eller for å delta i diskusjonen. Det tar kun 3 sekunder og er helt gratis!

Vil ha egne lag for de flinke barna (Jan Bøhler)

En tråd i 'Lenker, tips og mediasaker' startet av Gundersen™, 16 Jun 2013.

  1. Tajik vil at alle skal med, inkluderes og få lov til å delta, mens Bøhler mener de beste skal få delta sammen og mot de beste. Han mener at barna må lære å vinne og tape i tidlig alder, og at barn tidlig kjenner til sitt ferdighetsnivå.

    Jeg har alltid vært brennende opptatt av å vinne og da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen ville jeg helst klart sagt at man skal toppe laget, men nå som voksen er jeg noe mer splittet i synet.

    Så, hva mener dere andre? Skal vi dele barna inn etter ferdighetsnivå, eller skal alle få lov til å delta til enhver tid?

    Brannfakkel fra Ap-Bøhler:
    Barn må lære å vinne og tape



    Ap-topp og fotballeder Jan Bøhler vil ha slutt på barnefotball hvor det ikke er mulig at de beste får spille sammen. Barn har godt av å lære å vinne og tape, mener han.
    Hva mener du?


    Hvordan bør spilletiden fordeles i barnefotballen?

    • Kun de beste bør få spille
    • Alle bør få spille like mye
    • De beste bør få spille mest, men alle må få spilletid
    • De dårligste må få mest spilletid
    Reglene og nye forslag

    Gjeldene anbefalinger fra forbundet:
    • Lik spilletid
    • Unngå topping
    • Spilletid ut fra kamputvikling
    • Ikke fokuser på seier

      Forslag til nye regler:
    • Nivådeling: Forbundet har et uttalt mål å organisere et nivådelt seriespill i barnefotballen også for spillere under 13 år - der lag møter andre lag med noenlunde samme ferdigheter.
    • Firemålsregel: Laget som ligger under kan sette innpå en ekstra spiller - for å unngå seire og tap med store sifre.
    • Pressfri sone: Forbundet ønsker å innføre en pressfri sone på del av banen i 5-er og 7-er fotballen for barn under 13 år. Målet er å dyrke frem spill og ferdigheter som alle vil tjene på å praktisere.
    • Utvisning: Det foreslås en sportåndregel med umiddelbar soning ved gult kort i barne- og ungdomsfotballen. Formålet er at umiddelbar konsekvens av negativt ordbruk eller kroppsspråk vil virke forebyggende.
      br>Kilde: Norges Fotballforbunds barnefotballbrosjyre «Verdier og virkemidler for deg som jobber med barn mellom 6 og 12 år»
    Barnebarnet Julian (6) har spilt fotball med strak vrist siden han var to år gammel. På banen hvor han selv har spilt fotball for Grorud IL siden han var seks år, maner stortingsrepresentant Jan Bøhler til fornyet debatt om de nye reglene for barnefotballen.

    «Jeg er veldig usikker på om det å spille på idealtid til man er 13 år tjener motivasjon og idrettsglede - og fremmer talent», skrev Bøhler på sin Facebook-side i forrige uke.

    Etterpå har ikke tilbakemeldingene latt vente på seg.

    Barn har oversikten

    - Det er en frustrasjon blant oss som driver med idrett. Nylig vant et lag fra Grorud IL 20-2. VIF hadde nylig et lignende resultat. Det skyldes at serien ikke er delt inn i nivå lenger. Man rangerer ikke puljene etter hvem som var best i fjor, sier Bøhler, som er styremedlem i Grorud Fotball.
    [IMG]
    ENGASJERT: Jan Bøhler er styremedlem i Grorud Fotball og har spilt fotball siden han var seks år.

    Han viser til hvordan det var før:

    - Før hadde vi A-, B- og C-serier. Så rykket lagene opp og ned. Nå skal alle fordeles helt tilfeldig ut over puljene uten at de rangeres, sier Bøhler.

    - I fotballserien setter kretsen bare opp avdelinger og kamper. Det skal ikke rapporteres om resultater fra kampene, hverken mål eller poeng. Ingen tabell settes opp - resultatene er «hemmelige». Også når det spilles cuper settes det bare opp puljer og kamper som spilles, uten at det utropes noen vinner som går videre til semifinaler, sier han.

    Men til tross for at fotballforbundet nå har bedt klubbene om ikke å samle de beste spillere på ett lag, de nest beste på et annet og så videre: Unge fotballspillere vet hvor de befinner seg ferdighetsmessig.

    - Barna vet likevel hvem de gode og dårlige er, sier Bøhler.

    Samtidig er det en regel som sier at alle på laget skal få spille i løpet av spilletiden.

    - Læring for livet

    - Alle vil jo vinne. Men de gode vil jo ikke at dårlige spillere skal trekke dem ned. Dermed kan det ende med at de mindre gode spillerne ikke føler seg hjemme i laget fordi de drar ned prestasjonene i gruppen. De kan få en følelse av at de ikke bør være på banen fordi de gjør det dårligere enn de andre. Med et annetlag blir disse spillerne mer involvert i spillet, og får spille med mer jevnbyrdige medspillere og motstandere, sier Bøhler.

    - Det må jo være bedre at bedre spillere får spille sammen med spillere på samme nivå. Det er lettere å hevde seg på sitt eget nivå. I tillegg vil spillere på det andre og tredje nivået kunne bli motivert av muligheten til å spille seg oppover.

    - Å drive idrett har noe med å lære å vinne og tape. Lek er å vinne og tape. Det er veldig viktig læring for livet, sier Bøhler.

    Tidligere Stabæk-leder Ingebrigt Steen Jensen har også tatt til orde for at barn tidlig må deles inn i grupper etter ambisjoner på fotballbanen.

    - Taper på regler

    Fotballforbundet har også foreslått en regel om at dersom et lag leder med mer enn fire mål, så skal det laget som ligger under kunne sette innpå en ekstra spiller som motvekt.

    - Dette er idealtid i fotball, karakteriserer Bøhler.

    - Jeg tror hele fotballen taper på dette. Det blir mindre spennende for barna, mindre stas å spille. Jeg er redd det rammer rekrutteringen til barnefotballen.

    - Forfatter Roy Jacobsen skriver at idealtid var en del av arbeidersamfunnet?

    - Vi lo alltid av det. Vi mislikte langrenn på idealtid i borettslaget, fordi vi måtte vente i skogen for å treffe på tiden, svarer Bøhler.

    Tidligere i år skapte BA-journalist Tormod Bergersen debatt da han satte søkelys på de unge som ufrivillig blir satt på sidelinjen.

    Mens partifellen Jan Bøhler vil at barn skal lære seg å vinne og tape, er kulturminister Hadia Tajik mest opptatt av at «alle skal med».

    - Vi må legge til rette for inkludering og motivasjon, uansett ferdighetsnivå, samtidig som det må finnes muligheter for de mest talentfulle. Det opplever jeg er tilfellet med vår idrettsmodell. Fordi den er så inkluderende i barne- og ungdomsårene, klarer vi å oppdrive mange idrettstalenter i et forholdsvis lite land som vårt.

    Tajik minner om at barnefotball er noe annet enn det som finner sted i eliteserien.

    - Det er uansett noe annet enn elitesatsing. Det er å oppleve noe sammen, være et lag, få gode treningsvaner og sunne konkurranseverdier som fair play. En del av dem som ikke utmerker seg som barn, viser seg likevel være blant våre fremste idrettstalenter når de har vært med en stund, sier Tajik.
    Espen Espelund liker dette.
  2. Jeg trodde topping av lag ikke var tillatt i barneidretten, ref. bestemmelser om barneidrett? Uansett mener jeg at hele formålet med barneidrett - å skape treningsglede og å la barna utvikle seg allsidig ved hjelp av trening (fysisk, psykisk, bevegelsesmotorisk og psykososialt) bortfaller om man begynner med nivådeling på lavere nivåer. I mitt syn bør det være en svært lav terskel for å kunne delta i organisert lagidrett, og det skal være lett å integrere nye spillere i et lag, uavhengig av denne spillerens nivå. Man spiller fordi det er gøy, fordi man ønsker å skape treningsglede i den yngre generasjon, for å innlære sosiale ferdigheter og fordi det stimulerer god utvikling - ikke for å vinne. Uten mestringsfølelse vil barna miste både interesse og spill-/treningsgleden, og ikke minst vil det føre til et enda høyere frafall i ungdoms- og voksenidretten. Riktignok skaper seier også en mestringsfølelse - men her gjelder det å gjøre alle til vinnere ;)

    Likevel, en nivådeling utenfor barneidretten, altså over tolv år, kan jeg til en viss grad støtte, forutsatt at både A, B og C-laget gis like stor verdi i klubben. Her kan en nivådeling legge til rette for mestringsfølelse heller enn å ødelegge den, rett og slett fordi det er behov for ulike utfordringer å mestre, og fordi ikke alle har et mål med treningen annet enn ren moro. Ungdom har også svært ulike utgangspunkt, utviklingsløp og motivasjonsfaktorer, og dette bør etterhvert tas hensyn til også i laginndeling. Jeg synes i det hele at det er en skam at allidretten bortfaller når barna er så unge, og at de blir "tvunget" til å velge en spesifikk idrett. Hva skjedde med gøy og variert? Burde vært voksenallidrett imho, jeg kunne definitivt trengt nyinnlæring av grunnleggende bevegelsesmønstre. Det er ikke barneidrettens oppgave å skape vinnere eller tapere, det klarer samfunnsstrukturen helt fint på egenhånd. Trivsel over seier.
    MGA91, elin h, J.N og 8 andre liker dette.
  3. Et kjempebra innlegg, Indiska! Godt med personer som klarer å begrunne sitt ståsted med gode argumenter slik at det faktisk går an å ha en diskusjon. Jeg er enig i veldig mye av det du skriver, men samtidig mener jeg barn i tidlig alder vet hvilket nivå de befinner seg på. Jeg husker selv hvem som ble ansett som gode og hvem som ble ansett som mindre gode, fra min tid på barneskolenivå. Jeg ser veldig godt poenget med at alle skal integreres og få de samme mulighetene, men jeg tror tidvis situasjonen kan bli en annen.

    Jeg tror noen faller utenfor fordi de ikke er gode nok. Intensjonen er kjempegod, men jeg tror faktorene gjør at situasjonen blir en annen. De gode unngår rett og slett de mindre gode på banen, enten det være seg i kamp eller på trening, og spiller heller seg imellom. Barn vil, i likhet med voksne, vinne. Hvis man fikk ulike lag med lik verdi, ville kanskje alle føle mestring. Hvor mye mestring er det i å være på et lag, hvis man i liten grad får bidra? Det hjelper ikke at treneren roterer på laget, hvis spillerne ekskluderer på banen.

    Merk at jeg nå kommer med utspill og argumenter for å få igang en diskusjon. :)
    Inger-Lise og Aaandreaaa liker dette.
  4. Barn har absolutt selvinnsikt nok til å forstå hvordan de ligger an i forhold til resten av laget, og det kan gi både overmestring og undermestring. Overmestrerne vil kunne gå på en smell da de får utfordringer tilpasset sine evner, rett og slett fordi de ikke er vant til utfordringer for å kunne føle mestring, og undermestrerne vil føle seg ubrukelige og verdiløse. Ingen av delene er ønskelige, men det er en vanskelig balansegang. Barn i barneidretten har også krav på utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå, og det er vanskelig å oppfylle dersom laget er svært splittet nivåmessig.

    På lillebroren min sitt fotballag vet jeg at de har to lag, hvorav begge lagene er likeverdige. Det kan kanskje kalles en nivådeling, men trenerne har jobbet så hardt med å innarbeide hos barna at det ikke handler om god eller dårlig, men spill for gøy eller spill for alvor, og at begge deler er helt greit, fordi alle har ulike mål og ønsker. I tillegg var hovedgrunnen her for mange spillere, og det ble da naturlig å dele inn noe etter nivå. Det krever enormt av trenerne, fordi barn har en fæl tendens til å polarisere (god eller dårlig) heller enn å tenke likeverdighet, men det har gått. Her har de også valgt å kalle "b-laget" for lag 1 og "a-laget" for lag 2, en fantastisk mindfuck i den sammenheng. Likevel mener jeg at en lagdeling bør være unntaket, ikke normen. Er det et lag hvor det viser seg å være umulig å få med alle og gi alle utfordringer tilpasset sine evner, så kan man vurdere andre tiltak. Er det en eller to som dominerer laget? La de spille noen kamper med laget som er et alderstrinn over eller med et nabolag med høyere nivå, men behold det opprinnelige. Ser man en viss todeling - tilby ekstratreninger til de som ønsker det. Er laget tydelig todelt, så kanskje man kan todele laget, men da skal det være fordi det vil øke alle barna sin mestringsfølelse og treningsglede - ikke for flere seiere. Heller på andrelaget enn ikke-på-laget, på en måte. Uansett kreves det gode og reflekterte trenere som har forståelse for barns behov. Jeg har tatt trenerkurs selv, og tro meg; mye ræl, mye ræl.

    Dersom man tillegger allidretten større verdi og større omfang, så vil barna som ikke har et spesielt idrettsønske ha muligheten til å være her. Allidretten burde være til tolv år, ikke seks. Det er synd at barn "tvinges" til å velge idrett så tidlig, og det gjør det enda viktigere at hver enkeltidrett legger tilrette for allsidig bevegelse og mye variasjon, slik at det er mulig å bytte idrett uten å være helt noldus.
    Aaandreaaa liker dette.
  5. Hefor

    188 / 170
    Holdningen til barna, gode spillere eller dårlige, er fullt og helt avhengig av foreldre og trener sin inntilling til laget. SKal man spille fotball fordi det er gøy,eller for og vinne?...

    Jeg er selv aktiv i den lokale barne/ungdomsfotballen, og vi er nettopp inne i en periode med diskusjon om nettopp dette. Noen vil ha helårsfotball fra de er 5-6 år (vi begynner ikke med helårsidretter før de er 12-13.. )Frem til 10 er det idrettskole med rokkering mellom alle idretter vi tilbyr i "bygda",- etter det er det individuelle idretter, men "sesonginndelt"..Dvs ski og håndball på vinet, fortball og friidrett på sommer...Etter dette ble innført har vi vært best i FYLKET på antall fotballspillere og merkeprøver tatt i de 4-5 siste år. Og vi har beholdt desidert flest spillere, av begge kjønn, frem til 15-16årsalderen jf hvor mange som startet opp i 1.klasse gjennom idrettskolen. De siste to år har det kommet noen som gjeren vil toppe lag, ha flere treninger i uka og "straffer" 10åringer med og ikke få spille kamp om de på en av to treninger i uka prioriterer annen idrett. Noe klubboka egentlig ikke tillater (mye fravær pga bursdager, kino og annet er selvsagt grunn nok til og få mindre spilletid). Spillere skal ikke være nødt til og bestemme seg for en idrett så tidlig er årsak til det. Og vi merker at frafallet av 10og 11åringer i noen årskull er i sterk økning.....

    Problemet er at vi er ei lita bygd. VI har ikke nok barn til et "elitelag" og et "lag for resten"....I Norge generelt har vi mange mindre idrettsklubber. det er ikke nok barn som "sokner" til de ulike idrettslag til og ha helårshåndball, -fotball,-ski, -friidrett fra de starter skolen og samtidig få laget en stor nok gruppe til og få til lag eller god nok trening ellers. Man har iallefall ikke nok barn til og ha et elitelag i fotball, et elitelag i håndball og samtidig dele barn inn i de som "satser" på ski/friidrett,- og i tillegg tilby fotball , håndball ski og friidrett for "alle som synes det er gøy"..En annen ting er antall barn er for lite, noe annet er at vi har ikke nok FORELDRE til og stille som trener, lagledere og yte annen innsats for og tilby dette..

    I de fleste klubber bør det, etter min mening, satses på bredde og flest mulig barn med lengst mulig. Norges Idrettskole har faktisk fastslått at barn spesialiserer seg for tidlig, og FLERTALLET av våre beste idrettsutøvere har ikke "bestemt sin idrett" før de ble 15-16 år..Mens man nå finne rmange eksempler på barn ned i 10-11 års alderen som kun trener EN ting,- og BARE det... Og man har 16åringer med feilbelastnign pga ensidig trening...Ungdom faller fra som fluer når de blir 14-15 år...Mange har sagt det er pga at de beste blir satset på. De får de beste trenerne, de beste treningtidene, får det meste av dugnadspenger og sponsorpenger og får dra på flere cuper,/konkurranser nye drakter osv osv...

    Et annet problemet i småklubbene er det at de aller beste MÅ spille sammen med "alle andre" fordi man ikke kan lage et lag av 4 gode spillere. Man trenger elleve spillere på banen for en kamp...Enda flere for og gjennomføre gode trenignsøkter..Da er det dumt og legge opp treninger og antall trenigner etter 4 "stortalent" også dropper resten ut fordi det blir "for mye":...

    Dessuten er det ofte slik at for de som HAR talent og de som VIL satse, er det ikke lange biten og dra til en større klubb hvor man HAR et "elitelag" og et "for alle" lag i alle årsklasser. Men så kommer dette med foreldre inn. Det blir for lang og for mye kjøring. De ivrigste stiller også ofte som trenere og lagldere for sine talenter, for og passe på eller heie på sine "håpefulle",- om disse da bytter lag vil de ikke få mulighet til det. Ofte koster det MYE mer i kontingenter og dugnadsinnsats og salg av ditt og dat,- om man er med i en større klubb også. Der er det jo flere reiser, krav til like drakter, sko og annet utstyr og både trener og lagledere skal ha betaling selv i aldersbestemte klasser...Så presser disse foreldre på at "småklubbene" heller må satse på eliten...Som Bøhler her.......

    Kort sagt, det er bare tøv at man må ta bedre vare på "talenten"...AT det er for tidlig og kalle noen et talent uansett..Iallefall før de kommer opp i 14-15 års alderen, er vel egentlig uvesentlig, men også et argument... Og man HAR i 90% av tilfellene en "storklubb" maks 30-40 min bilkjøring unna som HAR et elitelag man fritt kan melde ungen inn på,- hvis han/hun er god nok (............) og man vil at barnet skal satse....En småklubb tåler og miste de 3-4 beste spillerene i et årstrinn om foreldrene føler disse må få satse. De resterende 15 spillerne, som synes fotball er gøy, og ikke trenger vinne hver kamp, DE tåler man IKKE og miste....Det er defor man bør, i de fleste klubber,- satse på disse. SÅ får de gode talentene flytte på seg og spille på "storklubbene" sine lag, hvor de kan få de utfordringer de trenger....Også kan vi småklubber få beholde IDRETTEN og breden og flertallet av barna..
    elin h og t-dog liker dette.
  6. Det er fint og flott å snakke om bevegelsesglede og moro, men det er ikke moro å tapen uansett om en er 6 eller 26, og barn forstår både når de taper og hvem som drar laget ned. Dette er en av tingene jeg virkelig, virkelig ikke forstår. Skal ikke barn ha lov til å konkurrere? Skal det ikke være lov å vinne om man har jobbet for å bli bedre, eller tape om noen andre har jobbet hardere..?

    Hvor enn hardt vi forsøker å trykke barna inn i hver sin A4-form både i skolen og i barneidretten, så har folk faktisk forskjellige styrker, svakheter, og interesser. Det nytter ikke å fortelle hverken barn eller voksne at "vi spiller for moro og gjør vårt beste", alle liker å vinne, ingen liker å tape, og uansett hvor mange kakestykker og deltagelsemedaljer man deler ut kommer man ikke unna at barna vet godt hvem som vant når kampen er over.

    Det eneste man reelt oppnår med dette røret er å belønne middelmådighet, og denslags er det jaggu overskudd nok av i dagens samfunn.
  7. Hefor

    188 / 170
    Man kan fritt melde seg inn i nærmeste klubb som HAR den muligheten da. De som har proffe trener til sprinterne, lengdehopperen, turnere, håndballspilere og fotballspillerne. Men at småklubbene rundt omkring skal pålegges og gi det FÅTALLET som vil satse og som sees på som et talent innenfor sin idrett, det blir helt feil...IL småklubb, hvor hvert årstrinn kan vise til mellom 20 og 60 barn på hvert årstirnn har ikke kapasitet til det. Et bydelslag hvor det minimum står 120 smågutter i førstekasse og vil spille fotball kan SLEVSAGT danne både et og to elitelag i hver aldersklasse. ...Og det er til DISSE kluibber talenten fra småklubbene må søke seg om dev il satse..Men mulig de ikke er gode nok til det......Eller, som jeg nevnte, foreldrene er ikke villig til og ofre såpass for barna i forhold til kjøring og penger ekstra det koster og være med i en slik klubb. Som sagt,-IL Smålubb er nemmelig nesten "gratis" i forhold til storlagene..Ja, også er det selvsagt letter for "talenten" og bli "sett" av resten av foreldrene og barna som et talent,..I motsetnign til om de er på et lag hvor ALLE er like gode,- eller bedre....

    Her jeg kommer fra har vi NM- og EM mestere i både lag- og individuelle idretter som har kommet seg dit..Til tross for at vi er en småklubb, som saster på breddeidretten (her er det mellom 20 og 60 elvere på hvert årstrinn..Normalt rundt 40) og ikke gir "talentene" noe ekstraforpleining.... De sier selv, hadde de måtte velge sin idrett tidligere enn de gjorde,. hadde de kanksje ikke valgt den idretten de er best i,- i verste fall hadde de sluttet helt, for og slippe og velge......Noe og tenke på kanskje????

    Og før jeg gir meg,- om din sønn eller datter er et talent i en idrett, hvem sier at KLUBBEN må være den som arrangerer hver ei treningsøkt..Man kan trene selv, på fritida også.::...Ikke all trenign må være organisert.....Og da kan talentene plustelig trene fotball HVER dag, hvis de vil...Man kan ikke kreve at KLUBBEN stiller med hall/bane/garderobe og trenre HVER dag for det lille fåtall som kan og vil trene så mye???
  8. Jeg har ikke sagt noe om hvordan klubber må eller skal arrangere ting. Jeg bare reagerer på denne så langt jeg kan se komplett tåpelige holdningen der alle skal få like mye ros og belønning bare de deltar. Det er faktisk mer verdt å jobbe litt for å bedre seg selv. Hvem tjener på at barn skal oppdras til å føle at alle rundt dem skylder dem noe fordi de klarer å stå opp om morgenen og møte opp? Alle er ikke spesielle, det strider mot betydningen av ordet "spesiell". De som prøver litt hardere enn sidemannen kan bli spesielle, og slikt bør belønnes. Hverken samfunnet eller individet er tjent med at det deles ut middelmådighets-medaljer.
  9. Når man snakker om 6-åringer ser jeg selvsagt poenget. De fleste 6-åringer er vel for små og "klønete" til at man kan konkurrere stort i noe som helst, som det skal være. Snakker vi dog om unger på 9, 10 eller 11 blir konkurranse straks mer relevant, og jeg kan ikke for alt jeg er verdt skjønne hvorfor 10 år gamle meg skulle giddet å delta på noe som helst om alle rundt pleide mantraet at "deltagelse var viktigst og alle er vinnere".

    For alle er ikke vinnere, og det forstår barn. Å si at man ikke skal ha en eliteserie for 6-åringer er like innlysende som å si at man ikke skal ha et eliteserielag for bleiebabyer, men å late som at seier og hard innsats ikke er viktig for en 10-åring som spiller fotball eller håndball, eller driver med svømming..? Det er så tynn politisk korrekthet at det blir latterlig. Noen er bedre. Noen jobber hardere. Noen vinner, og noen taper. Sånn er verden.

    Hvorfor skal man gidde å gjøre noen som helst innsats når man vet at alle får samme spilletid og samme premie enten de bare såvidt møter opp på trening, eller står på på trening og driver med idretten sin på fritida også? Om man premierer middelmådighet får man.. *drumroll* middelmådighet. :p

    Edit: Ikke at det er så viktig hvem gruppe 10-åringer som vinner kampen, men jeg er litt bekymra for hva som skjer om en hel generasjon oppdras med holdninger som sier at konkurranseinstinkt og et ønske om å hevde seg nærmest er noe negativt.
  10. Skal ikke barneiddretten heller fokusere på å skape treningsglede og legge grunnlag for en aktiv livsstil? Man får ikke nødvendigvis det av å ha en overdrevent fokus på vinn/tap i iddretten. Jeg er utgangspunktet ikke imot en nivåinndeling, men da mest fordi jeg tror de aller fleste får mer glede av å spille med andre som ligger på deres nivå. Det "farlige" blir hvis alt fokus blir på de "gode" og de "dårlige" forsømmes av den grunn.

    Hovedfokuset bør være på trivsel og mestring, ikke på å bli så god som mulig. Barneiddretten bør nå bredt. Slik jeg ser det er det viktigere at alle kommer med, enn at talentene ikke blir oppdaget tidlig. Fysisk aktivitet i barndommen --> fysisk aktivitet som voksen --> et langt og sunt liv. Når man snakker om barn i 6-12-års alder, er ikke dette det aller viktigste?
  11. emilemil

    3.160 / 1.823
    Vil man som nasjon være best i noe må nok dette til. Det gjøres over hele verden, men hvordan det skal gjøres er en annen problemstilling. Man kan ikke bli "seriøse" først i en alder av 16 år om man skal bli best i verden i en idrett hvor mange er med. Feks sykling, svømming, fotball etc

    Nasjoner som usa, kina og russland vinner ol gull med 16åringer! :)
    Luvstruck liker dette.
  12. Det er helt riktig, blant annet i idretter som turn. At norsk idrett har som policy at de ikke ønsker å ofre barndommen til unge barn for å dyrke frem enere i slike idretter, synes jeg er et helt OK standpunkt.
  13. emilemil

    3.160 / 1.823
    Ja usa vant vel senest i london gull i turn damer med 16 åring. Kina i svømming med ei 15åring eller noe.

    Ja, klart. Man da må man heller ikke klage om man ikke får medaljer :)

    Eller bare holde oss til ski, hvor konkurrasen i antall land ikke er som i mange andre idretter :)


    edit; hadde lett ofret barndommen for fler titalls mill i lønn som voksen altså! ;)
  14. Da antar man jo at det er noen som helst form for garanti for at en tidlig satsing og stor oppofrelse fører til suksess, og det er det jo på ingen måte. De aller aller fleste som satser, også tidlig, sitter ikke igjen med stort mer enn veldig veldig veldig mange treningstimer, og gjerne en rimelig herpet kropp. Om man ønsker å betale prisen toppidrett koster, så er det jo ingen som nekter deg det for så vidt, men da skal man i hvert fall ha muligheten til å være i nærheten av å fatte det valget selv, og det gjør man ikke om det avgjøres at du skal bli toppidrettsutøver når du er 5 år.
  15. emilemil

    3.160 / 1.823
    De beste har de altid greit! De kan leve i sus og dus uansett hvilket land de kommer ifra. Men de som aldri når helt opp har da ingenting. I noen land er idrett alt. Mange har ikke muligheter til skole, men de kan trene og noen få klarer å bli best i hva de gjør.

    Nei ofte kan man ikke avgjørde om en 5åring blir best, men de ser nok fort om de kan bli gode. Ta hun 15åringen som vant gull i svømming. Hun hadde noe rundt 40 i sko! Vel, da fant de nok fort ut at hun kunne bli god i svømming. Noen er født men fordeler, andre ikke.
  16. Ja, og det har høyst sannsynlig de 100-200 andre satsningselevene på den svømmeleiren der hun har vært trent også. Jeg skjønner hva du mener, men å screene på fysiske forutsetninger gjøres uansett.
  17. Begge sider har jo rett i mye.

    - Synes ikke man som hovedregel skal dele inn 8-åringer etter ferdighetsnivå. Da får man sånne situasjoner at bestekamerater ikke får spille på lag.
    - Men la nå barna få konkurrere litt da. Livet ender ikke uavgjort, og barna skjønner godt at stillingen ikke er 0-0 og at noen er flinkere enn andre.
    - Fotballklubber som Ajax, Barcelona osv. har talentakademier for små barn. Og kineserne starter tidlig med å plukke ut fremtidige OL-vinnere i vektløfting, turn osv. Dette fungerer jo åpenbart. Synes ikke man skal være redd for å gi de mest talentfulle muligheten til å utvikle seg. For eksempel gi dem tilbud om å i tillegg trene med de som er ett år eldre.
  18. Det blir litt som med idealtid eller når man ikke teller mål, unger tar tiden og teller mål uansett :D Har ingen problemer med at småtrollene konkurrerer, det vil de alltid legge opp til selv også, uten at jeg mener det er riktig å skulle skvise små barn gjennom en kjempeseriøs "toppidrettsutøvermal" av den grunn. Spesielt i Norge, der man faktisk ikke er avhengig av å bli en nasjonal ener for å forsørge verken seg selv eller familien sin. Av og til er det helt greit at vi ikke er så sultne, synes jeg, da kan man heller seg på barneidretten først og fremst som et viktig sosialt, integrerings- og helsefremmende tiltak :)
    Elise G og Aaandreaaa liker dette.
  19. emilemil

    3.160 / 1.823
    Fotballverden har altid vært flink til å finne kids med talenter. Samtlige store klubber har akademier for småtroll, men ajax er vel kanskje de som er mest kjent for dette. Der har kanskje idretten noe å lære.

    Men det er kanskje lettere for en klubb, enn for en nasjon og driv slik her i europa
  20. La barn være barn. La alt være en lek så lenge de ser på det som en lek.
    Når tenårene nærmer seg, så er det naturlig å sikte mot andre høyder. De forstår mere, og det vil være mere naturlig da for de som virkelig brenner for noe, fortsetter med det, og de som ikke gjør det, slutter. Først der kan man begynne å toppe lag og spesialisere seg egentlig mener jeg.

    Å lære et barn at det skal være best, vel. Min mening er at det er ikke alltid barnets eget ønske, det er treneren eller foreldrene sitt.

    Jeg husker selv som barn da jeg spilte fotball. Jeg ble alltid plassert på benken under kampene, men jeg var den som ble hardest kjørt på treninger. Hvorfor? Fordi jeg var dårlig, men skulle få litt trening uansett. Dette visste jeg innerst inne. Men jeg syns det å være på et lag var morro. Det ble jo mindre morro etterhvert som jeg aldri fikk sjansen til å spille. MEN! jeg fikk aldri utfordre meg. Jeg utviklet meg ikke, fordi ingen ville la meg utvikle meg. Jeg var og forble den dårligste.
    I tenårene startet jeg med kampsport, der fikk jeg en fair sjanse som alle andre. Jeg var dårlig i starten, MEN, jeg fikk utfordringer hele tiden av de som var bedre enn meg, og vi ble alle like hardt kjørt på treninger og sparringer. Jeg sparret mot de som var dårligere, og de som var de beste. Jeg ble til slutt relativ god.

    Så, min konklusjon er: Å skille barn fra hverandre etter hvor dyktig de er, er både negativt og positivt. Barn skal først og fremst lære å like aktivitet, lagspill, sosialisere seg, og ikke blir sofagriser foran en ps3 hele dagen.

    Det er selvfølgelig viktig at man skiller de som viser et naturlig talent fra de som virkelig bare spiller for å gjøre noe. Det er viktig å utvikle de som er bra, men også viktig å utvikle dem som ikke er så bra.
  21. Jeg har faktisk stikk motsatt opplevelse av deg. Jeg hadde i min tidlige barndom en kort stint med Flint Fotball, det eneste laget som på den tiden var idealister og skulle la alle barna spille. Resultatet..? Jeg måtte på banen enten jeg ville eller ikke, sammen med en haug andre dedikerte, dyktige (etter nivået) 9-10åringer enda jeg utelukkende var en ulempe for laget. I beste fall tok jeg opp plass, i værste fall var jeg i veien.

    Det føltes ikke bra for hverken meg og de andre som var mer på mitt nivå, eller for resten av laget. Vi tapte hver gang, fordi alle lagene vi møtte hadde vett nok til å fordele spilletid etter hvilke barn som var mest interessert og trente hardest. For let's face it.. talent har lite å si når man snakker om ballsport blant barn som bare noen få år før lærte seg å gå. Litt trening gjør deg litt bedre, dobbelt så mye trening gjør deg dobbelt så god.

    Som CathrineSc nevner er en inndeling etter ferdighetsnivå eller etter ønske om å være "seriøse" en god ting. Barna møter gjevnverdig motstand og lærer verdien av å stå på for å oppnå noe, av konkurranse og seier, og de lærer smaken av sure tap. Alle får mulighet til å være med uten å føle at de ødelegger for noen, og man slipper å risikere at de gode barna som er interessert i å vinne tar saken i egne hender og sørger for at de som er dårlige føler seg så uønsket både på trening og på skolen at de slutter på laget.
    selters liker dette.
  22. Tidligere topping fører til én ting:

    De fleste som lykkes vil være født i de første månedene i året.
    De fysiske forskjellene er større mellom f.eks. januar-fødte og november-fødte er større jo yngre en er.
    Ved tidligere topping får 'de beste' (de tidligst fødte) mer oppfølging, som gjør at forspranget økes.

    "Consider this: Two-thirds of Canada's pro hockey players were born in January or February. The same holds true in college and high-school all-star teams. It turns out that youth leagues in Canada organize kids by age, based on the calendar year. Children born in the first two months of the year are inevitably larger and more coordinated than teammates six to 10 months younger. So they get more ice time, more coaching, and more chances to excel. Gladwell suggests that a lot more stars might arise in various endeavors if children were grouped with no more than a three-month birth differential."

    Gladwell's Outliers: Timing is Almost Everything - Businessweek


    Anbefaler i grunn de fleste å lese Malcom Gladwell's 'Outliers: The Story of Success'. Kjempeinteressant bok :)
    selters og JMJ liker dette.
  23. Er ikke det hele utgangspunktet for diskusjonen? At nivådeling ikke er lov, men at regelverket bør endres, for både de dårlige og de gode vil nyte godt av det.
  24. Jeg skal først si: jeg har ikke lest alle postene. men har litt meninger om dette.

    Jeg mener at OM vi skal bli gode, så må de beste avles opp. Det er ikke så forskjellig fra det vi gjør i ski. Det blir det jo endel avling av de beste. og der er det helt greit? har ialelfall inntrykk av at det er mye mer avling der.

    Men, jeg syntes at det bør være sånn at de beste får spille mot de beste, så får heller de som er med fordi det er moro, og de som er litt midt på treet få mye spille tid i lokal klubbene.

    men, så er spørsmålet. hvor viktig er det for oss å ha internasjonale toppspillere i fottball? om dette er viktig, så må det satses på de beste, og de må få hele "livet" tilrettelagt for å spille fotball. de må gjøre det på mer eller mindre full tid, fra veldig ung alder.

    Se på de beste i verden, det er sånn de har blitt best. øving øving øving.
    men, så må vi se på det rundt. om vi egentlig ønsker dette. er det viktigere å få de beste spillerne enn å la alle barna få følelsen av mestring, som man vil få om man spiller med de beste, eller er det viktigere at det blir ett skille, da man kan risikere at de som blir på de "vanlige" lagene føler seg tilside satt og dårlige.

    Jeg har ikke fasiten. men jeg mener at om vi vil ha de beste, så må vi se til land som england, spania og lignende, der barna begynner på fotballakademier fra 5-6 års alderen. samtidig som skole så klart. men med ett stort fokus på fotballen.

    Vis vi ikke gjør det, så vil vi kun få de få unikumene som kommer seg ut av norsk fotball som vi har nå. da kun de som har de støreste tallentene som barn kommer ut.
  25. Nei, vi vil ikke få bedre spillere av å nivådele tidligere. Grunnen til at Spania og England har bedre spillere er enkel. Hvor mange bor i Spania? Hvor mange bor i England? Hvor mange bor i Norge? Vi gjør det overraskende bra i idrett til å være så få.

    Jo fler barn som spiller fotball når de er 16, jo bedre spillere får vi. Med nivådeling vil mange slutte lenge før. Også de det blir satset på.
    Stapedius liker dette.
  26. Per den logikken burde Russland være absolutt, komplett uslåelige i alt av vintersport. Såfremt ikke Kina deltok, altså. Kina på førsteplass, India på andre, og USA på tredje. :p

    Basert på egen erfaring vil jeg si at nivådeling gjort riktig vil få flere til å bli i idretten. Jeg hadde en kort stint med fotball da jeg var yngre, og grunnen til at jeg sluttet var at "alle skulle med" som førte til at de 2-3 dårligste av oss helt åpenbart ødela for hele laget. Det gir ikke mestringsfølelse, det gir ikke treningsglede. Hadde Flint på den tiden hatt et B-lag hadde jeg gladelig spilt på det, og kanskje fått spille både med og mot folk som ikke brant for ballsport men alikevel kunne synes en kamp var moro.
  27. Jeg lurer litt på hvor du henter grunnlaget på jo flere som spiller jo bedre blir vi....

    Jeg vil si at jo flere som spiller, og jo flere som skal med, jo dårligere blir vi. for da vil det bli mindre spille tid på de som er best, fordi de som er dårligere skal spille også.

    Det er ganske elimentær treningsfilosofi, at for å bli god til noe må du gjøre det mye, og du må trene og trene og trene og trene.

    Tror du David Beckham ville hatt en av verdens beste frispark føtter om han hadde måtte dele "glansen" med 10 11 andre på ett junior lag? eller tror du han fikk den fordi han trente å trente å trente, og ble satset på fra veldig ung alder?

    Det er med fotball som med absolutt annet. skal du bli best, må du satses på, og du må trene å trene, og ikke bare på lag, men alene også. men du utvikler deg mer om du spiller mot bedre motstandere, enn om du spiller mot spillere som du passerer like lett hver gang.
  28. - Dette var en utrolig opplevelse. Jeg begynner å forstå det nå. Karsten var ikke best i sine yngre år, men de siste årene har det bare gått fremover, forteller treneren.

    http://touch.vg.no/article.php?artid=10118487

    Norsk vinner av mangekamp under U-VM i friidrett.