Jump to content

snusmumrikken91

Members
  • Content Count

    42
  • Joined

  • Last visited

  1. Jeg får som regel til 2 slike økter i uka, noen ganger 3. På dager med intervaller og løping, kjører jeg ofte bare 3-4 øvelser, men ikke hele greia. Jeg gjør også 3-4 øvelser i supersett, for å unngå å kuke rundt alt for mye.
  2. Hei. Denne høsten lovet jeg meg selv å bli flinkere til å trene styrke. Jeg husker jeg fikk et program for 8 år siden av en PT på Elixia ved innmelding, med 12 repetisjoner x 3 serier. Dette har "svidd seg fast", men jeg lurer på hvor treningssmart dette er? Jeg er ingen erfaren styrketrener, og synes 3 serier med 12 reps er overkommelig, så det fungerer jo sånn sett (jeg gjennomfører økta), men jeg har lurt litt på om det er mer effektivt å gjøre andre ting? Færre reps, flere serier feks? Jeg har jo blitt sterkere, men ikke så voldsomt. En typisk styrkeøkt er: - Markløft (35 kg, jeg klarer ikke holde mer vekt på stanga, da glipper jeg) - Triceps (henda på en benk, strake bein, senke opp og ned) - Bicepscurl (8 kg per arm) - Gående utfall (8 kg manualer i hver arm) - Mageøvelser ("roing" med 8 kg manual) - Knebøy (20 kg) - Legger (55 kg, senke opp og ned i maskin) Avslutter med 10 minutter kontinuerlige plankeøvelser for mage/rygg. Lurer også på om noen har noe tips angående markløft. Jeg er i stand til å ta mer, men begrenses av gripeevnen.
  3. Ah, har den ikke åpna igjen enda!? Jeg var på Vulkan i starten av januar. Tenkte det var fiksa nå.
  4. Det er en kuldekulp på Athletica Vulkan.
  5. "Ikkje tenk, berre gjær då", som han godeste Yngvar Andersen sier. Ellers synes jeg det er nyttig å stille meg spørsmålet "hvorfor er det vondt nå? Hva gjør vondt nå?", for som regel klarer jeg ikke svare, og dermed oppleves plutselig ikke intervallene eller slutten av langturen så forferdelig lenger.
  6. Hvis jeg kunne fått han jeg er avstandsbetatt av, så hadde jeg ikke nølt ett sekund. Men fordi det er så umulig, så er jeg ganske tilfreds med tilværelsen sånn den er. Bare håper det varer, for jeg har virkelig ikke peiling på hvordan jeg skal finne meg kjæreste hvis behovet melder seg. Haha!
  7. 5 år (!), og føler faktisk ikke noe behov for å ha en kjæreste. Jeg skjønner ikke helt hvor jeg skal få tid til en sånn "hobby". Jeg er imidlertid avstandsbetatt av en mann jeg har møtt i forbindelse med jobb for to år siden. Men, han har kjøpt leilighet med dama, så jeg tror det bare er å glemme hele det prosjektet. Fri og frank, og veldig egoistisk:LOL:
  8. Jeg har også prøvd å trappe ned på kondisjonstreninga og tenkt jeg skal fokusere på styrke, men uroen er for stor rett og slett. Også er jeg, som alle andre, livredd for at beina skal bli store og armene bøse av å "pumpe jern". Nå har jeg faktisk trent en del armer i høst, og jeg ser at musklene har blitt større - så omkretsen har økt. Det er tungt å svelge, selv om det er muskler - for fettet er der fremdeles. Jeg hører selv at jeg er syk, ta det med ro, men jeg er så utrolig frustrert. Jeg føler jeg prøver og prøver, men kroppen vil ikke spille på lag. Og når folk forteller at de kutta ned på kardio, begynte å spise mer, og gikk ned i fettprosent, så tenker jeg "yes, så herlig", men det skjer jo aldri med meg. Jeg øker fettprosenten, og føler jeg mister all kontroll. Misnøyen øker, og jeg blir rett og slett deprimert.
  9. Jeg har alltid vært av den oppfatning at jeg ikke ønsker en matplan, rett og slett fordi jeg ikke vil havne i matfengselet som ble omtalt her. Men nå ser jeg nesten ingen annen utvei enn å veie absolutt alt, og være 100% sikker på at jeg vet akkurat hva jeg får i meg. For sånn jeg spiser nå, så burde jo i teorien kroppen være i underskudd. Jeg mener, 15 km løping hver dag, i kombinasjon med gåturer, knekkebrød, frukt og grønt? Det skulle jo ikke være "mulig" å legge på seg av dette?
  10. Hei. Tusen takk for tilbakemelding. Jeg anser det som overspising ja, fordi det kommer så plutselig og ufoberedet, og jeg hele tiden tenker "dette er feil, dette er feil, jeg kommer til å angre", men jeg klarer ikke la være. Akkurat som at jeg ikke klarer å la være å maule pålegg fra kjøleskapet hvis mamma og pappa har lagt seg feks. Med én gang jeg er alene, så tenker hodet "nå er det ingen som ser deg, nå kan du snoke i skapene", selv om jeg VET at jeg hater meg selv etterpå. Det er bare noen ganger jeg klarer å unngå dette. Det er det mest tyngende med å være hjemme, at hodet på merkelig vis nesten tenker at mat jeg spiser ikke teller dersom jeg spiser det i skjul. Jeg er helt ute av kontroll, og kan plukke ting fra søpla. Det er helt sjukt. Noe som også plager meg er at jeg aldri kjente denne trangen da jeg var 41 kilo. Jeg lengter så fælt tilbake dit, fordi jeg faktisk var ganske fornøyd, og kunne se at jeg ikke var tjukk. Jeg følte meg mer vel, og var mer sosial. Jeg fungerte rett og slett bedre på alle måter. Hvorfor kommer dette suget NÅ? Jeg har i to år ønsket meg tilbake til ei lavere vekt, og virkelig gått inn for å få det til.. men jeg får det ikke til. Jeg klarer ikke, viljestyrken er helt borte. Jeg ryker på smell etter smell. Jeg føler helt ærlig at jeg har utviklet en overspisingslidelse heller enn anoreksi, og skammen det medfører er så stor. Nå har jeg spist ganske bra i en måned, og jeg hadde innerst inne håpa at det skulle gjøre kroppen fornøyd. At den skulle bli mindre stressa, slippe litt vann, slappe av. Skjønne at det ikke er krise. Men den gjør ikke det. Den craver like forbanna mye sjokoladepålegg, brødskiver, brunost og syltetøy.
  11. Hei. Dette blir litt langt, men jeg håper noen tar seg tid til å lese. Jeg vil ha hjelp, og jeg er veldig takknemlig for all tilbakemelding. Jeg har hatt spiseforstyrrelser noen år, men jobber meg gradvis ut av den. Jeg sliter imidlertid med maten. Ernæringsfysiologen på behandlingsenheten er ikke "min type", og jeg har ikke særlig tillitt til henne. Når jeg leser om andre mennesker her inne som får råd fra dere, finner jeg mer trygghet i dét enn noe annet. Derfor ønsker jeg innspill/tilbakemeldinger. "Problemet" er at jeg i høst har hatt gjentatte episoder med overspising. Jeg har våknet om morgenen, vært klar for å gå på trening, men plutselig fått en tanke i hodet om at det feks hadde vært ganske digg med en ostebriks fra Bunnpris, eller tre (!) hveteboller med brunost. Så jeg har stått opp og hastet av gårde på butikken. Nærmest skjelvende, og idet jeg kommer inn døra hjemme, har jeg nesten begynt å spise før jeg får av meg skoa. Jeg kjenner meg ikke alltid sulten engang. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det, for skammen er så stor i ettertid at jeg nesten ikke klarer å eksistere. Tankene om mat sitter hardt enda, og selv om jeg har funnet ut av en del ting i livet, så sliter jeg fremdeles med å finne balanse i kostholdet. Jeg ønsker på et vis alltid å ligge i underskudd. En "optimal dag" ser/så slik ut: Frokost 05.00: 1 gulrot, 2 tomater, kanskje en neve eller to med havregryn/noen skiver skinke *trening* Lunsj: 12.30: 2 knekkebrød med smøreost, 2 tomater, 1 frukt Middag 16.00: som lunsj Kvelds: 1 brokkoli, 1 seifilet, 2 frukt Treningsmessig ligger jeg (ila 1 uke) på gjennomsnittlig 9-10 km løping om dagen + stabiliserende styrke. Jeg går mye, antakelig et sted mellom 5-7 kilometer hver dag. Jeg skjønner selv at mitt daglige inntak i kombinasjon med denne treningen ikke er oppbyggende. Men så har det seg sånn at jeg OFTE har overspist i høst, og vekta har derfor gått opp (ganske mye ser det ut som, men jeg har ikke turt å veie meg). Når jeg sier overspising, så er det for eksempel: 3 hveteboller med brunost/ 2 sjokoladekakestykker fra Waynes coffee/ 3 brødskiver med pålegg/ 1 stor skål havregrøt/ 3 bananer, 1 ostebriks/ 4 questbarer ...osv. Dette er mat som kommer "i tillegg til" alt det andre, og det er mat jeg ikke har planlagt å spise i utgangspunktet. Dette gjør meg helt utrolig deprimert, og selvhatet blir ikke akkurat mindre. For å bøte på skaden blir det naturligvis mer kondisjonstrening, uten at jeg føler det hjelper (jeg blir jo umiddelbart tjukk av å spise litt mer, men jeg blir ikke umiddelbart tynn av å løpe litt mer, ikkesant. Det er jo klassisk det der.) Jeg er dritt lei av å ha det sånn. Jeg vil ha en sterk, sunn kropp som tåler mye mat. Jeg VIL spise mye, men når jeg øker inntaket, skyter vekta i været. Mye er sikkert innbilning, men jeg har måleresultater som viser at jeg i løpet av jula har gått opp i centimeter rundt både lår, legger, armer og rumpe. Jeg føler ikke jeg har tatt av på kostholdsfronten mens jeg har vært hjemme, heller kanskje nærmet meg hva et normalt inntak for meg bør være. Hvorfor går kroppen min opp i mål på "så lite" mat og "så mye" trening? FAEN! Jeg prøver virkelig, men når det går en hel måned med ganske bra inntak, og kroppen ikke gjør annet enn å legge på seg fett over alt, så forsvinner motivasjonen, og jeg tenker at jeg må tilbake til det gamle fengselet med vann, salat og kondisjonstrening. Men jeg orker ikke. En vanlig dag mens jeg har vært hos foreldrene mine i jula har sett slik ut: Frokost 09.00: 2 knekkebrød med skinke + lettsyltetøy, grønnsaker, 1 frukt, kanskje litt brunost Lunsj: 12.30: 2 brødskiver med skinke/skinkeost/hvitost, 1 frukt Middag 16.00: 1 kyllingfilet, 1 potet, salat, 1 frukt *trening* (10-15 km løping/ 1,5 time på ellipsa / 1,5 time på spinning) Kvelds 20.30: 3 knekkebrød med skinkeost/skinke/lettsyltetøy, grønnsaker, 2 frukt, noen skiver brunost. Jeg er 168 høy, og vil anslå at jeg veier mellom 45 og 48 kilo nå. I sommer var jeg på 42, og jeg kan av bilder fra da og nå se en dramatisk forskjell i fettprosent. Jeg ønsker som sagt å tilvenne kroppen mer mat, og få den til å forstå at det ikke er hungersnød, men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å stå i dette ubehaget det er å se at den bare blir større og større, selv om jeg antakelig ikke spiser like mye som jeg bør. ALL HJELP mottas med stor takk.
  12. Hvis du liker å gå, så anbefaler jeg deg å finne et par-tre podcaster du kan høre på. Radioresepsjonen, dokumentarer fra NRK osv. Eller språkkurs! Mye man kan underholde seg med mens man vandrer:)
  13. Hvis du virkelig føler det sånn, så hadde jeg heller brukt de siste 2 ukene på å finne ut av hva slags aktiviteter jeg LIKER, og kunne tenke meg å fortsette med. Du kan ikke fortsette inn i evigheten med å drive med noe du synes er et ork. Det vil stoppe seg til slutt. Da er det bedre å snu på flisa, og heller begynne med noe du kan opprettholde.
  14. Signerer den over her. Ta en tur til Smalgangen på Grønland:) Da jeg var der sist hadde de store plastdunker på sikkert 50 liter med nøtter oppi (både salta, rista og naturlige). I tillegg blir du bortskjemt med mengder av krydder pluss mye morsom frukt. Og det meste er ganske så billig!
  15. Nei, jeg kan dessverre ikke komme på noen. Det er uaktuelt med en slik fra G-Sport? (http://www.gsport.no/produkt/124756/casall-multi-chin-up-bar)
×
×
  • Create New...