Gå til innhold

Optimist88

Medlemmer
  • Innholdsteller

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Omdømmeaktivitet

  1. Like
    Optimist88 ga poeng til Payn i Osloby - Anabole Steroider finnes overalt (..)   
    Jeg skrev en gang ett ordtak.

    If a man take injections in his tights to get big muscles... he is an idol.
    If a man take injections in his arms to forget bad things...he is a drug addict.

    Jeg mener de fleste har ett totalt urealistisk bilde av hva man kan oppnå uten bruk av doping midler i dag.
    Skylden i dette ligger nok mye som det også nevnes her innen kroppsbygging kulturen, og ikke minst media.
    Jeg har selv vært veldig dedikert innen styrke og muskeloppbyggende trening i over 15 år,
    men har måtte innsett att treningsbransjen er gjennomsyret av juks og bedrag.
    Hadde noen spurt meg for 10 år siden om en dedikert mann med gjennomsnittlig gener fint kan oppnå 50cm biceps på under 10% kroppsfett, tar 350 markløft og har en godt markert 6pack året rundt, hadde jeg sikkert sagt ja.
    Men det er dessverre ikke realiteten.
    Jeg har de senere årene savnet en plass der de som trener rent kan dele erfaring og få ett helt ærlig bilde av hva man kan oppnå med ren trening, resultatet ble ett lite forum på facebook, men det er en annen sak.
    Det er som i så mye annet en høy grad av naivitet også innen trenings kulturen,
    når unge er oppvokst med troen att man kan bli som Arnold bare man trener hardt så synes jeg det er mangel på opplysninger ett sted,samfunnet har ett stort ansvar her.
    Når man prater om doping også, så blir steroider trukket frem med en gang,
    det er jo ikke bare det som potensielt kan være skadelig.
    Jeg mener att å skape gode holdninger i treningsmiljøene å opplyse folk er veien å gå.
    Det er ikke positivt for samfunnet att en 15 år gammel gutt kjøper dopingmidler fra en undergrunns lab i polen,
    og ikke har peiling på hva han sprøyter i kroppen, og har oppfatningen att alt skal bli så perfekt bare jeg setter disse sprøytene......det er bare trist.
    Mange i bransjen har kanskje ikke samme oppfattelsen på ting som meg, men klarer jeg å få enn ung gutt til og velge å trene rent, så har jeg oppnådd det jeg vil.
  2. Like
    Optimist88 ga poeng til Adeno i Osloby - Anabole Steroider finnes overalt (..)   
    Hvis en tenker på ungdommer, og fortrinnsvis gutta:
    Skremsel hjelper ikke. Når du er i aldersgruppen, så overskygger fordelene ulempene i stor stil. Ulemper som kan oppstå om mange år er dessuten nokså lite skremmende uansett når du er ung.

    Fordel: "Jeg kan bli stor, sterk og atletisk ganske kjapt" (kred blant kompiser og bedre drag på damene, kanskje det viktigste i livet i en periode)
    Ulempe: "Det de sier er for det meste skremsel, og bare en bruker det riktig, så er det nesten ikke bivirkninger (har jeg lest)"

    "Staten" sier at det er superfarlig, at testiklene kommer til å krympe, at snoppen slutter å virke, at man blir narkoman, voldelig og trolig kriminell på flere plan.
    De som bruker det, sier at det "staten" sier er bare tull (Og de som HAR brukt det, og som står frem med sine negative erfaringer, de er de ekstreme unntakene som uansett ikke har relevans for "meg")

    Jeg kjenner mange som har brukt steroider og ulike "stacks", og ja der finnes flere eksempler på at det går dårlig, men for de fleste har det gått nokså greit, og felles for alle er at de har blitt muskuløse.
    Folk flest, og kanskje ungdom spesielt, har lett for å søke info hos de som har info som samsvarer med egne ønsker og preferanser. Man blir derfor ganske selektiv, og jeg tror ikke "staten" når frem i det hele tatt med skremselen sin.


    Den eneste løsningen, tror jeg, er tiltak som inngår i en langsiktig tanke/plan for hvordan dop og dopere skal gjøres ukult. Det blir som med røyking, de kan skremme og justere priser alt de klarer, men det er først nå når røyking har blitt ukult at den virkelige reduksjonen i antall ungdomsrøykere kommer!
    Det finnes ingen enkel quick-fix, dessverre...
  3. Like
    Optimist88 ga poeng til Adeno i Osloby - Anabole Steroider finnes overalt (..)   
    Uten å være spesielt godt informert, så mener jeg å vite nok til å kunne synse litt, og påstå at doping er temmelig utbredt innen både fitness og bodybuilding.

    Det begynner å bli lenge siden daværende (nå avdøde) president i IFBB, Ben Weider, forsøkte å få sporten inn i et nytt spor med mål om å få BB som en anerkjent olympisk idrett. All ære til han for forsøket...
    Så vidt jeg husker, så var vel VM i Tokyo i 1986 første BB-stevne det ble utført dopingkontroller (husker det fordi en kjenning av meg ble tatt og mistet sølvmedaljen), men har det egentlig blitt utført noe særlig av dopingkontroller i lignende stevner etter det? De siste årene er det vel kun testet for vanndrivende? Det er jo egentlig tilstrekkelig å se på enkelte utøvere, så skjønner man med bare bittelitt innsikt, at det er langt mer enn steroider som er puttet i de kroppene.

    Det synes dessuten å herske en oppfatning om at den eneste betydelige ulempen ved å dope seg for kvinner, er at man blir mindre feminin, og at enkelte som tøyer strikken litt vel langt, også får "gorilla-mage".
    For menn er det åpenbart "opplest og vedtatt" at det er umulig å hevde seg i bodybuilding om du er ren. Følgelig er det ikke bare de som befinner seg i toppen som doper seg, men også en mengde dedikerte unge menn som håper å komme langt, og parolen er "alle andre gjør det, da MÅ jeg også for å ha en sjanse".

    Når venner av disse håpefulle bodybuildere, samt både nær og perifer omgangskrets av disse, ser resultatene som oppnås (resultater som for enkelte kan tolkes å være nokså enkelt oppnådd) så er det klart dette rekrutterer brukere i mosjonistklassen. Folk som bare vil se bra ut, folk som vil oppnå sommerkroppen i rekordtempo, og folk som generelt ser etter en quick-fix for det meste. Man skal være temmelig nedsnødd for ikke å se at doping er ganske utbredt også blant disse ...dessverre.
    I tillegg til det man plukker opp i nærmiljøet av info, så er det tilstrekkelig å lese litt på et par andre forum, se hvilke spørsmål "hvermannsen" stiller om type og dosering, og hvilken bakgrunn disse brukerne har, så skjønner man at doping ikke er bare for "de store gutta".

    Det var det heller ikke på 80-tallet når jeg for første gang trenet på senter, men forskjellen er internett. Før måtte du kjenne noen, nå er det langt mindre nødvendig, ergo øker tilgjengeligheten.

    Om jeg skal konkludere mine tanker, og komme tilbake til trådstarters tema, samt forklare hvorfor jeg følte for å skrive altfor mye, så må det være at en må starte med fitness og bodybuilding! Før disse utøverne kontrolleres, så ser jeg vanskelig for meg hvordan en skal innføre kontroller av "hvermannsen".

    Jeg har også mine tanker om bedømmelse i konkurranser, hvor det ekstreme i dag belønnes langt mer enn det estetiske. Det er "big fail" i forhold til antidoping ihvertfall, og også i forhold til sportens apell til andre enn utøvere!
  4. Like
    Optimist88 ga poeng til Amba i Fete rutiner på gymmet   
    Tha coach

    Det var en torsdag som alle andre, og jeg var på trening. Nyditchet som jeg var, prøvde jeg å overkompansere med ny fresh frisyre, og slengte overlegne blikk i alle retninger. Det var det strengt tatt ingen som merket, ettersom ingen så mye som ofret meg et blikk tilbake. For å bøte på dette fant jeg ut at jeg fikk kjøre litt markløft for en gangs skyld, og jeg tenkte at dersomk jeg slamrer vektene i plattingen så hardt jeg bare makter mellom hver repetisjon, så kanskje jeg fikk litt oppmerksomhet.

    Jeg igang med markløft, og her kunne denne beskrivelsen av patetisk treningsrutine hvert over.
    Slik gikk det ikke. Isteden ble jeg vitne til den verste coach in action som noensinne har vandret på denne siden av elven Styx. En kort introduksjon av coach er på sin plass:

    Hans navn hvis ikke er meg kjent men sannsyneligvis begynner med M, fra nå av referert til som Han-du-vet, er Fantofts store gymtroll. Om du noensinne har forvillet dine plattføtter inn på Fantoft treningssenter vet du garantert hvem han er, for han er der 4 ganger i uken, hver uke, hver måned, hvert år. Hvor lenge han har gått der, og hvor lenge han kommer til å fortsette å gå der, vites ikke. Han bare er. Der. På fantoft.
    Han-du-vet er i 50-årene, og kommer fra et spennende land. Han lider av en rekke vrangforestillinger, hvorav den mest påfallende er et slags schisofrent forhold mellom mentalitet og fysikk: Han er en hard core bodybuilder fanget i en på ingen måte hard core bodybuilderkropp. Dette fører til at han sjekker opp jenter som er så unge at jeg selv ville havnet i min egen pedobok om jeg så mye som så på dem, og ved to anledninger har det gått så langt som at han ble kastet ut av Fantoft. Hvordan Han-du-vet kom seg tilbake er det ingen som vet, men Han-du-vet har jo en tendens til å gjøre nettopp dette. Han snakker norsk flytende, men foretrekker å snakke på engelsk, noe som antagelig har mest å gjøre med den enorme Bro-faktoren som er Han-du-vets mest særegne trekk. Du kan sikkert selv tenke deg at det lyder bedre med «come on baby» enn «kom igjen beibi», noe han lirer av seg til alt som kan krype og gå, mens han danser rundt og synger høyt til sin egen musikk, som heldigvis det kun er han som kan høre. En gang jeg satt og glodde i veggen og tenkte mine apatiske tanker fikk jeg høre at «U mirin’ bro? I saw U mirin’», og at «I look better than U, even though Im twice your age bro! U mirin’?». Jeg syns det var å ta hardt i, men så var det noen kids som spurte om jeg var 40 år for under 6 mnd siden, så han skal heller få den under tvil. I blant er det vanskelig ikke å «mire» litt når en 50 år gammel fyr roper og skriker mens han vifter på rassen til den store gullmedaljen. Jeg kunne antagelig skrevet en hel bok om dette gymtrollet, men nå ser jeg at det allerede er gitt ut syv, så vi gir oss her og kommer til poenget.

    Han-du-vet kom bort til markplattingen (på Fantoft er det bare én), liret av seg en kommentar om at jeg ikke kommer til å bli Schwole om jeg har så lange pauser, og begynte å trene chins i apparatet foran. Det var da jeg så det: Han hadde tatt med seg en disippel. Stakkaren var en grovbygd kar fra den tredje verden, for anledningen ikledd dongribukse, som slet med å holde sin egen vekt i chinsstativet. Han var ikke god for en eneste chin-up, og det lyste lang vei at dette var en kar som var ny innen løfting og styrketrening. Hvordan han endte opp med Han-du-vet som coach og introducer til løftingens verden er et spørsmål som kunne vært tatt rett ut av Jobs bok.
    Etter et par sett med voldsomt assisterte chins, høy brølefaktor og bedre underholdning enn det meste som går på TV, skulle Han-du-vet lære sin nye dispippel markløft. Siden jeg, treig som et dårlig ligg, fremdeles ikke var ferdig med min egen marking, fant de seg en egen stang, og kjørte lenger fremme på plattingen. Det ble med ett tydelig at disippelen, fra nå av referert til som Petter (Pittelpytt), aldri hadde lastet en stang før, for han hadde store problemer med å få den blå 20kgs-skiven inn på stangen. Det var her denne rutinen begynte på et paradigmeskifte innen sjanger, og det som til nå hadde vært hysterisk komedie, skulle bevege seg gjennom drama, thriller, tragedie, og ende opp som skrekkfilm fra 30-tallet. Han-du-vet instruerte og Petter gjorde som han fikk beskjed om. Først lærte Petter hvordan han skulle holde stangen. Trikset var å bruke omvendt grep, med såkalt monkeyhook (tommelen på samme side som resten av fingrene) og reimer. På 60kg. Dette førte til at stangens bane i forhold til løfteren ble så skjeiv at Jan thomas blir straight til sammenligning, og allerede på «oppspennet» så Petter ut som en hund med akutt diare. Selve løftet ble utført uten å bruke en trevl av bena, og med en rygg som var så krummet, at jeg kastet meg ned for å unngå å bli skutt av en av ryggskivene til Petter. De kjørte tre til fire repetisjoner hver med 60kg, hvorav første reppen var desidert styggest, ettersom resten av repetisjonene ble kjørt med veldig kort rom, veldg langt over bakken i en slags voldtatt variant av romensk mark. Det ble lagt stor vekt (bokstavelig talt) på å kaste disse 60kgene i plattingen så hardt man maktet. Jeg begynte å bli ganske sikker på at det var første gang Petter kjørte mark. Han-du-vet was mirin’.

    Etter den mildt sagt halsbrekkende debuten, fikk Petter tilbakemelding på teknikken. Ting som «Use them legs some more bro, what’s wrong with you?» ble nevnt, men hovedfokuset var på å holde armene strake, som iogforseg er riktig, men LAWD for en prioritering! På klumpete vis fikk de lastet stangen til 100 kg, og da jeg skjønte at Petter, til tross for eminent ny innføring i teknikk, skulle på enda større vekter landet jeg på at jeg virkelig burde gjøre noe. Dette strider heftig mot min natur. Jeg liker ikke å blande meg. Jeg liker ikke at folk blander seg. Jeg blander meg kun om jeg kan avverge selvmord, og jeg var ikke sikker på om vi var kommet dit enda. Men da jeg så hvordan Petter slet med å dytte vektene inntil kulelageret på stangen, som en indianer som nettopp ble utdelt en iphone, var det ingen vei utenom. Vi hilste, og pratet litt, og det kom fram at jeg hadde rett; han hadde trent i et år, men han hadde aldri tatt markløft før i hele sitt liv. Jeg gav han noen tekniske råd, som hovedsaklig gikk på spenn i ryggen, som å presse brystet ut og opp osv, og noen generelle råd om at teknikk var essensielt i begynnelsen, og at selv om det kunne kjennes tyngre ut først, ville det bli lettere på sikt. Så veldig mye mer fikk jeg ikke sagt, for da kom Han-du-vet stormende (han hadde fylt vann) og skulle høre hvilke råd jeg hadde gitt eleven hans: «U wanna steal my apprentice dog? What adwice did u give man?», og til Petter «don’t u listen to no bullshit, I teach u proper form babe! Whats the matter with U?!».

    Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grate, men siden jeg må spare lattermusklene til alternativmessen i helgen, fikk det bli det siste, og gjennom et slør av tårer så jeg Petter marke 100kg. Uten å bli nevneverdig overrasket ble det fort tydelig at det eneste teknikktipset Petter hadde fått med seg var å holde armene strake, men om det skyldtes bevissthet eller bare at det var litt mer vekter på stangen, vites ikke. Vekten gikk opp, og det er ikke så mye mer å si om den saken. Det var omtrent like pent som morgentrynet til Linjemannen, og etter to repetisjoner ville Petter gi seg, men Han-du-vet forlangte fire repetisjoner til. Herre skaper. Petter var fortsatt i live. Ville galskapen ingen ende ta? Var Han-du-vet leid inn for å ta livet av Petter? Overdriver jeg? Min bett er nr 1. For nå ble stangen lastet til 140 kg. Coach tok tre repetisjoner, og nå begynte teknikken hans å ligne på den han lærte vekk (not in a good way). Så stilte Petter seg opp. Skivene var ikke skikkelig inntil stangen på ene siden, det omvendte monkeyhook-grepet med reimer var engasjert, men denne gangen, til min store lettelse og overraskelse, kom Han-du-vet meg i forkjøpet, og avbrøt løftet til Petter. De var ferdige. Takk Odin. Jeg fikk samvittighet til å gå videre med min egen trening, og lusket bort til hantlene. Værre enn den marken blir det jo ikke uansett.

    Og her kunne denne historien endt. Den burde det. Jeg har jo skrevet altfor mye allerede, og om noen har giddet å lese så langt så regner jeg med det er en åtte tolv torpedoer på vei for å lære meg å fatte meg i korthet. Forståelig. Men den gang ei!


    Tre sett med hantelrows senere, gikk jeg for å beundre mitt groteske ytre i speilet. Det var da jeg så det. Som i et glimt fra helvete. Det var Petter. Det var Han-du-vet. Og 140kg på stangen. Som om hele verden gikk i sakte film så jeg Petter marke. Det omvendte monkeygripet, dongribuksen, quasimodoryggen, den spirale stangbanen, og Petters lidende ansikt. Vekten rikket seg fra bakken, den ene siden et halvt år før den andre. Bena var locked out etter 3 cm, absolutt all vekt var plassert på ryggskive 5 og 6, og en intens strongmanjokking (som ville gjort alle strongmenn flau) ble iverksatt etter omtrent 4 dm rom. Etter en evighet i skjærsilden klarte Petter en slags lockout, dvs: han mistet balansen og begynte å vandre fremover med stangen i en nesten erekt porisjon, før han tok til vettet og slapp taket. Han-du-vet forlangte enda en repetisjon, men det orket ikke Petter. Det orket ingen andre på Fantoft heller. Jeg følte meg medskyldig i voldtekt. Det vil si, det ville jeg ha følt, dersom jeg hadde vært utstyrt med normale følelser. Han-du-vet oppsummerte økten med å bemerke at Petter kom til å få «pump» i korsryggen.
  5. Like
  6. Like
    Optimist88 ga poeng til Exposure i Det dummeste du har hørt..   
    Fra NAF atter en gang:
    "Har en kompis som er veganer og driver aktivt med Fitness/trening. Utrolig for en bra kropp han har bygd helt uten kjøtt og supplementer. Han mener aminosyrer er det viktigste for å bygge en bra kropp, og at proteinene ikke er det viktigste"
  7. Like
  8. Like
    Optimist88 ga poeng til Snordskog i Det dummeste du har hørt..   
    Etter en HMS-kartlegging sa en kollega av meg på personalmøte i dag (til sjefen): "Det var jo ikke noe anternativ for "vet ikke", og jeg skjønte ingen av spørsmåla, så jeg krysset av ja og nei annenhver gang jeg!"

    Samme jente skulle nylig melde seg på aktiviteter på treningssenteret på jobb, og jublet da hun så hun kunne være støttemedlem for bare 100 kr i året i stedet for "fullt" medlem, for da slapp hun å faktisk gå å trene....ingen logikk i det hele tatt....

    Vurderer seriøst å ta med en notatbok på jobb og skrive sitater, det kommer mange gullkorn fra den kanten der:ROFLMAO:
  9. Like
    Optimist88 ga poeng til Tuba i Single: Hvor lenge har du vært singel?   
    Eg svarer konsekvent: Fordi eg er ufordragelig, overvektig og ser ut som ein setefødsel..
  10. Like
    Optimist88 ga poeng til Big Kettle i Samboer-diskusjoner   
    On that note: Jeg må tilstå, i mine yngre dager, et visst ubehag når jeg ble bedt om å ta med tamponger/bind hjem fra butikken.

    I det hele tatt: Viktigheten av at uviktige ting gjøres på hennes måte. Dorullen, dolokket, bestikket, skapdører (som jeg notorisk glemmer å lukke, hvorpå hun tar det som en dødelig fornærmelse (og egentlig casus belli for samlivsbrudd)), organiseringen av sko i gangen, hvordan sengetøyet skal brettes.
    Og, det som forundrer er ikke å måtte gjøre ting på hennes måte, men hvor usannsynlig viktig det er for henne at hun får viljen sin på disse tingene.
  11. Like
    Optimist88 ga poeng til Jenny95 i Beste historier fra fylla!   
    Jeg oppfører meg generelt ganske fint i fylla. Blir så glad i folk… men en gang gikk det litt skeis med en fyr jeg har hatt crush på i lang tid.

    Etter mange glass etterfulgt av shots, ble jeg ganske drita. Det første jeg gjør, er å ringe fyren x antall ganger. Intet svar… så lange meldinger med kjærlighetserklæringer om at han er den eneste jeg vil ha, ingen andre osvosv Jeg drakk litt til, og fant ut at jeg skulle ta en taxi hjem til han, fordi jeg begynte å bli ganske desperat etter svar… herregud, jeg stod utenfor døren sånn typ 3-4 kl. på natten og ringte på hundre ganger. Broren hans åpnet døren, og spurte hva i all verden skjer og ba meg komme inn han kommenterte all mascaraen og sminken som hadde klint utover trynet mitt
    Satt der i noen timer og grein, og grein og klagde hn.. og fortalte han om hvor mye jeg elsket broren hans, og at han måtte hjelpe meg.. (fyren jeg hadde crush på)
    Fyren kom jo hjem etterhvert, han hadde vært hos noen kompiser på guttekveld, men jeg hadde sovnet på sofaen… Ble en jævlig klein morgen kan du si...

    Heldigvis ler vi av dette sammen nå
  12. Like
    Optimist88 ga poeng til Raptorial i Beste historier fra fylla!   
    Long story short; dere ble fulle og noen tok bilder? Tok virkelig oppfordringa fra McBain iallfall, hvor du deler lite...
  13. Like
    Optimist88 ga poeng til McBain i Beste historier fra fylla!   
    Hvis du kan skrive hva du har gjort i fylla på et offentlig forum har du ikke vært på skikkelig fest.
  14. Like
    Optimist88 ga poeng til steele i Creepy på trening   
    Jeg følte meg litt creepy på trening i dag.

    Jeg lå i streetching avdelingen og gjorde ryggheverter på ball. Så kommer det ei slående vakker kvinne og steller seg 2 meter foran meg. Begynner å strekke hamstring, stående. Squat to stand gjør hun og!

    Som mann, HVOR ser man? Jeg hadde noen minutters stillhet, for den kaklende høna...
  15. Like
  16. Like
    Optimist88 ga poeng til Morten Korsnes i Kleine date historier   
    Jeg har hatt mange mislykka damer jeg har datet, så en liten funny story:
    Traff ei veldig fin og hyggelig jente på 17. Mai, vi bestemte oss for å møtes en liten uke etter, gikk en lang tur i parken, grilla og koste oss i mange timer. Og siden hun hadde hørt fra venninnene hennes at jeg trener mye så spurte hun "ja men siden du trener mye, har du sixpack?" Jeg svarte med latter "nei, det har jeg ikke desverre." Ho ble skikkelig skuffa, daten endte der, hun begynte å hooke opp med en kompis av meg (som forøvrig har sixpack.
    Vi møttes tilfeldig på stranda, jeg hadde nettopp trent og armene mine var vilt pumpa, og ho sikla etter meg. Snakk om å være shallow da!
  17. Like
    Optimist88 ga poeng til Krembolle i Det dummeste du har hørt..   
    99% av de med blogg er klin gærne. Når det er fitness/livsstilsblogg så er vel nærmere 100% crazy bananas, så jeg er ikke overraska. Kanskje jeg var litt "for snill" i fortolkninga mi.
  18. Like
    Optimist88 ga poeng til Regina i Bilder som får deg til å roflmao :) (GTFIH for luulz) (PICS)   
    Snakk om visualisering av hvor urettferdig livet er!
  19. Like
    Optimist88 ga poeng til FatUnicorn i Bilder som får deg til å roflmao :) (GTFIH for luulz) (PICS)   
    Ei som ikke har skjønt hva lykke er.

  20. Like
    Optimist88 ga poeng til Aurelius i Bilder som får deg til å roflmao :) (GTFIH for luulz) (PICS)   
    Den fikk det jaggu til å riste i rockefoten her i huset ja:D
    [ATTACH]151074[/ATTACH]

  21. Like
  22. Like
    Optimist88 ga poeng til Tiwas i Bilder som får deg til å roflmao :) (GTFIH for luulz) (PICS)   
    "Likestilling" - what's not to love?
  23. Like
  24. Like
  25. Like
×
×
  • Opprett ny...