Generelt vil en med en bredere benstilling, bruke mindre vinkel på føttene. Å fastsette en konkret vinkel synes jeg er tull, fordi det varierer med individuell kroppssamensetning, og kan enkelt gjøres korrekt ved å bare teste ut med metodikken jeg nettopp nevnte - med mål om å ha vekt fordelt på hælen primært. Om jeg skulle gjort meg en teori, så er det at han plasserer føttene litt vel skrått, som gjør at han må kompensere en del ved hjelp av adduktorene. En bred benstilling vil tilsvarende også legge mer av vektfordelingen over på adduktorene framfor quad triceps, men benstillingen han har er samtidig ikke uvanlig for en lavstangsknebøy. En må være obs på at dette er en vinkel der hofteleddet er noe svakt, og kan føre til smerter i lysken ved for lite forberedende arbeid. En lavstangsknebøy legger i tillegg, slik jeg umiddelbart ser det uten å ha lest alt altfor mye om denne teknikken, en del belasning på ryggen. Det blir litt som en good morning sin rolle i forhold til rumensk markløft, at ryggen assisterer mer, men forhåpentligvis på et kontrollert vis. Om Henrik velger å endre benstillingen sin, må han være obs på at vektfordelingen roterer mellom muskelgruppene, og at det ikke nødvendigvis er mulig å fortsette med samme vekt i starten. Om meningen er en lavstangsknebøy, er ikke benstillingen urovekkende bred, men derimot ganske vanlig som demonstrert av Mike Tuchscherer i videoen ovenfor. Det en først og fremst legger merke til, er at føttene hans er pekt signifikant mindre utover enn Henrik sine og at det er en plausibel del en kan forbedre for mer stabilitet i løftet.
  4. Kjetil1234, burde jeg skifte avatar slik at folk korrekt oppfatter at Cazorla er en mannlig fotballspiller, eller tror du at det er som du sa, at jeg skriver som ei kjerring? Jeg er maskulinum. Stine smurfine, takk i sted for det tekniske tipset (!). Apropos ungdom og voksne, så ønsker jeg helhjertet å tro at også godt voksne mennesker ikke tar seg til takke med velprøvde mønstre, men beveger seg til stadighet ut av egen komfortsone. Det at dersom en person hadde brukt mindre tid på trening, så hadde denne tiden ikke blitt brukt til noe mer fornuftig uansett, er en prinsipiell sak føler jeg. Det er bedre å ha muligheten der, enn å ikke ha den. Så ja, jeg vil trekke fram ungdom som en spesielt sårbar gruppe, men også oppfordre de voksne som ikke balanserer hele livet sitt på idrett og trening som eirich, å forsøke å bytte ut ballene en har i luften periodevis.
  5. eirich: sett fra et sosiologisk perspektiv, så kan vi si at du er fornøyd med å bruke såpass mye av hverdagen din på trening, fordi du har rettet mye av ditt livs fokus mot treningen. Det er deg av yrke, deg av sosial omgangskrets, deg av person. Det gir veldig mening, og jeg applauderer deg for valget ditt. En finner interesser som en jager etter her i livet. Alle må ikke bli oljeingeniører for å tjene fett til livets brød, det er reservert for de som genuint interesser seg for bransjen. Slik er det med alle yrker, og trivselfaktor veier tyngst. Jeg vil tro at du balanserer fint den helsetriangelen slik du holder på nå, i din situasjon. Stine smurfine: Jeg er selv av den litt masochistiske typen som kjenner på smerte som en god ting når jeg trener. Det er imidlertid viktig å poengtere, at for at det skal være slik, så må jeg ha en gullerot i den andre enden. Jeg må vite at ved å dra meg selv så langt ned, så vil jeg nå nye høyder i ettertid. Jeg tror at dersom jeg hadde blitt lovet fysikken til en toppidrettsutøver livet ut, uten å investere tid i trening, så ville jeg brukt enda mer kroppen til aktivitet utenfor treningsstudio enn på treningsstudio. Jeg hadde nok ikke sluttet med trening helt som fritidsaktivitet, men gjerne brukt et par timer mindre i uka. Det samme gjelder for skader. Da frykter jeg en nedgang i formkurve framfor noe annet. Jeg synes at en skal reflektere litt over eirich sitt innlegg. Om ungdom er så sykelig opptatt av trening for å holde tritt med sin nestemann, er det ikke realistisk å anta at de også bruker enormt mye tid på sosiale medier som Facebook, Instagram og tilsvarende, for å være ajour med resten av vennekretsen? Hvilke positive sider har slik overdreven trening, utenom at det finnes verre ting å gjøre med hverdagen sin? Treningseffekt er en midlertidig affære. Du lærer ikke spesielt mye fra det sånn sett, og kontinuitet er viktigere enn enorm mengde over et kort tidsrom. Det du beskriver om å lese Freud eller gå på keramikkurs, kan også fort omvendes til å bruke mer tid på lekser og studiene sine, familien sin eller venner. I det hele tatt mer tid til selvutvikling og nyartede opplevelser.
  6. Jeg er litt enig med deg Stephanie. TV og internett er den største synderen her i landet. Til syvende sist handler dette om mengde. Å se TV en time om dagen vil stimulere sansene våre med nye inntrykk, og internett er den plattformen der en hurtigst kan tilegne seg kunnskap ut i fra egen nysgjerrighet. Likevel, når en veldig stor andel av fritiden vår blir brukt på dette, er det klart at vi snakker om en for stor fase som går til å stimulere det parasympatiske, nytelsen av å slappe av, og for liten tid som går til å utvikle oss selv som mennesker ved å være i akitivitet. Jeg tror at de som har kommentert så langt, tilsvarende ikke har greid å skille mellom det å trene i moderate mengder som en helsegevinst, og det å vie store deler av hverdagen sin til dette. Sistnevnte gjør livet vårt ensrettet. Det setter en stopper for personlig utvikling, og er det jeg vil oppfordre imot.
  7. Stine smurfine: Det du teoriserer, er at dersom personen ikke fikk noe fortrinn av trening i form av økt styrke, så ville de likevel brukt tiden sin på treningssenter som en underholdende aktivitet i seg selv. Det kan gjelde for noen, men jeg mener at det er slik for ytterst få. Et fullkroppsprogram er ikke mindreverdig et splittprogram når det kommer til progresjon. Det er mer tidseffektivt bare. Det jeg definerer som sykelig, er at en tar bort i fra andre aspekter av utviklingen av seg selv som menneske, ved å bruke overflødig tid på en ting. I dette tilfellet, trening.
  8. Reservert innlegg til styrkeprogram
  9. I det jeg kjørte hjem fra hytta i går, var det et innlegg på P3 radio jeg la merke til. Radiovertene diskuterte trening, og resonnerte seg fram til at en person med drømmekroppen, egentlig måtte være en ganske kjedelig person. De sammenlignet det med en som brukte en time hver morgen på badet for å fikse håret. Argumentet var som så, at for å oppnå og vedlikeholde en slik kropp, må en bruke en svært stor andel av dagen sin på trening og ikke annet. Det er da jeg tenker; når har en begynt å trene for mye? Når har treningen gått fra å være en ambassadør for en sunn livstil og lovnad om en funksjonell kropp i sen alder, til å bli noe nevrotisk og altoppslukende? Burde varsellampene for vår generasjon unge begynne å lyse rødt? Helsetriangelen - ikke bare fysisk aktivitet råder, men også sosial og mental tilstand Dette kommer til å være et kontroversielt argument, men jeg mener personlig at all trening hyppigere enn tre ganger i uka, er sykelig. Misforstå meg rett, en som driver idrett på toppnivå og satser, må trene mer enn tre ganger i uka. En som planlegger å delta i en fitness- eller annen form for bodybuildingkonkurranse, må nødvendigvis trene hver dag. De jeg snakker om er den store majoriteten av befolkningen, som trener for å se bra ut, og som trener for å bli sterke. Identifiser deg selv oppi det her. Er du en som trener for en høyere prestasjon, eller er trening for deg bare en del av en sunn livsstil? Med tre økter i uka, la oss anskue hva dette i realiteten betyr. For å ha en funksjonsfrisk kropp, uten en målsetning om å bygge store og markerte muskler, er det nok å trene to ganger i uka. Da ønsker en å bruke minst mulig av tiden sin, for å danne et overskudd fra trening. Et forslag til aktivitetsnivå kan være følgende: Jogging eller sykling to ganger i uka, styrketrening med egenvekt (planken, armhevinger, knebøy, pull ups og rygghev) og påfølgende tøying Bli aktiv i en idrett Førstnevnte er et stilstudie i hva det er mulig å trekke inn i hverdagen som en tidseffektiv løsning. Å jogge eller sykle kan en gjerne bruke som alternativ transportmetode til og i fra jobb, skole eller andre aktiviteter. Tidsbruken går da i null. Ved hjelp av fem øvelser med egen kroppsvekt, har en også unnaført et fullkroppsprogram som tar maks 20 minutter og gjerne mindre. En tidsmengde så og si alle har til rådighet to ganger i uka. Å engasjere seg i en idrett er mer bindende, men vil for mange være en fin sosial sammenkomst der en danner seg et nytt nettverk, og lærer en ferdighet, samtidig som en mosjonerer gjennom mye bevegelse. For de av oss som ønsker å ta treningen lengre, ved å faktisk tegne et abonnement hos et treningsstudio, er det en forutsetning at en synes å trene med vekter er gøy og enten har en beskjeden forfengelighet over seg med et ønske om et markert muskuløst ytre, eller satser noenlunde innenfor idretten sin (>1 divisjon). Da vil jeg påstå at en maks bør bruke 7 timer i uka på styrketrening. Dette er et kalkulert tidsbruk basert på tre venner som skal gjennomføre en ordentlig oppvarming, et fullkroppsprogram og uttøying sammen, tre ganger i uka. Om en trener alene, kan tiden reduseres til så lite som 5-6 timer i uka. Dette betyr at utenom transport, investerer en i prinsippet fra 40 til 60 minutter av hver dag til fysisk aktivitet. Om en driver egentrening er det snakk om så lite som 15 minutter fordelt på hver dag i en uke. Det er en edruelig mengde, som jeg mener er gunstig for alle og enhver. Så ta en ordentlig kikk på deg selv, og spør om du er den som bruker 2 timer hver dag, med den ene hensikt å se bra ut og bli sterk. Donér den ene timen eller mer av din fritid til å sosialisere, lære en ny ferdighet eller dyrke en hobby. Fordeling av tidsforbruk med ulike treningsmengder Egentrening (15 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Moderat styrketrening (60 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Splittprogram (120 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Eller, som jeg også liker å visualisere, grafene uten de obligatoriske gjøremålene i løpet av en dag: Egentrening (15 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Moderat styrketrening (60 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Splittprogram (120 minutter porsjonert over hver dag i en uke) Synes du 120 minutter hørtes mye ut? Vei også inn tid til transport til og fra treningsstudio, klesskifte og dusjing. Jeg avslutter med en video av Ido Portal. Det er en noe hyklerisk video fordi denne mannen også bruker mesteparten av tiden sin til å utvikle egen kropp, men budskapet er likevel inspirerende og viktig. http://www.youtube.com/watch?v=aLogFAbTlDI
  10. Dette kommer nok til å høres svært kontroversielt ut, spesielt på et forum for styrketrening. Jeg sier det likevel. Trening er noe du gjør for å få en funksjonell kropp og bygge overskudd. Du sier at du jobber nattskift off-shore. Er dette da tungt belastende arbeid, eller sitter du gjerne mye i ro? Vurder det faktiske behovet ditt for ekstra styrketrening i hverdagen. Er målsetningen bare å mosjonere og holde seg i form, vil det å kjøre planken, push ups og knebøy med kroppsvekt, i tillegg til 2 dager i uka med jogging eller sykling, være nok til det. Om du spiser sunt, vil du da få en tiltalende nok kropp. Er målet imidlertid å bli svært muskuløs, må du innse at dette er like mye en jobb som det du gjør off-shore. Det avhenger av kontinuitet, at du stiller opp til enhver trening over tid. Da handler det ikke om motivasjon, men arbeidsvaner. Formildende, skal du selvsagt alltid gjøre det lettere for deg selv å trene styrke. Det finnes flere metoder. Du kan trene i lag med andre, enten bekjente, eller via gruppetimer. Du kan bruke færre øvelse osv. Å holde seg sprek handler til syvende og sist om aktivitetsnivå, og da kan det å bli med i en ballsport for noen vedkommende være vel så givende som å løfte vekter på et treningsstudio.
  11. EDIT: Se innlegget lenger nede. Tar tilbake det som står i dette. Synes ikke dybden var så halvverst. Det jeg tror du mangler, er som de aller fleste andre, mobilitet og gjenomtrent kjerne. Du ser selv at ryggen varierer mye i vinkel fra utgangsstillingen til du er på plass nede i bunnstillingen din. I knebøy skal en forsøke å holde så oppreist og strak rygg som mulig. Det er en del av teknikken som du ikke kan korrigere bare ved å motta instruks, men noe du må jobbe med fleksibiliten din for å få til. Ankelmobilitet gir deg et tyngdepunkt med knærna i front i forhold til vekta bak, mens hoftemobilitet lar deg senke ned i hofta hele bevegelsen i stedet for å knekke ryggen fremover. Som nevnt av andre, vil det å peke albuene nedover og forsøke å få dem tettere, også være en måte å få mer oppreist rygg på. Også det stiller visse krav til fleksibilitet. Du ser av beina dine at du mangler styrke i adduktorene (innsiden av lårene) til å klemme utover og holde dem faste i bredden. Når ryggen svaier, er det et tegn på at magen og ryggen ikke er i stand til å stive nok av. Å trene kjerne er derfor også viktig. Dessverre er det slik at siden du har begynt rett på knebøy, uten å bruke god tid på forberedende kjerne- og mobilitetstrening, så har du nå lagt grunnlaget for et bevegelsesmønster der du aktiverer feil muskler og går inn i en bevegelsesbane som er ukorrekt. Når du skal rette opp teknikken etter å ha fått mobilitet og kjernemuskulatur, blir det en noe lang tilvendingsprosess der du må sortere ut alle feilene som er lært feil fra før. Gjør du ikke det, og fortsetter å øke i vektbelastning, blir du etter hvert svært utsatt for skader.
  12. Har jeg faktisk aldri tenkt på at en del utstyr på treningstudio faktisk har en såpass banal enkel oppskrift. Noen gjør-det-selv løsninger er en del arbeid å stelle i stand, men eirich sitt forslag er nesten definisjonen på lettvindt, og funker 100% likt.
  13. Takk erixen! Jeg vil påstå at og c) har ganske like behov for trening egentlig, men kanskje ulik tid til rådighet. Da vil likevel treningen peke klart i favør fullkropp om en skal på treningsstudio, fordi det er den mest tidseffektive treningsmetoden. Det eneste mer effektive alternativet for å holde seg i god fysisk form, er å trene regelmessig kondisjon og noen få øvelser med egen kroppsvekt som styrkedel. En treningsfom jeg sånn forresten også tror mange undervurderer i det hele. Klart det er mulig å spesialisere seg i retning mot en idrett, men så har det seg også slik at de fleste idrettsutøvere vil ha nytte av å trene fullkropp i starten av deres "karriere", for å danne et godt grunnlag. Om en trener fotball, håndball, volleyball, basket, friidrett, skøyting eller tilsvarende, og starter fra bunnen av, er det ikke særlig mye jeg ville endret på før en kommer til et ganske høyt fysisk nivå. Til og med kroppsbyggere vil jo ha nytte av å styrke hele kroppen, før de begynner å pynte på den med mindre "funksjonell" trening ved å vie livet sitt til dietter, 7 dagers opphold på treningssenteret og hypertrofi til tusen. Jeg vet at min bruk av ordet funksjonell dekker mer enn den faktisk kan dekke, da det finnes drøssevis av enkeltstående unntak. Imidlertid er veldig få av disse tilfeller der den målrettede treningen ikke er en avgreining etter å ha oppnådd en sterk, grunnleggende fysikk, alas, drevet fullkropp.
  14. Hehe, slikt er bare tull uansett målsetning! Av og til finner du personlige trenere på nettet som prøver å være vitenskapelige, samtidig som de selger et produkt og må markedsføre seg på en unik måte. Da høres 30 days challenge ut som noe virkelig spenstig, men det er nok bare manglende integritet hos de som anbefaler slikt.
  15. Meningen med programmet mitt, er å forberede kroppen for øvelser som blir brukt i f. eks. Starting Strength. Det har seg nemlig slik at de fleste verken har mobilitet eller kjernestyrke til å starte rett på SS med et godt utgangspunkt. Noen argumenterer imot, og sier at det går fint, at mobilitet og styrke er noe en får på plass etter hvert. Jeg derimot mener at det kan deles inn i to grupper mennesker: de som får det til etter hvert, og de som blir skadeplaget. Altfor mange havner i siste kategori. Spesielt ryggen er utsatt i knebøy og markløft. Mitt program er altså ikke noe som lar seg kombinerer med S&S, men er en fullverdig erstatter for det.
  16. Tror jeg mista tråden på et eller annet tidspunkt, for snakket faktisk om knebøy... Men jeg opplever også ofte at folk mangler mobilitet til markløft. Ankelmobilitet som gjør at du kan vinkle leggene over stanga, og mobilitet i hofta som lar deg sette deg såpass ned at du kan få en vinkel der det er naturlig å dra med hofta og ikke ryggen.
  17. Ja, om den er på hælen, så oppleves det som midt på foten. Du har enten hælen eller framsiden av foten, der framsiden kan lene seg mot venstre eller høyre. I midten er det en konkav bue som det ikke går an å plassere vektpunktet på (prøv selv!).
  18. Tærne skal peke utover i en sånn vinkel at du ikke får knærne over tærne under nedstigning, og at vekten er fordelt på hælen din og ikke resten av foten. Med bred benstilling er dette annerledes enn smal benstilling, og å gi et bestemt antall grader blir feil. Med smalere benstilling, stiller du desto høyere krav til mobilitet i hofte- og ankelleddet, og vil for en person som ikke har trent mobilitetstrening tidligere, være nesten umulig å få til ordentlig teknikk. Går han derimot veldig bredt, blir belastningen på hofteleddet såpass stort at også det kan være ille. Alt peker imot at ja, nettopp, en bør gjøre forberedende trening først.
  19. Nå kan jeg ikke si noe med sikkerhet uten å ha sett deg personlig, men det høres ut som om du ikke har sterk nok kjernemuskulatur enda til markløft. Rent spesifikt er du ikke sterk nok i adduktorene. Jeg har personlig aldri forstått hvorfor folk skal begynne rett på markløft, og heller la teknikken "fikse" seg etter hvert. Det virker som en veldig gebrokken måte å gjøre det på, fylt av skaderisiko, dårlig innlærte bevegelsesmønstre som i ettertid må korrigeres, og dårlig fremgang. Selv om flesteparten her synes det er helt greit å begynne på S&S som første program, refererer jeg heller til mitt eget program i tråden din her. Da bygger du opp rundt styrken og fleksibiliteten som kreves i en markløft, og er sterk nok i hele kroppen i det du forsøker på teknikken for første gang. Siden benkpress er del av programmet mitt, skal jeg svare på den. Scott Hermann viser veldig godt teknikken, og omtaler også problemet du har med å "knuse brusboksen" og ligge i riktig stilling. Sistnevnte handler bare om å plante beina ordentlig i bakken slik at du skaper et spenn og ikke sklir.
  20. Greit, det er tydelig at intensjonen ikke var slik, og da aksepterer jeg det. Forøvrig svært godt poeng med hyperekstensjon i frontbøy. Det ser jeg at mange gjør. Samtidig, mye av dette går ganske langt utenfor diskusjonen, og siden du har mottatt beskjeden min, burde det være ok for en moderator å slette? Om du er interessert i å forbedre språket ditt, kan jeg gi noen videre tips. Er alltid greit å poengtere noe positivt, før en skriver noe negativt. Da skjønner mottaker at det ikke er deg han er ute etter, men noe du sa eller gjorde. Du bør bruke åpne spørsmål med omhu. Sokrates sin måte er bare gunstig om det er et rent filosofisk spørsmål, en refleksjonsoppgave som har flere innsynsvinkler, ikke en som er riktig og en som er gal - slik det er i fysiologien. Om du bare stiller spørsmål, uten å irettesette eller forklare hva din egen mening er, gir du veldig klart signal om at motparten ikke har gjennomtenkt argumentene sine, og at kritikken er mer på at han ikke har brukt hjernen sin logisk, enn at det blir å påpeke konkret hva som faktisk er feil. Det er litt sjenerende for en som har lagt masse arbeid i et fyldig innlegg som prøver å være så detaljert som mulig, at det settes spørsmål ved nøysomheten. Ikke still konstant tvil til om mottaker har evnen til å formulere seg riktig, men anta heller at han har gjort det, og argumenter ut i fra det. Da blir intensjon og faktisk innhold hamonisert!
  21. Om jeg ikke blir sett på som inhabil, så kan jeg fortelle deg hvorfor, bare for å hjelpe! Innlegget mitt var skrevet fyldig og med et innholdt som folk etter sigende satte pris på. Du siterer innlegget uten å gi noe kompliment for verken innsats eller innhold, og går rett over på kritikken. Først siterer du meg på at 50% forskjell ikke er normalt, som er et tall jeg selv ikke har brukt. Du setter ordet vanlig i hermetegn, som for å framheve at du selv ville brukt et bedre ord - uten å forklare hvilket ord det isåfall skulle vært. Da har du satt standarden, at innlegget er ment som å finne feil, ikke bearbeide dem. I argument 1, er det tydelig at du vet at det er hofteekstensorene det er snakk om. I stedet for å si det, velger du i stedet å så tvil over hele innlegget, ved å spørre åpent. Er dette riktig? Du vet det ikke er det, du vet det riktige svaret, men velger likevel å spørre ironiserende. I argument 2, så fortsetter du å så tvil over innlegget, ved å stille spørsmål til kredibiliteten bak fagfolkene jeg har vært i kontakt med. Det er sannsynligvis ikke et spørsmål du er oppriktig nysgjerrig på å få svar på, ettersom det ikke gir deg den minste gevinst å få et navn på en eller flere av tusen fysioterapeuter vi har her i landet som du ikke har noen personlig tilknytning til. Ei heller vektløftere utenfor din vektklasse på NM-nivå. Jeg er ikke underlagt noen taushetsplikt, men jeg nevner heller ikke navn offentlig uten samtykke fra vedkommende ut av respekt, og det er vanlig folkeskikk. I argument 3, så bruker du igjen et spørsmål som har mer til hensikt å legge ord i munnen på en og teorisere at det har blitt sagt feil, når du sannsynligvis vet hva som er poenget med argumentasjonen - at frontbøy føles mer unaturlig ut enn konvensjonell knebøy, om du svaier ryggen i samme grad. Da er det ikke bare snakk om forflytning av belastning til et uheldig område som utøver ikke selv er bevisst på, men forflytning til et område som er vanskelig for løfteren å fysisk opprettholde med nok vekt. Du skjønner kanskje nå hvorfor jeg reagerte? Fordi du startet ved å legge lista så høyt med at det var et irettesettende innlegg, uten et snev av positiv tilbakemelding. At du visste at noe var feil, men i stedet for å poengtere hva som var feil, bare poengterte feilen. Da ser det ut som du er på utkikk etter å finne små pirkefeil i et innlegg som andre visste å sette pris på. Dette er som sagt ikke noe personangrep, men bare ment til opplysning. Når en skriver noe, må en ordlegge seg konsekvent etter hva mottaker vil kunne oppfatte argumentasjonen som. Siden det ikke bare er meg, men også Kjetil som reagerte slik, må det ligge noe sannhet bak det hele, at dette kunne oppfattes som en arrogant og lite konstruktiv måte å skrive et innlegg på. Om intensjonen ikke var slik, beklager jeg ordlyden på innlegget mitt som ga uttrykk for å være irritert, men håper du forstår grunnlaget bak.
  22. Nei, det er jeg helt enig i. Det wingeer drev med, var i midlertid et så stilrent eksempel på hersketeknikk som du får det.
  23. Jeg er enig med Keegil om at en må svare personer med respekt. Samtidig er jeg også veldig enig i Zigma og Kjetil i at det å stille spørsmål uten å utrede, når en tydeligvis er i stand til å utrede, er en ren hersketeknikk. Jeg er svært lite begeistret for hersketeknikker, fordi de i de aller fleste tilfeller ikke har til hensikt å bidra noe til en diskusjon, bare å få vedkommende til å se ut som han eller henne er i kontroll. Det handler med andre ord om å vinne en personlig maktstrid, en maktstrid som offeret for hersketeknikken aldri selv har invitert til. Jeg føler det er å stikke ut brystet sitt på en måte og si at "jeg er best, men faktisk er jeg også så overlegen at jeg ikke orker å begrunne mitt eget argument". Det tjener ingen, er arrogant, og jeg kjenner personlig at det irriterer meg faktisk mye mer enn Kjetil sin provokative skrivestil - fordi den er i det minste ikke tilsminket som noe godt. Jeg prøver å tjene sakens hensikt, er nøytral og har ingenting imot å endre mening om jeg får innsikt i noe som går mot tidligere antatt viten. Skal gi wingeer en ny sjanse, men så langt, er han den som har bidratt minst til å spre informasjon. Jeg hører at han er flink i olympiske løft, så da ønsker jeg gjerne å høre hva han har å si. Som svar mot det ene argumentet om at hoftebøyerne jobber imot det jeg mente (igjen uten utredning eller korreksjon...), så er det korrekt som Kjetil sier, hofteekstensorene jeg siktet til.
  24. I tillegg får du satt i gang en større metabolsk prosess sånn at du også får tatt opp andre stoffer mer effektivt. Og kroppen trenger selvfølgelig påfyll av glukose etter trening, så måltid med karbohydrater og protein er også en fin ting.
  25. Mat har forsåvidt jeg har forstått høyere kompleksitet av di- og tri-peptid molekyler, som gjør at kroppen må bryte ned protein mer grundig og får utvunnet amino-syrene i et bedre tempo for utnyttelse. Kasein og myse er på samme måte sakteopptakelig protein, men er mer sjeldent enn whey proteinpulver som selges mest Er ikke ernæringsfysiolog, så skal ikke stille meg 100% bak uttalelsen, men skal prøve å huske å sjekke opp i lærerverk. Mener at det var et ganske omfattende kapittel på akkurat det der.
×
×
  • Create New...