Gå til innhold

Valgår!


Kaiman

Anbefalte innlegg

Det er forskjell på forbruk og investering ;)

Hvor skal Norge være når vi har brukt opp oljefondet og såvidt investert i noe?

Tror du har misforstått litt her Sondre. Oljefondet er allerede investert i ulke verdier - det er et fond. Eller to fond egentlig - ett i utland og ett i innland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Morsomt at du råder andre til å "lese handlingsplanen og det alternative budsjettet" når du selv ikke har oversikt over hvordan landets oljefond forvaltes. Man kan jo da spørre seg hvor stor forståelse du har for økonomisk politikk.

Dunning-Kruger?

Tilgi han feilen da, poenget hans står fortsatt. Bytt ut "oljefond" med "oljeinntekter". Vi forvalter en vanvittig mengde verdier både i form av investeringer og inntekter. Når Sondre og andre snakker om å bruke av "oljefondet" og investere i vår egen nasjon og befolkning (infrastruktur, helse, omsorg, alt det der), er det nødvendig å være så kverulant at man påpeker at verdiene i fondet eksisterer i form av investeringer, ikke som penger i en bankkonto..?

Pengene vi backer statsbudsjettet med må jo komme fra et eller annet sted, og da snakkes det ofte løst om "oljepengene" i tillegg til skatte- og avgiftspenger Staten drar inn. Det blir pedantikk og dårlig argumentasjonsskikk å dra frem Dunning-Kruger fordi en meddebattant på et internettforum omtaler verdiene Staten forvalter med et uhøytidelig, dagligdags språk fremfor å presisere i detalj akkurat hva han mener.

On topic: Selvsagt må vi investere penger i oss selv. Å skattlegge alle som skaper noe slik at Staten kan putte mer "penger på bok" for å forberede oss mot "eldrebølgen" og dagen da olja tar slutt.. vel, det må være selve definisjonen av kortsiktighet, og på et hårreisende nivå!

Altså, for å presisere nok en gang hva sosialistene her til lands ønsker å gjøre:

Vi skal beskatte alt og alle som skaper verdier og arbeidsplasser slik at vi har noen usle kroner på bok den dagen olja, omtrent den eneste verdien vi per i dag virkelig utnytter, tar slutt. Vi skal altså kvele all verdiskapning og innovasjon i landet med skatter, avgifter, og abnormt dumme og tungrodde regelverk, for å forberede oss på den dagen da vi trenger alternative verdier og ressurser.

Er det virkelig sånn at det er vanskelig å se at noe i overnevnte avsnitt ikke helt stemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på forbruk og investering ;)

Hvor skal Norge være når vi har brukt opp oljefondet og såvidt investert i noe? Gjerne nevn noe i Fremskrittspartiet sin økonomiske politikk som er så dårlig(råder deg til å lese handlingsprogrammet og alternative budsjettet).

Etter FRP sin definisjon er det forskjell på offentlig forbruk og investering, ja. I økonomiske modeller går det under ett: offentlige utgifter. Men hva man klassifiserer det som er i grunn ikke så viktig, om vi nå ser bort i fra handlingsregelen. Dersom offentlig forbruk øker vil dette føre til at GDP øker. For mye press i økonomien vil drive renten enda høyere for å forhindre inflasjon (det er allerede forventinger om høyere renter). Dette vil være svært uheldig for norsk eksportnæring. Høyere renter gir sterkere kronekurs, noe som igjen fører til redusert eksport (svekket konkurranseevne) og lav lønnsomhet i norsk næringsliv. Høyere renter = mindre privat investering. Før du referer til den rapporten til SSB om at økte samferdselsinvesteringer ikke fører til økt press i økonomien: rapporten handler først og fremst om de kortsiktige effektene, og det forutsettes dessuten at presset i økonomien ellers er svakt. De langsiktige effektene antas å være at renten og presset i økonomien blir større. Større press i økonomien generelt vil dessuten gi større effekter (noe som er tilfelle per i dag).

Handlingsregelen er basert på at vi skal ha en realavkastning på 4%. Det har vi ikke hatt. Om jeg ikke husker helt feil har realavkastningen vært på rundt 3.20% siden oppstart. Jeg mener det dermed er uansvarlig å bruke over 4% (forutsatt at vi ikke er inne i en økonomisk nedgangsperiode, da bør man bruke mer penger). For å beholde størrelsen på fondet til fremtidige generasjoner bør vi over tid ikke bruke mer enn realavkastningen.

Det er dessuten ekstremt vanskelig å skille mellom det dere kaller offentlig forbruk og investering. Greit nok at man bør satse på samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer, men jeg mener det blir et umulig skille. Både mellom forbruk og investering, og hva som er lønnsomt og ulønnsomt. Utgifter til skole vil jeg se på som en investering i humankapital, men vil på budsjettet stå som en utgiftspost.

FRP ønsker å prioritere investeringer i realkapital, da det er disse investeringene dere ønsker å legge utenom statsbudsjettet. Norge har en høyt utdannet befolkning, og investering i humankapital vil være det mest hensiktsmessige i forhold til våre komparative fortrinn. Det innebærer at man bør satse mer på utdanning og forskning. At dere klassifiserer lærere som en utgiftspost, men skolebygg som en investering sier jo sitt. Selv mener jeg det først og fremst er gode lærere som danner grunnlaget for en god utdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Morsomt at du råder andre til å "lese handlingsplanen og det alternative budsjettet" når du selv ikke har oversikt over hvordan landets oljefond forvaltes. Man kan jo da spørre seg hvor stor forståelse du har for økonomisk politikk.

Dunning-Kruger?

Poenget mitt står fortsatt. Jeg har alltid trodd at "oljefondet" var penger i en bankkonto. Forståelsen min for økonomisk politikk er nok ikke den beste.

Hvorfor skal det være en avgift å ansette en lærling, når mange sliter med å få lærlingplass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt står fortsatt. Jeg har alltid trodd at "oljefondet" var penger i en bankkonto. Forståelsen min for økonomisk politikk er nok ikke den beste.

Hvorfor skal det være en avgift å ansette en lærling, når mange sliter med å få lærlingplass?

Ærlig talt liker jeg ikke tanken på at Staten skal betale lærlinglønn (og jeg vet ikke om det er blitt foreslått seriøst), og lovfestet lærligplass blir også litt feil. Lærlingopplegget er jaggu lønnsomt nok som det er, i allefall basert på egen erfaring. Jeg er utdannet innen IT, og både meg selv om endel kamerater i samme yrke havnet på skoler der vi gjorde bortimot 90% av den reelle daglige driften, eller i private selskap der man var produktiv på lik linje med alle andre ansatte i løpet av noen uker (å lære seg jobben er tross alt poenget).

Hvorfor er det blitt så vanskelig å skaffe lærlingplass? Er dagens unge generelt så udugelige og arbeidssky at bedrifter ikke føler det er lønnsomt med en heltidsansatt med halv lønn..? o.O

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt liker jeg ikke tanken på at Staten skal betale lærlinglønn (og jeg vet ikke om det er blitt foreslått seriøst), og lovfestet lærligplass blir også litt feil. Lærlingopplegget er jaggu lønnsomt nok som det er, i allefall basert på egen erfaring. Jeg er utdannet innen IT, og både meg selv om endel kamerater i samme yrke havnet på skoler der vi gjorde bortimot 90% av den reelle daglige driften, eller i private selskap der man var produktiv på lik linje med alle andre ansatte i løpet av noen uker (å lære seg jobben er tross alt poenget).

Hvorfor er det blitt så vanskelig å skaffe lærlingplass? Er dagens unge generelt så udugelige og arbeidssky at bedrifter ikke føler det er lønnsomt med en heltidsansatt med halv lønn..? o_O

Vi har sett en del videoer her på skolen rundt dette med lærlingplass(da vi snart skal ut som lærling i 2 år), og den viste at det var veldig mange som ikke fikk lærlingplass. Jeg gikk utifra at det er vanskelig idag å få lærlingplass, det kommer vel også an på hvilket yrke man skal være lærling i.

Fravær har også noe å si, og en god del dropper ut idag. Førsteåret på helse var nesten bare teori, så i min klasse så droppet 2-4 ut, og dette året så har en 5-6 tatt friår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sett en del videoer her på skolen rundt dette med lærlingplass(da vi snart skal ut som lærling i 2 år), og den viste at det var veldig mange som ikke fikk lærlingplass. Jeg gikk utifra at det er vanskelig idag å få lærlingplass, det kommer vel også an på hvilket yrke man skal være lærling i.

Fravær har også noe å si, og en god del dropper ut idag. Førsteåret på helse var nesten bare teori, så i min klasse så droppet 2-4 ut, og dette året så har en 5-6 tatt friår.

Så, det du sier er at litt av vanskeligheten med å få lærligplass skylden gjennomsnittseleven? Jeg antar at høyt fravær og "friår" ikke akkurat skriker "Ansett meg!" Har tross alt lite å si hvor billig arbeidskraften er, om arbeideren ikke stiller på jobb. :p Kids these days.. *riste oppgitt på hodet som den gretne gamle gubben jeg tydeligvis har blitt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...