Gå til innhold

For dere som har gått ned en del i vekt, hva var vendepunktet?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Foreldrene mine tok en alvorsprat med meg da jeg var 16, fet, doven, lat og spiste mye mer enn jeg burde. Har flust av overvekt og et par hjerteinfarkt i familien, og jeg mener det var riktig av foreldrene mine å ta grep, selv om det var sårt der og da. Jeg ble aldri større enn jeg var da, men det kunne fort blitt 10++ kg verre hvis jeg hadde fortsatt.

Mitt andre vendepunkt var da jeg var med min mor i Roma i våres. Jeg var kvapsete og var DRITTLEI av å "være fanget i en fedmedrakt" (selv om vi ikke snakker om så mye mer enn de siste par kiloene), mens Mamma hadde klart å ta av seg X antall kg og holdt vekta gjennom mange år. Hvis hun klarte det, hvorfor skulle ikke jeg? Faen heller, satte meg selv på diett det øyeblikket jeg kom hjem. Og nådde målet mitt et par måneder senere.

Godt jobba! Og bra at du har foreldre som grep inn, tror det er mange som bare lukker øynene! :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Da jeg tok bodyscanning i januar 2011 og fikk d svart på hvitt hvor dårlig form jeg var ;-/ da var det bare å starte å kokkelere mat fra bunnen av, løfte tunge vekte, kjøre på med intervaller og gå, gå, gå og gå ;-D og det funker!

Bra! Vet du hvor mye det har "funket"?:) Du ser nå sprek og sporty ut på bildet, hvertfall:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mye som gjorde at jeg endret livsstil. Ble mobbet gjennom hele barneskolen, slet med dårlig selvbilde, og hadde en familie som begynte å engste seg litt. Hugser det var en dag jeg trappet opp på vekta, var vel 13 år og tallet visste oppimot 80kg.:sick:

Klandret foreldrene mine for den maten de ga meg, men innså til syvende og sist at det var opp til meg. Følte meg mye bedre etter at jeg kom i aktivitet og passet mindre klær. Men har aldri hatt så bra selvbilde som etter at jeg begynte å trene styrke! :) Weight lifting is the shit (og fitnessbloggen da selvfølelig!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var i helt ok form i fjor sommer, trente 3 ganger i uken på den måten de fleste jenter gjør og spiste helt ok, og hadde ganske ok form i begynnelsen av sommeren. Så ble jeg samboer i Oslo, pendlet til HIØ 5 dager i uken (dvs jeg var borte fra 05:30-18:30 hver dag). Mye karbohydrater, tomme kalorier og det kjentes ut som om energilagrene var tomme hele tiden fordi jeg aldri fikk nok hvile. Øl i helgene. Mye øl. Når jeg sluttet på studiet i desember var mye forfalt. Jeg orket ikke noe lenger, fikk problemer med knærne, jobbet en dag i uken og ble bare værende hjemme utover det. Gikk inn i en nedstemt fase hvor jeg gravde meg inn i meg selv hvor jeg på det meste nådde 84kg.

Helt til jeg en dag gikk skikkelig lei og tok tak i min egen nakke, kvittet meg med ihvertfall "110 samboerkg" (dvs jeg flyttet ut), krevde mer arbeid fra jobben og skaffet meg rom i kollektiv. I løpet av den første måneden på egenhånd gikk jeg ned 6kg uten å legge om kostholdet annet enn å gå tilbake til det avisene kaller normal kost (siden jeg slapp hans mas om øl, pizza/burger og Ben & Jerrys hver bidige dag).

Etter å ha truffet Inga og tunfiskboksen hennes når jeg jobbet som sikkerhetsvakt i påsken ble iveren til å gjøre en innsats enda større. Hun ga meg litt råd i forhold til hvilke endringer jeg kunne gjøre med kosten, tipset om en diett jeg kunne sjekke ut (mmm tunfisk og brokkoli, yum!) for å finne ut hvor jeg burde ligge på kcal-inntaket og ga meg en haug med litteratur jeg burde sjekke ut.

Og det gjorde jeg. I sommer lå jeg og vippet mellom 75 og 72 helt frem til september når jeg ikke lenger kunne bysykle overalt hvor jeg skulle. Da landet jeg på 74 en stund.

Etter å ha begått ca alle de feilene alle andre begår til å begynne med, så jeg endelig sammenhengen i ting og fikk peilet ut banen videre. Jobbskifte, usikker bosituasjon og diverse andre kraftige omveltninger har bremset progresjonen litt underveis, men fremdeles i riktig retning. En måned ut i ny, fysisk krevende jobb lå jeg ca stabilt på 72-73kg frem til 11. desember.

Etter det har jeg tydeligvis fått brutt opp en sperre igjen og har nå rast ned til i dag 67,1 kg. Kan ikke huske å ha vært så lett noen gang egentlig. Kostholdet har hatt enormt mye å si og treningen underveis har fått meg til å fungere bedre i hverdagen. Jeg er utvilsomt mer energisk av å være i gang enn å sitte på rumpa. Og det har nok vært viktig for meg at jeg hele tiden har valgt jevnlige endringer i kosten fremfor diverse ekstremdietter, siden jeg i all hovedsak skal kunne leve med det underveis og med resultatet som følge av endringene.

Nå trener og spiser jeg for å bli en bedre meg. Luksusutgaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble syk av en dårlig helse,140 kg med blodtrykk som ikke lignet grisen,pustebesvær og svettet av ingenting!Jeg hata han jeg møtte i speilet,skremte flere damer enn jeg klemte.Noe måtte gjøres,å det var bare ei ræv jeg kunne sparke,min egen!

Har etterhvert sett noen bilder av deg dukke opp i facebook-strømmen min, og jeg er ikke mindre enn dødsimponert over innsatsen!

Selv har jeg ikke satt igang enda, er vanskelig sånn i startgropa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra! Vet du hvor mye det har "funket"?:) Du ser nå sprek og sporty ut på bildet, hvertfall:)

Takk for det :)

Fra januar 2011 til september 2011 har jeg gått ned 7kg i rent fett (fettprosent fra 33,7 til 26,1). I januar hadde jeg 26,7kg fett på kroppen, og i september hadde jeg 19,7kg.

Innvendig fett har gått fra 106,4 til 84,4 --> jo lavere tall, desto bedre. (over 100 er ikke bra ;-) ).

Har gått inn 32,5cm på hele kroppen fra januar til nå.

Jeg har lagt på meg 2,9kg med muskler - stolt ;-)

Jeg har spist Sundt og trent bra, men jeg har ikke kjørt et "nazi"-opplegg for å oppnå dette (det skal jeg starte med nå før sommeren ;-D hehe.) skal se magemusklene til sommeren :-)

Jeg har hatt mange oppturer og nedturer i løpet av året med utskeielser o.l. men med kontinuitet og progresjon på treninga 80% av tiden kommer resultatene sakte, men sikkert :-)

Jeg skal ta en ny bodyscanning om 1mnd tid, så det blir spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk kom vektnedgangen før motivasjonen igrunn. Jeg fikk dilla på agurk, tomat, rødløk og fetaost, og endte med å spise dette til frokost. Har alltid slitt med å spise frokost, fordi jeg blir kvalm, men med en gang jeg begynte med det så kjente jeg at jeg ble lettere. Relativt raskt steg jeg opp på vekten, og da ble jeg enda mer motivert, for det var nitrist. 120 kilo i utgangspunkt, 96 kilo i dag, et halvt år senere. Målet er 75.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg gikk ned 15 kg for nesten to år siden, fra 80 kg til 65 kg. Vekta har holdt seg stabil på +/-65 kg gjennom en fødsel, jobbbytte og flytting. Pr dags dato veier jeg 63 kg.

Jeg bestemte meg for å gå ned i vekt da jeg så et bilde av meg selv på Facebook fra en fest der jeg virkelig hadde pyntet meg opp, jeg husker jeg følte meg kjempefin den kvelden men når jeg så bildene i etter tid var det som et slag i trynet. Jeg var blitt feit! Det hadde sneket seg på 20 kg i løpet av de to siste årene. Formen var elendig, jeg pustet og peste når jeg skulle opp en trapp, jogging var pinlig og jeg ble gjenkjent som jenta som spiste så mye ostepop av en i kassa på butikken :blush:

Jeg begynte å trene 4-5 dager i uka, hovedsaklig gruppetimer. Sultet meg gjennom dagene med to måltidserstatter shaker og en bitteliten middag. Etterhvert skjønte jeg hvor mye mat jeg faktisk kunne erstatte de shakene med og gikk over til å spise mat. Sunn god mat (med noen glipper her og der). La bort gruppetimene og begynte med styrketrening og intervaller.

At jeg har klart å vedlikeholde vekta er fordi jeg er utrolig kunnskapstørst og lærte meg mer og mer om trening og kosthold. Jeg "lærte" meg selv til å spise sunt, lage sunn mat, like sunn mat og nå er det en selvfølge! Vaner, vaner, vaner :)

Så, jeg ville gjerne vist "slanke-meg" hvor mye god og sunn mat jeg kunne spist, hvor mye energi jeg kunne fått og hvor godt det er for kroppen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har arvet mammas genetikk, like glad i snop som henne og samme kroppsform. Vi har begge slitt med søtsug hele livet. Vendepunktet var da hun spiste EN twist i løpet av en hel jul. Ingen fråtsing, ingen unnskyldninger fordi det var jul og med en viljestyrke av stål! Den dagen bestemte jeg meg for å prøve lavkarbo! Det har blitt flere sjokoladebiter siden den gang, og jeg har ikke alltid en vilje av stål, men jeg vet at så lenge jeg får startet med kostholdet så klarer jeg meg uten snop, en befriende følelse, selv om jeg ikke har nådd målet mitt enda og jeg bruker lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært litt lubben, gikk ned en del kg med Reductil men gikk opp igjen så fort jeg sluttet. Vekten gikk bare oppover til den stoppet på 125 kg og da legen sendte en henvisning til senteret for sykelig overvekt var bunnen nådd. Jeg tok kontakt med Silje Mariela og fikk et ordentlig treningsprogram, og brukte 2011 på å finne ut hva som funket for meg :) Andre ting av samme type som Blondina nevner lengre oppe hadde forøvrig også en viss effekt.

For meg hjalp det mye med en coach som var mer personlig enn PTene og treningsveilederne på treningsenteret, en jeg kunne ta kontakt med når ting føltes dritt og som kunne fortelle meg hvor dumme tankesettene mine var :) Idag holdes motivasjonen oppe gjennom fitnessbloggen og diverse andre treningsbloggere og selvsagt masse bilder :D Visuell påminnelse av hva jeg vil oppnå er veldig viktig for min del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da trappen opp til klasserommet, én stusslig etasje, begynte å bli meget slitsom. Ble andpusten av ingenting. Fant da ut at det var på tide å kutte de dårlige vanene som en hadde bygd seg opp gjennom flere år med WoW. Usunn og lite, til null, bevegelse er en dårlig kombinasjon.

La om kostholdet, begynt å trene i det små - både styrke og jogging - og kiloene forsvant. Ble både en gladere og lykkeligere tilværelse. Fra 105 kg til 67 kg på omtrent et år. Bunnivået på 67 var etter en øvelse i rekrutten i Forsvaret. Litt mer stabil rundt 80 nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt vendepunkt var da jeg fikk beskjed om at jeg hadde altfor høyt kolesterol og måtte starte på tabletter. Jeg er ikke noe særlig glad i tabletter så jeg nektet, og fikk da en måned på å endre kosthold osv av legen. Legen mente det var nytteløst, men jeg stod på mitt. En måned seiner kom jeg tilbake, tok nye prøver og da var kolesterolet mitt perfekt! Men da hadde jeg blitt litt skremt, da jeg visste at dette var pga vekta mi og ingenting annet. Trening hadde jeg så og si aldri drevet med, så ALT var nytt for meg. Men jeg satte i gang. Litt sunn fornuft fortalte meg at sunn mat og alt av mosjon var godt for meg, så lenge var det nok. Etterhvert har jeg suget til meg mer og mer kunnskap om trening, kosthold osv og jeg elsker det! Jeg gikk ned 20 kg på 1 år før jeg ble gravid igjen, fikk bekkenløsning og kunne ikke trene. Alle kg kom tilbake. :( Men så fort junior var født og han var blitt 3 måneder var jeg på`n igjen, og har nå gått ned alle de 20 kg igjen pluss 5 kg ekstra! Jeg er nå delvis fornøyd med vekta mi, så nå er jeg mer innstilt med å starte litt mer seriøst med styrke slik at jeg kan forme den nye kroppen min litt mer :)

Det startet for meg først som en vei til å gå ned i vekt, men jeg har nå innsett at trening er GØY og jeg klarer meg ikke uten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt vendepunkt var da jeg fikk beskjed om at jeg hadde altfor høyt kolesterol og måtte starte på tabletter. Jeg er ikke noe særlig glad i tabletter så jeg nektet, og fikk da en måned på å endre kosthold osv av legen. Legen mente det var nytteløst, men jeg stod på mitt. En måned seiner kom jeg tilbake, tok nye prøver og da var kolesterolet mitt perfekt! Men da hadde jeg blitt litt skremt, da jeg visste at dette var pga vekta mi og ingenting annet. Trening hadde jeg så og si aldri drevet med, så ALT var nytt for meg. Men jeg satte i gang. Litt sunn fornuft fortalte meg at sunn mat og alt av mosjon var godt for meg, så lenge var det nok. Etterhvert har jeg suget til meg mer og mer kunnskap om trening, kosthold osv og jeg elsker det! Jeg gikk ned 20 kg på 1 år før jeg ble gravid igjen, fikk bekkenløsning og kunne ikke trene. Alle kg kom tilbake. :( Men så fort junior var født og han var blitt 3 måneder var jeg på`n igjen, og har nå gått ned alle de 20 kg igjen pluss 5 kg ekstra! Jeg er nå delvis fornøyd med vekta mi, så nå er jeg mer innstilt med å starte litt mer seriøst med styrke slik at jeg kan forme den nye kroppen min litt mer :)

Det startet for meg først som en vei til å gå ned i vekt, men jeg har nå innsett at trening er GØY og jeg klarer meg ikke uten! :)

Skummel lesning. Jeg mistenker det skrives ut ALT FOR MYE statiner hos fastlegene rundt omkring i landet. Til og med på enkeltmålinger, og ikke-kvalitative målinger (aka totalkolesterol). Statiner har en rekke uheldige bivirkninger, spesielt over lang tid. Dette er de færreste fastleger i det hele tatt klar over. Skremmende at legen ikke først oppfordrer til diett, så medikamentell behandling som siste utvei. Spis deg frisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sinnsykt glad i mat, og sleit en del fra 14 og oppover. Skolen gikk greit, men alt det andre var liksom ikke helt greit. Bestemte meg da jeg var 18 og stod på vekta med mine 85kg og 170cm (og ingen muskler) at nok var nok. Hadde veldig svingende energinivå og mye vondt i hodet. Kuttet i hovedsak ut karbohydrater med Gi over 50. Blodsukkerstabiliseringen sørget vel for en mer adekvat appetitt, og vekta fulgte etter :) Veide 65 kg våren 2011, men er oppe i 69 nå pga. trening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært overvektig så og si hele livet. Utallige slanke forsøk med en del ned og så opp igjen. Ene unnskyldningen etter den andre hver eneste gang.

Etter en tøff høst og vår var vekten kommet opp i 109kg og det måtte gjøres noe. Jeg hadde kvittet meg med mennesker i livet mitt som ikke gjorde annet enn å suge energien ut av meg, skulderen var bra nok til trening etter operasjon Nov 2010 og jeg bestemte meg for å fokusere på meg. Rett og slett være egoistisk.

Har siden 12 august 2011 gått ned 19.4kg ved hjelp av lavkarbo og trening. Første 2.5mnd bare Nordic Walking, så styrketrening i kombinasjon med kondisjon. Trener nå 8 økter i uka fordelt på 5 dager i forberedelse til Sprint Triathlon om 19 uker.

Hvorfor funker det denne gangen over alle de andre?

Fordi jeg er egoistisk, fokuserer på meg, har riktig støtte rundt meg og fordi jeg gjør det for meg selv, ikke alle andre. Nytter ikke å slanke seg for alle andre, man må gjøre det for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ned 15 kg for nesten to år siden, fra 80 kg til 65 kg. Vekta har holdt seg stabil på +/-65 kg gjennom en fødsel, jobbbytte og flytting. Pr dags dato veier jeg 63 kg.

Jeg bestemte meg for å gå ned i vekt da jeg så et bilde av meg selv på Facebook fra en fest der jeg virkelig hadde pyntet meg opp, jeg husker jeg følte meg kjempefin den kvelden men når jeg så bildene i etter tid var det som et slag i trynet. Jeg var blitt feit! Det hadde sneket seg på 20 kg i løpet av de to siste årene. Formen var elendig, jeg pustet og peste når jeg skulle opp en trapp, jogging var pinlig og jeg ble gjenkjent som jenta som spiste så mye ostepop av en i kassa på butikken :blush:

Jeg begynte å trene 4-5 dager i uka, hovedsaklig gruppetimer. Sultet meg gjennom dagene med to måltidserstatter shaker og en bitteliten middag. Etterhvert skjønte jeg hvor mye mat jeg faktisk kunne erstatte de shakene med og gikk over til å spise mat. Sunn god mat (med noen glipper her og der). La bort gruppetimene og begynte med styrketrening og intervaller.

At jeg har klart å vedlikeholde vekta er fordi jeg er utrolig kunnskapstørst og lærte meg mer og mer om trening og kosthold. Jeg "lærte" meg selv til å spise sunt, lage sunn mat, like sunn mat og nå er det en selvfølge! Vaner, vaner, vaner :)

Så, jeg ville gjerne vist "slanke-meg" hvor mye god og sunn mat jeg kunne spist, hvor mye energi jeg kunne fått og hvor godt det er for kroppen!

Ahahahah, jeg kjenner igjen BILDEmidtitrynet feelingen altså!! DET er så jævlig kjipt!!! :D BRA jobba!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummel lesning. Jeg mistenker det skrives ut ALT FOR MYE statiner hos fastlegene rundt omkring i landet. Til og med på enkeltmålinger, og ikke-kvalitative målinger (aka totalkolesterol). Statiner har en rekke uheldige bivirkninger, spesielt over lang tid. Dette er de færreste fastleger i det hele tatt klar over. Skremmende at legen ikke først oppfordrer til diett, så medikamentell behandling som siste utvei. Spis deg frisk!

I tillegg er det skummelt få fastleger som ser på antallet kolestrolpartikler og størrelsen på disse. Ett høyt kolestrolnivå er ikke ensbetydende med å være farlig, det kommer an på hvor mange og hvor kompakte partiklene er. Og når man i tillegg vet at man kan spise seg frisk så ser jeg ikke helt poenget med å skrive ut kolestrolmedisin over en lav sko. Men dog, jeg er ikke lege og som jeg så fint fikk beskjed om av min egen fastlege når jeg fortalte han hva som var galt med meg; "Jeg er legen, la meg ta meg av det medisinske" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...